Her en kilde rinner.

Sangen er skrevet av den engelske forfatteren og salmedikteren William Cowper i 1771. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 199 med syv strofer. Den er fritt oversatt til svensk av Betty Ehrenborg Posse i 1856 og til bokmål av Lars Oftedal i 1875. Anders Hovden oversatte sangen til nynorsk i 1927 med tittelen Her ei kjelda renner. På dansk heter salmen Her en kilde rinder. Vi finner også sangen i flere gamle norske sangbøker. Haldorsens sangbok, Synger for Herren fra 1889, har den som nummer 3, mens Det norske Misjonsselskaps Missionsangbog fra 1907 har den som nummer 40, begge med ti strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Her en kilde rinner,
Salig hver som finner
Kilden dyp og klar,
Skjult, men åpenbar.

Originalteksten er There is a fountain filled with blood. Versemålet er noe annerledes på engelsk og særlig strofe en avviker en god del fra den opprinnelige teksten. Den første strofen går slik i original: «There is a fountain filled with blood drawn from Emmanuel’s veins / And sinners plunged beneath that flood lose all their guilty stains / Lose all their guilty stains, lose all their guilty stains / And sinners plunged beneath that flood lose all their guilty stains.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Om du der deg tvetter,
Den hver synd utsletter,
Denne kilden god
Er vår Frelsers blod.

Sangen står i 1986 års psalmbok som nummer 246 og på svensk er tittelen Här en källa rinner. Betty Posse har utgitt en rekke åndelige sanger bl. a. tre hefter med Andelige sånger før barn i 1852 og 1856. Mest kjent er hun likevel som oversetter. Tre av hennes svenske oversettelser ligger til grunn for sangene som på norsk heter Klippe, du som brast for meg, Her en kilde rinner og Just som jeg er.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Røveren i nøden
Der fant liv i døden,
Jeg så ond som han,
Samme frelse fant.

Noen hevder at salmen er skrevet like etter at William Cowper hadde fått sitt første store depressive anfall. De fleste kommentarene oppgir imidlertid 1771 eller 1772 som tilblivelsesåret. Men det finnes et unntak. Aadland daterer salmen til 1856. Det kan enten være en trykkfeil eller en angivelse for året salmen ble oversatt til svensk. Cowper var nemlig død på den tiden. Men hvis Aadland egentlig mener året 1756, kan dette forenes med de biografiske opplysningene om William Cowper. Han ble lagt inn på sinnssykehus i 1755 etter at han hadde forsøkt å ta sitt eget liv. Men uavhengig av dette kan vi likevel si at også når livet er på sitt aller tyngste, er det en Gud som kan nå oss med sin frelserhånd.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Dyre livsens kilde,
Dine strømmer milde
Går med helseflod
Ut fra korsets fot!

Salmen på norsk bygger på den svenske utgaven og på versemålet som vi finner i denne. Vi ser en klar sammenheng mellom de to versjonene av salmen. På svensk går strofe fire slik: «Dyra livets kælla / du skall evigt kvælla / evigt hælsosam / skall din flod gå fram!»

Vi siterer strofe fem (SaB):

Blind og halt du leger,
Sjelen vederkveger
Inntil Lammets brud
Står i himmelskrud.

Også på engelsk finner vi en versjon som ligner på de skandinaviske utgavene. Det er mulig at de norske og svenske utgavene av salmen bygger på denne og ikke den teksten vi finner på CyberHymnal. På hymnary.org lyder strofe seks slik: «When this poor lisping, stamm’ring tongue / Lies silent in the grave / Then in a nobler, sweeter song /
I’ll sing Thy pow’r to save.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Jeg om deg vil kvede
Hver en dag her nede
Til jeg hjemme er
Hos min Frelser kjær.

William Cowper studerte ved Westminster School og avsluttet sine studier i jus i 1754. Men selv om innflytelsesrike venner hadde klart å skaffe ham forskjellige stillinger, ble Wiiliam Cowper likevel nødt til å gi avkall på dette på grunn av sine nervøse lidelser. Han ble i stedet overtalt til å skrive vers for å lette sin melankoli. I 1767 reiste han på kuropphold til Olney på invitasjon fra vennen John Newton. Det var under hans opphold her at han sammen med Newton utga salmeboken The Olney Hymns. Men Cowper var sterkt angrepet av sinnssykdom på denne tiden og bidro mindre i utgivelsen enn forventet av ham. Vi finner 68 salmer av Cowper og 280 av Newton i denne samlingen. Men helsen i årene 1770-1780 var meget dårlig og det var ikke før i 1780 at Cowper virkelig begynte å skrive sine dikt. Fra da av og frem til sin død publiserte Cowper mange verk som har gitt ham en stor plass blant britiske poeter. William Cowper døde i Norfolk i England 25. april, år 1800.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Da Gud Faders ære
Frydes ved å høre
Meg i himlens havn
Prise Jesu navn.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57 og 159
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 384-386, 900