Daglige arkiver: oktober 27, 2016

Lys her inn milde skinn

Publisert av
Svar

Lys her inn, milde skinn.

Salmen er skrevet av den tyske prestekonen og salmedikteren Marie Schmalenbach Holtrup. Originaltittelen er Brich herein, süsser Schein og salmen er oversatt til engelsk som Rend Our Night Holy Light. Den norske utgaven er ved Anders Hovden fra 1940. Vi finner blant annet salmen i Sangboken fra 1962 som nummer 39 med fire strofer. Tittelen på nynorsk er Lys herinn milde skinn. En eldre utgave gjengir salmen som Lys her inn ljuve skin. Salmen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2013 og bygger delvis på originalen og den gamle norske versjonen av salmen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Lys her inn
milde skinn
salig evighet!
Å gi oss lys i våre liv
og våre ben du kraften giv
sjelens salighet!

Marie Holtrup ble født i Vlotho 23. juni 1835. Faren hennes var prest og Marie ble i 1858 selv gift med presten Theodor Schmalenbach. Han var en av Tysklands største vekkelsespredikanter og virket i en årrekke som prest i Minden før han ble kalt til superintendent i Mennighüffen.

Vi siterer strofe to (LeH):

Daglig strid
all vår tid
helt til kvelden er.
Angsten ser vi klart i øye
knuste hjerter kan ei føye
kald er vinden her.

Marie Schmalenbach Holtrup snakket meget bra engelsk og hadde god kjennskap både til fransk og latin. Etter at hun ble ferdig med sine studier, bodde hun våren 1853 noen måneder i Hamburg hos sin tante og onkel på morssiden. Familien var ganske velstående og leide en engelsklærer til niesen hennes og Marie Holtrup fikk også på denne tiden en innføring i det kulturelle livet i byen. I 1854 ble Marie sendt til Lübbecke for å lære ledelse av en borgerlig husholdning. Hun ble gift med Theodor Schmalenbach i 1857. De kom til å bo i Minden fra 1863 og i Mennighüffen frem til Theodors død i 1901. Marie Schmalenbach Holtrup var enke i 23 år og døde 10. mars 1924, nær 89 år gammel.

Vi siterer strrofe tre (LeH):

Jesus Krist
det er visst
du er liv og lys.
Å løft vårt blikk så vi kan be
og dine grønne enger se
i nåde tilbys.

Marie var syk og svakelig i mange år. I hele 25 år led hun av en nervesykdom som i perioder gjorde livet hennes svært vanskelig. Enda vanskeligere ble det for henne da hennes mann fikk en uhelbredelig hjernesykdom. Han døde av denne etter store lidelser. Sammen hadde de fem barn. Evighetssalmen Lys her inn milde skinn ble trykt opp i Tropfen aus dem Wüsstenquell og bærer tydelige preg av de tunge opplevelsene etter mannens død. Maries gravstein bærer inskripsjonen fra tredje strofen av salmen hennes: ”Jesus Christ / du nur bist / unsrer Hoffnung Licht / Stell uns vor und laß uns schauen / jene immer grünen Auen / die dein Wort verspricht.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

Evighet
lys av lys
du er kjærlighet!
La det lille tykkes mindre
og de store større tindre
salig evighet!

Kilder:

Sangboken (1962)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 311 og sp. 859-860

Marie Schmalenbach på Wikipeida
Marie Schmalenbach i Westfälisches Lexikon

Om hele jorden her jeg kunne eie

Publisert av
Svar

Om hele jorden her jeg kunne eie.

Sangen er skrevet av den norske lekpredikanten og bygningsmannen Nils Tjøstelsen Breiungen i 1890. Vi finner den blant annet i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 173 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om hele jorden her jeg kunne eie
Og land og riker sette bort til leie,
Det var dog intet mot den hederstand
Å herske evig med min Frelsarmann.

Nils Tjøstelsen Breiungen ble født i Telemark i 1866. Han tilhørte Guds menighet på Vegårshei. Breiungen reiste flere år som forkynner av Guds Ord, men han fikk tuberkulose og døde i forholdsvis ung alder. Sangen ble skrevet på en forkynnerreise til Telemark.

Vi siterer strofe to (SaB):

Når sol og måne fra sitt sete svimler,
Og himlens stjerner mot hverandre stimler,
Da Kristi venner uforferdet står,
Mens verdens barn av frykt og angst forgår.

Guds menighet på Vegårshei er en norsk frikirke som ble stiftet på Vegårshei i 1889. Det var det året at 280 mennesker under ledelse av bonden Knut Aas meldte seg ut av statskirken. Vegårshei er i dag en av de kommunene i landet med flest folk utenfor den norske kirken og Guds Menighet i Vegårshei omfatter i dag omkring 1.000 medlemmer. Menigheten eier flere bedehus og den driver også misjon i andre land.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Signal skal lyde klart i høye toner,
Enhver skal skjønne hvem det er som troner.
Når jord og himmel settes skal i brann,
Da går det galt med verdens store stand.

Bakgrunnen for utmeldelsene i 1889 var en konflikt med den lokale presten og et kritisk syn på statskirkeordningen. Menigheten er preget av en konservativ, pietistisk lekmannskristendom med metodistiske synspunkter på dåpen. Guds menighet på Vegårshei har i dag et godt forhold til kirken og har blant annet felles bønnesamlinger med både Normisjon og den norske kirken.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg har et hjem, et rom i himlens saler,
Jeg reiser dit fra disse tåredaler.
Og hurtigtoget ruller nå av sted,
Og snart jeg hjemme er i himlens fred.

Nils Tjøstelsen Breiungen kom fra Vegårshei i Aust-Agder. Han ble omvendt til Gud i ganske ung alder i den store vekkelsen som gikk over bygden rundt 1885. Kort tid etter dette begynte han å reise med Guds Ord og det var mens han var på en gård med utsikt over den vakre bygda Tørdal i øvre del av Drangedal i Telemark at denne sangen ble til.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Billett jeg har til herlighetens rike,
Og snart så får jeg ut av toget stige.
Jeg har kun tur, for retur gives ei.
Nei, pris skje Gud, tilbake går jeg ei!

Det så lyst ut for den unge gutten og folk hadde store forhåpninger til ham. Men Gud ville det annerledes. Under et opphold i Fyresdal ble han smittet med tuberkulose. Dette førte til at han ikke orket å delta i møtevirksomhet så veldig lenge. Det gikk stadig nedover med helsen hans. Og det siste samværet han deltok i var på Myra på Vegårshei. Her hadde han diktet en sang som han selv fremførte med svak stemme: ”Jeg sunget har så mangen gang / om frelsens store sak / Jeg synge vil i dag min sang / om røsten enn er svak.” Mange ble sterkt grepet av denne sangen. Nils Tjøstelsen Breiungen døde i 1911 kort tid etter dette, rundt 45 år gammel.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Visst er jeg ringe her i reisedrakten.
Hva gjør vel det? Der hjemme får jeg prakten.
La verden se på det som synes smått,
Er Jesus min, jeg har det evig godt.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 47
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 310-311

Om Guds menighet på Vegårdshei på snl.no
Om Nils Tjøstelsen Breiungen på Riksarkivet

Blir du stundom prøvet

Publisert av
Svar

Blir du stundom prøvet på din reise her.

Sangen er skrevet av Johnson Oatman jr. i 1897. Vi finner den blant annet i Frelsesarmeens sangbok som nummer 404 og i Metodistkirkens salmebok (MeS) som nummer 278 med fire strofer og refreng. Det er bare noen små forskjeller mellom disse to versjonene på norsk. Den engelske teksten er When upon life’s billows you are tempest tossed, men hymnen er mest kjent som Count Your Blessings. Melodien er ved Edwin O. Excell.

Vi siterer strofe en (MeS):

Blir du stundom prøvet på din reise her,
Blir du motløs når du ser hvor svak du er.
Tell da Guds velsignelser, ja smått og stort.
Og det vil forundre deg hva Gud har gjort!

Metodistpresten og sangforfatteren Johnson Oatman jr. ble født nær Medford i New Jersey 21. april 1856. Hans far var en utmerket sanger og sønnen var alltid begeistret for å sitte ved farens side og høre ham synge sangene i kirken. Han begynte ikke å skrive evangeliske sanger før i 1892, men fra da og til sin død skrev han ikke mindre enn rundt 3.000 kristne sangtekster.

Vi siterer koret (MeS):

Tell velsignelsene Gud har gitt.
Regn de goder som han gir deg fritt.
Tell dem sammen, både smått og stort,
Og det vil forundre deg hva Gud har gjort!

Utenom vanlig tid i den offentlige skolen, fikk Oatman sin utdannelse ved Herberts Academy i Princetown og ved New Jersey Collegiate Institute i Bordentown i New Jersey. Og da han var 19 år gammel, ble han medlem av metodistkirken og noen år senere fikk han lisens til å forkynne evangeliet. Johnson Oatman ble også ordinert til prest av biskop Merrill. Det var imidlertid bare som lokal predikant at Oatman kom til å virke.

Vi siterer strofe to (MeS):

Knuges du av sorger på din pilgrimsgang?
Kjennes korset tungt og veien altfor trang?
Tell velsignelsene, så flyr tvilen bort,
Og du prise vil din Gud for smått og stort!

I mange år var Oatman engasjert med sin far i merkantil virksomhet på Lumberton i New Jersey under firmanavnet Johnson Oatman & Son. Men etter at faren døde, arbeidet han de neste 15 årene i et livsforsikringsselskap. Her fikk han ansvaret for virksomheten til et av de største selskapene i Mt. Holly i New Jersey.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Når du ser på andre som har favnen full,
Tenk på Herrens løfter, mere verd enn gull.
Tell de goder vi med gull ei kjøpe kan,
Barnekår hos Herren, arv i himlens land!

Noen mener endog at Johnson Oatman har skrevet rundt 5.000 salmer og sanger. Ingen gospelsangbok regnes for øvrig for å være komplett uten den inneholder noen av hans salmer. I 1878 giftet Oatman seg med Wilhelmina Reid i New Jersey og paret fikk tre barn. Johnson Oatman døde i Norman i Oklahoma 25. september 1922. Count your blessings blir av mange regnet som Oatmans aller fineste hymne.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Midt i livets kamper, møye og besvær.
La ei motet synke, men frimodig vær.
Tell da de velsignelser deg han har sendt.
Og som han vil gi deg til din ferd er endt.

Kilder:

Metodistkirkens salmebok (1994)
Frelsesarmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1997), s. 310
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 578

Johnson Oatman på Hymnary.org
Johnson Oatman på CyberHymnal

Jeg trenger fram på troen vei

Publisert av
Svar

Jeg trenger fram på troens vei.

Sangen er skrevet av Johnson Oatman jr. i 1838. Vi finner den på norsk både som Jeg trenger fram på himlens sti og Med Gud jeg går hans budords veg. Metodistkirken har sangen som Jeg trenger fram på troens vei. Vi finner den i Metodistkirkens Salmebok (MeS) som nummer 339 med fire strofer. Den engelske originalen er Lord, lift me up and let me stand og sangen er opprinnelig på fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (MeS):

Jeg trenger fram på troens vei,
Mot løftets høyland drages jeg,
Min bønn og lengsel er hver stund:
Sett, Gud, min fot på høy’re grunn!

Johnson Oatman ble født nær Medford i New Jersey 21. april 1856. Han ble medlem av metodistkirken som nittenåring og fikk tidlig lisens til å forkynne. I sitt tidlige liv var Johnson Oatman imidlertid aktivt involvert i familiens merkantile virksomhet og da faren døde gikk Oatman inn i forsikringsbransjen. Han begynte ikke å skrive evangeliske sanger før i 1892, men fra da og frem til sin død skrev han ikke mindre enn rundt 5.000 kristne sangtekster. Johnson Oatman døde i Norman i Oklahoma 25. september 1922.

Vi siterer refrenget (MeS):

Gud, løft meg opp og la meg få
På lyse løfters høyland stå
I tro på nådens kraft hver stund.
Sett du min fot på høy’re grunn!

Det er ikke oppgitt hvem som har oversatt sangen til norsk, men den engelske teksten er ellers oversatt både til tysk og russisk. Melodien er ved Charles H. Gabriel. I engelsk litteratur omtales sangen gjerne som Higher Ground etter sluttordene i koret som lyder slik: „Lord, lift me up and let me stand / By faith, on Heaven’s table land / A higher plane than I have found / Lord, plant my feet on higher ground”.

Vi siterer strofe to (MeS):

I skyggens dal jeg ei vil bo
Blant tvil og frykt – nei, nå i tro
Jeg stiger opp mot høyden sunn.
Gud, løft meg opp på høy’re grunn!

Oatman fikk sin utdannelse ved Herberts Academy i Vincentown i New Jersey og ved New Jersey Collegiate Institute i Bordentown. Han ble også ordinert til metodistprest, men hans pastorale arbeid var begrenset til lokale kirker. Johnson Oatman arbeidet mesteparten av sitt voksne liv på heltid innen forsikring og detaljhandel. Men han er kjent for sine sanger og skrev i gjennomsnitt 4-5 sanger hver eneste uke.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Fra dunkel sti til sollys vang,
Fra klagesukk til takkesang
Fra tåkedis i dalens bunn,
Gud, løft meg opp på høy’re grunn!

Jeg trenger fram på troens vei handler om å vandre med Herren til vi står frelst hjemme på himlens trygge grunn. På veien møter vi tvil og motgang og vi må vandre både på dunkle stier og gjennom skyggenes dal. Men Herren gjør våre klagesukk om til takkesang og løfter oss opp på en høyere grunn hvor vi er trygge.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Blir lang og tung og bratt min vei,
En sikker fører trenger jeg.
Så led meg du hver dag og stund,
Til frelst jeg står på himlens grunn!

Kilder:

Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 310
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 578

Sangen på CyberHymnal
Johnson Oatman på CyberHymnal

Den som beder han får står det skrevet

Publisert av
Svar

Den som beder han får står det skrevet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten og sangforfatteren Rut Maria Johansson. Vi finner den i sangboken Trons Segrar fra 1922 under signaturen Rutan. Sangen ble blant annet også tatt inn i Andliga Sånger fra 1936 som nummer 248 og i Förbundstoner fra 1957 som nummer 422. Strofe en, to, tre og seks ble oversatt til norsk i av Salmebloggeren (LeH) 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Den som beder han får, står det skrevet.
Tenk hvilket salig og trøstefullt ord!
Likt en kilde i ørknen er blevet
For Guds tørstende hjord.

Rut Maria Johansson ble født Åseda i Kronobergs län 8. desember 1893. Hun fikk en kristen oppdragelse og kom tidlig frem et bevisst liv med Gud. Allerede som 14 åring begynte Johansson å arbeide i søndagsskolen og da hun var 17 gjennomgikk hun et bibelkurs på Ørebro. I 1914 tok Rut Johansson et evangelistkurs ved Helgelseförbundet og virket så i en god del år som evangelist i Åseda. Rut Maria Johansson døde 5. november 1929, nær 36 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den som beder han får, står det skrevet.
Tenk hvilket salig og trøstefullt ord!
Likt en kilde i ørknen er blevet
For Guds tørstende hjord.

Store deler av sitt liv slet Rut Maria Johansson med en dårlig helse. Vinteren 1918-1919 ble hun angrepet av spanskesyken som herjet over store deler av Europa og krevde mange menneskeliv. Hennes liv var i ytterste fare, men levende tro og et sterkt ønske om å bli helbredet etter bibelordet i Jakob 5, 14, førte til at hun fikk enda 11 år lagt til sitt unge liv. På mange måter minner Johanssons liv om Emil Gustafson som også var hennes lærer: ”Begge hadde å kjempe med et skrøpelig legeme og en skral helse”, skriver Oscar Lövgren.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Den som beder han får, tenk så enkelt!
La oss ta det kun slik som det står.
Kom du skeptiske, tvilende hjerte!
Du får hjelp når til Jesus du går.

Rut Maria Johanssons arbeidsdag var kort, men rikt velsignet, skriver Aanestad. Hun var levende opptatt av at også andre mennesker måtte få møte Herren. Og vi har en rekke sanger fra hennes hånd. Kjent er både Vad är att tro, Jag vet på vem jag tror og Den som beder han får står det skrivet. De fleste sangene hennes ble tatt med i samlingen Snödroppar som kom ut i hennes dødsår i 1929. Rut Maria Johanssons siste ord på denne jorden var: ”Han lever, han lever. Amen, amen!” Salig er den som får dø i troen på sin frelser.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Den som beder han får, å min Jesus,
kun det ene av deg jeg begjær,
å få eie en plass ved ditt hjerte
og for evig å være deg nær.

Kilder:

Snödroppar (1929), s. 22
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1110

Om sangen på nettsiden runeberg.org
Om Den som beder han får står det skrivet