Daglige arkiver: desember 20, 2013

Deilig er jorden

Fremhevet

Publisert av
2

Deilig er jorden.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig? Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene. Så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden. Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden: ”Fred over jorden / menneske, fryd deg / Oss er en evig Frelser født!”. Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser.

Vi siterer strofe to (NoS):

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
John Stene (1933), S. 88-89
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 90

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online

Du være lovet, Jesus Krist

Fremhevet

Publisert av
2

Du være lovet, Jesus Krist.

Dette er en gammel julesalme som ble skrevet av Martin Luther i 1524. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 34 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Den tyske originalen er Gelobet seist du, Jesu Christ.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du være lovet, Jesus Krist,
menneske du ble for visst
og kommer som vår broder kjær;
nå gleder seg all himlens hær.
Halleluja!

Første strofen er opprinnelig en tysk leise fra middelalderen. Den ble sunget som en vekselsang mellom to kor. Etter hvert fikk også menigheten være med i lovprisningen. På tysk ble verset avsluttet med et kyrieeleis og derav navnet leise. Hos Luther ble dette til Kyrioleis der vi i den norske oversettelsen har Halleluja, skriver Grøm. De påfølgende strofene i salmen er imidlertid forfattet av Martin Luther selv. Vi finner således salmen første gang i et særtrykk fra 1524 så salmen er trolig diktet allerede til julen 1523, skriver Aanestad. Og siden første strofen også er en gammel tysk julesang, er dette med andre ord en av de få julesangene som ble sunget på morsmålet før reformasjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud Faders Sønn av evighet
kommer fattig til oss ned;
og i vårt arme kjød og blod
nå kler seg Gud, vår Herre god.
Halleluja!

Vi finner tydelige spor fra middelalderens interesse for jomfrufødselen og engleskarens deltagelse i julemysteriet i denne salmen. Det følges opp i strofe to, men fokus hos Luther er nok mer at Gud ble menneske enn hvordan dette skjedde i detaljer. Første strofen går omtrent slik, oversatt etter et tidlig tysk, originalt håndskrift fra 1370: ”Lovet være du, Jesus Krist / at du i dag er født av en jomfru / det er sant / Derfor gleder alle himmelske skarer seg.” (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han som all verden er for trang,
ligger på sin moders fang
som en av våre kjære små,
den Gud som lar oss opphold få.
Halleluja!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1875, og vi finner en nyere nynorskversjon fra 1975 av salmen i Norsk Salmebok som nummer 35 med syv strofer. I denne siste versjonen er både jomfru og englehær kommet inn igjen i teksten i strofe en. Salmen er ellers også oversatt til dansk av Nikolaj Frederik Grundtvig i 1837 med tittelen Lovet være du, Jesus Krist. På engelsk finner vi salmen som All praise to thee, eternal Lord, i en oversettelse fra 1858.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Nå rinner opp med hellig glans
over verden lyset hans,
og skinner inn i natten så
at lystes barn vi blive må.
Halleluja!

Hermann Sasse har kalt Du være lovet, Jesus Krist for ”kristenhetenes mektigste julesalme” og det er denne salmen som ”innleder julehøytiden i den tyske kirken”, skriver Salmelid. Hos oss er salmen Du være lovet, Jesus Krist særlig knyttet til første juledag, og blir regnet for å være en sentral salme både innen den lutherske og den katolske kirken.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, han som var Guds hjerte nest,
kom til jord som fremmed gjest
og fører oss fra dødens dal
med seg til Gud i himlens sal.
Halleluja!

Salmen ble fort meget populær og vi finner den i en rekke danske gjendiktninger. Men de fleste tidlige versjonene av salmen var i skrevet uregelmessig form. Det var først med Landstads oversettelse at salmen ble gjendiktet i det klassiske hymneversemålet (Grøm). Salmen blir regnet med blant våre betydeligste julesalmer og er en lovprisning til Gud for julenattens mysterium. Gud steg ned til vår jord, ikledde seg vårt kjød og blod og ble født inn i tiden som et lite barn for at vi skulle få del i hans evige frelse. Derfor kan vi prise ham med englene som sang ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!” (Luk 2, 14).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Fordi han kom til jord så arm,
får du hvile ved hans barm,
og du blir både glad og rik,
hans kjære gode engler lik.
Halleluja!

Martin Luther er kjent som den evangeliske salmesangs far. Han har fått æren for at menigheten kunne synge salmer i gudstjenesten på sitt eget morsmål. Aanestad forteller ellers at Martin Luther har skrevet omkring 36 salmer. Det er trolig alle salmer, på bokmål og nynorsk, oversatte så vel som originale, som finnes av ham på norsk. Andre kilder oppgir at det totale antallet salmer av Martin Luther er ca. 70 salmer. Han har i tillegg komponert ikke så ganske få salmemelodier. Martin Luther er ellers representert med 13 salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det har han gjort. Vi kan derpå
all hans kjærlighet forstå.
Hver kristen glede seg derved
og takke ham i evighet!
Halleluja!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Ragnar Grøm (2011)
Tobias Salmelid (1997)
Lars Aanestad (1962)

Folkefrelsar til oss kom

Publisert av
Svar

Folkefrelsar til oss kom.

Dette er en kjent adventsalme skrevet av den italienske biskopen og salmedikteren Ambrosius av Milano en gang på 300 tallet etter Kristus. Folkefrelsar til oss kom er en av de eldste kristne salmene vi kjenner til. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. I tillegg har vi salmen O Hellige Treenighet som er oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975. Ambrosius er kun representert med disse to salmene i Norsk Salmebok i dag. Han regnes for øvrig som den moderne kirkesangens far.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd. Men det er likevel viktig å understreke alle sidene både ved Jesu guddommelige og hans menneskelige side. Jesus er sann Gud og sant menneske og han skiller seg fra oss på en rekke fundamentale måter. Han er ikke bare født av en jomfru. Jesus er også født uten synd. Reduserer vi bare Jesus til et ideal og et godt menneske, blir han ikke mer enn en filosof, eller i beste fall en helgen. Da blir julen kun en sentimental midtvintersfest og påsken redusert til en høytid med mat, krim og påskesol.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
uppfór til Guds høgre hand.

Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Magnus Brostrup Landstad hadde ellers oversatt salmen til bokmål i 1870. Den gamle utgaven av salmen var en dansk oversettelse ved Hans Thomissøn fra 1569. Tittelen på denne salmeversjonen var Kom Hedningers Fresler sand. Originaltittelen på latin er for øvrig Veni Redemptor Gentium.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

De norske utgavene av salmen skiller seg en del ut fra hver andre. Landstads versjon av salmen bygger hovedsakelig på Luthers tyske oversettelse av salmen, mens Støylens utgave av salmen i det vesentligste tar utgangspunkt i den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn den for utgaven av salmen som vi finner i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

”Salmen fikk en viktig funksjon da feiring av advent ble tatt opp på 400-tallet”, skriver Store Norske Leksikon. Noe av det samme er Bjørn O. Hansen inne på i sin blogg når han skriver at salmen i seg selv kan betraktes som en trosbekjennelse. Men bekjennelsen står ikke for seg selv. Den kristne trosbekjennelsen forkynner Bibelens bilde av Kristus mot vranglæren. Det er fremdeles aktuelt i dag. Jesu fødsel er en oppfyllelse av profetiene i Det Gamle Testamentet i Bibelen. Det gir oss grunn til å bli fylt med lovsang, takksigelse og sann juleglede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Lars Aanestad (1962), b.d 1, sp. 67-74, 621-622
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 10

Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal

Folkefrelsar til oss kom på Wikipedia

En Gud og alles Fader

Publisert av
Svar

Én Gud og alles Fader.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok(NoS) som nummer 534 med to strofer.  Salmen En Gud og alles Fader står i Landstads reviderte salmebok som nummer 582 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 536. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 531 med to strofwr.

Vi siterer strofe en (NoS):

Én Gud og alles Fader
er hjordens og dens hyrdes rop.
Ett livets vell oss bader,
og ett er våre sjelers håp:
Én røst fra sanndru munner,
én ånd i alles røst,
én fred i sjelens grunner,
én tro med evig trøst!
Én kjærlighet, én lengsel,
én kamp for palmen hist,
én utgang av all trengsel,
ett liv i Jesus Krist!

Ingemann er en folkekjær dikter og flere av hans salmer er skrevet for barn. Også hos oss har han etter hvert fått en større plass i salmebøkene. Mens gamle Landstad bare hadde 2 salmer av ham, finner vi ikke mindre enn 8 salmer av Ingemann i Landstads reviderte salmebok. De to siste utgavene av Norsk Salmebok hadde begge 7 salmer av ham. Det er en tone av barnlig tillit i Bernhard Ingemanns salmer. Det gjelder både julesalmene hans og salmen som mange lærte utenat i skolen før i tiden, nemlig Lover Herren, han er nær. I Norsk Salmebok heter salmen Lovsyng Herren! Han er nær! Men Ingemannn kan også skrive til trøst og oppmuntring slik som i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. I den vakre salmen Én Gud og alles Fader møter vi både kampmotivet og pilegrimsmotivet. De troende vandrer med forventning gjennom trengslenes mørke natt frem til frelsens lyse paradis.

Vi siterer strofe to (NoS):

I Åndens samfunn vandre
vi vil den store pilgrimsgang
og synge med hverandre
det frelste Sions seierssang.
Igjennom natt og trengsel,
igjennom nød og død,
med stille håp og lengsel,
med dyp forventnings glød –
fra kors, fra grav vi stiger
med salig lov og pris
til den oppstandnes riker,
til frelsens paradis.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen på YouTube

Her er det nytt

Publisert av
2

Her er det nytt som på jorderik hendte.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698 og bearbeidet av Andreas Aarflot i 1983. Vi finner salmen Hør nå godt nytt som på jorderik hendte i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 92 med fem strofer. Siden salmen er beskyttet av åndsverksloven, har vi sitert salmen etter Landstads Kirkesalmebog (LK). Her finner vi den som nummer 149 med fem strofer. Salmen er forsiktig modernistert av Salmebloggeren i 2014.

Vi siterer strofe en (LK):

Her er det nytt som på jorderik skjedde,
hvorom det tales og synges så vidt,
Dette er dagen som Herren beredde,
hvoretter fedrene sukket så titt.
Under er skjedd,
dagen utbredd,
la oss da frydes og gledes derved!

Salmen er kanskje en av Petter Dass sine aller beste salmer. I Landstads Kirkesalmebog er den lagt til ”1. juledag”, mens Norsk Salmebok har den under ”Åpenbaringstiden”. Tittelen hos Landstad er Her er det Ny som paa Jorderig skedte. Originalstrofen begynner med ordene Det er det Nyt, som paa Jorderig skeede. Salmen er opprinnelig på 17 strofer.

Vi siterer strofe to (LK):

Konger og fyrster av hjertens formue
ønsket å leve den frydelig dag,
at de med legemlig øyne må skue
det som nu sees til manges behag.
De dog ei fikk
bese den skikk,
tiden for dem så forhastig forgikk.

Vi finner salmen som Den Tredie Sang i Petter Dass sine katekismesanger. Salmen har her overskriften: ”Undfangen af den Hellig Aand, fød af Jomfru Maria”. Petter Dass har anført at salmen synges på melodien til salmen Sorrig og Glæde de vandre tilhaabe. Salmen består av strofene 13-17 av fra Sødeste JEsu! jeg vilde vel gierne. (Rynning)

Vi siterer strofe tre (LK):

Men vi, som lever, vi bør oss og fryde,
for vi kan synge med hjertelig ro:
Herren for vår skyld lot himmelen bryde,
Herren er kommet blant folket å bo,
Herren er nær!
Herren er her!
Herren er sett, han er trodd av enhver.

Salmen bygger blant annet på ordene i Salme 118, 23-24: ”Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!”. I tillegg finner vi paralleller til Jes. 43, 19. ”Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen” og Luk 10, 24: ”For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»”. (Rynning).

Vi siterer strofe fire (LK):

Tross deg, du djevel! Hva kan du vel gjøre?
Hvem vil du klage? Se, Kristus er født!
Hvem vil du nu for vår Herre forføre?
Vet du ei, Kristus er blevet vårt kjød?
Er det nu så?
Hva står da på?
Kristus kan tusende djevler motstå.

Også Landstad har gjort rettinger i teksten. Strofe fem går slik i originalutgaven: ”Vær da velkommen ô JEsu, vor Broder / Vær nu velkommen i Kiødet os liig / Ingen af alle, som fødis af Moder / Holder vi meere kiærkommen, end dig / Tusind god Tak, Uden ald Lak / Vi din Velkom’ i Viin-Kalken uddrak”. Henvisningen til nattverden i siste verselinje er blitt borte. Norsk Salmebok har her: ”Til deg, velsignede, løftes vår takk”.

Vi siterer strofe fem (LK):

Vær da velkommen, o Jesus, vår broder!
Vær nu velkommen i kjødet oss lik!
Ingen av alle som fødes av moder,
holder vi mere kjærkommen enn deg.
Tusen god takk,
uten all lakk!
Bort fra oss aldri, velsignede gakk.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

P. E. Rynning (1967), s. 101
Tobias Salmelid (1997) s. 186

Salmen i originalutgaven