Forfatterarkiv: salmebloggeren

Det er så yndig å følges ad

Publisert av
Svar

Det er så yndig å følges ad.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1855. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 844 med fire strofer. Den danske salmeboken har salmen som nummer 703 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Det er så yndig å følges ad
For to som gjerne vil sammen være,
Da er med gleden man dobbelt glad
Og halvt om sorgen så tung å bære.
Ja det er gammen Å reise sammen,
Å reise sammen, Når fjederhammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Det er så yndig å følges ad er trolig mest kjent som brullupssalme. Grundtvig var gift tre ganger og fikk til sammen fem barn. Elisabeth (Lise) døde i 1851, mens enken Marie Toft gikk bort i 1854 etter bare 3 års ekteskap med Grundtvig. Han fikk en sønn med Marie. I 1858 giftet så Grundtvig seg igjen og denne gang med Asta Tugendreich Adelheid Reedtz. Asta fødte ham, etter fem års ekteskap, datteren Asta Marie Elisabeth, oppkalt etter Grundtvigs tre hustruer. Jeg tok det derfor nesten for gitt at salmen ble skrevet til hans egen famile eller til sitt eget bryllup, men så er ikke tilfellet. Det er så yndig å følges ad ble skrevet til presten P. A. Fengers sølvbryllup, 3. juni 1855, året etter at Grundtvigs andre hustru døde fra ham.

Vi siterer strofe to (LR):

Det er så hyggelig allesteds
Hvor små og store har ett i sinne,
Og det som drager de store less,
I hjertekamret er innerst inne.
Ja det er gammen Å holde sammen
Å holde sammen Når ja og amen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Salmen ble første gang publisert som et særtrykk til Dansk Kirketidende i 1855 og senere i Steenruds Psalmer fra 1857. Her hos oss ble salmen trykt opp både i Wexels Christelige Psalmer (1859), Nynorsk Salmebok (1925) og i Landstads reviderte salmebok (1926). Salmen ble oversatt til nynorsk av H. Seland i 1919 og her heter salmen Det er so fagert i fylgje gå. Den danske originaltittelen er eller Det er saa yndigt at følges ad.

Vi siterer strofe tre (LR):

Det er så herlig å stole på
Vi har en Herre som all ting mekter
Han oss ei glemmer når vi er grå,
Hans nåde rekker til tusen slekter.
Ja det er gammen At alle sammen
At alle sammen Er ja og amen
Guds nådes ord, Guds nådes ord.

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig var allerede godt oppi årene da han skrev denne salmen i 1855. Det er en mann med livserfaring, både på godt og vondt. Han sitter med en barneflokk på fire og han er enkemann. Men Grundtvig henger så visst ikke med hodet og han er full av kraft og optimisme: ”Det er så herlig å stole på / Vi har en Herre som all ting mekter / Han oss ei glemmer når vi er grå / Hans nåde rekker til tusen slekter.” Salmen er en av våre mest brukte bryllupssalmer. Landstad har plassert salmen under ”Åndelige sanger for hjemmet”, mens den danske salmeboken har den under bryllup/vielse.

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvert ektepar som med kjærlighet
I Jesu navn holder bryllupsgilde,
Om alt i verden går opp og ned,
Skal finne tidlig og finne silde:
Det er dog gammen Å sitte sammen
Å sitte sammen Hvor arneflammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 46
Tobias Salmelid (1997), s. 72
John Stene (1933), s. 85 og 219
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 469

Salmen på norsk
Salmen på dansk

Hvor er det godt å lande

Publisert av
Svar

Hvor er det godt å lande i himlens trygge havn.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og ble første gang publisert som sang nummer 68 i Svane-Sang i 1765, et år etter forfatterens død. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 850 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 383, begge steder med kun en strofe.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn
fra verdens ville strande,
fra fremmed land og stavn!
Fra dødens kyst til livets lyst,
fra sult og savn til Faders favn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn,
i Jesu arm fra strid og harm
og alt som har av sorger navn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn!

Den første strofen på norsk er skrevet om og gjort mer generell enn den danske originalen. Temaet er nok det samme og plasseringen i salmeboken er også identisk. Men i Norsk Salmebok finner vi den under ”Det kristne håp”, mens den i den danske salmeboken står under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Allehelgen”. Det er spesielt avsnittet om den fortapte sønn som er bearbeidet på norsk. Salmen står i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 570 med tre strofer. Det er derfor naturlig å gjengi salmen på dansk.

Vi siterer strofe en (DaS):

Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
fra verdens vilde strande,
fra fremmed land og stavn,
fra røver-nest til engle-fest,
fra svine-egn til Faders favn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
i brudgoms skød, fra strid og stød,
ja alt, hvad har af sorrig navn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn!

Salmen bygger på avsnittet i Luk 15,11-32. Første del av kapitlet er evangelieteksten for ”5. søndag etter pinse”, mens andre delen står under ”4. søndag etter påske”. Vi siterer fra vers 11: ”Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.” (Luk 15, 11-24).

Vi siterer strofe to (DaS):

Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår,
sin arv blandt dem at tage,
som hist for tronen står!
Ja, ja! at se især de tre
personer, alting overgår!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!
O herlighed, som ingen ved,
før han de søde grænser når!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!

”Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’» (Luk 15, 25-32). Mens Brorson i første del av strofe en skilder den fortapte sønnens situasjon, er det den himmelske bryllupsfesten som står i fokus i resten av salmen. Vi finner vakre bilder og uttrykk som englefest, himmelhavn, brudekrans, englefryd og himmelglans.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans
og se, hvad skat så mange
Guds helgen får til mands,
at høre lyd af englefryd,
som overstiger sind og sans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans,
at sidde der Guds Søn så nær,
i så utrolig Himmel-glans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Salmen Hvad er det godt at lande i original på Kalliope

Gud vil ikke miste en eneste en

Publisert av
Svar

Gud vil ikke miste en eneste én.

Sangen Gud vil ikke miste en eneste en er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1967. Melodien er ved Gunstein Draugedalen fra 1981. Vi finner sangen i Rop det ut (RuT) som nummer 125 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (RuT):

Gud vil ikke miste en eneste en.
Han alle vil adle og eie.
For ham er en sjel som en perlesten
Hvis verd bare himlen kan veie.

Trygve Bjerkrheim skrev sangen på selveste nyttårsaften. Han hadde sittet og hørt på en radiogudstjeneste fra Nøtterø kirke. Det var biskop Dagfinn Hauge som talte og han sa noe som brente seg fast i hukommelsen hos dikteren: ”Gud vil ikke miste en eneste én”. Det ble utgangspunktet for en ny sang som trolig har vært til trøst og oppmuntring for mange. Sangen er spilt inn på plate blant annet av Espen Samuelsen og av Gunstein Draugedalen.

Vi siterer strofe to (RuT):

Fra evige tider Gud tenkte på deg,
det beste av alt har i tanker.
Så må du ei si ham ditt harde nei
når han på din hjertedør banker.

Gud har omsorg for den enkelte. Han vil ikke miste noen av oss. Vi er på vandring mot evigheten. Gud ville så gjerne få dele med oss av sin frelse og store rikdom. Han står og tar imot oss med åpne armer. Her finner vi både evighetshåpet og vekkelsestonen. Begge er sentrale tema i Trygve Bjerkrheims diktning.

Vi siterer strofe tre (RuT):

Du evighetsvandrer i fremmed land,
i tide du må deg besinne.
En skatt uten like du eie kan,
en vidåpen faderfavn finne.

Kilder:

Rop det ut (1989)

Trygve Bjerkrheim: Guds kjærlighet (1989), s. 18
Trygve Bjerkrheim Samlede verker (2002), Bind IV, s. 196
Trygve Bjerkrheim Samlede verker (2002), Bind V, s. 216

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Gå til Jesus hvem du er

Publisert av
Svar

Gå til Jesus, hvem du er.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1871 og oversatt til bokmål av Elevine Heede og til nynorsk av Anders Hovden i 1927 med tittelen Gå til Jesus kvar og ein. Vi finner den på nynorsk i Sangboken som nummer 166 med fire strofer og på bokmål i Metodistenes Sangbok (MeS) som nummer 141 med tre strofer. Melodien er ved Robert Lowry fra 1873. Originalen heter Mourner, wheresover thou art.

Vi siterer strofe en (MeS):

Gå til Jesus, hvem du er,
Ved hans kors er rom.
Si ham hva du trenger her,
Ved hans kors er rom!
Redde sjel, jag bort all tvil,
Han fra nød deg hjelpe vil,
Når du ham vil høre til,
Ved hans kors er rom.

Fanny Crosby hørte historien om en ung jente som gikk forbi et Frelsesarmelokale der de sang og talte. Og der fikk hun høre ordene: ”Ved hans kors er det rom”. Hun hadde ikke tenkt på å bli noen kristen, men akkurat der og da sa hun ja til Jesus. Senere ble hun offiser i Frelsesarmeen, skriver Nils Dybdal-Holthe.

Vi siterer strofe to (MeS):

Trette vandrer, nøl nå ei,
Ved hans kors er rom.
Der er farer på din vei,
Ved hans kors er rom.
Er du sår og syk og trett?
Jesus gjør din byrde lett,
Hvile er for deg beredt,
Ved hans kors er rom.

Da Elevine Heede for første gang publiserte sangboken Zions Harpe i 1875, ble en helt ny type sanger introdusert for de store massene av det norske kristenfolk. Men kan trygt si at den bidrog til å revolusjonere kristen sang i Norge da den noe tyngre tysk-danske salmetradisjonen med Zions Harpe ble supplert med åndelige viser fra den angloamerikanske verden.

Vi siterer en strofe i original:

Thoughtless sinner, come today;
At the cross there’s room!
Hark! the Bride and Spirit say,
At the cross there’s room!
Now a living fountain see,
Opened there for you and me,
Rich and poor, for bond and free,
At the cross there’s room!

Flere av Fanny Crosbys sanger ble publisert første gang på norsk nettopp i «Zions Harpe». Det gjelder i alle fall sangene «Sikker i Jesu Arme», «Søg de forvildede» og «Gaa meg ei forbi, o Jesus» som kom med allerede i førsteutgaven, men også «Gaa til Jesus, hvo du er» som vi i alle fall finner i 1912-utgaven av «Sions Harpe», som den het da. Allerede i utgivelsesåret kom boken i tre opplag. 11 år etter, i 1896, var boken kommet i 18 opplag med et totalt salg av 127.500 eksemplarer. Selv om det var metodistene som utga sangboken, ble den solgt til medlemmer av en rekke trossamfunn og kristne organisasjoner. Det er grunn til å minne om at det totale antallet metodister på den tiden ikke var mer enn ca. 4.500.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Salig budskap for enhver:
Ved hans kors er rom!
Kom nå hit fra fjernt og nær,
Ved hans kors er rom!
Jesu soningsverk er gjort,
Han har åpnet himlens port,
Å hva kjærlighet, hvor stort:
Ved hans kors er rom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Sangbok (1987)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 389-394
Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og s. 143

Salmen på Hymnary.org
Teolgisk Forum nummer 2, 1998

Mitt hjerte alltid vanker

Fremhevet

Publisert av
Svar

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Salmen er opprinnelig på 11 strofer. Melodien er en svensk folketone. Mitt hjerte alltid vanker regnes med blant de mest kjente og kjære julesalmer som Brorson har skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Begge Landstads salmebøker har Mitt hjerte alltid vanker plassert under «1. juledag». I Norsk Salmebok finner vi derimot salmen under kapitteloverskriften «Jul».

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Originalen heter Mit Hierte altid vancker. Den ble første gang trykt i 1732 i heftet Nogle Jule-Psalmer, og deretter i Troens rare Klenodie fra 1739. Senere ble salmen tatt inn i Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble også videreført i begge utgavene av Norsk Salmebok fra 1985 og 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Salmen viser at Brorson allerede tidlig hadde kunstneriske ambisjoner. Teksten i Mitt hjerte alltid vanker er ellers sterkt påvirket både av pietismen og av senbarokken. Vi ser også likheter med salmer i Kingos Salmebok. Flere hevder ellers at salmen er påvirket av Elias Naurs salme Jeg raaber af det Dybe fra samlingen Aandelig Jule-Stue (1699).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Vi kan dele inn den norske teksten i tre. I strofe 1-2 lenges dikteren til stallen og barnet i krybben. Neste avdeling er strofe 3-6. Her er Brorson mer spesifikk. Han undrer seg over mysteriet julenatt. Hvorfor lot Gud seg føde i en fattig stall. Strofe 7-8 er til slutt kronen på verket. Det er den troendes gjensvar på julemysteriet: «Akk, kom, jeg opp vil lukke / mitt hjerte og mitt sinn / og full av lengsel sukke / Kom, Jesus, dog herinn!» Rose- og brudemotivet fra Salomos Høysang er imidlertid fjernet fra den siste strofen i Landstads gjendikning. Vi finner det ikke i nyere danske utgaver av salmen heller. Også her er strofen omskrevet. Salmen fremstår likevel som en harmonisk dikterisk helhet. Den regnes som en av de dypeste og vakreste julesalme vi har.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen, finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen. Og i denne salmen har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Å gi er å så

Publisert av
Svar

Å gi er å så.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Det er en misjonssang som handler om å gi til Guds rike. Vi finner den i Sangboken som nummer 772 og i boken I Guds kjærlighet (IGK) på side 72 med fire strofer. Det er dikteren selv som har satt melodi til sangen.

Vi siterer strofe en (IGK):

Å gi er å så
ein sæd som til hausten du atter skal sjå
som akstunge åkrar, med gledefylt kvad!
Så gi og ver glad!

Trygve Bjerkrheim opplyser at bakgrunnen for sangen var et søndagsmøte i Misjonssalen i Oslo. Da møtet var ferdig, var det hans tur til å ta opp kollekt ved utgangen. Det var første gangen han gjorde det, og det føltes som en stor ære.

Vi siterer strofe to (IGK):

Å gi er å få.
Det skal du på dagen den store få sjå.
Hos Gud det til evige skattar skal bli.
Kor stort å få gi!

På veien hjem hadde han følge med en annen kristen venn. De tok trikken sammen opp til Sinsen-krysset. Og etter at de skilte lag, kom Trygve Bjerkrheim til å gå å tenke på et svensk sitat som lyder slik: “Att giva är innerst inne det samma som att få.”

Vi siterer strofe tre (IGK):

Så gi mens du kan!
Å, opna med fagnad den attlatne hand!
For sælare er det å gi enn å ta.
Så gi og ver glad!

Tankene lekte i sinnet og Bjerkrheim kom til å gå å nynne på en melodi til diktet. Og da han var kommet hjem til Fjellhaug Skoler, var både tekst og melodi ferdige. Å gi er å så er en av de få sangene vi har nettopp om den kristne givertjenesten.

Vi siterer strofe fire (IGK):

Ja, gi og ver glad,
til hausten du ser med eit frydefullt kvad!
Då lovsyng me Herren til æveleg tid,
fordi me fekk gi.

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 56-57
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 720

Sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Salig er de døde hine

Publisert av
Svar

Salig er de døde hine.

Salmen er skrevet av den tyske dikteren Friedrich Gottlieb Klopstock og første gang publisert i hans Geistliche Lieder i 1758. Vi finner salmen som nummer 746 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 632 i Landstads Kirkesalmebog. I begge salmebøkene har salmen tre strofer. Landstads reviderte salmebok har plassert den under «Sykeleie, død og jordeferd», mens den i gamle Landstad står oppført under «Særlige Salmer». Salmen er også tatt inn i Sangboken (SaB) som nummer 815 med tre strofer og vi siterer salmen etter denne.

Vi siterer strofe en (SaB):

Salig er de døde, hine
Som dør i Herren, ingen pine
Skal noensinne røre dem.
Ånden sier de får hvile,
Og brutt er alle dødens pile,
De funnet har et fredens hjem.
Og deres gjerning all
Dem hisset følge skal,
Pris skje Herren, som vel har gjort!
Dem som gikk bort,
Han favner innen himlens port.

Friedrich Gottlieb Klopstock ble født i Quedlinburg i Tyskland 2. juli 1724. Han studerte ved universitetet i Jena i 1745 og året etter i Leipzig hvor han begynte å lese teologi. Men han var imidlertid mer opptatt av litterære sysler og allerede i 1748 forlot han universitetet i Leipzig og fikk seg en huslærerpost i Bad Langensaza. Her forelsket han seg i kusinen Sophia Schmidt og paret giftet seg i 1754. Samlivet varte i fire år. Hans hustru døde i barselseng i 1758 og hennes bortgang kom siden til å prege mye av det Klopstock skrev. Klopstock er kjent for blant annet å ha skrevet eposet Messiaden og han regnes som en av de mest betydningsfulle diktere i tysk litteraturhistorie. Han fungerte også som idealet for salmediktere som leverte bidrag til Guldbergs Salmebog. Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye var svært begeistret for Klopstocks salmer. Friedrich Gottlieb Klopstock døde i Hamburg 14. mars 1803.

Vi siterer strofe to (SaB):

Takk, tilbedelse og ære,
Makt, visdom, herlighet skal være
Guds Lam som verdens synder bar!
Skare, som har overvunnet,
Som har din seierskrone funnet,
Pris Lammet som oppofret var!
Han gikk for oss i grav,
Vi står med ham derav,
Synger seiers- og gledeskvad
I englerad,
I Herrens lys og himlens stad.

Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Den tyske tittelen på salmen er «Selig sind des Himmels Erben» og det er originalens første og to siste strofer som ble oversatt fra tysk av Landstad. Salmen ble skrevet mens Klopstock var i København og han skriver at salmen kan synges som en forberedelse til døden. Den kan også benyttes til begravelser, beretter han videre. Salmen bygger blant annet på ordet i Åp 14, 13: «Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja,» svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ikke månen, ikke solen,
Et bedre lys fra nådestolen
Er Krist, Guds Sønn, vår Herre bold.
Dagen hvortil vi har stundet,
Nu, Gud skje lov, er den opprunnet,
Vår Herre selv er sol og skjold,
Nu sørger vi ei mer,
Det gamle borte er,
Halleluja, Her er det ny!
Bort gravnatts sky!
Rinn opp, Guds store morgengry!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 259 og s. 348
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 63-64 og sp. 789

Friedrich Gottlieb Klopstock på Wikipedia
Friedrich Gottlieb Klopstock på Store Norske Leksikon
Friedrich Gottlieb Klopstock på CyberHymnal

Den siste skilnad er vel sår

Publisert av
Svar

Den siste skilnad er vel sår.

Salmen er skrevet av Sigurður Jónsson i 1652. I Nokre Salmar fra 1891 står salmen som nummer 137 med elleve stofer under «4. søndag etter treenighet». Vi finner den ellers i Landstads reviderte salmebok som nummer 742 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 510 med ni strofer. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 847 og vi finner den sitert med seks strofer. Salmen står her plassert under «Det kristne håp». Vi finner bare denne ene salmen av Sigurður Jónsson i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den siste skilnad er vel sår,
når ven vert boren ut på bår.
Men midt igjennom daudens tjon
i Jesus Krist gror livsens von.

Den islandske presten og salmedikteren Sigurður Jónsson levde fra 1598 til 1661. Han er vel kanskje mest kjent for sin bearbeidelser av tyske salmer etter verk av Johann Gerhard og Paul Gerhardt. Men den islandske salmeboken inneholder også flere av hans originalsalmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Dei som kan tru i hjarta visst
at opp er reist i Herre Krist,
dei kan alt her i spegel sjå
kor Gud lèt liv av daude stå.

På Island blir Sigurður Jónsson regnet som en av ortodoksiens største salmediktere. Men han levde på samme tid som Islands største salmedikter, Hallgrimur Pétursson, og måtte vel kanskje finne seg i å komme litt i skyggen av ham. Sigurður Jónsson er representert med 8 salmer i den islandske salmeboken fra 1997, mens Hallgrímur Pétursson har hele 67 salmer i den.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sjå, lauvet døyr på tre og tein,
men livnar atter grønt på grein.
Og inkje frø står opp i gror
som ikke fyrst vil døy i jord.

Salmen Den siste skilnad er vel sår er oversatt til nynorsk av Elias Blix etter Grundvig-teksten I dødens stund tænk først og sidst. Denne salmen er på sytten strofer og er en forkortet gjendiktning av den islandske salmen O Christen Sál umhuxa fyrst av Sigurður Jónsson, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Oversettelsen til Elias Blix er opprinnelig på femten strofer (Rynning).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Oppreiser Gud så ved sitt ord
det liv som døyr og vert til jord.
så kan hans ord og andedrag
og vekkja oss på domedag.

Norsk Salmebok har en svært redusert utgave av salmen Den siste skilnad er vel sår. Salmen til Elias Blix inneholder en rekke flotte lyriske perler som ikke er tatt med i salmeboken vår. Strofe tre går omtrent slik i forsiktig norsk moderniserering: «Sjå sol som gjeng i grav om kveld / Om morgon gyller sky og fjell / Sjå blom og gras som døyr i år / Det gror og grønkar neste vår«. Her finner vi igjen både solmotivet og vårmotivet hos Blix i tillegg til bokstavrim og innslag fra norsk natur som kjennetegner Blix-salmene.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Så er den vennen ikke mist
som sovnar inn i Jesus Krist,
men går igjennom skodde-eim
til liv og ljos i himmelheim.

Aanestad skriver at Sigurður Jónsson først og fremst er læreren «som underviser i den rette læren». Men han har også med en karakteristikk av de tyske bearbeidelsene til Sigurður Jónsson som passer godt til salmen Den siste skilnad er vel sår: «Ved den hjertevarme og inderlighet som mange steder ånder fra dikterhjertet gjennom disse salmer, nådde de en stor popularitet». I den siste strofen av salmen, klinger det med tydelige grunntoner fra Grundtvig med utrykkene «gylne strålar» og «gullharpe».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gylne stålar går frå sol,
så syng dei der framfor Guds stol
ein lovsong glødd av heilag glo
til tusenfelt gullharpe-ljod.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. E. Rynning (1967), s. 41, 134 og 347
Tobias Salmelid (1997) , s. 68 og 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1120-1121
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50-51

BlixBlog for 01.12.2005
Sigurður Jónsson på Wikipedia

Du kommer Jesus til meg inn

Publisert av
4

Du kommer Jesus til meg inn.

Dette er en kjent sang skrevet av den danske presten og forfatteren Niels Peder Madsen i 1905. Vi finner sangen i Sangboken fra 1962 som nummer 243 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 303. I begge sangbøkene er sangen plassert under temaet «Tro og tillit» og vi finner sangen med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du kommer, Jesus, til meg inn,
Og så er solen tent,
Så flykter skyggen fra mitt kinn,
Og hvert et savn er endt.

Sangen er en av Madsens mest personlige sanger og en av de siste han skrev. Vi kan spore mye av hans egen livshistorie i sangen. Den ble funnet etter hans død sammen med en del etterlatte papirer. Blant notatene lå også en annen mindre kjent sang av ham. Det er sangen Kom til Jesus, kom dog nu. Madsen minnes spesielt den natten i København da han ga seg over til Gud. Det skjedde etter en gudstjeneste «da Jesus var kommet til ham på en spesiell måte», skriver Aanestad. Og siden fikk han komme til Jesus på nytt og på nytt.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du kommer, som hin første natt,
Da jeg på deg fikk tro,
Og alle stormer tier bratt,
Og tvilen går til ro.

N. P. Madsen er en av Danmarks mest markante og innflytelsesrike prester. Han ble født i Tune på Sjælland i 1860. Madsen ble student i 1882 og tok sin teologiske embetseksamen i 1889. I året 1890 ble han prest på Christiansø før han i 1892 ble sogneprest i Kollerup. Men i 1897 måtte han imidlertid søke avskjed fra sitt presteembete på grunn av sykdom. Madsen prøvde et par kuropphold i Sveits og Tyskland uten at det hjelp noe særlig på helsen hans. Han kom deretter til å arbeide som redaktør, først for bladet Annexet og siden for sitt eget Filadelfia. Madsen er også kjent for å ha skrevet en rekke oppbyggelsesbøker og romaner. Mest kjent og lest er trolig hans Husandaktsbog fra 1895. Niels Peder Madsen døde i Odense i 1916, 56 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du kommer, og så svinner alt
Som ellers gjør meg redd.
Da kan jeg stå hvor før jeg falt,
Og smile hvor jeg gred.

Madsen hadde egentlig tenkt å bli lege. Men etter at han i studietiden ble omvendt til Gud, valgte han å studere til prest i stedet. Hans forkynnelse var preget av sterk vekt på omvendelse og formaning til et hellig liv. Og gjennom sine mange religiøse bøker fikk han også store skarer i tale. Madsens sanger finner vi spredt om både i hans bøker og blader.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du kommer, så er all ting glemt
Og godt hva enn som skjer.
Og trengslene som har meg skremt,
Er ikke trengsler mer.

Etter lang tids sykdom fikk Madsen bekreftet at flyttedagen nærmet seg. Det var hjertet som sviktet. Hans hustru gir ham et meget vakkert ettermæle. Da han fikk vite det gikk mot slutten, jublet han: Halleluja! Og en dag spurte Madsen legen hvor lenge han hadde igjen å leve. Dr. Scroll svarte at han hadde bare 10 dager. Legen takket Madsen for at han i døden hadde bekreftet det han hadde forkynt i livet. Den 11. dagen var han meget trett og led meget. Fra midnatt til klokken tre på natten kjempet han med åndenød, men falt så i rolig søvn en time. Rett før han døde slo han øynene opp og åndet ut med et strålende smil om munnen.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Du kommer, Jesus, slik som før,
Når jeg skal gå herfra,
Og lukker øyet når jeg dør
I deg, halleluja!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 83 og s. 267
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 500-501
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 323-324

Om N.P. Madsen på Prosjekt Runeberg
Bokomtale N.P. Madsen: Ordet
Thys historie på nettet

Herre signe du og råde

Publisert av

Herre signe du og råde.

Salmen er skrevet av Jesper Swedberg i 1694. Vi finner salmen som nummer 599 i Norsk Salmebok fra 1985 med en strofe. Den ble oversatt til bokmål av Andreas Jørgen Fleischer i 1843 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1908. Nynorsksalmen står som nummer 600 i Norsk Salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen på bokmål som nummer 53 og her er den plassert under temaet «Til slutning». Den samme plasseringen har salmen også i Norsk Salmebok. I siste utgave av Norsk Salmebok (NoS) står salmen både på bokmål, nynorsk og sørsamisk som nummer 625 med en strofe. Salmen er plassert under temaet «Bønn og forbønn».

Vi siterer strofen (NoS):

Herre, signe du og råde
og bevare nå oss vel!
Herre, la ditt åsyns nåde
alltid lyse for vår sjel!
Herre Gud, deg til oss vend
og din fred oss alle send!
Fader, Sønn og Ånd til sammen
være med oss alle! Amen.

Jesper Swedberg ble født i nærheten av Falun 28. august 1653. Han kom fra fattige kår, men jobbet seg opp med flid og hardt arbeid. Swedberg regnes som hovedansvarlig for 1695 års psalmbok. Den bygger på hans eget utkast til salmebok fra 1694. I året 1695 utkom den i en sterkt bearbeidet form og denne salmeboken ble benyttet i Sverige helt til 1819. Som språkmann bekjempet Swedberg fremmedord og grunnla den senere rettskrivning. Han ble utnevnt til professor i teologi i Uppsala i 1692 og som biskop i Skara fra 1702. Jesper Swedberg er ellers kjent som salmedikter. I 1986 års psalmbok er han representert med seks originale salmer og ti oversatte eller bearbeidede salmer. I Norsk Salmebok (2013) finner vi to originale og en oversatt salme av Jesper Swedberg. Han døde 26. juli 1735, nærmere 82 år gammel.

Vi siterer strofen på svensk:

Herre signe du och råde
Och bevare nu oss väl
Herre ditt ansikt i nåde
Lyse alltid för vår själ!
Herre Gud ditt ansikt vänd
Och din fryd oss allom sänd!
O Gud Fader, Son och Ande
Dig skje pris i allo lande!

Salmen stod som siste nummer både i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok og har helt siden 1695 blitt regnet som en avslutningssalme i den svenske kirken. I John Olof Wallins versjon het salmen Du som fromma hjärtan vårdar og han hadde diktet ytterligere seks strofer. Salmen har også alternative titler som Dagar komma, dagar flykta og Hör hur tempelsången stiger. Strofen etter Jesper Swedberg var selvstendig salme i Sverige i hele 124 år. Wallins salme hadde verset som strofe nummer syv.

Vi siterer strofen på nynorsk:

Herre, signe du og råde
og oss alle vare vel!
Herre, lat di åsyns nåde
alltid lysa for vår sjel!
Herre Gud, deg til oss vend,
og din fred oss alle send!
Fader, Son og Heilag Ande,
lova ver i heile landet!

Salmen bygger på den aronittiske velsignelsen slik vi finner den 4. Mos 6, 24-26. Vi siterer etter den siste bibelutgaven fra 2005: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!«

Vi siterer salmen på svensk etter originalen:

Herre signe tu och råde
Och beware nu oss wäl
HErre titt Ansicht i nåde
Lyse altijd för wår siäl!
HErre Gudh titt Ansicht wänd
Och tin frijd oss allom sänd!
O Gudh Fader Son och Ande
Tigh ske prijs i allo lande!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Jesper Swedberg på Wikipedia