Forfatterarkiv: salmebloggeren

O bli hos meg

Publisert av
Svar

O bli hos meg.

Denne salmen er kanskje en av verdens mest kjente og sungne salmer. Den er skrevet av den skotske presten og salmedikteren Henry Francis Lyte i 1847. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 814 med fem strofer. Salmen er opprinnelig på åtte strofer. På engelsk heter den Abide with Me. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1913. Han har fått frem budskapet i salmen på en veldig fin måte. Salmen er vakker og tidløs. Og ikke minst melodien til William Monk har hevet salmen til en av verdens mest elskede salmer. Den er en poetisk perle med et innhold og en tone som griper. Den ble ellers spilt under den fransk-amerikanske markeringen av 70 årsdagen for invasjonen på Normandie, 6. juni 2014.

Vi siterer strofe en (NoS):

O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger – dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

Salmen henter inspirasjon fra beretningen om Emmaus-vandrerne slik vi finner den i Luk 24, 29: «Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.» De to disiplene vandrer sorgtunge langs veien fra Jerusalem til Emmaus. Det er en avstand på 60 stadier, eller ca 11, 5 kilometer. Det er rett etter påske og Jesus er tatt fra dem. Trolig er de fra byen Emmaus. De er skuffet og bedrøvet. Jesus er død og de går og snakker sammen om dette. Da kommer den oppstandne Jesus Kristus og slår følge med dem på veien. De nærmer seg landsbyen og Jesus later som om han vil gå videre. Disiplene kjenner ham ikke igjen, men det er likevel noe ved mannen som gjør at de ber ham om bli hos dem for natten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei –
o du som ei forandres, bli hos meg!

Salmen er en aftensalme. Men som så mange ganger ellers, minner solnedgangen oss også om døden og livets forgjengelighet. Salmen O, bli hos meg synges derfor ofte i begravelser. Like fullt handler O, bli hos meg om ham som har vunnet over synden og døden. Det er den oppstandne Jesus Kristus vi møter i denne salmen. Hos Gud er det ingen forandring. Han er den samme i går og i dag, ja til evig tid. Derfor er det trygt og godt å få synge og nynne til salmen. Salmen er ellers oversatt til en hel rekke språk. I tillegg til engelsk, norsk, dansk og svensk foreligger den i alle fall både på tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk, portugisisk og færøysk. Men salmen finnes trolig i mange andre oversettelser enn dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!

Henry Francis Lyte ble født 1. juni 1793 på West Mains nær Ednan i Skottland av engelske foreldre. Familien flyttet senere til Irland hvor Henry fikk sin skolegang og utdannelse. I 1814 avla Lyte sin teologiske embetseksamen ved Trinity College i Dublin. Han ble ordinert til prest i 1815 og samme år ble Henry Francis Lyte kapellan i Tagmon nær Wexford i 1815. Så hadde han etter tur stillinger i Marazion ved Cornwall, i Lymington ved Hampshire og i Charlton ved Devonshire før han endelig ble sogneprest i fisker- og kystlandsbyen Lower Brixham ved Devon. Lyte hadde egentlig tenkt å bli lege, men han avbrøt studiene. I stedet ble det teologi. I sin ungdom hadde han vunnet priser tre år på rad for sin lyrikk og det var også som skrivende mann han er mest kjent for ettertiden. Men som prest, sjelesørger og menneske var han elsket og beundret av sine sognebarn. Han ble aldri trett av å følge med på livet i Brixham og han slo ofte av en prat med kystbefolkningen. På tross av astma, dårlig helse og stadige angrep på lungene, klarte han ikke å rive seg løs fra stedet. Han stod i sin gjerning et kvart hundre år fra 1823 til 1847. Lyte døde i Nice i Frankrike 20. november 1847 under et kuropphold. Da budskapet nådde England, ble det landesorg. Hver kveld klokken åtte spiller kirkeklokkene i Brixham Abide with Me til minne om presten Henry Francis Lyte.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!

Salmen har vært sunget både til fest og i sorg. Abide with Me ble sunget under bryllupet til kong George VI og ved vielsen av hans datter, hun som ble dronning Elizabeth II. Første strofen har også vært sunget hvert år før avspark av FA cupfinalen i England siden 1927. Salmen ble spilt under begravelsen til forfatteren og nobelprisvinneren Rudyard Kipling. Også under begravelsen til nonnen og nobelprisvinner Moder Teresa i Calcutta i 1997 ble salmen sunget.

Vi siterer strofe fem (NoS):

O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger (2000)

Henry Francis Lyte på Wikipedia
Abide with Me på Wikipedia

Langt bortom himlens skyer

Publisert av
Svar

Langt bortom himlens skyer.

Dette er en kjent salme skrevet av Augusta Charlotta Lönborg i 1895. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 386 og i Sangboken som nummer 583. På svensk heter salmen Långt bortom rymder vida. Augusta Charlotta Lönborg har skrevet en rekke sanger som hun publiserte i søndagsskolebladet Barnavännen. Langt bortom rømd som blånar hører til hennes aller mest kjente salmer. Salmen er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1939 og til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Langt bortom himlens skyer,
lengre enn soler går,
høyre enn stjerner tindrer,
den bedenes sukker når!
Ånden fra denne verden
løfter sitt vingepar,
banker på himmelporten
og søker sitt hjem, sin far.

Salmen handler om bønn og bygger blant annet på Jesus ord i Matt 7, 7-8: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» Det knyttes sterke løfter til en bønn i Jesus navn: Be så skal dere få. Og så sammenligner Jesus bønnen med en sønn som ber om brød: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!«. I salmen er bønnens makt knyttet sammen med vakre naturskildringer: «Langt bortom himlens skyer / lengre enn soler går / høyre enn stjerner tindrer / den bedenes sukker når!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Trang er all verden vide,
hjelpløs hver jordisk venn.
Sjelen har ro og feste
alene i himmelen.
Mørkeste natt skal lysne,
bitreste kval få ro,
lær du deg blott å vandre
på bønnenes himmelbro.

Augusta Charlotta Lönborg skriver om det som virkelig har verdi her i livet. Den barnlige bønnen når helt til himmelens port. Avstand og tid betyr ikke noe. Det er makt i de foldede hender, synger vi i en annen sang om bønn. Vi er rike som har en far å gå til hvor sjelen vår kan finne ro og feste: «Anden från stoftets världar / lyfter sitt vingepar / klappar på himlaporten / och söker sitt hem, sin Far», heter i den svenske teksten.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ringeste barn som beder
lever i Gud så trygt,
makter langt mer enn kjemper
som sterkeste borg har bygt.
Måtte vi aldri glemme,
hvor vi i verden går,
at til Guds eget hjerte
den bedenes sukker når.

Kilder:

Bibelen (2011)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 265
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 314-315
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 98

Augusta Charlotta Lönborg på Wikipedia

Langt bortom rømd som blånar
Långt bortom rymder vida

Din, o Jesus, din å være

Publisert av
1

Din, o Jesus, din å være.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg i 1840. Vi finner salmen som nummer 78 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 504 i Landstads reviderte salmebok (LR). Salmen er plassert under «Stefanusdagen» i NoS, mens LR har den under «5. søndag etter trefoldighet». Begge steder står salmen sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Din, o Jesus, din å være
er min lyst og all min ære,
din i liv og din i død.
Derfor vil jeg trofast stride,
i ditt fotspor vil jeg skride,
følge deg, som du meg bød.

Vi finner to salmer av Oldenburg i Norsk Salmebok. Det er salmene Din, o Jesus, din å være og Dype, stille, sterke, milde. Begge salmene er skrevet til et misjonsmøte i Vartov kirke 14. juni 1840. Ved kirkedøren ble det solgt et lite hefte med salmer av Oldenburg til inntekt for Det danske Missionsselskab. Det var kommet en lov i Danmark som forbød pengeinnsamling, men presten J. Ferd. Fenger hadde trolig oppfordret Oldenburg til å få inn penger på denne måten. Talen hans tok utgangspunkt i Joh 10, 11 om den gode hyrde. Tre av de fire salmene i heftet har dette som tema.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, jeg vet, kun den kan finne
ærens krans og kronen vinne,
som er tro mot dine ord,
som tross alle livets farer,
fiendens svik og mørkets snarer,
trofast går i dine spor.

Jesus er den gode hyrde. Om nødvendig setter han livet til for å redde fårene. Jesus gikk i døden for våre synder. Derfor heter det også så fint i strofen: «vitner om hva oss er givet / Jesus er vår vei til livet.» Det vitner også Bibelen klart om: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Joh 10, 11-16).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Under korset vil jeg trede,
bære det med stille glede,
korset, Frelser, som er ditt.
Går min vei i mørke daler,
dog mitt mål i himlens saler
ser mitt øye glad og fritt.

Theodor Wilhelm Oldenburg har skrevet flere salmer som Wexels tok med i sin salmebok. Christelige Psalmer fra 1840 inneholder syv av Oldenburg sine salmer. I Landstads reviderte salmebok har vi fire salmer etter Oldenburg. I tillegg til de to salmene vi allerede har nevnt er det misjonssalmen Et sukk igjennom verden går (LR 540) og påskesalmen Stille, hjerte, vær nu stille (LR 331). Dansk Salmebog har to salmer av Oldenburg. I Sangboken (1962) finner vi tre av dem, men ikke den siste.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Før meg kun hvor døden truer,
før meg gjennom trengsels luer,
gjennom storm på ville hav!
Som du vil, min Jesus kjære,
bare du, ja du vil være
selv min sterke støttestav.

Men arbeidsdagen til Theodor Wilhelm Oldenburg ble nok ikke lang. Året 1842 ble han alvorlig syk. Det begynte med en vanlig forkjølelse. Men tilstanden gikk over til nervefeber. Og etter det fikk han hjernebetennelse. Det ble slutten på hans innholdsrike, men korte liv. Theodor Wilhelm Oldenburg ble 36 år gammel.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Av din nådes lys omstrålet
led meg selv på vei til målet
mens jeg vandrer her på jord!
Og når korsets tid er omme,
til din himmel la meg komme,
hvor i herlighet du bor.

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 76 og s. 311
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online

Jeg lever og vet

Publisert av
Svar

Jeg lever og vet hvor lenge for visst.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1851. Strofe en bygger på Martin Luther fra 1531, men salmen er ellers helt og holdent Ingemanns egen. Den første strofen er mer en bearbeidelse enn en oversettelse. På dansk heter salmen Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst. Vi finner salmen Jeg lever og og vet hvor lenge for visst i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 877 med fire strofer. Salmen er ellers meget svakt fornorsket av meg.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg lever og vet hvor lenge for visst,
Jeg lever til Herren meg kaller;
Jeg lever og venter den kallende røst,
Jeg lever som gjesten på fremmed kyst,
Til Faderen barnet hjemkaller.

Salmen er mye brukt ved begravelser og bisettelser i Danmark. Men hos Landstad står  salmen oppført under temaet «Åndelige sanger for hjemmet». I den danske salmeboken finner vi imidlertid salmen som nummer 543 under «Kødets opstandelse og det evige liv – Døden».

Vi siterer strofe to (LR):

Jeg dør og jeg vet hva time det skjer,
Det skjer i beskikkelsesstunden;
Jeg dør når mitt øye fullendelsen ser,
Jeg dør når ei døden meg truer mer,
Men kilden til livet er funnen.

Dette er en salme om både glede og bedrøvelse. Vi finner ofte denne dobbeltheten hos Ingemann. Kanskje mest kjent er den fra julesalmen Deilig er jorden hvor han fanger inn både skjønnheten på jorden og i himmelen på samme tid. Dette forener han med pilegrimsmotivet på en genial, poetisk måte. Salmen Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst er en begravelselsessalme, men samtidig holder Ingemann fast ved trøsten i at hans liv er en vandring til Guds salige hjem. Pilegrimsmotivet er derfor også sentralt i denne salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg reiser og vet hvor reisen går hen,
Den går til Guds salige riker;
Jeg reiser til åndenes Fader og venn,
Til landet hvor aldri med sorg igjen
Fra sjelene sjelene viker.

Det knyttes et lite spørsmål til ordet fuldtrøst i strofe en. Ordet finnes ikke lenger i moderne dansk, og heller ikke Dansk Ordbog har ordet. Fuldtrøst kommer trolig fra det oldnorske traustr og/eller er påvirket av det tyske getrost. Så betydningen ligger vel mer i retning av trøstig, fast, sikker, sterk, pålitelig og trofast. Utgiverne av Landstads reviderte salmebok har dermed fanget inn betydningen ganske godt med sitt Jeg lever og vet hvor lenge for visst. Ingemann er trygg og glad og tar hver dag han får leve på jorden fra Guds hånd med takknemlighet. Han vet at det livet han lever her, har han allerede i Gud. Når stunden for det endelige oppbrudd fra jorden kommer, dør han for evig å leve hos Gud. «Jeg lever og vet hvor lenge for visst / Jeg lever til Herren meg kaller / Jeg lever og venter den kallende røst / Jeg lever som gjesten på fremmed kyst / Til Faderen barnet hjemkaller.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg lever alt her mitt liv i Gud,
Jeg dør kun for evig å leve,
Jeg reiser med gledens det evige bud;
Hvi ånder jeg ikke min glede ut
Hver stund jeg i verden skal leve!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 147

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia

Deilig er jorden

Fremhevet

Publisert av
2

Deilig er jorden.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig? Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene. Så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden. Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden: ”Fred over jorden / menneske, fryd deg / Oss er en evig Frelser født!”. Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser.

Vi siterer strofe to (NoS):

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
John Stene (1933), S. 88-89
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 90

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online

Du være lovet, Jesus Krist

Fremhevet

Publisert av
2

Du være lovet, Jesus Krist.

Dette er en gammel julesalme som ble skrevet av Martin Luther i 1524. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 34 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Den tyske originalen er Gelobet seist du, Jesu Christ.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du være lovet, Jesus Krist,
menneske du ble for visst
og kommer som vår broder kjær;
nå gleder seg all himlens hær.
Halleluja!

Første strofen er opprinnelig en tysk leise fra middelalderen. Den ble sunget som en vekselsang mellom to kor. Etter hvert fikk også menigheten være med i lovprisningen. På tysk ble verset avsluttet med et kyrieeleis og derav navnet leise. Hos Luther ble dette til Kyrioleis der vi i den norske oversettelsen har Halleluja, skriver Grøm. De påfølgende strofene i salmen er imidlertid forfattet av Martin Luther selv. Vi finner således salmen første gang i et særtrykk fra 1524 så salmen er trolig diktet allerede til julen 1523, skriver Aanestad. Og siden første strofen også er en gammel tysk julesang, er dette med andre ord en av de få julesangene som ble sunget på morsmålet før reformasjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud Faders Sønn av evighet
kommer fattig til oss ned;
og i vårt arme kjød og blod
nå kler seg Gud, vår Herre god.
Halleluja!

Vi finner tydelige spor fra middelalderens interesse for jomfrufødselen og engleskarens deltagelse i julemysteriet i denne salmen. Det følges opp i strofe to, men fokus hos Luther er nok mer at Gud ble menneske enn hvordan dette skjedde i detaljer. Første strofen går omtrent slik, oversatt etter et tidlig tysk, originalt håndskrift fra 1370: ”Lovet være du, Jesus Krist / at du i dag er født av en jomfru / det er sant / Derfor gleder alle himmelske skarer seg.” (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han som all verden er for trang,
ligger på sin moders fang
som en av våre kjære små,
den Gud som lar oss opphold få.
Halleluja!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1875, og vi finner en nyere nynorskversjon fra 1975 av salmen i Norsk Salmebok som nummer 35 med syv strofer. I denne siste versjonen er både jomfru og englehær kommet inn igjen i teksten i strofe en. Salmen er ellers også oversatt til dansk av Nikolaj Frederik Grundtvig i 1837 med tittelen Lovet være du, Jesus Krist. På engelsk finner vi salmen som All praise to thee, eternal Lord, i en oversettelse fra 1858.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Nå rinner opp med hellig glans
over verden lyset hans,
og skinner inn i natten så
at lystes barn vi blive må.
Halleluja!

Hermann Sasse har kalt Du være lovet, Jesus Krist for ”kristenhetenes mektigste julesalme” og det er denne salmen som ”innleder julehøytiden i den tyske kirken”, skriver Salmelid. Hos oss er salmen Du være lovet, Jesus Krist særlig knyttet til første juledag, og blir regnet for å være en sentral salme både innen den lutherske og den katolske kirken.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, han som var Guds hjerte nest,
kom til jord som fremmed gjest
og fører oss fra dødens dal
med seg til Gud i himlens sal.
Halleluja!

Salmen ble fort meget populær og vi finner den i en rekke danske gjendiktninger. Men de fleste tidlige versjonene av salmen var i skrevet uregelmessig form. Det var først med Landstads oversettelse at salmen ble gjendiktet i det klassiske hymneversemålet (Grøm). Salmen blir regnet med blant våre betydeligste julesalmer og er en lovprisning til Gud for julenattens mysterium. Gud steg ned til vår jord, ikledde seg vårt kjød og blod og ble født inn i tiden som et lite barn for at vi skulle få del i hans evige frelse. Derfor kan vi prise ham med englene som sang ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!” (Luk 2, 14).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Fordi han kom til jord så arm,
får du hvile ved hans barm,
og du blir både glad og rik,
hans kjære gode engler lik.
Halleluja!

Martin Luther er kjent som den evangeliske salmesangs far. Han har fått æren for at menigheten kunne synge salmer i gudstjenesten på sitt eget morsmål. Aanestad forteller ellers at Martin Luther har skrevet omkring 36 salmer. Det er trolig alle salmer, på bokmål og nynorsk, oversatte så vel som originale, som finnes av ham på norsk. Andre kilder oppgir at det totale antallet salmer av Martin Luther er ca. 70 salmer. Han har i tillegg komponert ikke så ganske få salmemelodier. Martin Luther er ellers representert med 13 salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det har han gjort. Vi kan derpå
all hans kjærlighet forstå.
Hver kristen glede seg derved
og takke ham i evighet!
Halleluja!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Ragnar Grøm (2011)
Tobias Salmelid (1997)
Lars Aanestad (1962)

Folkefrelsar til oss kom

Publisert av
Svar

Folkefrelsar til oss kom.

Dette er en kjent adventsalme skrevet av den italienske biskopen og salmedikteren Ambrosius av Milano en gang på 300 tallet etter Kristus. Folkefrelsar til oss kom er en av de eldste kristne salmene vi kjenner til. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. I tillegg har vi salmen O Hellige Treenighet som er oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975. Ambrosius er kun representert med disse to salmene i Norsk Salmebok i dag. Han regnes for øvrig som den moderne kirkesangens far.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd. Men det er likevel viktig å understreke alle sidene både ved Jesu guddommelige og hans menneskelige side. Jesus er sann Gud og sant menneske og han skiller seg fra oss på en rekke fundamentale måter. Han er ikke bare født av en jomfru. Jesus er også født uten synd. Reduserer vi bare Jesus til et ideal og et godt menneske, blir han ikke mer enn en filosof, eller i beste fall en helgen. Da blir julen kun en sentimental midtvintersfest og påsken redusert til en høytid med mat, krim og påskesol.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
uppfór til Guds høgre hand.

Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Magnus Brostrup Landstad hadde ellers oversatt salmen til bokmål i 1870. Den gamle utgaven av salmen var en dansk oversettelse ved Hans Thomissøn fra 1569. Tittelen på denne salmeversjonen var Kom Hedningers Fresler sand. Originaltittelen på latin er for øvrig Veni Redemptor Gentium.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

De norske utgavene av salmen skiller seg en del ut fra hver andre. Landstads versjon av salmen bygger hovedsakelig på Luthers tyske oversettelse av salmen, mens Støylens utgave av salmen i det vesentligste tar utgangspunkt i den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn den for utgaven av salmen som vi finner i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

”Salmen fikk en viktig funksjon da feiring av advent ble tatt opp på 400-tallet”, skriver Store Norske Leksikon. Noe av det samme er Bjørn O. Hansen inne på i sin blogg når han skriver at salmen i seg selv kan betraktes som en trosbekjennelse. Men bekjennelsen står ikke for seg selv. Den kristne trosbekjennelsen forkynner Bibelens bilde av Kristus mot vranglæren. Det er fremdeles aktuelt i dag. Jesu fødsel er en oppfyllelse av profetiene i Det Gamle Testamentet i Bibelen. Det gir oss grunn til å bli fylt med lovsang, takksigelse og sann juleglede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Lars Aanestad (1962), b.d 1, sp. 67-74, 621-622
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 10

Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal

Folkefrelsar til oss kom på Wikipedia

En Gud og alles Fader

Publisert av
Svar

Én Gud og alles Fader.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok(NoS) som nummer 534 med to strofer.  Salmen En Gud og alles Fader står i Landstads reviderte salmebok som nummer 582 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 536. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 531 med to strofwr.

Vi siterer strofe en (NoS):

Én Gud og alles Fader
er hjordens og dens hyrdes rop.
Ett livets vell oss bader,
og ett er våre sjelers håp:
Én røst fra sanndru munner,
én ånd i alles røst,
én fred i sjelens grunner,
én tro med evig trøst!
Én kjærlighet, én lengsel,
én kamp for palmen hist,
én utgang av all trengsel,
ett liv i Jesus Krist!

Ingemann er en folkekjær dikter og flere av hans salmer er skrevet for barn. Også hos oss har han etter hvert fått en større plass i salmebøkene. Mens gamle Landstad bare hadde 2 salmer av ham, finner vi ikke mindre enn 8 salmer av Ingemann i Landstads reviderte salmebok. De to siste utgavene av Norsk Salmebok hadde begge 7 salmer av ham. Det er en tone av barnlig tillit i Bernhard Ingemanns salmer. Det gjelder både julesalmene hans og salmen som mange lærte utenat i skolen før i tiden, nemlig Lover Herren, han er nær. I Norsk Salmebok heter salmen Lovsyng Herren! Han er nær! Men Ingemannn kan også skrive til trøst og oppmuntring slik som i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. I den vakre salmen Én Gud og alles Fader møter vi både kampmotivet og pilegrimsmotivet. De troende vandrer med forventning gjennom trengslenes mørke natt frem til frelsens lyse paradis.

Vi siterer strofe to (NoS):

I Åndens samfunn vandre
vi vil den store pilgrimsgang
og synge med hverandre
det frelste Sions seierssang.
Igjennom natt og trengsel,
igjennom nød og død,
med stille håp og lengsel,
med dyp forventnings glød –
fra kors, fra grav vi stiger
med salig lov og pris
til den oppstandnes riker,
til frelsens paradis.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen på YouTube

Her er det nytt

Publisert av
2

Her er det nytt som på jorderik hendte.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698 og bearbeidet av Andreas Aarflot i 1983. Vi finner salmen Hør nå godt nytt som på jorderik hendte i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 92 med fem strofer. Siden salmen er beskyttet av åndsverksloven, har vi sitert salmen etter Landstads Kirkesalmebog (LK). Her finner vi den som nummer 149 med fem strofer. Salmen er forsiktig modernistert av Salmebloggeren i 2014.

Vi siterer strofe en (LK):

Her er det nytt som på jorderik skjedde,
hvorom det tales og synges så vidt,
Dette er dagen som Herren beredde,
hvoretter fedrene sukket så titt.
Under er skjedd,
dagen utbredd,
la oss da frydes og gledes derved!

Salmen er kanskje en av Petter Dass sine aller beste salmer. I Landstads Kirkesalmebog er den lagt til ”1. juledag”, mens Norsk Salmebok har den under ”Åpenbaringstiden”. Tittelen hos Landstad er Her er det Ny som paa Jorderig skedte. Originalstrofen begynner med ordene Det er det Nyt, som paa Jorderig skeede. Salmen er opprinnelig på 17 strofer.

Vi siterer strofe to (LK):

Konger og fyrster av hjertens formue
ønsket å leve den frydelig dag,
at de med legemlig øyne må skue
det som nu sees til manges behag.
De dog ei fikk
bese den skikk,
tiden for dem så forhastig forgikk.

Vi finner salmen som Den Tredie Sang i Petter Dass sine katekismesanger. Salmen har her overskriften: ”Undfangen af den Hellig Aand, fød af Jomfru Maria”. Petter Dass har anført at salmen synges på melodien til salmen Sorrig og Glæde de vandre tilhaabe. Salmen består av strofene 13-17 av fra Sødeste JEsu! jeg vilde vel gierne. (Rynning)

Vi siterer strofe tre (LK):

Men vi, som lever, vi bør oss og fryde,
for vi kan synge med hjertelig ro:
Herren for vår skyld lot himmelen bryde,
Herren er kommet blant folket å bo,
Herren er nær!
Herren er her!
Herren er sett, han er trodd av enhver.

Salmen bygger blant annet på ordene i Salme 118, 23-24: ”Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!”. I tillegg finner vi paralleller til Jes. 43, 19. ”Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen” og Luk 10, 24: ”For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»”. (Rynning).

Vi siterer strofe fire (LK):

Tross deg, du djevel! Hva kan du vel gjøre?
Hvem vil du klage? Se, Kristus er født!
Hvem vil du nu for vår Herre forføre?
Vet du ei, Kristus er blevet vårt kjød?
Er det nu så?
Hva står da på?
Kristus kan tusende djevler motstå.

Også Landstad har gjort rettinger i teksten. Strofe fem går slik i originalutgaven: ”Vær da velkommen ô JEsu, vor Broder / Vær nu velkommen i Kiødet os liig / Ingen af alle, som fødis af Moder / Holder vi meere kiærkommen, end dig / Tusind god Tak, Uden ald Lak / Vi din Velkom’ i Viin-Kalken uddrak”. Henvisningen til nattverden i siste verselinje er blitt borte. Norsk Salmebok har her: ”Til deg, velsignede, løftes vår takk”.

Vi siterer strofe fem (LK):

Vær da velkommen, o Jesus, vår broder!
Vær nu velkommen i kjødet oss lik!
Ingen av alle som fødes av moder,
holder vi mere kjærkommen enn deg.
Tusen god takk,
uten all lakk!
Bort fra oss aldri, velsignede gakk.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

P. E. Rynning (1967), s. 101
Tobias Salmelid (1997) s. 186

Salmen i originalutgaven

Om alle mine lemmer

Publisert av
Svar

Om alle mine lemmer.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1704. Den er forkortet og bearbeidet av Morten Eskesen i 1881. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 529 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 727 med seks strofer under temaet ”Sykeleie, død og jordeferd”. NoS har derimot plassert salmen under ”Kirken og de helliges samfunn”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om alle mine lemmer
var fylt av bare sang,
om de så høyt istemmer
at det i skyen klang,
og sang jeg dag og natt,
jeg kunne ei gjengjelde
med takk Guds rikes skatt.

Vi finner mange salmer av Petter Dass både i norske, svenske og danske salmebøker. Men tekstene er opprinenlige ikke skrevet som salmer. Det er vel kanskje mer riktig å kalle dem for læresanger eller kristelige viser. For at tekstene skulle kunne fungere til kirkebruk måtte de moderniseres. Det gjelder både språket og den barokke billedbruken. Salmen Om alle mine lemmer er således også kjent under tittelen Petter Dass til sine Sognefolk. Her skildrer han sitt liv fra ungdom til alderdom og tar avskjed med sin menighet i Nordland.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg vil min pris frembære,
o store Gud, til deg!
Deg være lov og ære
fordi du kalte meg,
og talte meg blant dem
som ved din store nåde
hos deg har fått sitt hjem.

Originalteksten har 36 strofer og er altså skrevet som dikterens testamente. Den handler om Petter Dass sin oppvekst og hans videre yrkesliv. Han ser at livet går mot slutten og avslutter visen med en bønn for menigheten på Helgeland.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du har blant oss din kirke
grunnfestet, Herre kjær.
Alt godt du ville virke
i menigheten her.
La her oss i ditt hus
i troskap mot deg vandre
og følge Ordets lys!

Salmen Om alle mine lemmer står som nummer 564 i Nynorsk Salmebok. Her er tittelen Um alle lemer mine. Salmen er sitert med seks strofer i Anders Hoveds oversettelse. Den står plassert under temaet «Sjukdom og daude og jordferd». Oversettelsen har tatt utgangspunkt i de samme strofene som vi finner i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La livets kilde flyte,
så ingen stanser den!
La folkeslag seg fryde
mens tider farer hen!
La lykkes Jesu navn,
så vi vår vei kan finne
inn i din faderfavn.

Norsk Salmebok har sitert salmen med strofe 10, 7, 29, 30 og 36 i omskrevet og forkortet form. I Landstads reviderte salmebok finner vi strofe 10, 11, 5, 28, 29 og 30 av den originale salmen (Rynning). Det merkelige er at salmen i de to norske salmebøkene er to forskjellige salmer selv om de tar utgangspunkt i den samme originalen. I NoS er salmen en lovsang om menigheten, mens den i LR nærmest er en begravelsesalme. I Norge benyttes også NoS-utgaven til bryllup. Salmen ble for øvrig oversatt til svensk av Anders Holmberg i 1991. Her er tittelen Om alla mina lemmar.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vår sang skal deg opphøye,
o Gud, som alt formår,
du ser oss med ditt øye
hvor vi i verden går.
Når vi har endt vår gang,
skal nye røster heves
og synge Sions sang!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P.E.Rynning (1967), s. 240
Tobias Salmelid (1997), s. 212-213
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 432-4370

Salmen i originalutgaven
Salmen på Danske Salmebog Online
Om alle mine lemmer på Wikipedia