Alltid salig, om ei alltid glad.
Sangen er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Svenning Johansson i 1855. Den ble tidlig oversatt til bokmål og vi finner en utgave av teksten i Sions Harpe (SiH) fra 1911. Her står sangen som nummer 165 med fem strofer. Mest kjent er vel likevel Ludvig Hopes oversettelse til nynorsk for Sangboken i 1927. Her står sangen med seks vers. Men siden Ludvig Hopes versjon fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, siterer vi sangen på bokmål etter SiH med unntak av strofe to som er oversatt av Salmebloggeren (LeH) i 2016. Vi siterer derfor sangen med seks strofer.
Vi siterer strofe en (SiH):
Alltid salig, om ei alltid glad,
Vandrer jeg til Sions nye stad,
Om min Jesus syngende mitt kvad;
Han har gjort med salig!
Svenning Johansson ble omvendt til Gud allerede i 20 års alderen etter å ha studert det kjente tidsskriftet Pietisten. Dette var et talerør for de store vekkelsene som gikk over Sverige på 1800-tallet. Pietisten var faktisk Sveriges mest leste magasin gjennom tidene. C.O. Rosenius skrev blant annet i bladet Pietisten. Men det er kanskje mest som frikirkelig forkynner at Johansson ble kjent.
Vi siterer strofe to (LeH):
Alltid salig, på min Jesu ord,
Alltid får jeg spise ved hans bord.
Og det er en lykke på vår jord
Å få være salig!
Sangen ble skrevet i en periode av Svenning Johanssons liv hvor han reiste rundt som kolportør eller bokselger. Det var ikke noe særlig populær aktivitet blant folk og det fortelles at en gang Johansson hadde virket i et bystrøk var det ingen som ville ta imot ham. Så ille var det at han måtte dra ut av byen og ut på landet. Her fant han en låve hvor han kunne overnatte. Det skal visstnok være i denne situasjonen at sangen ble til. Sangen er derfor også delvis selvbiografisk.
Vi siterer strofe tre (SiH str 2):
Alltid salig, om enn sorg og strid
Nedslår motet under prøvens tid;
Dog til Jesus setter jeg min lit,
Han har gjort meg salig!
Etter at Svenning Johansson avsluttet sin omreisende virksomhet, ble han kalt til forkynner i nærheten av Fallköping og senere i Jönköping. Han fortsatte imidlertid også arbeidet som kolportør. Johansson var i tjenesten gjennom 30 år og var også i en periode med i styret for Missionsföbrbundet i Sverige.
Vi siterer strofe fire (SiH str 3):
Alltid salig, om ei fienden
Derpå vredes, Gud er dog min venn.
Blott jeg kjenner denne venn igjen,
Er jeg enda salig!
Svenning Johansson samlet etter hvert rundt seg en stadig voksende tilhørerskare. Hans autoritet i åndelige saker var betydelig i alle leirer. Og ofte åpnet også prestene kirkene for ham og la til rette for hans virksomhet. Johansson skrev i tillegg sanger. Hans åndelige sanger var ofte skrevet til kjente melodier. Svenning Johansson ga ut heftet Andliga Sånger i 1855.
Vi siterer strofe fem (SiH str 4):
Alltid salig! Vil jeg ikke mer
Synde bort den tid, meg gives her
Gode Gud, når blott din vilje skjer,
Er jeg alltid salig!
Alltid salig, om ei alltid glad er en sang som forteller oss at å være salig er noe mer enn en følelse. Det er en tilstand ovenfor Gud. Sangen forteller både om håp og tro, skriver Salmelid. Vi er på vandring mot vårt himmelske hjem.
Vi siterer strofe seks (SiH str 5):
Alltid salig! Jeg av Ordet vet,
At min Frelser har beredt meg sted,
Hvor jeg arve skal Guds herlighet,
Derfor er jeg salig!
Kilder:
Sions Harpe (1911)
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 63 og sp. 1111
Tobias Salmelid (1997), s. 14 og s. 215