Vår Gud kan held vår framtid løynd.
Salmen er skrevet av den engelske presten Joseph Parker som levde fra 1830-1902. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 439 med fire strofer. Salmen ble publisert i The Cavendish Hymnal i 1864. På engelsk heter salmen God holds the key of all unknown og vi finner den på Cyberhymnal (CyH) med fem strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Gausdal og senere redigert av Bernt Støylen i Stille Stunder i 1922. Gausdal oversatte salmen etter det engelske versemålet, mens Støylen fulgte den tyske melodien i sin oversettelse, skriver Rynning. Vi siterer salmen etter Cyberhymnal.
Joseph Parker ble født i Hexhan i England 9. april 1830. I revolusjonsårene 1845-1850 finner vi den unge Parker som en lokal predikant. Men i 1852 blir han assistent hos presten John Campell i Whitefield Tabernacle i London. Fra 1853-1858 var Joseph Parker pastor i Nanbury og senere prest ved Cavendish kapell i Manchester. Etter dette flyttet han tilbake til London igjen og var fra 1869 prest i Poultry Chuch i London. Joseph Parker døde i Hampstead i London 28. november 1902, 72 år gammel.
Vi siterer strofe en på engelsk (CyH):
God holds the key of all unknown,
And I am glad;
If other hands should hold the key,
Or if He trusted it to me,
I might be sad, I might be sad.
Salmen ble oversatt til nynorsk av den norske misjonæren Johannes Gausdal. Han forteller at han ble sterkt grepet av salmen under et opphold i England i den vanskelige tiden rett før den første verdenskrigen brøt ut. Det var her den ble skrevet ned på norsk. Store Norske Leksikon har følgende opplysinger om ham: “Johannes Gausdal, født 1888, død 1981, født i Sunnylven, norsk misjonær. Etter endt utdannelse ble han i 1915 ordinert til misjonsprest i Santalmisjonen og reiste deretter til India. Han har satt dype spor etter seg i Santalmisjonens historie som misjonens tilsynsmann i Santalistan (India) under den annen verdenskrig. 1950–55 var han den første generalsuperintendent (biskop) i the Northern Evangelical Lutheran Church.” Da Gausdals tekst fremdeles er beskyttet av Åndsverksloven, siterer vi derfor en strofe fra salmen som er oversatt fra engelsk til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2009. Resten gjengir vi på engelsk.
Vi siterer strofe en på bokmål (LeH):
Min fremtid den en skjult hos Gud,
Og jeg er glad;
Er ei mitt liv lagt i Guds hånd,
Og om det er min egen ånd,
Jeg er ei glad, Jeg er ei glad.
Vi kan ikke se vår fremtid. Det er nok mange som skulle ønske seg det. Noen går til spåkoner for å finne ut hva som vil skje i livet. Andre lar det være. De vil kontrollere livet sitt selv. Men som kristne kan vi la dette ligge. Min fremtid ligger i Guds hånd. Og Gausdal er på trygg bibelsk grunn når han skriver: “Vår Gud han held vår framtid løynd / Det er for meg ei borg / For um eg fyrreåt fekk sjå / Alt det eg måtte gjennomgå / Eg sat i sut og sorg.” Dette taler også Bibelen klart om: “Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiender som jager meg”, skriver kong David. (Salme 31, 15-16).
Vi siterer strofe to på engelsk (CyH):
What if tomorrow’s cares were here
Without its rest!
I’d rather He unlocked the day;
And, as the hours swing open, say,
“My will is best, My will is best.”
Mine tider er i Guds hånd. Derfor kommer også Guds Ord til oss med et løfte og en oppfordring til å ikke være bekymret for morgendagen: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34)
Vi siterer strofe tre på engelsk (CyH):
The very dimness of my sight
Makes me secure;
For, groping in my misty way,
I feel His hand; I hear Him say,
“My help is sure, My help is sure.”
Vi kan være glade for at tåken skygger for synet. Det gjør meg trygg når han tar meg i hånden og leder meg. Også J.H. Newman er inne på samme temaet i sin salme: “Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim / lei du meg fram / Eg går i mørke natt langt frå min heim / lei du meg fram / Før du min fot; eg treng ei sjå min veg / så langt og vidt – eitt steg er nok åt meg.” salmen er oversatt til nynorsk av Peter Hognestad i 1914.
Vi siterer strofe fire på engelsk (CyH):
I cannot read His future plans;
But this I know;
I have the smiling of His face,
And all the refuge of His grace,
While here below, while here below.
Joseph Parker er kjent for å ha utgitt en rekke bøker med religiøst innhold. Han var også medutgiver av salmeboken The Cavendish Hymnal, men salmen God holds the key of all unknown er den eneste som gikk videre til andre salmebøker. Joseph Parker regnes som en av grunnleggerne av City Temple i London og som en av de mest innflytelsesrike kongregasjonalistprestene England har fostret.
Vi siterer strofe fem på engelsk (CyH):
Enough! this covers all my wants,
And so I rest!
For what I cannot, He can see,
And in His care I saved shall be,
Forever blest, forever blest.
Kilder:
Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 639
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1170-1171
P. E. Rynning (1967), s. 305