Jeg er rede til å bede

Jeg er rede til å bede.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 380 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok med seks strofer som nummer 261. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739, mens melodien er Darmstadt fra 1698.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er rede
til å bede,
hjertens kjære Jesus, hør!
Jeg vil ligge
her og tigge
ved din store nådes dør.
La deg finne,
la deg finne,
som du meg har lovet før.

I Landstads reviderte salmebok står salmen plassert under ”2. søndag i faste”. Norsk Salmebok har derimot plassert salmen under temaet ”Bønn og forbønn”. Joachim Neander er for øvrig bare representert med en salme i den nyeste utgaven av Norsk Salmebok fra 2013.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vend ditt øye
til min møye
at jeg deg kan komme nær!
Du alene
kan meg tjene,
deg jeg ene søker her.
La deg finne,
la deg finne,
ta meg hen og ha meg kjær!

Joachim Neander benytter mange motiver i sin salmediktning. Det som ligger nærmest i denne salmen er vel kanskje pilgrimsmotivet. Vi finner det spesielt i siste strofen. Verdens gull og glede volder ham bare smerte. Himlen er hans rette hjem. Pilegrimsmotivet er ofte et gjennomgangsmotiv i mange salmer. Vi er på vandring mot det evige hjem. Denne jorden er ikke vårt endelige mål. Pilegrims-motivet forteller oss at vi er på gjennomreise. En skulle tro at det fører til verdensflukt eller at synet på dette jordlivet er trist og mørkt. Men det er ikke tilfelle.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg ei mere
vil begjære
enn en liten nådens drikk,
Som du giver
den som bliver
ved til siste øyeblikk!
La deg finne,
la deg finne,
den deg får, han allting fikk.

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter som banet veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken. På mange måter er han forut forut for sin tid ved å vektlegge det personlige kristenlivet i Gud også i salmediktningen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, du milde
nådens kilde,
se jeg iler deg imot!
Hjertet haster,
ber og kaster
seg i støvet for din fot.
La deg finne,
la deg finne,
sterke helt av Davids rot!

Joachim Neander skrev omkring seksti salmer og har selv satt melodi til mange av dem. Han er av flere ansett å være den første viktige tyske salmedikteren etter reformasjonen og regnes som en av den tyske reformerte kirke mest fremragende salmediktere.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se hvor såre
lengsels tåre
Faller på mitt bleke kinn,
Hvor jeg trenges,
hvor jeg lenges
Etter deg i sjel og sinn!
La deg finne,
la deg finne,
La meg slippe til deg inn!

Kort tid etter at Neander hadde skrevet sine mest berømte salmer, ble han alvorlig syk. Trolig hadde han fått tuberkulose. Kildene forteller at han gjennomgikk store prøvelser. Han tvilte på at han var et Guds barn: “Det er ikke lett å være viss på sitt samfunn med Gud i Kristus når en ligger på sin dødsseng. Men jeg vil heller håpe meg til døde, enn å gå fortapt i vantro”, skal han ha sagt. Joachim Neander døde i Bremen i 1680. Han ble bare 30 år gammel.

Vi siterer strofe seks (Nos str 5):

Æresete,
gull og glede
Og hva verden lystes ved,
er kun smerte
for mitt hjerte,
himlen er mitt rette sted.
La deg finne,
la deg finne,
Gud, min sjel for deg bered!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd III, s.13-15
Ivar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Om salighet og glede

Om salighet og glede.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den som nummer 356 i Landstads reviderte salmebok (LR). Her står salmen plassert under ”2. påskedag” med tre strofer. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 199.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet og glede
det nå skal synges fritt
i frelstes kor her nede
og i Guds himler vidt.
For ved Guds høyre hånd
er Kristus høyt opphøyet,
han har sin fiende bøyet,
han sprengte dødens bånd.

Anders Arrebo ble født i Ærøskøbing, på øyen Æro syd for Fyn, 2. januar 1587. Hans far var prest i Ærøskøbing. Arrebo ble slottsprest i København i 1608 og tok magistergraden i 1610. Han ble slottsprest i Fredriksborg i 1613. Anders Christensen Arrebo ble så utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København i 1616. Fra 1616-1622 var Arrebo biskop i Nidaros. Han ble avsatt fra embetet som biskop i 1622 etter en rettssak.

Vi siterer strofe to (NoS):

Guds kirkesten, den faste,
er Herren Jesus Krist.
La verden ham forkaste,
han er og blir for visst
vår hovedhjørnesten,
på ham er kirken bygget,
i ham er kirken trygget.
Så pris ham, hver og en!

“Han var grepet av renessansens krav om regelrette rim”, skriver Blom Svendsen. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Men han mener Arrebo ble uskyldig dømt i rettssaken mot ham. Etter avsettelsen flyttet Arrebo til Malmø hvor hans kones familie kom fra. Her bodde Arrebo fra 1623-1626 og arbeidet mye med diktning. Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Deg, Jesus, være ære,
som kom i Herrens navn!
Guds folk velsignet være
fra Herrens hus og stavn!
Syng takk, Guds menighet:
Hans sterke hånd skal råde,
hans miskunn og hans nåde
står fast i evighet.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Blom Svendsen (1935), s. 85-90
Hans Blom Svendsen (1959), s. 40-41, 165
P. E. Rynning (1854), bd I, s. 82-84
P. E. Rynning (1967), s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 19-20
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 128-130
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 46-47

Anders Arrebo på Wikipedia
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online
Anders Arrebo på Den frie norske salmesiden