O, Herre! la ditt rike.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1714 Vi finnet salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 527 med fire strofer. Salmen er ellers publisert første gang i Katechismus-Sange (KS) med nitten strofer.

Vi siterer strofe en (KS, str 1):

O Herre! la ditt rike
på jorden her nedstige
med kraft og nådens Ånd
og løse syndens bånd.
På det man kan fornemme
at Gud hos folket bor,
og at du Gud har hjemme
hos dem som på deg tror.

Vi finner salmen til Petter Dass som Den tredie Sang med overskriften ”Tilkomme dit Rige”. Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som Den Siæl er værd at prise”. Vi har fulgt utvalget av strofene i LH, men siterer salmen etter originalen i normaliserert språk.

Vi siterer strofe to (KS, str 7):

Hvor Herrens duk utbredes,
hvor kalk og disk tilredes,
hvor ånd og vand og blod
står prent i hjerterot.
Hvor håp og tro tillike
har bluss oglamper tent,
der er Guds nådes rike
på jorden til oss sendt.

Salmen inneholder mange fortrøstingsfulle partier til oppbyggelse for den som tror at Gud ikke bare er fjern og sitter på sin trone og styrer alt: ”Spør du, hva er Guds rige / Det er rett kort å sige / Innvortes fryd og fred / Med god samvittighed / Når Ånden i oss råber / Et Abba Fader ud / Og man alene håber / På den allmektig Gud.” (strofe 2). Troens rettferdighet og forsoningen i Kristus rekkes den såre og bekymrede samvittighet i originalens strofe seks: ”Når oss forsikres nåde / Når Guds miskunn må råde / Når synden slettes ud / Ved Jesu blodig’ hud / Når Gud vil oss tilregne / Sin Sønns rettferdighed / Der kommer allevegne / Guds rike til oss ned.”

Vi siterer strofe tre (KS, str 16):

La dine får seg glede!
og prestene beklede
med Arons hellighet!
Forfrem og Ordets sæd
så det til verdens ende
må vekst og fremgang få,
så hver sin Gud kan kjenne,
de store med de små!

Det er ellers meget bemerkelsesverdig at Petter Dass er representert nettopp med denne salmen i den katolske salmeboken. Salmen har et lite flatterende syn på paven som kommer frem i det nest siste verset. Strofe 18 går slik i originalen: ”Lad Pavens Skam opdagis / Lad Tørkens Magt nedslagis / Og lad hands Morder-Sverd / Ham giøre selv forferd / Lad Satans Regimente / I Grunden brydis ned / Og da maa vi forvente / Vor HErres JEsu Fred.” Ikke en gang den mest rettroende paveskeptiker ville trolig stille seg bak slike utsagn i dag. Men i ortodoksiens tidsalder var nok dette mer normalt. Derimot vil vi kunne dele synet på den himmelske salighet. Jesus var invitert i bryllup i Kanaan. Men verten slapp opp for vin. Jesus griper inn og redder festen fra fadesen. Han gjør vann til vin. Men gjestene får den dårligste vinen først. Slik er også vår vandring i denne verden. Når våre jordiske hytter faller, har vi ærens himmelrik i vente. For Guds folk står alltid det beste i vente.

Vi siterer strofe fire (KS, str 19):

Men liksom du bevarte
til dine gjester sparte
den beste vin til sist
o søte Jesus Krist!
Så tror vi og du flytter
oss en gang inn til deg,
hvor vi for jordens hytter
får ærens himmelrik.

Kilder

Katekismesange (1714)

Salmen i Lov Herren
Petter Dass på Den frie norske salmesiden

De folk som på jorderik bygge.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen De folk som på jorderik bygge i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 810 med ti strofer. Melodi er ved Wolfgang A. Plagge fra 1995 og salmen ble forkortet og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.

Vi siterer strofe en (LH):

De folk som på jorderik bygge,
hvordan kan de leve så trygge?
De setter sin rikdom på rente,
som dommen var aldri å vente.

I Katechismus-Sange finner vi salmen som den Den Syvende Sang. Salmen står under tittelen: ”Deden skal hand igienkomme, etc.” Melodien som er oppgitt her er HErre GUd voris Vaaning og Bolig. Salmen er opprinnelig på hele førtitre strofer.

Vi siterer strofe to (KS, str 2):

Se til at du ei blir bedragen,
Betenk deg det lakker med dagen,
og tiden at Jesus vår dommer
i skyene visselig kommer.

Salmen som er gjengitt i Lov Herren er sitert med strofe 1 (1), 2 (8), 3 (9), 4 (10), 5 (11), 6 (12), 7 (26), 8 (39), 9 (41) og 10 (43). Vi har valgt ut tolv strofer fra originalen. Det er strofe 1-8, 38-39 og 42-43.

Vi siterer strofe tre (KS, str 3):

Bespottere pleier å spørge:
Hva skal man for dommedag sørge?
Hvor er hans tilkommelses løfter?
Enn står både klipper og kløfter.

Salmen er ikke mindre aktuell i dag enn for vel 300 år siden. Jordskjelvet og tsunamien i Japan i mars 2011 ble en vekker for mange mennesker. Det er ikke lenger så sikkert at alt i naturen er uforanderlig. Professor Reidar Trønnes i opplyste i et nettmøte at Japan etter skjelvet har flyttet seg 2,4 meter. Og flere målestasjoner har påvist at jordaksen har forskjøvet seg 10 cm. Vi har voldsomme krefter i sving. De menneskelige lidelsene og materielle ødeleggelsene er enomorme. Nei, klipper og kløfter har flyttet seg og naturen er i uorden. I tillegg kommer trusselen om en kjernefysisk katastrofe som følge av naturens herjinger.

Vi siterer strofe fire (KS, str 4):

Ennå står naturen sitt rike,
forandring den aldri kan like.
Og alle ting er i den orden,
som den er fra skapelsen vorden.

Petter Dass skriver om at naturen er uforanderlig. Dens lover står fast og kan ikke brytes. Likevel kjenner han Guds ord. Han låner spotternes tunge. Hvor er Gud oppi alt dette? Skal himmel og jord forsvinne: ”Bespottere pleier å spørge / Hva skal man for dommedag sørge / Hvor er hans tilkomelses løfter / Enn står både klipper og kløfter.”

Vi siterer strofe fem (KS, str 5):

I tusen av år har man funnet
at solen er likedan runnet.
Og månen står opp og går neden,
i år som i fjor og forleden.

I dag er ikke dette dommedagsprofier. Vi ser det skjer foran våre øyne. Men strofene vi har valgt ut, er trolig ikke de mest representative for salmen. De er kanskje ikke de mest inderlige heller. Men hensikten med denne salmebloggen er da vel heller ikke å skrive kirkesalmer. Like fullt taler Guds Ord om voldsomme forandringer i måne og sol i forbindelse med Jesu gjenkomst: ”Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.” (Mark 13, 24-27).

Vi siterer strofe seks (KS, str 6):

Enn løper og stjerner ved polen,
her skjer intet nytt under solen.
Hva skal da det dommedags rykte?
Hva har man for sådant å frykte?

«Intet er nytt under solen» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1966 og ble fremført på norsk av Åse Kleveland. I salmen derimot har uttrykket nok en mye eldre opprinnelse. Vi finner ordtaket «Intet er nytt under solen» mange steder. En netttside sier det slik: ”Når du står overfor problemstillinger som er nye for deg, bør du først av alt løfte blikket og orientere deg i det enorme tilbudet av informasjon og kompetanse, innsikt og erfaring som finnes åpent tilgjengelig.” Det er egentlig et gammel ordtak som har sin opprinnelse i Bibelen. Men for å finne ordtaket, må vi helt tilbake til 1930-oversettelsen: ”Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.” (Fork 1, 9).

Vi siterer strofe syv (KS, str 7):

Men hør ei på skammen den frekke,
den kan ikke løftene svekke.
Hva Gud alt har sagt, det må blive,
han kan ei sitt ord her oppgive.

Guds Ord står fast. Gud kan ikke lyve. Hos ham er det ingen skygge eller skiftende forandring. Det slår også originalen fast: ”Men hører I skendige Giække / I kand ey GUds Løfter forsvække / Hvad hand haver sagt, det maa blive / For GUD er u-umuligt at lyve.”

Vi siterer strofe åtte (KS, str 8):

Gud selv dannet verden å blive,
Gud kan og den samme nedrive.
Så lett som han huset kan bygge,
det faller og lett som en skygge.

Det er overraskende å finne så klart uttrykte tanker om de siste ting hos Petter Dass. Men det er ikke tatt ut av løse luften. Strofe åtte henspeiler trollig på templet i Jerusalem. Jesus ble hånet av folket da han hang på korset: ”Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!” (Matt 27, 40).

Vi siterer strofe ni (KS, str 38):

Den dag du det minst kan formode,
den time man det ikke trodde,
skal dommeren stå der for døren,
med anskrik for menneskens øren.

Også strofe ni har en klar bibelsk referanse: ”Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.” (Mark 13, 28-32). Ingen vet når Jesus kommer igjen.

Vi siterer strofe ti (KS, str 39):

Som lynet går ut når det blinker,
fra øst og til vest det omvinker.
Som tyven innbryter og kommer,
når folk på det tryggeste slommer.

Petter Dass dikter videre på Bibelens ord om lynet: ”For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.” (Mark 24, 27). Også Luk 17, 24 beretter om det samme: ”For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag.”

Vi siterer strofe elleve (KS, str 42):

Fem jomfruer kloke, de hadde,
nok olje til lampene ladde.
Så faklene deres var tente,
når brudgommen var å forvente.

Fortellingen om de ti jomfruene som gikk for å møte brudgommen, er kanskje den beretningen som virker sterkest på oss. Det var fem kloke og fem uforstandige. Ikke alle hadde nok olje på lampene sine: ”Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.” (Matt 25, 1.13). De som ikke hadde nok olje, kom for sent til bryllupsfesten og ble ikke lukket inn.

Vi siterer strofe tolv (KS, str 43):

O Jesus! la oss dine svenner,
i verden få bli dine venner.
At vi til den evige glede,
må verdes med deg å inntrede!

Kilder:

Bibelen (flere utg)

Salmen i original
Salmen i Lov Herren

Gud være lovet bredt og vidt.

Salmen Gud være lovet bredt og vidt er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 688 med seks strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman og salmen ble bearbeidet Lars Roar Langslet for den nye salmeboken som kom ut i år 2000.

Vi siterer strofe en (MS):

Gud være lovet bredt og vidt!
Velsignet være navnet ditt,
min Gud fra oldtids minne
Deg prise skal min ånd og munn,
som lot i denne morgenstund
din blide sol opprinne
og skinne frem så frydelig
på alle høye tinde.

Vi finner salmen under Morgen- og Aftensanger. Her står den med tittelen En Morgen-Sang (MS). Melodien som oppgis er salmen Du Herre selv ransage mig. Salmen har opprinnelig tretti strofer. Vi har sitert strofe 1, 9, 10 ,11, 29 og 30 i litt modernisert form.

Vi siterer strofe to (MS):

Nå kan min sjel erkjenne vel,
at den som vokter Israel,
han slumrer ei så gjerne.
O vær du meg en våken Gud!
Om heller jeg går inn og ut,
gi meg forstand og hjerne!
Vær du min sol, mitt skinn og lys,
du høye Jakobs stjerne!

Det er nesten utrolig at denne vakre salmen ikke er kommet med i noen av de lutherske salmebøkene for den norske kirke. Salmen er både inderlig og poetisk og skildrer en troendes liv fra morgen til kveld. Herren våker over den som tar sin tilflukt til ham: ”Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.” (Salme 121, 4-8, 1930 utg).

Vi siterer strofe tre (MS):

Se nattens mørkhet rømte bort,
seg morgenrøden skynder fort
i skyen frem å trede.
Allmektig Gud, la denne dag
fremskinne jorden til behag
og mennesker til glede,
å føre folket freden til
utav ditt guddomssete!

Vi finner ikke så mange salmer av Petter Dass i salmebøkene utenom hans Katechismus-Sange. Dette er et av unntakene. Men det er i alle fall kjent tre salmer av ham som handler om morgen og kveld: En Morgen-Sang , Aften-Suk og En smuk Aften-Sang. Alle sangene er flott lyrikk og fortrøsningsfull kristen diktning selv om de i omfang er for lange til å fungere som salmer i kirken uten å bli forkortet.

Vi siterer strofe fire (MS):

En kjærlig omsorg for meg dra
hold også nøden langt ifra
i denne dag og flere.
Du ga oss, Gud, din kjære Sønn,
så lær ditt arme folk den bønn:
Gi oss med ham å være!
At all den stund vi livet har,
ei uten brød skal være.

Vi har byttet ut strofe fire i LH med strofe 11 i originalen. Første delen av strofen er noe omskrevet og resten er modernisert slik at det står mer i stil med dagens språk. Vi merker likevel at syntaksen en del steder er gammeldags selv om en del ord er byttet ut med nyere former.

Vi siterer strofe fem (MS):

Men om det så behager deg
at denne dag skal være meg
i verden her den siste,
da gi et kristent endeligt,
tålmodig å utstå min plikt
og legges i min kiste,
så intet annet på meg dør
enn det jeg vel kan miste.

Petter Dass er en av våre aller største diktere. Han regnes også som den norske poesis far og er derfor en betydningsfull person i litteraturhistorien. Petter Dass er folkelig med begge beina planet på jorden. I tillegg har han ikke glemt det endelige målet for vandringen: ”Lad endelig mit Liv og Sjæl / Dig, Gud, befalet være vel / Saa naar at Dødsens Pile / Mig træffer og gjør bleg og blaa / Og her vil lakkes til at gaa / De lange Verdsens Mile / Jeg da af Verden kjed og træt / Til Himmerig kan ile!”

Vi siterer strofe seks (MS):

La endelig mitt liv og sjel
deg, Gud, befalet være vel,
så at når dødens pile
meg treffer og gjør blek og blå
og her vil lakkes til å gå
de lange verdens mile,
jeg da av verden kjed og trett
til himmelrik kan ile!

Kilder:

Salmen i Lov Herren
Salmen i originalutgaven

Gud, jeg tror og det bekjenner.

Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700 og modernisert og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 528 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (CaS):

Gud, jeg tror og det bekjenner
At du fra all jordens ender
Deg en kirke samlet har
Som er hellig, ren og klar.

Vi finner hele salmen i original med 44 strofer som Den Niende Sang: ”En hellig almindelig Kirke, hellige Menniskers Samfund.” Salmen som opprinnelig har tittelen GUD, jeg troer og det bekiender, står i Petter Dass sine Catecismus Sange (CaS) fra 1715 som strofe 1, 40, 41, 42, 43 og 44. Det er stort sett de samme strofene som i Lars Roar Langslets bearbeidelse av salmen, men vi siterer her bare salmen med normalisert språk.

Vi siterer strofe to (CaS):

Gi din Sion fred og lykke!
Pryd du henne med ditt smykke,
Som en konges datter bør,
At hun hvis du byder gjør!

Sion er et bilde på menigheten eller kirken. Langslet har her ”Gud, gi Kirken fred og lykke”, men får problemer med hunnkjønnsformen av kirken. Vi har derfor beholdt originalen med ”Sion” og ”konges datter”. Vi har heller ikke skrevet om siste delen av strofe tre. Her har Langslet en avslutning med nattverden i stedet for bildet med hvert menighetslem som et ”får”.

Vi siterer strofe tre (CaS):

Du velsigne hennes prester!
Du velsigne hennes gjester!
Du velsigne hvert et får
Innen hennes vegger går!

Etter en bønnen for kirken (str. 2) og dens prester (str. 3), vender Petter Dass seg i slutten av salmen til den enkelte. Salmen skifter karakter fra en generell tone til en mer personlig form. Dette ser vi blant annet av jeg-formen som strofen har her. Den troende er ikke fullkommen. Han får likevel lov å komme frem til Jesus og ta imot ham som sin Frelser.

Vi siterer strofe fire (CaS):

Nu, min Jesus, jeg fremtrinner,
Om jeg ei som andre skinner
I fullkommen dyd og stand,
Er du dog min frelsermann.

Tanken på Jesus som vår broder finner vi flere steder i Skriften. Spesielt taler Rom 8, 14-17 om Guds barn: ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.” Er vi Guds barn, så kan vi kalle Jesus for vår bror. Det er også tema i flere kristne sanger. Og det er dette Lina Sandell synger om i den kjente sangen: ”Er det sant at Jesus er min broder / og at himlens arv meg hører til / Å, så bort med alle tårefloder / bort med alt som enn meg engste vil”.

Vi siterer strofe fem (CaS):

Tenk at jeg òg er din broder,
Jeg har kirken til min moder,
Jeg din Fader har til Gud,
Ta min sjel nu til din brud!

Etter at Petter Dass har vært innom brudemotivet i strofe fem, synger han i den siste strofen om pilegrimsmotivet og «det nye Jerusalem». Det er menigheten som er bruden i den kristne tankegangen. Derfor kan dikteren også skrive: ”Jeg din Fader har til Gud / Ta min sjel nu til din brud!” Enden for vår vandring er himmelen. Den omtales også i Skriften ofte som Det nye Jerusalem.

Vi siterer strofe seks (CaS):

La meg i ditt huses bolig
Vandre for deg rett og trolig,
Inntil du meg fører hjem
Til det hin Jerusalem!

Kilder:

Petter Dass-bloggen
Salmen i original
Salmen i Lov Herren