Du evige klippe

Du evige klippe, hos deg er det ly.

Vi finner sangen i Metodistenes Salmebok som nummer 221 med tre strofer og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 302 med fire strofer og refreng. Her er sangen plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den er skrevet av William Orcutt Cushing i 1876 og oversatt til norsk av Martin Hansen i 1889. Melodien er ved Ira David Sankey fra 1877.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du evige klippe, hos deg er det ly.
Til deg i min trengsel og tvil vil jeg fly.
Så fattig, uverdig, dog trøster du meg,
O, evige klippe, jeg kommer til deg!
Kommer til deg, kommer til deg.
O evige klippe, jeg kommer til deg.

Salmen er oversatt fra engelsk. Originaltittelen er O safe to the rock that is higher than I. Vi finner salmen publisert i Welcome Tidings i 1887, hvor musikken er komponert av Lowry, Doane og Sankey. Komposisjonen var laget som en melodi til teksten O Safe to the Rock That Is Higher than I. Opprinnelig var den norske teksten bare strofe 1, 2 og 4. Strofe 3 er oversatt senere fra dansk.

Vi siterer strofe to (SaB):

I gleder og sorger, i angst og i nød,
I armod og sykdom, i liv og i død,
Når ondskapens hærer vil anfalle meg,
Da, evige klippe, jeg kommer til deg.
Kommer til deg, kommer til deg.
O evige klippe, jeg kommer til deg.

Gud har full kontroll. Uansett hva som skjer, så gjør Gud alltid det som er best for oss. Også prøvelser kan det komme noe godt ut av. Da Jesus ble født, kom de vise menn med gaver til Jesusbarnet. Det var gull, røkelse og myrra. Gavene var et vitnesbyrd om at Jesus er konge, livets konge. Men hans rike er ikke av denne verden. I himmelen ligger det skatter gjemt for oss. Men her er det han som kommer med gull: ”Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.” (Åp 3,18). Den rikdom Gud vil gi oss, er lutret i ild. Bare den er ren og kan tåle Guds hellige åsyn. Det var budskapet til engelen for menigheten i Loadikea. Men selv om menigheten var lunken, sa den var rik, hadde overflod og manglet ingenting, var det likevel håp for den. ”Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone”. (Åp 3, 19-21).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvor lyst er dog livet fra fjellborgen min!
Hvor salig, o Jesus, at jeg fant der inn!
Om all ting forandres, om all ting forgår,
Jeg hviler i klippen som evig består.
Hviler i deg, hviler i deg.
Du evige klippe, jeg hviler i deg.

Melodien fikk navet Hiding in Thee. Den ble komponert i Moravia i New York i 1876, skriver William O. Cushing. Men selve salmeteksten ble ikke til uten mange tårer, hjertekonflikter og sjelebekymringer, skriver engelske CyberHymnal om den. Så det ligger mye kamp og nød til grunn for denne salmen. Det ser vi også klart i strofe tre: ”I glede, i trengsel, i liv og i død / i armod og sykdom, i angst og i nød / når ondskapens hærer vil anfalle meg / o evige klippe, jeg kommer til deg.” Foranledningen til at salmen ble skrevet, var et direkte spørsmål fra sangevangelisten Ira Sankey om William O. Cushing ville skrive en sang som han kunne bruke i sine evangeliske kampanjer. Cushing så på dette som et direkte kall fra Gud og bad om at sangen måtte bli til Herrens ære. Og det er den blitt. Salmen er oversatt til blant annet norsk, dansk, tysk og russisk. Og på svensk heter salmen O Herre, min klippa, min salighets borg.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Hvor ofte i livet jeg løp til min borg
Når nøden var stor, og der gråt ut min sorg.
Når klokken kaller til oppbrudd for meg,
Da, evige klippe, jeg hviler i deg.
Hviler i deg, hviler i deg.
Du evige klippe, jeg hviler i deg.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 500
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 81

Salmen på dansk
Salmen på engelsk

William Orcutt Cushing på CyberHymnal

Du kongers konge og min Gud

Du kongers konge og min Gud.

Salmen er skrevet av den finske dikteren, professoren og salmeforfatteren Julius Leopold Fredrik Krohn i 1869. Vi finner salmen i den finske salmeboken som nummer 580 og i den svenskfinske salmeboken som nummer 548 med syv strofer. Den svenske tittelen er O konungarnas konung Gud, mens salmen på finsk heter Oi kuningasten kuningas. De fire første og de to siste strofene ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Du kongers konge og min Gud,
som styrer verden med ditt bud,
i nåde vend til dette land
ditt faders blikk, din allmakt hand.

Julius Leopold Fredrik Krohn ble født i Viborg 19. februar 1835. Han er ellers kjent både som litteraturviter, folklorist, oversetter, komponist og professor i finsk språk og litteratur ved Helsingfors Universitet fra 1885-1888. Krohn var en av pionerforskerne i finsk litteratur og folkediktning. Han har også oversatt en rekke litterære verker til finsk. Julius Leopold Fredrik Krohn døde i forholdsvis ung alder i en tragisk drukningsulykke i Viborgbukten 28. august 1888.

Vi siterer strofe to (LeH):

Vi er et lite folk på jord
og styrken den er ikke stor.
Hva har den største utført her,
om du hans styrke ikke er.

Julius Krohns foreldre var velstående tyskere som hadde bosatt seg i Finland, skriver Aanestad. Hans morsmål var derfor opprinnelig tysk. Krohn fikk sin første utdannelse ved Viborgs gymnas og språket var her, som i alle andre gymnas på den tiden, svensk. Her ble han grepet av den finske nasjonalismen. Julius Leopold Fredrik Krohn lærte seg finsk og ble både som student og senere som universitetslærer en foregangsmann for den finske bevegelsen, skriver Aanestad videre.

Vi siterer strofe tre (LeH):

All jordens storhet, styrke, makt
er kun som støv deg underlagt,
Det som er høyt seg bøye må,
det svakeste sin ære få.

Krohn vakte stor beundring med sin diktning. Hans forbilder var Runeberg, Topelius, H.C. Andersen og de tyske romantikerne. Krohn har således oversatt mange av Johan Ludvig Runberges arbeider til finsk. Men ofte skrev han under pseudonym. Både oversettelsen av Sir Walter Scott’s noveller fra engelsk til finsk og verket Mansikoita ja mustikoita ble publisert under forfatternavnet Suonio. Flere forskere er også av den mening at det egentlig er Julius Leopold Fredrik Krohn som har skrevet teksten til den finske nasjonalsangen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ja, ofte velger du jo så
til dine redskap kun de små,
og la det vises hva du har
så all din makt blir åpenbar.

Nest etter Elias Lønnrot regnes Julius Leopold Fredrik Krohn som den fremste finsktalende salmebokbearbeider og salmedikter i det 19. århundret. Og Krohn kom også, etter det første finske kirkemøtet i 1876, til å få en sentral rolle i revisjonen av den gamle finske salmeboken. Resultatet av arbeidet ble en ny salmebok som var i bruk i Finland helt frem til 1938.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Å Herre, hør oss når vi ber
at du i nåde til oss ser.
Ei storhet søker vi og prakt
og heller ikke rikdom, makt.

I likhet med Lønnrot har Krohn skrevet flere gode salmer. Men det er Oi kuningasten kuningas som regnes som hans beste. Denne vakre salmen med den ydmyke forbønnen for land og folk ble snart kjent og kjær og sunget viden omkring i landet. Vi har ellers 8 originale salmer, 48 oversettelser og 100 bearbeidelser av salmer etter Julius Leopold Fredrik Krohn. En eldre norsk oversettelse av salmen vår er O Kongers Konge, store Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Men la vårt folk få tjene deg,
på dine verk bestrebe seg,
og hjelp oss, Herre, så vi får
av deg bli ledet hvor vi går.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 166-167

Svensk-finsk salmebok
Julius Leopold Fredrik Krohn på Wikipedia

Der er en underfull kilde

Der er en underfull kilde.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Richardt Steffensen. Den ble publisert i De unges sangbog og vi finner den ellers i danske Hjemlandstoner (HjT) som nummer 198 med fem strofer. Melodien er av Sophie Dedekam fra før 1845. Vi har tatt med de to første og den siste strofen.

Vi siterer strofe en (HjT):

Der er en underfull kilde
for Herrens venner opplatt,
den rinner årle og silde
og stanser ei dag eller natt.
På Golgatas høy den frembryter
og farves av Jesu blod;
igjennom Jerusalem flyter
den rene, hellige flod.

Herman Richard Steffensen ble født i Sarau i Holsten 22. desember 1853. Han var student ved Haderslev Lærerskole og ble teologisk kandidat i 1877. Fra 1878-1880 var Steffensen lærer ved Fredericia Latinskole og fra 1880 tilsatt som personlig kapellan i Smidstrup. Han ble så utnevnt til sogneprest i Nidløse i 1887. Herman Richardt Steffensen var ellers sogneprest i Munkebo fra 1892-1899. Og etter dette ble Steffensen forflyttet til Ørsted, nord for Århus på Jylland, hvor han var prest frem til sin død. Herman Richard Steffensen døde i Ørsted 2. februar 1907, vel 53 år gammel.

Vi siterer strofe to (HjT):

Og overalt, hvor den kommer,
omskiftes jorden derved,
så vinter bliver til sommer,
og strid forvandles til fred.
Imellom synkende grave
og midt i ørkenens sand
oppvokser en paradishave,
som er de levendes land.

Han er ellers kjent for sitt arbeid for søndagskolen og for indremisjonen. Herman Richardt Steffensen redigerte en tid, sammen med stiftsprost Henry Ussing, bladet Indre Missions Børneblad. Han har i tillegg til sangen Der er en underfuld kilde også diktet Se marken er alt hvid. Herman Richardt Steffensen døde etter få dagers sykdom, skriver Aanestad. På hans gravsten står inskripsjonen: ”Salige ere de Döde som dö i Herrren.” (Aab. 14.13).

Vi siterer strofe tre (HjT str 5):

Så takker vi deg, du kjære,
høylovede frelsermann!
Deg skje evinnelig ære
for livets salige vann!
For kilden, som gleder mitt hjerte,
fra dine vunder utrant;
og det som deg voldte smerte,
i det jeg legedom fant.

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 968

Prester i Munkebo Kirke