Forfatterarkiv: salmebloggeren

Blir du stundom prøvet

Publisert av
Svar

Blir du stundom prøvet på din reise her.

Sangen er skrevet av Johnson Oatman jr. i 1897. Vi finner den blant annet i Frelsesarmeens sangbok som nummer 404 og i Metodistkirkens salmebok (MeS) som nummer 278 med fire strofer og refreng. Det er bare noen små forskjeller mellom disse to versjonene på norsk. Den engelske teksten er When upon life’s billows you are tempest tossed, men hymnen er mest kjent som Count Your Blessings. Melodien er ved Edwin O. Excell.

Vi siterer strofe en (MeS):

Blir du stundom prøvet på din reise her,
Blir du motløs når du ser hvor svak du er.
Tell da Guds velsignelser, ja smått og stort.
Og det vil forundre deg hva Gud har gjort!

Metodistpresten og sangforfatteren Johnson Oatman jr. ble født nær Medford i New Jersey 21. april 1856. Hans far var en utmerket sanger og sønnen var alltid begeistret for å sitte ved farens side og høre ham synge sangene i kirken. Han begynte ikke å skrive evangeliske sanger før i 1892, men fra da og til sin død skrev han ikke mindre enn rundt 3.000 kristne sangtekster.

Vi siterer koret (MeS):

Tell velsignelsene Gud har gitt.
Regn de goder som han gir deg fritt.
Tell dem sammen, både smått og stort,
Og det vil forundre deg hva Gud har gjort!

Utenom vanlig tid i den offentlige skolen, fikk Oatman sin utdannelse ved Herberts Academy i Princetown og ved New Jersey Collegiate Institute i Bordentown i New Jersey. Og da han var 19 år gammel, ble han medlem av metodistkirken og noen år senere fikk han lisens til å forkynne evangeliet. Johnson Oatman ble også ordinert til prest av biskop Merrill. Det var imidlertid bare som lokal predikant at Oatman kom til å virke.

Vi siterer strofe to (MeS):

Knuges du av sorger på din pilgrimsgang?
Kjennes korset tungt og veien altfor trang?
Tell velsignelsene, så flyr tvilen bort,
Og du prise vil din Gud for smått og stort!

I mange år var Oatman engasjert med sin far i merkantil virksomhet på Lumberton i New Jersey under firmanavnet Johnson Oatman & Son. Men etter at faren døde, arbeidet han de neste 15 årene i et livsforsikringsselskap. Her fikk han ansvaret for virksomheten til et av de største selskapene i Mt. Holly i New Jersey.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Når du ser på andre som har favnen full,
Tenk på Herrens løfter, mere verd enn gull.
Tell de goder vi med gull ei kjøpe kan,
Barnekår hos Herren, arv i himlens land!

Noen mener endog at Johnson Oatman har skrevet rundt 5.000 salmer og sanger. Ingen gospelsangbok regnes for øvrig for å være komplett uten den inneholder noen av hans salmer. I 1878 giftet Oatman seg med Wilhelmina Reid i New Jersey og paret fikk tre barn. Johnson Oatman døde i Norman i Oklahoma 25. september 1922. Count your blessings blir av mange regnet som Oatmans aller fineste hymne.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Midt i livets kamper, møye og besvær.
La ei motet synke, men frimodig vær.
Tell da de velsignelser deg han har sendt.
Og som han vil gi deg til din ferd er endt.

Kilder:

Metodistkirkens salmebok (1994)
Frelsesarmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1997), s. 310
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 578

Johnson Oatman på Hymnary.org
Johnson Oatman på CyberHymnal

Jeg trenger fram på troen vei

Publisert av
Svar

Jeg trenger fram på troens vei.

Sangen er skrevet av Johnson Oatman jr. i 1838. Vi finner den på norsk både som Jeg trenger fram på himlens sti og Med Gud jeg går hans budords veg. Metodistkirken har sangen som Jeg trenger fram på troens vei. Vi finner den i Metodistkirkens Salmebok (MeS) som nummer 339 med fire strofer. Den engelske originalen er Lord, lift me up and let me stand og sangen er opprinnelig på fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (MeS):

Jeg trenger fram på troens vei,
Mot løftets høyland drages jeg,
Min bønn og lengsel er hver stund:
Sett, Gud, min fot på høy’re grunn!

Johnson Oatman ble født nær Medford i New Jersey 21. april 1856. Han ble medlem av metodistkirken som nittenåring og fikk tidlig lisens til å forkynne. I sitt tidlige liv var Johnson Oatman imidlertid aktivt involvert i familiens merkantile virksomhet og da faren døde gikk Oatman inn i forsikringsbransjen. Han begynte ikke å skrive evangeliske sanger før i 1892, men fra da og frem til sin død skrev han ikke mindre enn rundt 5.000 kristne sangtekster. Johnson Oatman døde i Norman i Oklahoma 25. september 1922.

Vi siterer refrenget (MeS):

Gud, løft meg opp og la meg få
På lyse løfters høyland stå
I tro på nådens kraft hver stund.
Sett du min fot på høy’re grunn!

Det er ikke oppgitt hvem som har oversatt sangen til norsk, men den engelske teksten er ellers oversatt både til tysk og russisk. Melodien er ved Charles H. Gabriel. I engelsk litteratur omtales sangen gjerne som Higher Ground etter sluttordene i koret som lyder slik: „Lord, lift me up and let me stand / By faith, on Heaven’s table land / A higher plane than I have found / Lord, plant my feet on higher ground”.

Vi siterer strofe to (MeS):

I skyggens dal jeg ei vil bo
Blant tvil og frykt – nei, nå i tro
Jeg stiger opp mot høyden sunn.
Gud, løft meg opp på høy’re grunn!

Oatman fikk sin utdannelse ved Herberts Academy i Vincentown i New Jersey og ved New Jersey Collegiate Institute i Bordentown. Han ble også ordinert til metodistprest, men hans pastorale arbeid var begrenset til lokale kirker. Johnson Oatman arbeidet mesteparten av sitt voksne liv på heltid innen forsikring og detaljhandel. Men han er kjent for sine sanger og skrev i gjennomsnitt 4-5 sanger hver eneste uke.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Fra dunkel sti til sollys vang,
Fra klagesukk til takkesang
Fra tåkedis i dalens bunn,
Gud, løft meg opp på høy’re grunn!

Jeg trenger fram på troens vei handler om å vandre med Herren til vi står frelst hjemme på himlens trygge grunn. På veien møter vi tvil og motgang og vi må vandre både på dunkle stier og gjennom skyggenes dal. Men Herren gjør våre klagesukk om til takkesang og løfter oss opp på en høyere grunn hvor vi er trygge.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Blir lang og tung og bratt min vei,
En sikker fører trenger jeg.
Så led meg du hver dag og stund,
Til frelst jeg står på himlens grunn!

Kilder:

Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 310
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 578

Sangen på CyberHymnal
Johnson Oatman på CyberHymnal

Den som beder han får står det skrevet

Publisert av
Svar

Den som beder han får står det skrevet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten og sangforfatteren Rut Maria Johansson. Vi finner den i sangboken Trons Segrar fra 1922 under signaturen Rutan. Sangen ble blant annet også tatt inn i Andliga Sånger fra 1936 som nummer 248 og i Förbundstoner fra 1957 som nummer 422. Strofe en, to, tre og seks ble oversatt til norsk i av Salmebloggeren (LeH) 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Den som beder han får, står det skrevet.
Tenk hvilket salig og trøstefullt ord!
Likt en kilde i ørknen er blevet
For Guds tørstende hjord.

Rut Maria Johansson ble født Åseda i Kronobergs län 8. desember 1893. Hun fikk en kristen oppdragelse og kom tidlig frem et bevisst liv med Gud. Allerede som 14 åring begynte Johansson å arbeide i søndagsskolen og da hun var 17 gjennomgikk hun et bibelkurs på Ørebro. I 1914 tok Rut Johansson et evangelistkurs ved Helgelseförbundet og virket så i en god del år som evangelist i Åseda. Rut Maria Johansson døde 5. november 1929, nær 36 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den som beder han får, står det skrevet.
Tenk hvilket salig og trøstefullt ord!
Likt en kilde i ørknen er blevet
For Guds tørstende hjord.

Store deler av sitt liv slet Rut Maria Johansson med en dårlig helse. Vinteren 1918-1919 ble hun angrepet av spanskesyken som herjet over store deler av Europa og krevde mange menneskeliv. Hennes liv var i ytterste fare, men levende tro og et sterkt ønske om å bli helbredet etter bibelordet i Jakob 5, 14, førte til at hun fikk enda 11 år lagt til sitt unge liv. På mange måter minner Johanssons liv om Emil Gustafson som også var hennes lærer: ”Begge hadde å kjempe med et skrøpelig legeme og en skral helse”, skriver Oscar Lövgren.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Den som beder han får, tenk så enkelt!
La oss ta det kun slik som det står.
Kom du skeptiske, tvilende hjerte!
Du får hjelp når til Jesus du går.

Rut Maria Johanssons arbeidsdag var kort, men rikt velsignet, skriver Aanestad. Hun var levende opptatt av at også andre mennesker måtte få møte Herren. Og vi har en rekke sanger fra hennes hånd. Kjent er både Vad är att tro, Jag vet på vem jag tror og Den som beder han får står det skrivet. De fleste sangene hennes ble tatt med i samlingen Snödroppar som kom ut i hennes dødsår i 1929. Rut Maria Johanssons siste ord på denne jorden var: ”Han lever, han lever. Amen, amen!” Salig er den som får dø i troen på sin frelser.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Den som beder han får, å min Jesus,
kun det ene av deg jeg begjær,
å få eie en plass ved ditt hjerte
og for evig å være deg nær.

Kilder:

Snödroppar (1929), s. 22
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1110

Om sangen på nettsiden runeberg.org
Om Den som beder han får står det skrivet

Hvem kan tørke sorgens tårer

Publisert av
Svar

Hvem kan tørke sorgens tårer.

Sangen er skrevet av den svenske sangforfatteren og frelsesoffiseren John Appelberg i 1893. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 59 med fire strofer og et refreng. Originalen på svensk er Vem kan läka hjärtesåren. Det er flere norske oversettelser av sangen, men den beste er trolig utført av Bernhard Fjærestrand. Men da teksten fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har Salmebloggeren (LeH) oversatt den til norsk fra svensk i 2017. Den er bare ment som en illustrasjon. Metodistenes Salmebok har sangen som nummer 281 med tittelen Hvem kan lindre alle smerter i en noe bearbeidet form. Sangen finnes ellers på norsk som og Hvem kan tørre alle tårer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem kan såret hjerte lege,
løse syndens hårde bånd,
meg i sorgen vederkvege
tørke tårer med sin hånd?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Haakon Dahlstrøm forteller at sangen ble skrevet like etter at John Appelberg ble ansatt ved Frelsesarmeens hovedkontor i Stockholm i 1892. Han skulle bli en av de fremste poetene som Frelsesarmeen i Sverige har fostret og Appelberg er således kjent i Sverige for å ha skrevet en rekke sanger. Hvem kan tørke sorgens tårer er den som er mest kjent i Norge. Den er noe modernisert i nyere utgaver av Frelsesarmeens sangbok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hvem kan meg fra fall bevare
under hverdagslivets strid?
Hvem kan selv min bønn besvare
og gi hjelp i rette tid?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

John Appelberg, eller Johan Ludvig Appelberg som han egentlig het, ble født 7. juni 1872. Han ble omvendt til Gud som 15 åring og kom til Frelsesarmeens krigsskole fra Stockholms II korps der han hadde vært frelsessoldat. Han var også korleder og ledet en rekke kor både i Sverige og Finland. John Appelberg var ellers redaktør for Frelsesarméens barnemagasin Den unge soldaten fra 1920-1937. Han har også skrevet en rekke melodier. John Appelberg døde 14. juli 1937, 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hvem kan i all nød meg hjelpe,
hvem er alltid mitt forsvar
når meg fienden vil velte
og til dom meg ofte drar?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Johan Ludvig Appelberg er ellers kjent som sangforfatter og oversetter av en rekke engelske sanger. Han skrev gjerne under signaturene «Ludvig», «J. A-g», «J-penna» og «Farbror John». John Appelberg er representert med sanger i flere svenske salmebøker og i 1986 års psalmbok finner vi ham også med et oversatt verk. Han er ellers flittig sitert med sanger i den svenske Frälsningsarméns sångbok fra 1990.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hvem kan meg i døden følge,
når jeg bud om oppbrudd får,
og når flodens kalde bølge
mørk den truer og meg slår?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Kilder:

Frelsesarmeen sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), s. 34-26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 117 og 968

John Appelberg på Wikipedia

Teksten på svensk

Pris Herren høyt med salmer

Publisert av
Svar

Pris Herren høyt med salmer.

Salmen er skrevet av den finske læreren og salmedikteren Aukusti Waldemar Koskimies i 1897. Vi finner den i den finsk-svenske salmeboken som nummer 451 med tre strofer. Salmen ble oversatt til svensk av G. A. Alfons Takolander i 1927. Den svenske utgaven heter Ljud högt du psalm att lova. En norsk versjon er gjendiktet fra svensk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Pris Herren høyt med salmer
vår skaper og vår Gud.
Se alt det er hans gaver,
og styres med hans bud.
Til dypet når hans øye,
uendelig det går,
og fra sin himmel høye
til jordens ender blikket når.

Aukusti Waldemar Koskimies ble født i Pihlajavesi 7. januar 1865 i , var en finsk skolemann, språkviter og dikter. AV Koskimies tok examen artium i Vaasa Lyceum i 1874 og fikk en grad i Master of Arts i 1882, samt lisensiatgraden i 1891. Aukusti Waldemar Koskimies ble professor i litteratur i 1926. Som lærer utviklet Koskimies nye undervisningsmetoder både innen litteraturen og i det finske språket. Han skrev også flere dikt som ble tonesatt av Jean Sibelius. Aukusti Waldemar Koskimies døde i Helsingfors 5. juni 1929.

Vi siterer strofe to (LeH):

Han havets bølger kuer
og leder vindens gang.
Han tenner lysets luer
i vinternatten lang.
Han verner markens grøde
for frostens farlighet.
Han signer rikt vår møde,
med omsorg og med kjærlighet.

Koskimies publiserte flere viktige verk om finsk og samisk språk. I Norge er han ellers representert med salmen i salmeboken Salmer 1997. Her har han selv skrevet strofe en og to, mens hustruen, Ilta Koskimies, har forfattet strofe tre i 1923.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Deg være pris og ære
for alt som stadig du
har villet oss forære
og skjenke oss ennu!
Med hjerte som med tunge
vår pris til deg vi gi,
din godhet høyt lovsjunge,
o Herre Gud, til evig tid!

Kilder:

Salmen på svensk

Aukusti Waldemar Koskimies på Wikipedia

Jesus Frelser vi er her

Publisert av
Svar

Jesus, Frelser, vi er her.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Tobias Clausnitzer i 1663. Den tyske originaltittelen er Liebster Jesu, wir sind hier. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 584 med tre strofer. Salmen ble oversatt til dansk i 1717 og melodien er ved Johann Rudolph Ahle fra 1664.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus Frelser, vi er her,
for din sannhets ord å høre,
lukk nå opp, o Herre kjær,
selv vårt hjerte og vårt øre,
at vi må i hu og sinne
lukke deg og himlen inne!

Tobias Clausnitzer ble født i Thum i Sachen i 5. februar 1618. Han studerte teologi ved en rekke universiteter og fikk i 1642 lisensiatgraden i teologi ved Universitetet i Leipzig. To år senere, ble han under 30-årskrigen i 1644, utnevnt til i feltprest i den svenske hæren. Etter krigen ble Tobias Clausnitzer sogneprest og kirkeråd i Weiden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår formørkede forstand
kan jo ikke sannhet kjenne,
uten din den gode Ånd
vil sitt lys i oss opptenne;
godt å tenke, tale, gjøre,
dertil må din Ånd oss føre.

Som salmeforfatter er Tobias Clausnitzer representert både i tyske, engelske og skandinaviske salmebøker. Han har for øvrig forfattet en rekke oppbyggelige skrifter og salmen Jesus Frelser vi er her finnes således både på norsk, svensk og dansk. Flere av salmene er også oversatt til nordiske språk. Tobias Clausnitzer døde i Weiden 7. mai 1684.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O du herlighetens glans,
lys av lys, vår sjel omstråle!
Treng deg gjennom sinn og sans,
vekk oss opp av sløvhets dvale!
La vår bønn i himlen høres
og all gjerning vel utføres.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 55
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 373
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 41

Gud har ein plan med ditt liv

Publisert av
Svar

Gud har ein plan med ditt liv.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1968. Tonen er ved Mons Leidvin Takle og sangen ble første gang spilt inn på plate av Hildegunn Saunes Botnen i 1973 på albumet Jesus min Frelser. Vi finner ellers sangen i Sangboken (SaB) som nummer 315 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han tenkte så kjærlege tankar.
For han har deg så inderleg kjær.
Hans hjarta så varmt for deg bankar.

Trygve Bjerkrheim skriver at sangen ble til på en huslydkveld på Fjellhaug Skoler i Oslo 10. november 1968. Det var misjonskolelærer Olav Uglem som talte på festen. Han sa noe om at ”Gud har en plan med ditt liv.” Det sank inn i et følsomt dikterhjerte. Uglems tale inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen Gud har ein plan med ditt liv.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han framtid og von vill deg gjeva.
Så lat han få visa deg veg.
Da får du i livsstraumen leva.

Gud har en plan med ditt liv. Verselinjen blir gjentatt i alle de fire strofene. Det understreker temaet i sangen. Livet er ikke meningsløst. Det er kanskje ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan er med livet. Men Gud ser hele livsløpet vårt. Hans tanker om oss er fredstanker. Han vil gi oss fremtid og håp: ”Gud har ein plan med ditt liv / Han tenkte så kjærlege tankar / For han har deg så inderleg kjær / Hans hjarta så varmt for deg bankar.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv,
ein plass bare du no kan fylla.
So lat han få leia deg dit!
Hans signing vil livet ditt gylla.

Salmens Bok i Bibelen har mange ord om Guds ledelse og omsorg i alle ting. ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på han så griper han inn”, leser vi i Salme 37, 5 og i Salme 23 står det så fortrøstningsfullt: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Eit verk skal for honnom du gjera,
og siden hans herlegdom sjå.
I æva ein sigerskrans bera.

Kilder:

Sangboken (1983)
Bibelen (2005)

Trygve Bjerkrheim (1987), s. 10

Tobias Salmelid (1997), s. 135
Asbjørn Kvalbein: Glansen av livet (2008)

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia

Sangen er publisert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Kom Jesus lys din fred på jord

Publisert av
1

Kom, Jesus, lys din fred på jord.

Salmen er skrevet av læreren, presten og salmedikteren Ivar Birkeland Aartun i 1917. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 723 med tre strofer. Salmen er skrevet som en fredssalme under den første verdenskrigen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom, Jesus, lys din fred på jord,
for verdi fer i ville,
og bror seg reiser opp mot bror,
og striden herjar ille!

Ivar Birkeland Aartun ble født i Sauda i Ryfylke 18. desember 1867. Han ble student i 1887 og cand. theol. i 1893. Aartun var så lærer ved seminaret i Volda fra 1896-1899 og reisesekretær i Oslo Indremisjon fra 1899-1900 før han i år 1900 hadde et studieopphold i Berlin, Leipzig og Halle.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kom, Jesus, til di kyrkje ned,
så me kan vegen kjenna
til landero og folkefred,
og broderstriden enda!

Tilbake i Norge var tilsatt ved Oslo Indremisjon i 1901 og fra 1902-1906 seminarlærer ved lærerskolen på Notodden før han fra 1906-1917 var sogneprest i Bygland og fra 1917-1928 i Nedstrand. Fra 1928 var Ivar Birkeland Aartun domprost i Stavanger. Han var ellers formann i Bygland skolestyre fra 1909-1914 og i Nedstrand fra 1918-1924. Ivar Birkeland Aartun døde i Stavanger i 1931.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kom, Jesus, lys din fred på jord,
så hatet bort må brenna!
Og tal som før ditt skaparord,
så rettferds dag må renna!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 453
Lars Aanestad (1966), bd 2, sp. 1198
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 118

Ivar Birkeland Aartun på runeberg.org

Frykter jeg min tro å miste

Publisert av
3

Frykter jeg min tro å miste.

Sangen er skrevet av Ada Ruth Habershon i 1906. Vi finner den i Sangboken (1968) som nummer 248 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 314 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Knut Truls Lunde i 1909 og den står plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den engelske originalen heter When I fear my faith will fail. Sangen omtales gjerne også som He Will Hold Me Fast etter melodien som er ved Robert Harkness fra 1906.

Vi siterer strofe en (SaB):

Frykter jeg min tro å miste,
Jesus holder fast!
Vil til fall meg Satan friste,
Jesus holder fast.

Ada Ruth Habershon ble født i Marylebone i England 8. januar 1861. Hennes far var den kjente legen Dr. Samuel Osborne Habershon og moren hennes het Grace Habershon. Ada gikk på kostskole i Dover, men bodde ellers det meste av sitt liv i London. Hun vokste opp i et kristent hjem med troende, bedende foreldre og hennes unge hjerte ble ”tidlig ledet til tro på Frelserens kjærlighet”, skriver Aanestad.

Vi siterer koret:

Han meg holder fast,
Han meg holder fast.
For min Frelser elsker meg,
Han meg holder fast.

Mrs Habershon var en dyktig skribent og godt kjent i sin Bibel. Hun ble snart medlem i sirkelen rundt predikanten Charles Spurgeon. Og i 1884 møtte Ada R. Habershon de kjente vekkelsesforkynneren Dwight L. Moody og Ira D. Sankey under deres forkynnerreise i England. På oppfordring fra Moody besøkte hun USA hvor hun holdt en rekke forelesninger over Det Gamle Testamentet.

Vi siterer strofe to (SaB):

Snart jeg ville taket slippe,
Han må holde fast.
Lett min kjærlighet kan glippe,
Han meg holder fast.

Det var i 1899 at Ada Ruth Habershon skrev sin første sang. Mrs Habershon skrev flere salmer på tysk og hennes første engelskspråklige salmer kom i 1901 mens hun lå syk. I 1905 turnerte Charles M. Alexander og Ruben A. Torren i Storbritannia og Alexander spurte Habershon å hun kunne skrive salmer til bruk under denne evangeliske kampanjen. Habershon sendte Alexander i denne anledning over 200 salmer.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den han vant, han aldri glemmer,
Jesus holder fast.
Som sin dyre skatt meg gjemmer,
Han meg holder fast.

Robert Harkness forteller på CyberHymnal hvordan sangen Han meg holder fast ble til (fritt oversatt): ”Under en kampanje i Toronto i Canada, kom en ung mann til meg og sa han var redd for at han ikke ville være i stand til å holde fast ved troen. En dag eller to senere sendte jeg et brev til Miss Ada Habershon i London hvor jeg ba om en sang med forsikring om å lykkes i det kristne livet. Ukene gikk og et par måneder senere, under en stor kampanje i Philadelphia i USA, mottok jeg syv nye sanger skrevet av Miss Habershon. Det var Dr. Torrey som holdt preken denne ettermiddagen og jeg satte av tid til i å skrive melodier til disse syv tekstene. En av dem var Han meg holder fast. Samme kveld ble den introdusert av Chas. M. Alexander for et publikum på 4.000 mennesker. Sangen vakte umiddelbar begeistring og den har fortsatt sin gang over store deler av verden hvor den er blitt oversatt til en rekke språk.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg ble kjøpt med Jesu vunder,
Han meg holder fast.
Han lar ei min sjel gå under,
Han meg holder fast.

Kilder:

Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 689 og 821-822

Sangen i midi fra CyberHymnal
Ada Ruth Habershon på Wikipedia
Ada Ruth Habershon på CyberHymnal

He will hold me fast

Du får koma til Jesus

Publisert av
1

Du får koma til Jesus.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1964. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 148 og i Rop det ut som nummer 61 med fem strofer. Melodien er ved Gudrun Maria Viktoria Stenlund.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du får koma til Jesus med det som er tungt,
Med di synd og di sorg og di sut!
Du skal vita for visst: Om du kjem som du er,
Skal han slett ikkje støyta deg ut.

Vi finner noen få ord om bakgrunnen for sangen i boken I Guds kjærlighet. Her forteller Bjerkrheim at sangen fikk en oppblomstring etter at den ble tatt inn i Sangboken. Men utgangspunktet for sangen var ganske enkelt en setning fra en andakt av Olav Hovda. Det var ordet ”Du får koma til Jesus for tusende gong” som inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du får koma til Jesus i motgang og tvil,
Og når nedbøygd i mismot du går.
Han vil kveikja din hug, Han vil tendra ein smil
Og for vinter deg gjeva ein vår.

Dessverre for oss så er nettopp strofe tre hvor sitatet forekommer utelatt ved en trykkfeil i Bjerkrheim sin bok. Der står sangen bare med fire strofer. Men Sangboken har med alle versene. Vi får komme til Jesus igjen og igjen. Det er nok ikke alltid så lett for vår gamle natur å forstå.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du får koma til Jesus når gale det gjekk.
Du får koma for tusende gong.
Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen.
Han vil fylle ditt hjarta med song.

Så enkelt kan det bli sagt. Kom til Jesus. Ikke bare en gang. Kom til Jesus slik som du kom til han i overgivelsen første gang i ditt liv. Han vil gjøre vinter til vår. Jesus vil reise deg opp og fylle ditt hjerte med sang. Hele livet med Kristus handler egentlig om det samme. Gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du får koma til Jesus i ungdomens tid.
I din manndom og når det vert kveld.
Du får koma til Jesus når sola går ned,
Og dei nattsvarte skuggane fell.

Det er trolig Jesus sine ord til Peter som var utgangspunktet for Hovda sin andakt. Peter ville vite hvor mange ganger han måtte tilgi sin bror. Og han mente gjerne at sju ganger måtte holde. Men Jesus stopper ham og forteller at det er nok ikke så enkelt. Vi siterer: ”Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!” (Matt 18, 21-22). Det er med andre ord ingen grenser for hvor mange ganger vi skal tilgi. Nå Jesus sier at vi skal tilgi vår bror 70×70 ganger, så kan det ikke bety annet enn at han også er villig til å tilgi oss når vi kommer til ham gang etter gang. Vi får komme til Jesus både i vår barndom, i vår ungdom, i vår manndom og i vår alderdom. Det er ingen grenser for Jesu tilgivelse. Vi får gå til ham med vår synd og våre nederlag. Og vi får gå til Jesus med vår tvil og vår smerte. Vi får gå til ham i glede og i sorg. Ingen ting er for lite. Og ingen ting er for stort. Vi får gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Du får koma til Jesus i Faderens hus.
Der hans herlegdom skal du få sjå.
Du får vera hos Jesus til æveleg tid.
Sei, kva meir kan du ynskja deg då?

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 52

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Trygve Bjerkrheim på den frie norske salmesiden

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag.