Forfatterarkiv: salmebloggeren

O Hellig Ånd jeg gjerne deg

Publisert av
Svar

O Hellig Ånd, jeg gjerne deg.

Pinsesalmen O Hellig Ånd, jeg gjerne deg er skrevet av presten og salmedikteren Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 512 med åtte strofer, men vi siterer den her etter Katekismus Sange (KS). Den er noe modernisert og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2014.

Vi siterer strofe en (LeH):

O Hellig Ånd, vi sier deg
En ævig Gud å være,
Og deg tillegges visselig
All majestet og ære.

Vi finner salmen som strofe 5, 9, 10, 11, 19, 21, 26 og 30. Salmen er opprinnelig på 30 strofer. Den originale begynnerstrofen til salmen tar til med ordene O Hellig Aand, vi siger dig / Een ævig GUD at være.

Vi siterer strofe to (KS):

Se været blåser av og til,
og om forlov ei beder.
Guds Ånd påfaller hvem den vil
og fyller alle steder.

Teksten står i Katechismus-Sange som den åttende sang. Melodien i dag oppgis som en folketone fra Sørum. Hos Petter Dass finner vi den som ”Den ottende Sang. Jeg troer paa den Hellig Aand. Siungis som: O GUD skee Lov til ævig Tid, etc.”

Vi siterer strofe tre (KS):

Hvor skal jeg fra Guds Ånd henfly
og meg en plass opplete?
Dro jeg til fjernest sted og by,
da var du der til stede.

Salmen har en rekke tilknytningspunkter til sentrale bibelsteder: ”Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der.” (Salme 139, 7-8). Gud er over alt. Vi kan ikke flykte fra ham. Det er både trøstefullt og skremmende. Gud ser oss og vet om vår synd. Men han har også omsorg for oss hvor vi enn måtte befinne oss.

Vi siterer strofe fire (KS):

Farer jeg høyt opp til himmelen,
du møter meg der inne,
Farer jeg til verdens ende hen,
Da skal du meg der finne.

Strofe fire er nesten en ordrett gjengivelse av Salme 139, 8. Også fortsettelsen av Salme 139 bygger på det samme temaet: ”Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.” (Salme 139, 9-14). Derfor kan jeg glad fortrøste meg i min Gud. Han kjenner meg og vet om meg.

Vi siterer strofe fem (KS):

Du gjør at jeg er glad i Gud,
og kan min sorg forglemme.
Du sender titt et trøstens bud,
når hjertet er i klemme.

Det er noe enfoldig, men samtidig fortrøstningsfullt over Petter Dass sine salmer. I grunnen er det ganske overraskende. Barokk-tiden er helst kjent for sin pompøse og overlessende stil der de mest enkle fakta ble pakket inn i et komplisert og versifisert språk. Salmene til Petter Dass er derimot kjent for sitt enkle og folkelige språk. I tillegg ble mange av diktene i katekismesangene skrevet til visemelodier som var kjent i samtiden. ”Det gjorde dem lette å synge og betydde meget for den utbredelse sangene hans fikk.” (Aanestad).

Vi siterer strofe seks (KS):

Du bærer nådens oljeblad
til meg, min himmeldue!
Du sier: Kjære sjel, vær glad,
hva haver har du å grue?

Uttrykket himmeldue finner vi også i flere andre kristne salmer. I salmen Kom Himmeldue, Hellig Aand brukes uttrykket om Den Hellige Ånd. Salmen er skrevet av Isac Watts i 1707 og første strofen går slik i original: ”Come, Holy Spirit, heavenly Dove / With all Thy quickening powers / Kindle a flame of sacred love / In these cold hearts of ors”. Også Hans Adolf Brorson dikter om det samme i salmen Min JEsu! grund til al vor lyst. Her begynner en av strofene slik: ”Ach himmel-due, ach fornem / Din turteldues klage / Og føer ved dine sukke frem / For Gud min vee og plage.” (strofe 9).

Vi siterer strofe syv (KS):

Om hjertet meg fordømme vil
og ingen trøst tillater.
Da skal Guds Ånd meg skynde til
å rope: Abba, Fader!

Her belærer Petter Dass oss også litt om Den Hellige Ånds virkning i en troendes liv. Ånden er trøsteren vår og den som viser oss hvem Gud er (“han lærer Gud å kjenne”). Da kan vi prise ham med et løst tungebånd. Det er en sang som begynner her på jorden. Lovsangen følger den troende inn i evigheten. Den tar aldri slutt.

Vi siterer strofe åtte (KS):

Han løser bundet tungebånd,
han lærer Gud å kjenne.
Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd
skje pris foruten ende!

Kilder:

John Stene (1933), s. 41-44
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437

Salmen i Lov Herren
Salmen i original

Were you there when they crucified my Lord

Publisert av
Svar

Were you there when they crucified my Lord.

Dette er en gammel amerikansk spiritual eller gospelsang skrevet en gang før 1865. Både tekstforfatter og komponist er ukjent, men sangen er blant annet fremført av en rekke kjente amerikanske artister som Johanny Cash, Dolly Parton, Mahalia Jackson, Harry Belafonte og Marion Williams. Den synges vanligvis med tre eller fire strofer, men vi har funnet den med totalt syv strofer. De tre siste er trolig lagt til senere.

Vi siterer strofe en:

Were you there when they crucified my Lord?
Were you there when they crucified my Lord?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they crucified my Lord?

I løpet av sine syv vers oppsummerer denne sangen både Jesu korsfestelse og hans oppstandelsen fra de døde slik som det er beskrevet for oss i de fire evangeliene i Bibelen. Sangen har sin bakgrunn i det afroamerikanske miljøet med lidelsene til de fargede gjennom lange år med slaveri og undertrykkelse. Den trekker en dramatisk parallell mellom egen forfølgelse og Jesu lidelseshistorie langfredag.

Vi siterer strofe to:

Were you there when they nailed him to the tree?
Were you there when they nailed him to the tree?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they nailed him to the tree?

I USA synges sangen som en vekselsang mellom prest og menighet. Det er vanligvis en korleder som synger den første linjen og et kor eller også menigheten som svarer. På norsk blir første strofen omtrent slik: Solist: «Var du der da de korsfestet min Herre?» Kor: Å, noen ganger det får meg til å skjelve, skjelve, skjelve.” Det kan også legges til egne akkorder og ekko.

Vi siterer strofe tre:

Were you there when they pierced him in the side ?
Were you there when they pierced him in the side ?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they pierced him in the side ?

Korsfestelsen følges opp med at Jesus blir naglet til korset og senere får et spyd stukket i siden. En dveler ikke så mye ved de fysiske smertene. Historien er dramatisk nok i seg selv. Det er likevel nok rom for meditasjon og innlevelse. Det blir også understreket ved spørsmålene som henger i luften etter hver strofe: ”Var du der da …”

Vi siterer strofe fire:

Were you there when the sun refused to shine?
Were you there when the sun refused to shine?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when the sun refused to shine?

Første strofen kunne for så vidt ende med en positiv utgang. Jesus er ikke enda korsfestet. Men fra strofe to følger det uunngåelige: Jesus skal dø. Vi får da følgende utvikling i de fem første strofene: 1) Var du der da de korsfestet min Herre? 2) Var du der da de naglet ham til treet? 3) Var du der da de har gjennomboret ham i siden? 4) Var du der da solen nektet å skinne? 5) Var du der da de la ham i graven?

Vi siterer strofe fem:

Were you there when they laid him in the tomb?
Were you there when they laid him in the tomb?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they laid him in the tomb?

Når vi kommer til strofe seks, forlater vi døden og korsfestelsen og fokuserer på livet og oppstandelsen fra graven: 6) Var du der da de rullet steinen bort? 7) Var du der da Gud reiste ham opp fra graven? Jesus har stått opp igjen fra de døde. Det er påskedagens budskap til oss.

Vi siterer strofe seks:

Well, were you there when the stone was rolled away?
Were you there when the stone was rolled away?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when the stone was rolled away?

For mange mennesker i dag betyr ikke påsken noe annet enn en fridag. Utenfor vinduet stod det en mann og arbeidet mens jeg hørte på langfredagsgudstjenesten. Noen bruker også påsken til å gjøre det de ikke får tid til å gjøre på hverdagene. Gud passer ikke inn i livet lenger. Men for slavene i Amerika bærer sangen i seg et positivt håp om befrielse fra smerte, tortur, sorger og fornedrelse. Sangen hadde likevel en dobbel bunn. Den holdt dem også oppe og bar i seg håpet om en dag å få komme hjem. Sangen handler derfor også om frelsen hos Gud. Uten Jesu oppstandelse fra de døde, er vi fremdeles i våre synder.

Vi siterer strofe syv:

Were you there when God raised him from the tomb?
Were you there when God raised him from the tomb?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when God raised him from the tomb?

Kilder:

Hymen på CyberHymnal
Were You There på Wikipedia
Salmeteksten på hymnary.org

Kommentar til salmen på answers.com

Hvor du enn i verden vanker

Publisert av
Svar

Hvor du enn i verden vanker.

Sangen er skrevet av Lydia Baxter i 1873 og oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 264 med fire strofer og kor under temaet ”Tro og tillit”. Den engelske tittelen er Take the name of Jesus with you og melodien er ved William H. Doane fra 1871.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor du enn i verden vanker,
La det kjære Jesu navn
Alltid bo i dine tanker,
For det trøster i alt savn!

Enkelte strofer i sangen er noe fritt oversatt fra engelsk. Det gjelder kanskje spesielt den siste strofen. Vi ser det også ved at Sangboken stort sett følger den teksten som Elevine Heede en gang så mesterlig oversatte til norsk for oss. Men siste strofen er rettet en del i revisjonen fra 1950 og ligger således nært opp til originalen.

Vi siterer koret (SaB):

Jesu navn, kjære navn,
Jordens håp og himlens fryd!
Jesu navn, kjære navn,
Jordens håp og himlens fryd!

Lydia Baxter ble født i Petersburg i staten New York, 2. september 1809. Hun ble en troende ganske tidlig i sitt liv og var blant annet med å grunnlegge en baptistkirke. Da hun ble gift, flyttet paret til New York City. Også mannen hennes ble kristen og hjemmet ble snart et samlingspunkt for de troende i byen. I tillegg til samlingen Gems by the Wayside fra 1855, bidro Lydia Baxter med mange lovsanger til samlinger for søndagsskoler og evangeliske møter. Lydia Baxter døde i New York 22. juni 1874, 64 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Som en faderfavn det være
Der du i din strid og nød
All din uro fram kan bære,
Hvile trygt i liv og død.

Som voksen var Lydia Baxter for en stor del invalid og bundet til sykesengen det meste av sitt liv. Men Salmelid skriver om henne at navnet Jesus hadde en ganske bestemt betydning for henne: ”Jeg har et helt spesielt vern mot mismot, det er navnet Jesus!” Det ser ut for at dette også har tonet med da hun skrev ned nettopp denne sangen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvilken fryd og fred det bringer,
Dette dyrebare navn,
Løfter sjelen som på vinger,
Mildner smerter, stiller savn!

Lydia Baxter var på tross av sykdom kjent for sin lyse personlighet og sitt muntre vesen. Hennes hjem ble også et møtested for forkynnere, evangelister, sangledere og kristne arbeidere. De kom for å søke råd og inspirasjon hos henne. Men de undret seg ofte over måten hun bar sin smerte på. Lydia nektet å la sykdommen knekke henne. Derfor var det ofte besøk i hjemmet. Og folk kom, ikke så mye for å gi henne trøst og oppmuntring, men mer for selv å bli styrket av hennes ord og væremåte.

Vi siterer strofe fire (SaB):

I det navn vi vil oss bøye,
Hylle himlens majestet,
Prise kongen i det høye
Her og i all evighet.

Kilder:

Sangboken (1968)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 41-43
Tobias Salmelid (1997), s. 182
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 973

Lydia Baxter på Wikipedia
Lydia Baxter på CyberHymnal

Sangen på hymnal.net

Det skal bli strømmer av nåde

Publisert av
Svar

Det skal bli strømmer av nåde.

Dette er en kjent bedehussang skrevet av Daniel Webster Whittle i 1882. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 3 med fire strofer og et refreng. Sangen er oversatt til norsk rundt år 1900 og melodien er ved James McGranahan. Den engelske teksten er There shall be showers of blessing og er på fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det skal bli strømmer av nåde,
Dette er løftet fra Gud.
Får Jesus i blant oss kun råde,
Strømmer velsignelsen ut.

På svensk finner vi sangen som Skurar av nåd skall jag sända og den ble oversatt av John Ongman i 1890. På norsk fikk sangen tittelen Det skal bli strømmer av nåde, men det er ikke kjent hvem som har oversatt sangen fra engelsk. Både den svenske og den norske utgaven er på fire strofer, mens originalen er på fem.

Vi siterer koret (SaB):

Strømmer, strømmer av nåde,
Salighet glede og fred!
Vi ber deg om mere enn dråper.
Strømmer send over oss ned!

Daniel Webster Whittle ble født i Chicopee Falls i Massachusetts 22. november 1840. I USA er han kjent både som offiser, evangelist og sangforfatter. Han kommer fra en amerikansk frikirkemenighet som avviste statskirken og ville organisere kristne menigheter av bare bevisst troende. Whittle deltok som løytnant i den amerkikanske borgerkrigen og ble senere forfremmet til major. Men etter krigen gikk han inn i det evangeliske arbeidet som forkynner. Han samarbeidet både med komponisten og sangeren James McGranahan og senere også sangevangelisten Phillip Paul Bliss og den verdensberømte vekkelsesforkynneren Dwight L. Moody.

Vi siterer strofe to (SaB):

Å, disse strømmer av nåde
Fører oss nærmere Gud.
De kommer med trøst i all våde,
Bringer fra himmelen bud.

I norsk oversettelse er Daniel Webster Whittle blant annet kjent for å ha skrevet sangene Det skal bli strømmer av nåde, Har du intet rom for Jesus, Vil for synd du nåde få og Kom som på morgenens vinger. Whittle hadde ikke så høye tanker om sine egne sanger. Men han er ikke mindre elsket og respektert av alle som kjente ham. Daniel Webster Whittle døde 4. mars 1901 i Northfield i Massachusetts i en alder av 61 år.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det skal bli strømmer av nåde,
Send oss din vekkende Ånd
Så syndere om frelse må rope
Og løses fra djevelens bånd!

Daniel Webster Whittles udødelige sang bygger blant annet på et skriftavsnitt i Bibelen fra Esek 34, 26-27: ”Jeg velsigner dem og landet omkring min høyde. Jeg lar regnet falle i rett tid, regn til velsignelse skal det være. Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i sitt land. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg brekker stengene på åket deres og berger dem fra slavedriverne.” På engelsk finner vi utrykket ”showers of blessing” hvor den norske Bibel-utgaven har ”regn til velsignelse”. Vann er livgivende og i Bibelen finner vi ofte regn er et symbol på Guds velsignelse. Den tørre jorden forvandles til grøderikt åkerland hvor det spirer og gror: ”Det skal bli strømmer av nåde / Dette er løftet fra Gud / Får Jesus i blant oss kun råde / Strømmer velsignelsen ut”.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det skal bli strømmer av nåde,
Gud, la dem falle i dag!
Å, fyll oss med kraft fra det høye,
Inn til ditt hjerte oss drag!

Kilder:

Bibelen (2013)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), sp. 760-761
Lars Aanestad (1962), bd 1. sp. 579
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 77-78
Tobias Salmelid (1997), s. 74

Daniel Webster Whittle på Wikpedia
Daniel Webster Whittle på CyberHymnal

Jeg slipper Jesus ei

Publisert av

Jeg slipper Jesus ei.

Salmen Jeg slipper Jesus ei er skrevet i 1714 av ukjent tysk forfatter. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 482 med fem strofer. Salmen ble oversatt til dansk i 1740. Melodien er ved Johann Crüger fra 1647. Tittelen på originalen er Ich lasse Jesus nicht. Oversatt til engelsk blir det «I will not leave Jesus». Det er en salme om alltid å få bli hos Jesus. På norsk innledes alle strofene med verselinjen «Jeg slipper Jesus ei».

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
i Jesus vil jeg blive.
Helt fra min første stund
har han meg skjenket livet.
Det liv som han meg gav,
blir oppreist og består
når verden faller om
og all dens lyst forgår.

Salmen er publisert i en rekke nyere og eldre norske salmebøker. Vi finner den blant annet både i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 370 med tittelen Jeg slipper Jesum ei og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 365. I begge disse salmebøkene er salmen plassert under ”1. søndag etter påske”. LK har salmen med syv strofer, mens LR har den med seks strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
med Jesus vil jeg lide.
Han lindrer meg mitt kors
med trøst i rette tide.
Alt meg til gode skjer
når Jesus hos meg er,
selv korsets bitre tid
har lys når han er nær.

Også i sangbøkene har denne salmen vært sentral. Sangboken fra 1933 har salmen som nummer 241 med syv strofer. Her er salmen plassert under temaet ”Kamp og seier”. Sangboken fra 1968 har derimot salmen under ”Tro og tillit”. Vi finner den som nummer 276 med seks strofer. Salmen står for øvrig også i Metodistenes Salmebok (1987) som nummer 289 med fire strofer og i Salmebok for Den Evangelisk Lutherske Frikirke (1984) som nummer 474 med tre strofer. Denne siste salmeboken har salmen plassert under temaet ”Det kristne livet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
med Jesus vil jeg kjempe
mot hele mørkets hær,
min angst den vil han dempe.
Når mørket stormer på,
min Jesus hjelper godt,
for meg han kjemper selv
og gjør dets makt til spott.

Første kjente forekomst av salmen er i Freylinghaussens salmebok fra 1714. Senere finner vi den på dansk og senere i dansk-norsk både i Pontoppidans, Guldbergs, Harpen, Lammers, Johnsens, Wexels og Hauges salmebøker. Den har således stått i en nærmest uavbrutt tradisjon i våre salmebøker fra 1740 til 1985. Salmen kom imidlertid ikke med i Norsk Salmebok fra 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
fra ham vil jeg ei vike,
vi sammenbundet er,
han kan meg aldri svike.
Meg intet skille kan
fra Jesu kjærlighet,
og han skal føre meg
hjem til sin herlighet.

Salmen synes å bygge på et avsnitt hos Heinrich Müller med tittelen Meinen Jesum lass ich nicht hvor det blant annet etter Aanestad heter: ”Leser jeg noe, hører jeg noe, taler jeg noe, det smaker ikke dersom jeg ikke i det leser, hører, taler om Jesus … Min Jesus slipper jeg ikke.” En av de eldre evangelietekstene er for øvrig etter Landstad fra Joh 21, 1-14: ”Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
hans kjærlighet meg driver.
Jeg våkner, sovner inn,
hos Jesus jeg forbliver.
Han er mitt faste mål,
og ingen annen vei
jeg har til salighet –
jeg slipper Jesus ei.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 150
Tobias Salmelid (1997), s. 201
Lars Aanestad (1962), bd 1. sp. 1068

Salmen på YouTube

Min sjel min sjel lov Herren

Publisert av
Svar

Min sjel, min sjel, lov Herren.

Salmen er skrevet av Johann Gramann en gang før år 1530 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 297 med fire strofer. Salmen er plassert under fanen ”Guds omsorg”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min sjel, min sjel, lov Herren,
og alt hva i meg er, hans navn!
Min sjel, min sjel, lov Herren,
glem ingenting av alt hans gavn!
Han som din synd utsletter
og leger dine sår,
han som ditt liv oppretter
når du til døden går,
han som ny kraft deg sender,
gjør alderdommen ung,
han som deg bær på hender
når tiden faller tung!

Johann Gramann ble født i Neustadt i Tyskland 5. juli 1487. Han studerte i Leipzig og ble i 1520 utnevnt til rektor ved Thomasskolen i Leipzig og fungerte som Ecks sekretær under den berømte disputasen mellom Eck og Luther i 1519. Senere gikk han over til protestantismen og ble evangelisk prest. Johann Gramann forlot Leipzig i 1522 og har fått tilnavnet Øst-Preussens reformator.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sitt ord han lot oss kjenne,
og hans velgjerninger vi vet;
barmhjertig uten ende
og rik på evig miskunnhet,
han lar sin vrede fare
for alle som gjør bot,
vil ingen salve spare
for sorg og såret mot.
Med nåden sin og trøsten
han all vår angst har stilt,
som vesten er fra østen
langt synden fra oss skilt.

I 1523 ble Johann Gramann predikant i Würzburg, men under utbruddet av det tyske bondeopprøret reiste han i 1525 til Nürnberg hvor han ble predikant ved kvinneklosteret St. Clara. Etter anbefaling fra Martin Luther ble Gramann høsten 1525 tilkalt av hertug Albrecht av Brandenburg for å gjennomføre reformasjonen i Preussen. Han tok til med sitt arbeid som pastor i Altstadtkirken i Königsberg i oktober 1525.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Som mor og far seg kjærlig
forbarmer over sine små,
så lar vår Gud oss herlig
sin nåde ny hver morgen få.
Han vet at vi er svake,
lik gress som visner hen,
slett intet blir tilbake
som reiser seg igjen.
Når høstens stormer jager,
da faller blomsten av.
Slik ender våre dager,
så nær er vi vår grav.

Gramann arbeidet med stor iver og suksess for å utbre evangeliet og han interesserte seg spesielt i å organisere de evangeliske skolene i provinsen. Johann Gramann døde av slag i Königsberg, 29. april 1541, 54 år gammel. Han var svært syk det siste året han levde, skriver Aanestad. Den eneste salmen av betydning etter ham er Min sjel, min sjel, lov Herren. På tysk heter salmen Nun lob, mein Seel, den Herren. Den er oversatt til en rekke språk og blant annet til svensk som Min själ skall lova Herren og engelsk som My soul, now praise thy Maker. Salmen ble sunget ved fredsslutningen for avslutningen av 30-årskrigen og under dødsleiet til den kjente norske Eidsvollmannen Jon Sørbrøden i 1857. Salmen bygger på Salme 103 i Bibelen, men hymnologen Nelle skriver at salmen mer er en nyskapning enn en etterligning av bibelteksten. Skaar kaller Landstads oversettelse av den tyske teksten for mesterlig.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds miskunnhet alene
står fast i tid og evighet
for dem som vil ham tjene,
hans kjære barn og menighet.
Fra himlens høye sete
han holder hellig vakt.
Guds engler, som med glede
er vitner til hans makt,
du himmelhær som farer
til jord på Herrens bud,
og alle jorden skarer:
Stå opp og lov vår Gud!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997). s. 129 og s. 276
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 773-774
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 399-401

Johann Gramann på Wikipedia
Johann Gramann på CyberHymnal
Om salmen Min själ skall lova Herren på Wikipedia

Store store Gud

Publisert av
Svar

Store store Gud! Kven kan deg forstå.

Sangen er skrevet av forkynneren og gårdbrukeren Tor Ullsvik i 1930. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 401 med fem strofer. Sangen står plassert under ”Kamp og seier”. Det er også forfatteren som har satt melodi til sangen.

Vi siterer strofe en (SaB):

Store, store Gud!
Kven kan deg forstå?
Underleg er vegen som du fører dine på.
Men om vegen titt vert trong,
Eg fram til målet ser,
Den fagre, fagre himmelheim,
Tenk snart så er eg der!

Det er ikke alltid så lett å forstå Gud. Noen ganger er veien som han fører sine på underlige for vår tanke. Det fikk også Tor Ullsvik oppleve. Han ble tidlig en kristen og begynte å reise med Gus Ord. I tillegg hadde han gård og livnærte seg både som bokbinder og håndverker. Et rikt liv lå foran ham. Men Gud ville det annerledes. Han ble alvorlig syk i ung alder.

Vi siterer strofe to (SaB):

Store, store Gud
Som oss livet gav,
Sjå det liknar vesle blom som snart lyt falla av.
Så det visna må og døy, –
Det livets lagnad er.
Men bakom dødens skuggeland
Eg himmelheimen ser.

Tor Ullsvik ble født i Vinje i Telemark i 1903. Han ble med i vekkelsen under Hans Dolven høsten 1919. Etter det gikk han på Fjellhaug Bibelskole og begynte å reise som emmisær. Men ikke så lenge etter fikk Ullsvik tuberkulose. Han måtte slutte som forkynner. Det var sommeren 1930. Alt brast for ham og han skjønte ingen ting av det som skjedde, skriver Salmelid om ham. Tor Ullsvik drar til fjells og det er her oppe på Flotebustølen at sangen ble til 14. september 1930.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Store, store Gud,
Takk for denne von,
Takk for all din kjærleik og for frelsa ved din Son!
Du meg fann i ungdoms år,
Du kalla meg ved namn,
Du vil og sikkert føra meg
Til himlens lyse hamn.

Sangen er selvbiografisk. Den forteller hvordan Tor Ullsvik hadde det i en tung og vanskelig situasjon. Sangen er et sterkt vitnesbyrd om kampen mot sykdom og nederlag. Alt det andre visner og bleikner og Ullsvik føler seg ensom og forlatt. Men Gud møter ham likevel med sin trøst og omsorg: ”Men bakom dødens skyggeland / eg himmelheimen ser.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, løys meg meir
Frå kvart band som bind!
Vert min livsstrid tung, så lat meg sjå i himlen inn!
Og lat vona verta sterk
Så gjennom tåreglans
Eg skoda kan min himmelheim,
Mi krona og min krans!

Tor Ullsvik forteller selv hva som skjedde. Oppe på stølen fikk han nytt mot. Men det kostet ham kamp: ”Alt brast for meg, – nei ikkje alt. Eg fekk nåde til å leggja alt i min Frelsars hender og kvila der hos han, midt i det som var så tungt.” Ullsvik kviknet til og fikk reise noen år igjen. Men sykdommen innhentet ham. 30. mars 1941 døde han på Høgås Sanatorrium i Grunge, 38 år gammel. Tor Ullsvik var flyttet hjem.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Svikefulle verd!
Du bind mange fast,
Mang ein gjekk her vonfull, glad, men vonene dei brast.
Takk då, takk, min Frelsar kjær!
Eg nå til deg er fest
Med blodets sterke band, og då
Mi livsvon aldri brest.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 376 og 408
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 960 og 1083

Hør en lovsang høye himler

Publisert av

Hør en lovsang, høye himler.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 142 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 304 med to strofer. Her er tittelen Jesus, stem mitt svake hjerte. I Norsk Salmebok (2013) finner vi salmen som nummer 157.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hør en lovsang, høye himler,
lytt til sangen, englekor!
Hør en lovsang, folkevrimler,
alle som på jorden bor!
Jesus, fylt av tro og trøst,
løfter høyt i sang sin røst
før han går fra nattverdssalen
for å krysse Kedron-dalen.

Bakgrunnen for salmen er Jesu samling med apostlene i nattverdsalen kvelden før han gikk inn i Getsemanehagen. Det er med andre ord en salme som hører hjemme på ”Skjærtorsdag”. Jesus innstifter nattverden. Det er Herrens siste måltid med sine venner før han går døden i møte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus – hør vår Jesus sjunger!
Det er mer enn englesang!
Stille, alle engletunger!
Lytt til denne rene klang!
Himlens hele harmoni
settes nå i melodi
ved vår Jesu munn og hjerte
før ham døden skulle smerte.

Vi tenker vel kanskje først og fremst på bønnen, fotvaskingen, brødet og vinen når vi snakker om kvelden før det store påskedrama på Golgata. Jesus visste hva som ville komme. Han kjente til hvem som ville forråde ham. Men det ble også sunget. Jesu egen sang. Overskriften på Kingos salme var Om JEsu Lovsang. ”Tittelen refererer til at Jesus sang den store lovsangen (Hallel) sammen med disiplene ved avslutningen av påskemåltidet på skjærtorsdag”, skriver Stig Wernø Holter i en kommentar til salmen. I forbindelse med påskemåltidet ble Hallel-salmene fra Salme 113-118 i Bibelen sunget. ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.” (Matt 26, 30).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, du Guds apostelskare,
hvilken kjær og salig stund
da med sang du fikk besvare
sang av Jesu egen munn,
i et stort Halleluja
prise Gud for frelse fra
hint Egyptens tunge plager
og for Kanaans frydedager.

Påsken på Jesu tid ble feiret til minne om jødefolkets utgang fra Egypt. Det er ikke ofte vi finner Exodus-motivet benyttet i salmene. Flere har kalt det for det tapte motiv i kirkens salmesang. Men en bedehussang der motivet er brukt, finner vi i Da Jesus satt sjelen fri: ”Da Jesus satte sjelen fri / brøt lyset frem på livets sti / og da jeg fikk ham selv å se jeg glemte jordens sorg og ve. Halleluja min sjel er fri / Min trellestand er nå forbi / På land og hav min sak er klar / Hvor Jesus er jeg himlen har.” Her blir livet i synden sammenlignet med israelsfolkets slavekår i Egypt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvilke klare himmeltoner,
Jesus, deg på tungen lå!
Du som verdens synd forsoner,
sang da dødens ve du så!
Adam gikk av Paradis,
gråt for Herrens vredes ris,
du igjen med sang opplukker
himlens dør, og slangen sukker.

Originaltittelen er Hører til I høye Himle. Salmen ble første gang publisert i Kingos Vinterparten og kom senere med i Kingos, Pontoppidans, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på åtte strofer, men Landstads reviderte salmebok tok bare med strofe syv og åtte. Våre to nyeste salmebøker utelater strofe fire.

Vi siterer strofe fem (NoS):

At du slik med sang begynner,
full av glede, full av ro,
Herre Jesus, det forkynner
lindring for min svake tro,
at når jeg skal dødens ve
engang for mitt øye se,
jeg i deg kan trøstig blive
og i sang min død fordrive.

Til forskjell fra nyere salmebøker har også Landstads Kirkesalmebog med strofe fire. Salmeboken gjengir dermed hele salmen. Strofen går da slik i svakt normalisert form: ”Men, o søte himmelsanger / Du har vel opplatt din røst / For all verdens folk og fanger / Takket Gud for denne trøst / At de skulle frihet få / Og uti Guds rike gå / Ved ditt fengsel, død og smerte / Og ved blodet av ditt hjerte.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Jesus, stem mitt svake hjerte,
stem min tunge, sjel og ånd,
så jeg synger om din smerte,
stem meg med din egen hånd,
så din død den være må
alt hva sjelen nynner på,
og jeg dødens velde tvinger
mens jeg om din seier synger.

Salmen forteller oss noe om sangens betydning i den kristne menighet. Landstad har tatt konsekvensen av dette og plasserte salmen i et eget kapittel i salmeboken sin mellom skjærtorsdagssalmene og langfredagssalmene. Til overskrift på salmen står ”Om Jesu Lovsang”. Han oppgir melodien som Jesus, dine dype vunder. I Norsk Salmebok er tonen en melodi fra 1400-tallet gjengitt etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Syng, min sjel, og la deg høre,
om din sang har sorgens røst.
Syng, la Jesu Ånd deg røre,
om hans nådes rike trøst.
Syng så om det Jesus led,
om hans kors og kjærlighet,
syng og tro, så skal du stige
syngende til himmerike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967) s. 129
Tobias Salmelid (1997), s. 185
Vigdis Berland Øystese (2012), bd 2, s. 141-147

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Gud er her til stede

Publisert av
Svar

Gud er her til stede.

Salmen er skrevet av den tyske salmeforfatteren Gerhard Tersteegen i 1729. Den ble oversatt til norsk av Vilhelm Sommerfelt i 1914. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 185 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 585 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud er her til stede!
La oss ham tilbede,
for hans trone ydmykt trede,
Gud er midt iblant oss!
Alt i oss skal tie,
hjertet seg til ham innvie,
sinn og sans
være hans,
senke seg hvert øye
og hvert kne seg bøye!

Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 523 med fire strofer plassert under temaet ”Kirken og det kristne fellesskapet”. Norsk Salmebok (1985) har salmen under fanen ”Til åpning”. Salmen er en lovprisning til Gud for hans storhet og hellighet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud er her til stede!
Ham i ånd tilbede,
det er ren og salig glede.
Hellig! Hellig! Hellig!
synger englekoret,
evig toner lovsangsordet.
Gud, vår trøst,
hør vår røst!
Også vi, de ringe,
vil deg offer bringe.

Originaltittelen på tysk er Gott ist gegenwärtig. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og regnes som Gerhard Tersteegens mest berømte salme. Johannes Kulp kaller den for ”tilbedelsens høysang”, mens Julius Smend karakteriserer salmen som ”monumental”. Salmen var ny i Landstads reviderte salmebok, mens den danske salmeboken har den som nummer 412 med syv strofer i en oversettelse av Harald Vilstrup fra 1934.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Villig vi forsaker
jordens tomme gleder,
alt som oss på avvei leder.
Vi din vei vil vandre.
Alt vårt liv skal være
deg til evig pris og ære.
Gi du meg
at jeg deg
alle mine dager
mer og mer behager.

Sangboken (1962) karakteriserer Gerhard Tersteegen som Tysklands fremste lyriker etter Luther og Gerhardt. Han inntar en betydelig plass både som forkynner, sjelesørger og salmedikter. Så mange mennesker kom til ham for å søke åndelig hjelp at det måtte bygges såkalte ”pilgrimshytter” for å ta imot alle som besøkte ham. Og som salmedikter er hans innsats betydelig. Gerhard Tersteegen har skrevet 111 salmer og hans motto for kirkesangen var at den skulle være en tilbedelse og forherligelse av Guds høye majestet, skriver Aadland.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt du gjennomtrenger,
la ditt lys, det rene,
med min sjel seg helt forene!
Som de minste blomster,
åpner sine skåler
for å fange solens stråler,
la meg så
stille stå
og ditt lys, det klare,
alltid det bevare!

Gerhard Tersteegen er representert med tre salmer i Norsk Salmebok (1985). I tillegg til Gott ist gegenwärtig finner vi også salmene Stem opp med glede og Kom la oss kjærlig vandre av ham. Sangboken (1962) har også Jesus som i lys regjerer av ham. Aadland nevner i tillegg to andre salmer på norsk. Det er Guds kjærlighet jeg vil tilbede og Synger for Herren og jubler. Wikipedia lister imidlertid opp ikke mindre enn 21 salmer av Gerhard Tersteegen på svensk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gi meg barnlig enfold,
samle mine tanker,
så de aldri fra deg vanker.
Gjør meg ren av hjerte,
lyset i meg skinne,
så at alt blir lyst der inne.
Søk, min sjel,
skjønnest del!
Oppad du deg heve
for i Gud å leve!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

John Stene (1933), s. 53 og s. 146
Tobias Salmelid (1997), s. 134 og s. 394
Stig Wernø Holter (2011), bd 1, s. 428-432
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 804
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1044-1046
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 58

Gerhard Tersteegen på Wikipedia
Gerhard Tersteegen på Cyberhymnal

Salmen på Danske Salmebog Online

Nå er jeg glad og lykkelig

Publisert av
Svar

Nå er jeg glad og lykkelig.

Sangen er skrevet av den svenske læreren, predikanten og sangforfatteren Nils Frykman i 1881. Vi finner den i Sangboken fra 1968 som nummer 294 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 366 med fem strofer. Sangen står plassert under temaet “Guds omsorg, tro og tillit”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Nå er jeg glad og lykk’lig,
Min trelldom er forbi,
Nå bor jeg hos min Fader,
Min sjel ble frelst og fri
Da han meg lærte kjenne
Sin frie nådepakt,
Den grunn han har i Ordet lagt.

Sangene til Nils Frykman beskrives som enkle og folkelige. Mange av melodiene har tilknytning til kjente populærtoner. Vi finner ellers en spontan og naturlig glede i sangene som folk likte og som har beholdt popularitet helt til våre dager. De er blant annet oversatt både til dansk, norsk og engelsk. Frykman har skrevet omkring 300 åndelige sanger. Av hans mest kjente på norsk kan vi nevne Min fremtidsdag er lys og lang, Jeg skulle ei sørge jeg har jo en venn, Hvem som helst kan bli frelst, Vår store Gud gjør store under og Å glede stor som Herren gir. Ikke uten grunn har Nils Frykman fått tilnavnet ”gledens sanger”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg ofte gikk og tenkte
På bedring, bønn og tro,
Men det ei hjertet skjenkte
Den sanne fred og ro.
Nå tenker jeg på Jesus,
Hvor ømt han elsker me,
Av kjærlighet ofret han seg.

Den svenske tittelen er Nu är jag nöjd och glader. Sangen ble publisert i Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 som nummer 264. Den er opprinnelig på syv strofer. Både tekst og melodi er ved Nils Frykman. Sangen ble oversatt til norsk i 1888. Vi finner for øvrig også sangen på engelsk som I sing with joy and gladness, my soul has found release i en oversettelse utført av E. Gustav Johnson for salmeboken The Covenant Hymnal i 1950.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om hjertet meg fordømmer
Og kjødet gjør besvær,
Den trøst jeg ikke glemmer
At Gud dog større er,
At nåden veier mer
Enn all min synd og skam, –
All pris være Jesus, Guds Lam!

Det går flere historier om denne sangen. Noen hevder at den ble skrevet av Nils Frykman etter at han ble oppsagt fra sin lærerstilling på grunn av sitt trosstandpunkt. I følge denne versjonen satt han ute i det fri og skrev den på en stol. Men det er nok ikke riktig. Nils Frykman ble aldri oppsagt. Han sa selv opp sin stilling.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå la kun Satan rase,
Og verden hjelpe til,
Jeg vil dem ikke frykte,
Det går som Herren vil!
Vår Frelser han har seiret,
Og seieren blir vår
Når fremad med Jesus vil går.

Nils Frykman har selv fortalt litt om bakgrunnen for sangen sin. Vi lar ham selv berette: “Den hurtiga sången «Nu är jag nöjd och glader” o.s.v. skrefts under striden med skolrådet, som hade anklagat mig, och tvo andra skollärare för villfarelse i läran och separation från kyrkan. Jag kände mig särskildt lyklig en dag under det jag satt i min gungstol ock tänkte på Guds godhet mot mig. Och då kom denne sången till, ord och melodi på samma gång.”

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så glad jeg da vil ile
Mot Jesu åpne favn,
Og snart jeg skal få hvile
I himlens trygge havn.
Men under pilgrimsferden
Jeg her på barnevis
Vi synge til Frelserens pris.

Kilder:

Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), sp. 213-218
Tobias Salmelid (1997), s. 119-120
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 686-689

Nils Fykman: Mina sångers historia (1912), s. 15

Nils Frykman på Wikipedia
Nils Frykman på HymnTime