Forfatterarkiv: salmebloggeren

Jeg tror men ikke lenger

Publisert av

Jeg tror, men ikke lenger.

Salmen Eg trur, men ikke lenger er skrevet av Elias Blix i 1897 og publisert i blant annet Stille Stunder samme år og i Salmar og songar i 1900. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 154 med syv strofer. Her er salmen plassert under ”3. søndag etter Kristi åpenbaring”. Salmen har opprinnelig ni strofer. Som overskrift på salmen satte Elias Blix Kvi eg trur. Strofe 1-2, 5-6 og 8-9 i originalen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg tror, men ikke lenger,
fordi det så er sagt.
Ei vitner mer jeg trenger,
om Jesu frelsermakt.

Salmen er en av de mest personlige salmene som Blix har skrevet. Trolig er dette en salme som også har betydd noe spesielt for ham. Det er ingen lettvint vei til tro. Salmen vitner om både tvil og kamp. Men det er en tro som bygger på egen erfaring: ”Eg trur, men ikkje lenger / Av di det so er sagt / Eg inkje vitne trenger / Um Jesu frelsarmagt.”

Vi siterer strofe to (LeH):

For nå med eget øre,
i Ordet fra hans munn.
Jeg kan min Frelser høre,
her har min tro sin grunn.

Utgangspunktet for salmeteksten er Joh 4, 42. Salmen bygger på beretningen om den samaritanske kvinnen som møtte Jesus og løp tilbake til byen og fortalte om ham: ”Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»” (Joh 4, 39-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg ser det, når han sender,
meg mildt et nådesmil.
Som Tomas så hans hender,
og trodde uten tvil.

Tomas var i tvil om Jesus var den han sa han var. Etter oppstandelsen møtte Jesus disiplene sine, men Thomas var ikke til stede. Han hadde vanskelig for å forstå at Jesus som var død, kunne være levende: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»” (Joh 20, 24-25). Men Jesus viste seg for disiplene en gang til og Tomas fikk et helt spesielt møte med Jesus: ”Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»” (Joh 20, 26-29).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Og om et Ord han sier,
som tanken vrient fant.
Jeg bare tror og tier,
jeg vet at det er sant.

Også vi møter utfordringer i vår tro. Et gammelt og klokt råd er å la vanskelige ord i Bibelen bli tolket i lys av de som er mer lette å forstå. Ikke alt kan fattes av tanken. Men vi kan få hvile i troen selv om vi ikke skjønner alt. Det slo også professor Elias Blix seg til ro med: ”Og um eit ord han segjer / Som er mitt vit for vandt / Eg berre trur og tegjer / Eg veit han segjer sant.” En gang skal vi forstå alt fullt ut. Her skjønner vi stykkevis og delt.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Han bor i himmelsaler,
men elsker så de små.
I jorderikes daler,
at han de frelse må.

Elias Blix siterte salmen under en julegudstjeneste i 1898. Vi lar ham selv fortelle: ”No kann du vel ikkje lenger sjaa og finna honom likamleg her paa jordi; men du finn honom i hans ord, finn honom so livande som han gjekk og stod i ord og gjerning, som um han enno kom ljoslivande til deg og helsad deg. Gakk daa til honom der, tala med honom og sjaa honom rett djupt inn i hans milde augo, ja heilt inn i hans frelsarhjarta, til du fær sjaa, kor det brenn av kjærleik til deg, stundar etter aa faa frelsa deg. Naar du soleids hev lært honom aa kjenna aasyn til aasyn, so vil du tru honom paa ordet, naar han segjer, han er din frelsar; for du kann lesa sanningi av det ordet i hans aasyn.”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Han bor i himmelsaler,
jeg mellom graver bor.
Men da om ham jeg taler,
for jeg på ham her tror.

Kilder:

Bibelen (2011)
Nynorsk Salmebok (1972)

Salmen i original
Salmen på BlixBlog

Med strålekrans om tinde

Publisert av

Med strålekrans om tinde.

Salmen er skrevet av Nicolai Frederik Severin Grundtvig i 1853. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 214 med 11 strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 237, også her med 11 strofer. Kapitteloverskriften i LR er ”6. søndag etter Kristi åpenbarings dag”, mens LK har kalt den for ”6. søndag efter Hellig Tre-Kongers Dag”. Vi bygger på LR, varsomt fornorsket. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1904 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 100 med ni strofer under Kristi forklarelsesdag. Tittelen på nynorsk er Han stod med strålekransen.

Vi siterer strofe en (LR):

Med strålekrans om tinde
Forklaret Jesus stod,
Det varmer oss herinne
Ved dypest hjerterot.

Salmen ble første gang publisert i Sang-Værk (1837) som Hos Herren paa det Høie med 15 strofer, men ble senere tatt inn i Fest-Psalmer (1853) i forkortet og omarbeidet form. Det er denne siste versjonen som de to utgavene hos Landstad bygger på.

Vi siterer strofe to (LR):

For når han åpenbares
I støvets egn på ny,
Skal vi med ham forklares,
Ham møte høyt i sky.

Grundtvig var født i 1783 i Udby på Sjælland, hvor hans far, Johan Grundtvig, var prest. Han tok sin teologiske embetseksamen ved Københavns Universitet allerede i 1803. Deretter reiste han hjem til Udby. Han arbeidet som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808. Fra 1808-1811 var Grundtvig historielærer ved Scousboeske Institut.

Vi siterer strofe tre (LR):

Han stod på Tabors høye,
Den Guds og Davids Sønn.
Som solen var hans øye,
Som lys hans kledning skjønn.

I 1810 avla Grundtvig sin praktikumeksamen med talen Hvi er Herrens Ord forsvundet af hans Hus. I predikenen uttrykte Grundtvig sin misnøye med tidens rasjonalistiske predikanter som han mente ikke forkynte Guds Ord riktig. Talen hans fikk for øvrig toppkarakter. Men krisen som Grundtvig skulle gjennom på tampen av året 1810 var nok både en åndskamp og en mental krise. Åndskampen var spørsmålet om Bibelen som Guds Ord. Hans mentale krise var et utslag av sinnssykdom som psykologer i dag kaller en manisk-depressiv psykose. Men Grundtvig kommer gjennom disse harde prøvelsene med gode venners hjelp. Han reiser tilbake til Udby og hans gode venn Sibbern ledsager ham hjem. Etter ankomsten til Udby, falt Grundtvig til ro. I 1811 er han blitt så frisk at han i 2 år virker som farens kapellan i Udby frem til farens død i 1813. Grundtvig søker embetet etter faren, men han får ikke stillingen. Det var nok et tungt slag for ham.

Vi siterer strofe fire (LR):

Med venner fra Guds bolig
Vår Frelser skiftet ord
Om kors og død full rolig,
Om seng i sorten jord.

Fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å hør meg drott, du kjære,
Så talte Peter glad,
Her er så godt å være,
Ei mer vi skilles ad!

Grundtvig regnes sammen med Kingo og Brorson som Danmarks største salmedikter. Han skrev omkring 1.500 salmer og er også kjent for å ha oversatt en rekke salmer fra engelsk. Grundtvig understreker spesielt gleden og den lyse siden ved kristentroen. Hans salmer er kjennetegnet ved at han vektlegger den tredje trosartikkelen. Derfor regnes han også som pinsens dikter. I tillegg til dette finner vi ofte ord og sakrament og kirken eller menigheten som tema i Grundtvig sine salmer.

Vi siterer strofe seks (LR):

Vi sitter i det lave,
Vår Frelser over sol,
Vi sitter mellom grave,
Han på sin kongestol.

Trolig er det første del av salmen som gjør at den forsvarer sin plass under under Kristi forklarelsesdag. Søndagen het før 6. søndag etter Kristi åpenbarings dag og bygde blant annet på beretningen i Bibelen der Jesus ble forklaret på Tabor. Jesus tok med seg Jabob, Peter og Johannes opp på fjellet og de fikk se ham i skinnende hvite klær: ”Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.” (Matt 17, 1-2).

Vi siterer strofe syv (LR):

Dog godt er her å være,
Det volder Herrens ord,
Som Ånden til hans ære
Oss trøster med på jord.

Det er stort sett bare språklige forskjeller som skiller nyere danske og norske versjoner av salmen. Sammelingner vi en dansk versjon med den norske hos Landstad, finner vi den slik på dansk: ”Dog godt er her at være / det volder Herrens ord / som Ånden, til hans ære / os trøster med på jord.”

Vi siterer strofe åtte (LR):

Som venner i Guds bolig
Med ham vi skifter ord
Om kors og død full rolig,
Om seng i sorten jord.

Det merkelige med strofe åtte, er at den nesten er helt identisk med strofe fire i salmen. Mens strofe fire har: «Med venner fra Guds bolig / Vår Frelser skiftet ord», finner de første verselinjene i strofe åtte slik: «Med venner fra Guds bolig / Vår Frelser skiftet ord.» Ellers er det andre likt. I originalen, som heter Hos Herren paa det Høie, finner vi strofene som nummer tre og ti. Det er liten forskjell fra originalen: «Med Venner i Guds Bolig / Vor Aand da skifter Ord / Om Kors og Død fuldrolig / Om Seng i sorten Jord!»

Vi siteter strofe ni (LR):

Vårt kors er uten jammer,
Vår død er uten brodd,
Vår grav et sovekammer,
Vår Herres liv vår lodd.

I Norsk Salmebok er Grundtvig representert med 36 originale salmer. Av dissse er 5 salmer også oversatt til nynorsk. Vi finner 6 oversatte salmer av Grundtvig i Norsk Salmebok. En av salmene finnes også på nynorsk. Grundtvig har 45 originale salmer og 12 oversettelser i Landstads reviderte salmebok mens han i Nynorsk Salmebok hadde 43 egne og 6 oversatte salmer.

Vi siterer strofe ti (LR):

Hans Ånd er her til stede,
Hans ord er i vår munn,
Ham selv vi ser med glede
Nu om en liten stund.

En av tekstene for denne søndagen finner vi i Joh 17, 1-8: ”Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din Sønn bli herliggjort, så Sønnen kan ære deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg før verden ble til. Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.”

Vi siterer strofe elleve (LR):

Til Jesu Kristi ære
La tone høyt mot sky:
Å her er godt å være
I Herrens kirkely!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 115, 185 og 343
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon

Salmen i original

Det er godt å tro på Jesus

Publisert av
Svar

Det er godt å tro på Jesus.

Sangen Tis So Sweet to Trust in Jesus er skrevet av Louisa M. R. Stead i 1882. Melodien er ved William James Kirkpatrick fra 1882. Teksten ble første gang publisert i Stead’s Songs of Triumph. Sangen er oversatt til svensk som O hur ljuft att tro på Jesus i 1903. Koret begynner med ordene Jesus, vid din nåd. Vi finner sangen som nummer 407 i en gammel sangbok som heter Nya Psalmisten, Sanger foer Allmaen och Enskild Uppbyggelse. Strofe en og koret er fritt oversatt og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er godt å tro på Jesus,
og å ta ham på hans ord.
Og å hvile i hans løfter,
intet bedre er på jord.

Louisa M. R. Stead ble født i Dover i England i 1850. Som ung følte hun kall om å arbeide som misjonær. Hun kom til Amerika i 1871 og levde en tid i Cincinnati i Ohio. I 1875 giftet hun seg med Mr. Stead og de fikk datteren Lily sammen. En dag da barnet var fire år gammelt, bestemte familien å dra til strendene ved Long Island Sound i New York. Da de satt og spiste sin medbrakte lunsj, hørte de plutselig skrik fra en gutt som holdt på å drukne. Mr. Stead kastet seg ut i vannet for å redde ham. Men gutten som kjempet for sitt liv dro også sin livredder under vann og begge druknet rett foran øynene foran en skrekkslagen datter og hustru.

Vi siterer koret (LeH):

For en nåde ham tilhøre,
å hvor godt å tro på ham.
Jesus, Jesus kjære Jesus,
vi kan stole på Guds Lam.

Men på tross av disse forferdelige hendelsene tapte ikke Louisa M. R. Stead motet. Hun la sitt liv i Herrens hender og skal ha uttalt følgende ord i tiden etter ulykken: ”Tis so sweet to trust in Jesus, just to take Him at His word; Just to rest upon His promise; just to know, Thus saith the Lord.”

Vi siterer strofe en:

‘Tis so sweet to trust in Jesus,
Just to take Him at His word;
Just to rest upon His promise,
Just to know, «Thus saith the Lord.»

Ikke så lenge etter, reiste Louisa Stead ut til Sør-Afrika som misjonær hvor hun arbeidet i Cape Colony de neste 15 årene. Hun giftet seg med sørafrikaneren Robert Wodehouse, men i 1985 måtte familien dra tilbake til Amerika på grunn av problemer med helsen. Men i 1900 var helsen hennes så bra at hun dro ut igjen til som misjonær i Sør-Rhodesia. Etter 10 nye år på misjonsmarken måtte hun imidlertid trekke seg tilbake. Hun døde i sitt hjem i Penkrigde i Sør-Rhodesia 18. januar 1917.

Vi siterer koret:

Jesus, Jesus, how I trust Him!
How I’ve proved Him o’er and o’er!
Jesus, Jesus, precious Jesus!
O for grace to trust Him more!

Sangen lar seg vanskelig oversette til norsk. Salmebloggeren har derfor litt problemer med strofe to til fire. Men ved ny gjennomgang av salmen, har vi funnet en svensk oversettelse av den fra 1903. Men da det ikke er publisert noe navn på oversetter, har vi likevel valgt å sitere de tre siste strofene på engelsk og la bakgrunnshistorien for denne gripende salmen tale for seg.

Vi siterer strofe to:

O how sweet to trust in Jesus,
Just to trust His cleansing blood;
Just in simple faith to plunge me
‘Neath the healing cleansing flood!

Senere undersøkelser kan kanskje vise at sangen også foreligger på andre språk. Men det ser foreløpig ut til at den kun foreligger på svensk som O hur ljuft att tro på Jesus og på spansk som Que alegria é crer em Cristo.

Vi siterer strofe tre:

Yes, ’tis sweet to trust in Jesus,
Just from sin and self to cease;
Just from Jesus simply taking
Life and rest, and joy and peace.

Salmen kan ellers knyttes til en rekke skriftsteder i Bibelen. Det som oftest er oppgitt, er Jes 12, 2: ”Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.”.

Vi siterer strofe fire:

I’m so glad I learned to trust Him,
Precious Jesus, Savior, Friend;
And I know that He is with me,
Will be with me to the end.

Kilder:

Louisa Stead på Wikipedia
Louisa Stead på Hymnary.org

Salmen på svensk
Louisa Stead på 101 Hymn Stories

Min Gud og Far jeg streifet om

Publisert av
Svar

Min Gud og Far jeg streifet om.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Charlotte Elliott i 1834. Den ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Originaltittelen er My God and Father! while I stray. Sangen er opprinnelig på seks strofer (CyberHymnal) og den norske versjonen består av strofe 1-3 og 6. Noen steder er sangen sitert med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min Gud og Far jeg streifet om,
langt fra mitt hjem, den vei så tom.
Men jeg av hjertet til deg kom;
Din vilje skje!

Charlotte Elliott ble invalid i 30 årsalderen og slet med sykdom hele sitt liv. Men mange skriver at de har funnet trøst og oppmuntring nettopp i denne sangen. Det har også noe med hengivelsen til Gud å gjøre. Noen forteller om at teksten, og den vakre melodien til sangen, har fylt opp tomme reservoarer av fred i deres hjerter dag etter dag. Den flytter fokuset tilbake på Jesus Kristus selv. Det er en bønn til Gud om at hans vilje må skje: ”Renew my will from day to day / Blend it with thine and take away / All that now makes it hard to say / Thy will be done”.

Vi siterer strofe to (LeH):

Selv trist min lodd og mørk min vei,
jeg stille er og knurrer ei.
Den guddomsbønn er lært fra deg;
Din vilje skje!

Salmen avslutter hver strofe med en bønn: Din vilje skje. Dette er den samme bønnen som Jesus ba til Faderen i Getsemanehagen før han ble korsfestet: ”Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»”. (Luk 22, 41-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

I verden glimrer skatter titt,
men det jeg priser, er ei mitt.
Jeg gir til deg det som er ditt;
Din vilje skje!

Guds vilje er god. Den viser oss at han har omsorg for oss i alle ting. Vi finner det også uttrykt i den tredje bønnen i Fader Vår som i den gamle oversettelsen het:

”Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden”. Vi finner ordene igjen i Mateusevangeliet i Bibelen: ”La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Matt.6,10). Skje din vilje! Jesus bad ofte, både alene og sammen med andre.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Snart puster jeg for siste gang,
min bønn med tårer dagen lang.
I gledens land den nye sang;
Din vilje skje!

Kilder:

Bibelen (2011)

Tobias Salmelid (1997), s. 99
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 537-538

Charlotte Elliott på Wikipedia
Charlotte Elliott på NetHymnal

Frels meg gjennom bølgers tvang

Publisert av
Svar

Frels meg gjennom bølgers tvang.

Sangen er skrevet av Allan Törnberg og vi finner den i Mitt hjärtas melodi fra 1967 som nummer 1 med tittelen Liv och övernog. Første strofe begynner med ordene Frigjord, salig är min själ. Sangen er også kjent som Jesus lossat bojors tvång og vi finner sangen med fem strofer og to forskjellige kor. Salmebloggeren (LeH) har oversatt første og siste strofen, samt korene til norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Frigjort, salig er min sjel,
aldri mer jeg nå er syndens trell.
Syndens mørke er ei mer,
dagens lys jeg ser.

Det er sikkert ikke tilfeldig at flere av Jesu disipler var fiskere. De hadde en praktisk tilnærming til livet og de var vel vant til farer og skuffelser i sitt yrke som fiskere. Mye av Jesu opplæring var også anskuelesundervisning. Selv var han sønn av en tømmermann. Også salmedikterne vender tilbake til tema knyttet til sjø og fiske. I salmen til Törberg er det bølgene som er problemet. Det er liten tvil om at sjøunderet på Genesaretsjøen er reelt. Disiplene ble overrasket av storm. Like fullt grep Jesus konkret inn i deres tilværelse og truet storm og bølger slik at det plutselig ble blikk stille.

Vi siterer kor en (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll min sjel med fred og jubelsang.
Jesus mer enn nok meg gi,
salig jeg får bli.

Men bølgene er også av de troende opp gjennom tidene blitt tolket som farer og fristelser vi møter her i denne verden. Allan Törnberg bruker «bølgers tvang» om synden og om alt det vonde og farefulle vi må gjennom her i denne verden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Og den fred som nå er min,
den kan også snart min venn bli din.
Gå til Jesus, ham tilbe,
tro og du skal se.

Men på samme måten som disiplene, kan vi gå til Jesus og si: «Frels vi går under». Det kan noen ganger synes som vi er overlatt til oss selv. Jesus ligger bak i båten og sover. Men han er dog i båten ombord. I hans time vil han gripe inn og true storm og bølger. Da får vi igjen oppleve Guds forunderlige fred som overgår all forstand og som fyller oss med Guds fred. Da blir de jubel og lovsang i vårt hjerte.

Vi siterer kor to (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll du meg med fred og jubelsang.
Liv og mer enn nok jeg får,
fred i Jesu sår.

Kilder:

Jesus lossat bojors tvång
Studier i den svenske salmen

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Crossnet.se
Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Led meg gode Gud og Fader

Publisert av
Svar

Led meg gode Gud og Fader.

Salmen er skrevet av den walisiske presten og salmedikteren William Williams i 1745. Første strofen ble oversatt til engelsk av Peter Williams i 1771. Resten av salmen ble enten oversatt av William Williams selv eller av hans sønn. Vi finner ellers salmen i Sangboken fra 1962 som nummer 877 og i Frikirkens Salmebok, Ære være Gud, som nummer 701 med tre strofer. Salmebloggeren gjengir salmen på bokmål (LeH) delvis etter den svenske og nynorske oversettelsen av salmen. Den engelske versjonen er ellers på fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Led meg gode Gud og Fader,
hjem til himlens Kanaan,
styrk den svake vandringsmannen,
pilgrim i et øde land.
Brød fra himlen, brød fra himlen,
bare du meg mette kan.

Originaltittelen er Arglwydd, arwain trwy’r anialwch. På engelsk ble salmen hetende Guide, me o Thou great Jehovah eller også Guide me, O thou great redeemer. Salmen ble oversatt til svensk av Georg Holm i 1896 og til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1952. Den norske tittelen er Lei meg, store Gud og Fader, mens salmen på svensk heter Led mig, Herre Gud allsmäktig.

Vi siterer strofe to (LeH):

Åpne du den klare kilde,
livsens friske, frie vell,
vær min fører du som fordum,
viste veg med ild om kveld.
Sterke Frelser, sterke Frelser,
vær min styrke og mitt skjold.

William Williams ble født i Pantycelyn i Wales 11. februar 1717. Han var sønn av en velstående bonde og hadde tenkt å studere medisin. Men på et vekkelsesmøte i 1738 ble han omvendt til Gud og byttet ut medisinen med teologi. William Williams arbeidet så tre år som prest i Breconshire før han brøt med den engelske kirken og i nærmere 50 år reiste på kryss og tvers i landet som predikant og forkynner av Guds Ord. William Williams har skrevet mer enn 800 salmer på walisisk og 100 salmer på engelsk. ”Hva Paul Gerhardt har vært for Tyskland, hva Isaac Watts har vært for England, det og mer enn dette har Williams vært for Wales”, skriver Elvet Louis om ham. William Williams døde i Pantycelyn i Wales 11. januar 1791.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når meg dødens natt omhyller,
byd at frykten legger seg,
bær meg gjennom flodens bølger,
Og i Kanaan landsett meg.
Lov og ære, lov og ære,
jeg for evig gir til deg.

Kilder:

Sangboken (1962)
Deg være ære (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 248 og s. 435
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 237 og sp. 1150-1151

William Williams på Wikipedia
William Williams på CyberHymnal

Salmen på YouTube

Himlens konge vil vi prise

Publisert av
3

Himlens konge vil vi prise.

Salmen er skrevet av Henry Francis Lyte i 1834. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 274 med tre strofer. Melodien er en norsk folketone eller ved Sir John Goss fra 1869.

Vi siterer strofe en:

Praise, my soul, the King of heaven;
to his feet thy tribute bring;
ransomed, healed, restored, forgiven,
evermore his praises sing:
Alleluia, alleluia!
Praise the everlasting King.

Originalen er Praise my soul, the kingdom of heaven. Salmen ble oversatt til norsk av Karl Martinussen i 1939, men siden den fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har vi sitert den på engelsk. Den norske utgaven er på tre strofer, mens den engelske originalen er på fire.

Vi siterer strofe to:

Praise him for his grace and favor
to our fathers in distress;
praise him still the same for ever,
slow to chide and swift to bless:
Alleluia, alleluia!
Glorious in his faithfulness.

Salmen er en fri parafrase over Salme 103 i Bibelen. Verket ble publisert i boken Spirit of the Psalms i 1834 da Lyte var i tjeneste i Brixham. Fiskerne i Brixham er kjent for sin tapperhet og dristighet på det stormfulle havet på fiskefeltene i Atlanteren. Salmen til Lyte bærer i seg noe av den samme ømheten som sterke menn omgir seg med i farlige farvann: ”Fatherlike he tends and spares us / well our feeble frame he knows / in his hand he gently bears us / rescues us from all our foes.” Salmen ble ellers sunget i bryllupet til droning Elizabeth II i 1947.

Vi siterer strofe tre:

Father-like, he tends and spares us;
well our feeble frame he knows;
in his hand he gently bears us,
rescues us from all our foes.
Alleluia, alleluia!
Widely yet his mercy flows.

Vi tar også med et avsnitt fra Salme 103 på norsk: ”Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn. Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet. Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen. Herren skaper rettferd, han lar alle undertrykte få sin rett. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm. Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld. Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken. Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den. Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.” (Salme 103, 1-18).

Vi siterer strofe fire:

Angels, help us to adore him;
ye behold him face to face;
sun and moon, bow down before him,
dwellers all in time and space.
Alleluia, alleluia!
Praise with us the God of grace.

Kilder:

Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 169

Salmen i original på CyberHymnal
Salmen på Orkdalsmenighetene

O Gud på nåde rik og stor

Publisert av
Svar

O Gud, på nåde rik og stor.

Salmen er skrevet av Konrad Hubert i 1545. Vi finner den i 2013-utgaven av Norsk Salmebok (NoS) som nummer 237 med tre strofer. Norsk Salmebok (1985) har salmen som nummer 580 mens Landstads reviderte salmebok har den som nummer 5 under avsnittet ”Til åpning”.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, på nåde rik og stor,
send oss din Ånd, gi at ditt ord
fra øret slik til hjertet går
at liv og lys vi derav får.

Salmen er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Melodien er ved Gocksheim fra 1628 eller Göritz fra 1648. Salmen bygger på de tre trosartiklene, Faderen i strofe en, Sønnen i strofe to og Den Hellige Ånd i strofe tre. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under overskriften ”Treenighetssøndag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det liv som er den sanne tro,
så vi med Kristus fast kan gro,
det lys fra ham, som viser seg
i kjærlighet på all vår vei.

I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen med tittelen O Gud, af Naade rig og stor, mens den i Nynorsk Salmebok heter Vår Gud, av nåde rik og stor. Salmen har således vært trykt i alle de fem siste norske salmebøkene våre. Den tyske originaltittelen er O Got, du Höchster gnaden hort.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gi oss din Ånd, o Herre kjær,
så vi deg kommer mere nær
i kjennskap, kjærlighet og tro,
til vi får evig sabbats ro!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 218
John Stene (1933), s. 193

Hvert et lys i livets natt

Publisert av
Svar

Hvert et lys i livets natt.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1840. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 370 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 393 med tre strofer. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 373 under ”Lovsang, takk og tilbedelse”, mens Landstad hadde plassert den under ”4. søndag etter påske”. Melodien er ved Jean Baptiste Lully fra 1661.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvert et lys i livets natt,
hver en trøst i livets smerte,
hver en glede i vårt hjerte,
hver en sjels og legems skatt,
alt hva skjønt vårt øye skuer,
alt hva herlig ånden vet,
alt hva mildt i hjertet luer,
skapte, Gud, din kjærlighet.

Wexels er kanskje mest kjent for sine misjonssalmer. Vi skal her bare nevne salmene Herre vår Gud med det ømmeste hjerte og Å tenk når engang samles skal. Men det er mange flere. Wexels har 9 originale salmer i Landstads reviderte salmebok og 8 salmer i Nynorsk Salmbok og i Norsk Salmebok (1985). I Norsk Salmebok (2013) er antallet redusert til 4 salmer i tillegg til 3 oversatte. Men selv om salmen Hvert et lys i livets natt kanskje ikke blir regnet med blant de aller beste av Wexels salmer, vil vi likevel hevde at dette poetisk sett er den vakreste av alle. Det er en salme om alt det skjønne i Guds skaperverk. Guds kjærlighet og velsignelse går som en rød tråd gjennom hele salmen og munner ut i gaven over alle gaver, Guds frelse gjennom Jesus Kristus. ”Jeg er verdens lys,” sier Jesus.”Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Joh 8, 12).

Vi siterer strofe to (NoS):

Den er alt det godes rot,
den er alt det sannes kilde,
hvor dens strømmer, klare, milde,
bringer liv og helsebot,
gjennomrisler livet stille,
gjør det rent og rikt og smukt,
og lar himlens stråler spille
på dets blomst til salig frukt.

Egentlig minner salmen litt om Grundtvigs mektige salme Kjærlighet er lysets kilde. Han synger både om lysets kilde / lysets glans og om livets rot / livets krone. Slektskapet er der, men Grundtvigs salme er skrevet i 1853. Wexels salme er således eldre. Men det er Grundtvigs salme som er blitt stående som den store kjærlighetssalmen. Begge deler de synet på det vakre i tilværelsen her og nå. Gud møter oss med paradiset allerede på jorden da han strakte ut sine frelsesarmer i Jesu død for vår synder. Salmen er noe modernisert på norsk. Dansk Salmebog har den i original.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, du kjærlighetens Gud,
lovet være du og priset,
du som skaper paradiset
nytt for oss ved nåden bud!
Også meg, den store synder,
frelste du i Jesu navn,
og mitt liv, mitt alt jeg finner
i din trygge faderfavn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 119-120
John Stene (1933), s. 98-106
Stig Wernø Holter (2012), bd 2, s. 124-127

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Eg stemner fram på livsens hav

Publisert av
Svar

Eg stemner fram på livsens hav.

Salmen er skrevet av Per Sivle i 1879. Tittelen på bokmål er Jeg farer frem på livets hav. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1920. Han bearbeidet salmen til Sivle slik at den fikk seks verselinjer i hver strofe i stedet for tolv. Salmen er forkortet til syv strofer hvor strofe to i Hovdens oversettelse er utelatt. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 401 under avsnittet “Bot og omvendelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg stemner fram på livsens hav,
det er som på ei opi grav,
og stormens velde frodar.
Mitt segl er rive, styret fast,
og riggen fallen, knekt mi mast,
og land eg ikkje skodar.

Salmen ligger nær opp til det totale skibrudd. Det må nærmest et under til om den sjøfarende skal reddes. Seglet er revnet, roret har satt seg fast og masten er knekt. I tillegg er det storm og skipet er fullstendig ute av stand til å bli manøvrert i de store bølgene. Og i det dårlige været er det heller ikke noe land i sikte. Da er gode råd dyre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men titt du synte, Herre Krist,
ei liti rift i skyi visst,
der livd det var å finne
for vesle fugl, forlaten, skremd,
som tumla vilt og hjarteklemd
i vådenatti inne.

Salmen forandrer karakter i strofe to. Sjøreisen blir en livsseilas. Herren har hjulpet før. Vi finner paralleller både til syndfloden og til disiplene i havsnød på Genesaretsjøen. Men den utelatte strofen er like interessant. “Og skjær er foran, skjær er bak / det heller alt mot kveld fra dag / og så er natten rede / O Herre Gud jeg er i nød / og gruer mot den kalde død / og makter neppe bede.” Det går mot natt og Sivle ser bare mørke og død som den eneste utgang. Men på samme måten som den lille, redde fuglen finner hvile, øyner også salmisten et lite håp i skyen som revner. Jesus kom gående på sjøen og sa: “Frykt ikke, det er meg!” Det samme ord fikk også kvinnene høre fra den oppstandne Frelser, påskemorgen: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, Herre, mellom livsens skjer
du ennå styresmannen er,
som kjenner alle bankar.
Eg skodar havsens ville flukt,
men har kje du ei liti bukt
der eg kan kaste ankar?

Metaforen med livet som en reise på havet er brukt i mange salmer. Det er en parallell til vandrermotivet. Vi er på vandring og vårt endelige mål er bak død og grav. For den sjøreisende er det mange farer underveis både med storm og urent farvann. Da er det godt å ha Jesus om bord som los. Strofen er å forstå som en allegori. På samme måten som vandreren på jorden er underveis til et evig mål, fører også båten oss over havet til en sikker havn på den andre siden. Det er himlens trygge havn hvor ”Jesus vil dra båten i land”, som det heter i en sang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du leidde før med stødig arm
kvar hug med åndi sterk og varm
og lyst og mod å fare;
men også honom stod du nær
som skalv for kvart eit lite skjer
hans skute skulle klare.

Vi befinner oss fremdeles til sjøs. Men bildet med vandringen og sjøreisen blir utvidet. Vi er ikke bare på reise. Det er også vanskeligheter underveis: ”men også honom stod du nær / som skalv for kvart eit lite skjer / hans skute skulle klare.” Gud slår ikke hånden av oss om vi har tvil og anfektelser. Det hører også kristenlivet til. De færreste av oss går gjennom livet uten sorg og sykdom. En dag må vi dø. «Alle har sitt / stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt». Men Jesus har lovet å gå med oss alle dager.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min Gud, min Gud, då vonar eg
du ei di hand vil slå av meg
og sleppe meg i sluket.
For, Herre Gud, du sjølv har sagt,
du nærmast har til hjarta lagt
dei trøytte og dei sjuke.

Per Sivle var 22 år da han skrev salmen. Han hadde tenkt å bli prest. Men slik gikk det ikke. Han måtte avbryte studiene på gymnaset siste året på grunn av alvorlig sykdom som fulgte ham resten av livet. i dag ville han trolig fått hjelp av gode medisiner og moderne behandlingsmetoder. Han prøvde en kur i København uten at det hjalp. I stedet satset han på skrivingen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Og er eg blind og veiknar av
og sviktar stød og brotnar stav,
mi bøn i hjarta brenner,
eg sukkar under alt mitt tjon:
Å Herre Jesus, du Guds Son,
lyft dine frelsarhender!

Vi finner kun salmen Jeg farer frem paa Livets Hav etter Per Sivle i Norsk Salmebok. Det er trolig Anders Hovdens fortjeneste at salmen kom inn i Nynorsk Salmebok i 1920. Han var Per Sivles gode og nære venn. Her finner vi salmen som nummer 487 under ”Bot- og bededag”. De mest kjente sangene etter Per Sivle er kanskje ellers Og vesle lerka ho hev det so, Den fyrste song eg høyra fekk og Blåkors-songen Hvor lenge skal det vare. De to siste finner vi i Sangboken fra 1962.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og kan eg ingi berging sjå,
og veit meg ikkje minste råd,
og tru og mod vil breste,
min Gud, min Gud, det nådehåp
du veit du gav meg i min dåp,
det vert mitt siste feste.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Ragnar Grøm (2011), s. 279-283
P. E. Rynning (1967), s. 61
Tobias Salmelid (1997), s. 90-91
Lars Aanestad (1962), sp. 518

Per Sivle på Den frie norske salmesiden