Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Salmen er opprinnelig på 11 strofer. Melodien er en svensk folketone. Mitt hjerte alltid vanker regnes med blant de mest kjente og kjære julesalmer som Brorson har skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Begge Landstads salmebøker har Mitt hjerte alltid vanker plassert under «1. juledag». I Norsk Salmebok finner vi derimot salmen under kapitteloverskriften «Jul».

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Originalen heter Mit Hierte altid vancker. Den ble første gang trykt i 1732 i heftet Nogle Jule-Psalmer, og deretter i Troens rare Klenodie fra 1739. Senere ble salmen tatt inn i Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble også videreført i begge utgavene av Norsk Salmebok fra 1985 og 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Salmen viser at Brorson allerede tidlig hadde kunstneriske ambisjoner. Teksten i Mitt hjerte alltid vanker er ellers sterkt påvirket både av pietismen og av senbarokken. Vi ser også likheter med salmer i Kingos Salmebok. Flere hevder ellers at salmen er påvirket av Elias Naurs salme Jeg raaber af det Dybe fra samlingen Aandelig Jule-Stue (1699).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Vi kan dele inn den norske teksten i tre. I strofe 1-2 lenges dikteren til stallen og barnet i krybben. Neste avdeling er strofe 3-6. Her er Brorson mer spesifikk. Han undrer seg over mysteriet julenatt. Hvorfor lot Gud seg føde i en fattig stall. Strofe 7-8 er til slutt kronen på verket. Det er den troendes gjensvar på julemysteriet: «Akk, kom, jeg opp vil lukke / mitt hjerte og mitt sinn / og full av lengsel sukke / Kom, Jesus, dog herinn!» Rose- og brudemotivet fra Salomos Høysang er imidlertid fjernet fra den siste strofen i Landstads gjendikning. Vi finner det ikke i nyere danske utgaver av salmen heller. Også her er strofen omskrevet. Salmen fremstår likevel som en harmonisk dikterisk helhet. Den regnes som en av de dypeste og vakreste julesalme vi har.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen, finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen. Og i denne salmen har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia