Deilig krone, deilig krans

Publisert januar 26, 2015 av salmebloggeren

Deilig krone, deilig krans.

Dette er en gammel salme som ble mye brukt før i tiden. Vi finner den ikke lenger i våre nyere salme- og sangbøker. Men det er en vakker og melodiøs salme som for øvrig kan synges til samme melodien som barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Vi finner den som nummer 260 i Missionssangbog (1907) under tittelen Fager kruna, fager krans med seks strofer.

Vi siterer strofe en:

Deilig krone, deilig krans,
strålende i himmelglans.
Ingen smerte, intet savn
I Hans navn.

Teksten er trolig ikke original. Det er nok gjort rettinger og moderniseringer slik at salmen også er mer anvendelig for vår egen tid. En gammel strofe av salmen går slik: “Deilig Krone, deilig Krans / Strålende i Himmelglans / Deilig Drikke, deilig Mad / I Guds stad“.

Vi siterer strofe to:

Perleporten åpner seg,
Jesus sier mildt til meg:
“Se, her har du kronen din,
vennen min!”

For så vidt kan vi være enig i at salmen like gjenre kan benyttes for barn så vel som for voksne. Men i eldre tider ble også salmen sunget under begravelser, trolig med noen flere strofer enn det vi har i vår tekst.

Vi siterer strofe tre:

Med den skjønne kronen på
skal jeg for Hans åsyn stå,
svinge palmen i min hånd,
glad i ånd.

Salmen benytter kjære og kjente symboler og bilder og har en klassisk oppbygning med enderim. Både kronen, perleporten, palmer og himmelens slott er vel kjent både i sangtradisjonen og i fra Bibelen selv. Kronen og palmen forteller som seieren, mens slottet og perleporten peker på himmelen og målet for den troendes vandring.

Vi siterer strofe fire:

Kjære Gud, jeg takker deg
for du var så god mot meg.
Og hos Jesus er det godt,
i Hans slott.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Anna Jonassen og salmen Jeg er liten, men jeg vil

Eg veit ein hage full av fred

Publisert januar 19, 2015 av salmebloggeren

Eg veit ein hage full av fred.

Salmen er skrevet av den svenske hymnologen og salmedikteren Emil Liedgren i 1919 og oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1939. Vi finner den i Norsk Salmebok (1985) som nummer 434 og i 2013-utgaven av Norsk Salmebok (NoS) som nummer 441 i med fire strofer. Den svenske originaltittelen er En dunkel örtagård jag vet. Melodien er ved Bernhard Berglund fra 1937.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg veit ein hage full av fred,
til porten titt eg vankar,
han lokkar, helst når sol går ned,
i lengting hjarta bankar.
Min beste ven der inne går,
men eg ved porten enno står.

Karl Gustaf Emil Liedgren ble født i Rystad i Östergötland 21. februar 1879. Han fikk seg solid grunnutdannelse i Lindköping og Uppsala og ble fil. kand. i 1900 og cand. theol. i 1905. Emil Liedgren avla den teologiske doktorgradseksamen i 1921 på en avhandling om salmedikteren Johann Olof Wallin. Han har arbeidet både som adjunkt og som lektor i kristendom i den høyere skolen i Umeå, Örebro og Västerås i Sverige. Liedgren fikk professortittel i 1939 og ble blant annet dekorert med Wallinskorset i 1945.

Vi siterer strofe to (NoS):

Eg veit ei kjelde frisk og klår,
kvar kvelden kan eg høyra
ho surlar djupt – når stilla rår –
så herleg for mitt øyra.
Og eg som kunne vatnet nå,
kvi tyrstar eg ved kjelda då?

Liedgren er en av våre aller største hymnologer og han er blitt kalt for ”inngangsportalen til den moderne salme i Norden”, skriver Aasmundtveit i sitt salmeleksikon om ham. Hans tanker er velskrevet og uttrykt i en vakker og velklingende poesi. Knapt noen andre har på bakgrunn av en sterk personlig innlevelse lyktes i å gjengi sentrale bibelske motiver i en moderne lyrisk form på en bedre måte enn Emil Liedgren.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg veit ein gamal veg å gå
når morgon atter randar.
Den vegen ber mot høgder blå,
der lett og fritt eg andar.
Frå kraft til kraft den vegen ber,
men sjeldan, sjeldan går eg der.

Liedgren var også medlem av granskningskomiteen for lærebøker i kristendom og han var med i flere komiteer for den svenske salmeboken. Som salmehistoriker er han ellers inspirert både av Henrik Schück og av Nathan Söderblom. Liedgren var ikke bare opptatt av den biografiske bakgrunnen, og salmens kontekst i historien, men han vektla også det religionshistoriske og det religionspsykologiske aspektet i sitt hymnologiske arbeid. Som salmedikter er Liedgren representert med syv salmer i den svenske 1986-års psalmbok og en salme i vår egen salmebok fra 2013. Karl Gustaf Emil Liedgren døde i Västerås 9. september 1963, 84 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kvar morgon, dyre Frelsar min,
og når eg ser det kvelda,
å, lei meg i din hage inn
og tørsten sløkk i kjelda!
Du veit om alt som i meg er,
du veit òg at eg har deg kjær.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 251
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 250-252
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 150

Emil Liedgren på Wikipeida
Salmen på YouTube

Salmen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Et jeg ønsker fremfor alt

Publisert januar 5, 2015 av salmebloggeren

Svar

Ét jeg ønsker fremfor alt hernede.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Albert Knapp. Flere oppgir tilblivelsesåret til 1829, men noen mener at den er fra 1823. Originalen er Eines wünsch ich mir vor allem Andern. Salmen ble for øvrig oversatt til dansk av Vilhelm Gregersen. Den står ikke i den nyeste danske salmeboken, men vi finner salmen i den gamle (DaS) som nummer 158 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (DaS):

Ét jeg ønsker fremfor alt hernede
som mit hjertes daglig’ brød,
har jeg det, går jeg med salig glæde
selv blandt torne til min død:
det er ham, den eneste, at skue,
som i blodig sved har måttet grue,
da han i Getsemane
tømte kalken fuld af ve.

Livet til Albert Knapp var ikke alltid enkelt. Egentlig hadde han tenkt å bli en berømt dikter. Men som ganske ung opplevde han en religiøs vekkelse som fikk stor betydning for ham senere i livet. Han kunne ikke fortsette å leve slik han hadde gjort tidligere. Det gjaldt også hans diktning. Knapp kom frem til at han måtte kvitte seg med alt han hadde skrevet. To store bind av hans upubliserte verker, ble derfor flammenes rov. Senere tok han litt avstand fra sine handlinger, men det er kjent at salmen Eines wünsch ich mir vor allem Andern er skrevet i tiden rundt at han brente sine gamle skrifter.

Vi siterer strofe to (DaS):

Evig skal han lyse for mit øje,
han, der stille som et lam
bleg og blodig måtte nakken bøje
på et kors med spot og skam,
han, som brændende af tørst og smerte
ikke glemte selv mit arme hjerte,
men holdt ud mod mørkets magt,
til det lød: «Det er fuldbragt!»

Albert Knapp ble født i Tübingen 25. juli 1798. Han vokste opp i Schwarzwald, men gikk fra 1811 i skole i Tübingen. Fra 1814 studerte han ved det teologiske seminar i Maulbronn og så siden i Tübingen. I 1820 ble Albert Knapp prestevikar i Feuerbach og det skal være var her han opplevede sin radikale omvendelse. Han var allerede en flink pianist og en lovende dikter, men han kom frem til at måtte gi bort sitt klaver og sette fyr på sine dikt: «I dag har jeg brent alle mine dikt, og det er tre dager siden jeg ga bort flygelet», forteller Aanestad om ham. Han gjorde det for Jesu skyld: «Jeg måtte gi alt, så jeg kunne vinne ham», skriver Aanestad videre. I 1821 ble så Knapp vikar i Gaisburg i nærheten av Stuttgart og fra 1825 diakon i Sulz am Neckar. Fra 1831 var Knapp erkediakon i Kirchheim. Albert Knapp ble i 1836 diakon ved Hospitalskirken i Stuttgart og 1837 erkediakon ved stiftskirken. Fra 1845 og frem til sin død var han sogneprest ved St. Leonhards Kirche. Albert Knapp sa opp sin stilling i 1862 på grunn av sykdom og døde 18. juni 1864, nær 66 år gammel.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Ja, min frelser, lad mig aldrig glemme
at min brøde, al din trøst;
da jeg lå i mørkets bånd og gemme,
bar du over med min brøst,
havde søgt dit lam så tit, så såre,
skønt jeg ænsed ej dit kald, din tåre,
havde købt mig med din død
fri fra verdens skyld og nød.

Som dikter utviser Albert Knapp ikke bare betydelig talent, men også mye naturlig originalitet. Han er omtalt som ”det nittende århundres åndelige Klopstock” og som ”predikant og sjelesørger øvde han en sterk innflytelse”, skriver Aanestad. Hans mer enn 1.200 religiøse dikt har vært til velsignelse for mange. De er preget av en pietistisk grunntone og språkføring. Men Albert Knapps største salmeinnsats finner vi i Evangelischer Liederschatz für Kirche und Haus som han i 1837 publiserte på bakgrunn av en gjennomlesning av over 90.000 salmer. Dette er en av de største salmebøker som noen gang er utgitt. Men hans innsats var ikke uten mye kamp, motgang og fortvilelse. Hans kone døde tidlig fra ham og Albert Knapp måtte også følge flere av sine egne barn til graven.

Vi siterer strofe fire (DaS):

Jeg er din, o, sig dertil dit amen,
frelser tro – nu er du min!
Brænd dit Jesusnavn med himmel-flammen
dybt og varigt i mit sind!
Vær mit ét og alt, ja alle vegne,
vær mit liv, til mine kinder blegne,
vær min glæde, vær min vagt,
og bevar mig i din pagt!

Kilder:

Dansk Salmebog (1953)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 66-67