Low in the grave he lay

Jesus i graven lå.

Dette er en sang som var meget populær før i tiden. Dessverre finner vi den ikke i våre norske sangbøker lengre. Men Aanestad oppgir den med denne tittelen på norsk. Den er trolig kommet til Norge fra Danmark. Vi finner den i danske Hjemlandstoner som nummer 209 med tre strofer. Sangen er delvis oversatt og gjendiktet fra dansk og engelsk (koret) til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus i graven lå,
Jesus, min Frelser.
Dagen han ventet på,
Jesus, min Herre.

Sangen er skrevet av den amerikanske baptistpresten Robert Lowry, trolig i 1874. Den engelske tittelen er Low in the grave He lay. Melodien er også ved Robert Lowry samme år. Den har fått tittelen Christ Arose. Teksten på engelsk går slik: «Low in the grave He lay / Jesus, my Savior / Waiting the coming day / Jesus, my Lord!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Segl var for graven satt,
Jesus, min Frelser.
Vakt både dag og natt,
Jesus, min Herre.

Robert Lowry har skrevet en rekke tekster og satt melodi til mange av dem selv. Mange av sangene til Robert Lowry er enkle, men trossterke. Flere av dem er skrevet spesielt for barn. Sangen Jesus i graven lå er for øvrig også oversatt til tysk og russisk.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Døden beseiret han,
Jesus, min Frelser.
Intet ham binde kan,
Jesus, min Herre.

Sangen har også et refreng som på engelsk går slik: «Up from the grave He arose / With a mighty triumph o’er His foes / He arose a Victor from the dark domain / And He lives forever, with His saints to reign / He arose! He arose / Hallelujah! Christ arose!»

Vi siterer koret (LeH):

Men Jesus fra grav sto opp,
ingen kraft kunne holde hans kropp.
Han sto opp og beseiret all mørkets makt,
og han lever for alltid, styrer med prakt.
Han sto opp! Han sto opp!
Halleluja! Han sto opp!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 287-288

Robert Lowry på Wikipedia
Robert Lowry på CyberHymnal

Salmen på engelsk

I det fjerne jeg skuer

I det fjerne jeg skuer et underfullt syn.

Både tekst og melodi ble skrevet av den amerikanske metodistpresten George Bennard i 1913. Vi finner salmen i Sangboken som nummer 202 med fire strofer og kor. Salmen ble oversatt og dels gjendiktet til norsk av Carl Hanson i 1920. Norsk Salmebok (NoS) har for øvrig salmen både på norsk og engelsk som nummer 402 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I det fjerne jeg skuer et underfullt syn
som griper mitt hjerte med makt,
for jeg skuer det gamle, ærverdige kors
der hvor synderes dødsdom ble lagt.

George ble født i Youngstown i Ohio 4. februar 1873. Men hans foreldre flyttet til Albia i Iowa og senere til byen Lucas i samme stat. Det var her at unge George tok imot Kristus som sin personlige Frelser. Hans far døde imidlertid da gutten var 16 år gammel. Det ble derfor dårlig med skolegang. I stedet gikk Bennard inn i Frelsesarmeen og avanserte ved århundreskiftet til offiser i organisasjonen.

Vi siterer koret (NoS):

Til det gamle, ærverdige kors,
til det mektige kors vil jeg fly,
og på kne ved dets blodstenkte fot
søke nåde og frelse på ny.

Selv som ung gutt hadde George Bennard ambisjoner om å bli evangelist og spre evangeliet om Jesus Kristus. Like etter at han giftet seg, gikk han og hans hustru inn i Frelsesarmeen og hans drøm skulle bli en realitet. De jobbet sammen og fortalte folk om Jesus i ord, gjerning og i sang. Og Bennard skrev senere en salme som kom bli en av de mest elskede i hele kristenheten. Det var Til det gamle, ærverdige kors eller The Old Rugged Cross som den heter på engelsk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Dette gamle, ærverdige kors bar engang
min synd og min skyld og min skam.
Med forbannelsens vredessky over seg bar
dette kors Guds uskyldige Lam.

Etter å ha tjenestegjort i Frelsesarmeen i noen år, gikk Bennard inn i Metodistkirken. Han virket så som reisende metodistpredikant i mange år. George Bennard døde i Michigan 10. oktober 1958, 85 år gammel. Til minne om ham ble det i Reed City i Michigan reist et stort kors som en hyllest til evangelisten og pastoren George Bennard. Minnesmerket bærer inskripsjonen «The Old Rugged Cross – Home of George Bennard, composer of this beloved hymn». Året etter ble The Old Rugged Cross Historical Museum opprettet i det samme området. Både korset og museet står fortsatt der i dag.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dette gamle, ærverdige kors stråler frem
med en skjønnhet så underfull stor.
For på dette jeg skuer Guds kjærlighets glød
sprede lysglans og fred over jord.

Salmen, som på norsk oftest kalles, I det fjerne jeg skuer et underfullt syn, er en av de mest populære salmer på engelsk som noen gang er blitt skrevet. Den ble mye spilt på radio før i tiden og særlig i USA. En gang ble det lyst ut en konkurranse om hvilken sang som folk likte best. På første plass kom I det fjerne jeg skuer (med nærmere 27.000 stemmer), etterfulgt av Nærmere deg, min Gud og O, bli hos meg (med ca 20.000 stemmer). Salmen synges i USA til vanlig på langfredag.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Dette gamle, ærverdige kors skal for meg
tenne lysning i dødsskyggens natt.
For Guds domstol engang og en evighet lang
skal det være min sang og min skatt.

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (2013)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 53-55
Tobias Salmelid (1997), s. 149 og 189
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 841-842 og sp. 1015

Sangen på CyberHymnal
Om sangen på Wikipedia

Underfullt deilige Eden

Underfullt deilige Eden.

Salmen er skrevet av William Orcutt Cushing i 1875. Originaltittelen er Beautiful Valley of Eden. Sangen er oversatt fra engelsk til norsk av Elevine Heede i 1881. Tonen er ved William F. Sherwin. Vi finner blant annet salmen i Metodistenes Salmebok som nummer 108 og i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 859 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Underfullt deilige Eden,
skjønn er din stille fred!
Over de lidende hjerter
senker du balsam ned.

William O. Cushing ble født i Hingham Center i Massachusetts 31. desember 1823. Hans foreldre var unitarer og W. Crushing kom til å utdanne seg til prest. Det første embetet var ved Searsburg i New York. William O. Cushing giftet seg i 1854 og tjenestegjorde deretter i Auburn, Brooklyn, Buffalo og Sparta i New York. Etter at hans kone døde i 1870 og hans helse begynte å skrante, trakk Cushing seg tilbake fra prestetjenesten og begynte å skrive salmer. Han fullførte over 300 i sitt liv. William O. Cushing døde i Lisbon Center i New York 19. oktober 1902, nær 79 år gammel.

Vi siterer koret (SaB):

Underfullt deilige Eden!
Frigjorte sjelers hjem.
Hvor ofte i stille timer
min lengsel til deg går hen.

Vi lar Cushing selv fortelle som på norsk går omtrent slik: «En dag i 1875 ble jeg rikt velsignet. Plutselig fikk jeg i mitt hjerte en visjon av det himmelske land. Jeg syntes å se ned på en elv hvor en mektig bølge rullet under meg. På den andre siden av denne elven, så jeg et fortryllende land med åser og daler som hvilte i en himmelsk ro. Det var vakrere enn noe ord kan berette, og i mitt syn syntes jeg å være der. Etter som jeg skuet alt dette, kom det noen ord over mine lepper: «Beautiful Valley of Eden”. Visjonen var før jeg hadde skrevet ned salmen. Gradvis ble det jeg så visket ut. Men jeg vil si at den vakre salmen skyldes i stor grad Mr. Sherwin, som ved sin rike melodi har truffet en dypere akkord enn kun disse ord som jeg har skrevet ned.”

Vi siterer strofe to (SaB):

Inn i bedrøvede hjerter
lyser din klare dag.
Himmelske sangtoner høres
blandet med harpeslag.

Mange av sangene etter William O. Cushing er lite kjent her hos oss. Men av hans salmer på engelsk kan vi nevne Under His Wings, When He Cometh, Ring the Bells of Heaven, Follow On, Hiding in Thee og Beautiful Valley of Eden.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Salig hver sjel som i Eden
venter engang å bo!
Her er det sorger og smerter,
der får vi evig ro.

Det er noe himmelsk over denne salmen. Ikke bare er den skrevet ut fra et indre syn der forfatteren skuer inn i det forjettede land, men den ånder også av himmeltanker fra Bibelens siste blader. Det er som vi kjenner duften fra Guds evige paradis hvor Herren kommer oss i møte og ønsker oss velkommen hjem. Der er ingen sorg og smerte, kun salighet og evig ro.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Gi meg, min Herre og Frelser,
hvilen hos deg til sist!
Hjem til ditt deilige Eden
ta meg, o Jesus Krist!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 409
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1084

William Crushing

Salmen på norsk på CyberHymnal
Salmen på engelsk på CyberHymnal
William Orcutt Cushing på CyberHymnal