Forfatterarkiv: salmebloggeren

Å se i nåde til meg ned

Publisert av
Svar

Å, se i nåde til meg ned.

Salmen er skrevet av den norske dikterpresten Claus Frimann i 1794. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 625 med tre strofer. Norsk Salmebok oppgir en melodi ved Michael Praetorius fra 1610.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, se i nåde til meg ned
du Gud, alle godhets Fader,
og kom i hu din miskunnhet,
du som vår synd forlater.
Jeg har forbrutt meg mot ditt bud,
la dog min skyld bli slettet ut!
Gud, vær meg synder nådig!

Claus Frimann ble født på Selje i Nordfjord 15. mai 1746. Som 19 åring ble han huslærer hos presten Meldahl i Fana og kom 15 år senere til å gifte seg med hans datter, Anna. Frimann avla teologisk embetseksamen i 1768 og ble i 1771 kapellan i Volda på Sunnmøre. Fra 1780-1822 var han sogneprest i Davik i Nordfjord. Frimann var prost i Nordfjord fra 1800-1817. Han døde i Davik 11. oktober 1829.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, jeg har vendt meg bort fra deg,
fra deg, du evig høye!
Hva jeg har gjort, forferder meg
og står meg klart for øye.
Samvittighetens røst er sår,
med angers bønn for deg jeg står.
Gud, vær meg synder nådig!

Frimann hadde et stort navn som dikterprest i sin samtid. Han hentet ofte sine motiver fra norsk natur og folkeliv. Frimann er ofte kalt for almuens sanger. ”Og hans mål var å få folket selv til å synge”, skriver Aanestad om ham. ”Det er få diktere i Norge som har flere folketoner til sangene sine enn Claus Frimann”, forteller han videre. Hans salmer er kjennetegnet av det enkle og barnlige. Det er tatt inn 4 salmer av ham i Samisk Salmebok og 3 salmer i Norsk Salmebok. Frimann ble utnevnt til kommandør av Danebrog orden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

For Jesu skyld, i nåde se
til meg, så jeg begynner
på nytt og lar din vilje skje,
frels meg fra mine synder.
For Jesu skyld, din kjære Sønn,
vend øret til mitt hjertes bønn:
Gud, vær meg synder nådig!

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 118
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 681-682

Claus Frimann på Den frie norske salmesiden

NB. Bildet på Den frie norske salmesiden er feil.

Mektigste Herre, menighetens Herre

Publisert av
Svar

Mektigste Kriste, menighetens Herre.

Salmen er skrevet av den tyske statsråden og salmedikteren Matteus Apelles von Löwenstern i 1644. Den ble oversatt til dansk i 1740. Tonen er ved Johann Crüger fra 1640. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 528 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mektigste Kriste, menighetens Herre,
den du har tegnet med ditt kors til ære,
skynd deg å fri oss ut av fiendens snare,
ditt folk bevare!

Den tyske originalteksten er Christe, du Beistand deiner Kreuzgemeine. Salmen er oversatt til engelsk som Lord of our life, and God of our salvation. Flere av salmene til Matteus Apelles von Löwenstern er ellers oversatt til blant annet norsk, svensk, dansk og engelsk. Mektigste Kriste, menighetens Herre er også oversatt til nynorsk av biskop Bernt Støylen i 1920 og til samisk av biskop Johannes Nilsson Skaar i 1897. Salmen ble skrevet under 30-årskrigens gru og redsler og kan leses som ”et nødskrik til Kristus om hjelp i all ulykke som krigen har ført over land og folk og kirke”, skriver Aanestad. Löwenstern skrev omlag 30 salmer i sin levetid.

Vi siterer strofe to (NoS):

Før du selv striden for de barn så svake,
demp du vår fiende, driv hans makt tilbake!
Hva seg mot dine lemmer vil opphøye,
du selv nedbøye!

Matteus Apelles von Löwenstern var først lærer og kantor og ble deretter utnevnt til hoffkapellmester og kammerdirektør i Bernstadt i Schlesien. I 1639 ble von Löwenstern adlet og utnevnt til keiserlig råd i Breslau. Han er ellers kjent både som dikter og komponist. Men mens Matteus Apelles von Löwensterns poesi er påvirket av den antikke stil, finner vi at hans musikk bærer preg av italiensk innflytelse.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred vi i kirken vil av deg begjære!
Fred i vårt land, o Herre Gud, la være!
Fred i vårt hjerte du for all ting give
hos oss å blive!

Matteus Apelles von Löwenstern ble født 20. april 1594 som sønn av en sadelmaker i Neustadt i Tyskland. Han gikk på gymnaset i Brieg (polsk Brzeg) fra 1610-1613 og arbeidet med undervisning før han i 1625 ble han utnevnt til musikalsk direktør og kasserer i Bernstadt. Året etter ble han rektor og i 1631 ble han tatt inn i regjeringen til hertugen. Han satt så i regjeringene både for keiserne Ferdinand II og III og ble også adlet. Löwenstern hadde en stor venneskare og mange kjente personer gikk inn og ut av hans hjem. Men i de senere år fikk han gikt og døde i Breslau i Tyskland 11. april 1648 under store smerter.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gjennom all tiden skal din godhet prises,
deg skal til evig tid all ære vises.
Himmel og jord din miskunn skal bekjenne
til de får ende!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 266 og 272
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 317-319 og 361

Matteus Apelles von Löwenstern på Wikipedia
Matteus Apelles von Löwenstern på HymnTime

Igjennom tidens plager

Publisert av
Svar

Igjennom tidens plager.

Salmen er skrevet av den tyske advokaten og salmedikteren Godtfried Sacer og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 153 med seks strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften nyttårsaften. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 169 med syv strofer. I Kirke-Salmebog. Et Udkast fra 1861 er den nummer 179.

Vi siterer strofe en (LR):

Igjennom tidens plager
Og trange dager her,
Igjennom kamp og klager
Og mangt som tungsomt er,
Jeg har med Gud meg vovet,
Det prøveår er endt,
Gud være evig lovet
For hjelpen han har sendt!

Gottfried Wilhelm Sacer ble født i Naumburg i Tyskland 11. juli 1635 og er kjent både som jurist, poet og evangelisk salmedikter. Han døde i Wolfenbüttel 8. september 1699, 64 år gammel. Gottfried Sacer fikk en fin attest for uegennyttig adferd og god kristelig vandel, skriver Aanestad om ham. Som jurist ydet han bistand til de ubemidlede uten tanke på økonomiske ytelser. Vi har 65 salmer etter ham.

Vi siterer strofe to (LR):

I deg, o Gud, jeg røres,
Jeg lever og jeg er,
Og av din hånd jeg føres
Som barnet du har kjær.
Din uforskyldte nåde
Den er min store trøst,
Deg vil jeg lade råde,
Du har min sjel forløst.

Gottfried Wilhelm Sacer stammer fra en gammel Thüringerslekt og ble født som sønn av en borgermester i Naumburg. Han fikk først privatundervisning før han søkte seg inn i den offentlige skolen i sin fødeby. I en alder av 14 år ble han i 1649 immatrikulert ved landskolen i Pforta. Og i 1654 ble han overført til universitetet i Jena hvor han ble undervist i jus og litteratur.

Vi siterer strofe tre (LR):

Deg vil jeg, kjære Fader,
På ny meg binde til,
Jeg gjerne gjør og lader
Og lider hva du vil.
Deg være viljen givet,
Den er ei mere min,
Med all min del i livet
Jeg er og bliver din.

I 1657 fikk Sacer en lærerpost i Berlin før han i 1669 fikk stilling som advokat i Wolfenbütteler Hofgericht. Han tok nå også opp igjen sine studier og fullførte sin juridiske doktorgrad i Kiel i 1671. Sacer kom til å bo i Wolfenbüttel for resten av livet sitt selv om han i en kort periode også arbeidet som fyrstelig kammerkonsulent. Gottfried Wilhelm Sacer er gravlagt i Vår Frues kirke i Wolfenbüttel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Blir jeg forlatt av alle,
Jeg tier og er still,
Om jeg i angst skal falle –
Min Frelser, som du vil!
Skal sott og sykdom komme,
Jeg vil meg lydig te,
Og er min livstid omme,
Guds gode vilje skje!

Gottfrid Wilhelm Sacer er representert både i danske, norske og svenske salmebøker. Vi finner to salmer av ham i Landstads Kirkesalmebog og en salme av ham i Landstads reviderte salmebok. På svensk har vi salmen Gud vare tack och ära i 1937 års psalmbok som nummer 143, mens vi på dansk finner salmene Troens smykke, Jesus sød (DaS nummer 65) og Kom, store Gud, o Helligånd (DaS nummer 314).

Vi siterer strofe fem (LR):

En liten stund så siger
Du nådig: 000Det er nok!
Og vånden salig viger
Bort fra din barneflokk.
Da vil du hvile give;
Til hver tro tjener din
Ditt trøsteord skal blive:
Gå til min glede inn!

Salmen Igjennom tidens plager finnes på tysk som Durch Trauern und durch Plagen. Den er ellers oversatt til engelsk som Through Many Changeful Morrows av Dr. F. W. Gotch i 1857. Den norske utgaven er ved Magnus Brustrup Landstad fra 1861 med begynnelsesordene Igjennem Tidens Plager og Verdens sure Nød. Kanskje vi med Sacer skulle be den siste strofen mer enn en gang, og ikke bare ved hver nyttårsaften.

Vi siterer strofe seks (LR):

I dag et år er svunnet,
Et annet skrider inn,
Din nåde ny opprunnet
La være, Herre min!
O Jesus, la til grunne
De gamle synder gå,
At jeg ved deg så kunne
Et salig nyår få!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 785-786

Gottfried Wilhelm Sacer på Wikipedia
Gottfried Wilhelm Sacer på HymnTime
Gottfried Wilhelm Sacer på Danske Salmebog Online

Jeg barnlig vil meg lede

Publisert av
Svar

Jeg barnlig vil meg lede.

Salmen er skrevet av den tyske misjonæren og salmedikteren Christian David. Vi finner den i flere tyske sang- og salmebøker sitert både med fire og fem strofer. Orignalitittelen er Ich will es kindlich wagen. Strofe en, tre og fem er noe fritt oversatt til norsk fra tysk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg barnlig vil meg lede,
og tro hans ord her nede,
og gå hvor han meg kalte.
På Frelseren jeg biet,
mitt liv til ham jeg viet,
takk min Gud du meg utvalgte.

Christian David ble født i Senftleben i Moravia 17. februar 1692. Han var en tysk salmedikter og misjonær for Brødremenigheten og er også kjent som vekkelsespredikant. Christian David grunnla en Herrnhut-koloni i Sachsen og skrev deler av en salme som er med i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Guds lam gi meg din nåde,
velsign meg i min våde,
du gjennom alle land,
din pilgrim her vil gjete,
og under kampens hete,
mitt brød du skjenke fra din hand.

Christian David arbeidet opprinnelig som tømmermann. Han ble født inn i en katolsk familie, men kom tidlig under evangelisk påvirkning og ble noen og tyve år gammel opptatt i den evangeliske kirken i Berlin. Etter en religiøst beveget ungdom kom David i forbindelse med Zinzendorf og grunnla den første kolonien av böhmiske flyktninger i Sachsen. Christian David virket så som predikant i flere land før han fra 1733-1735 ble leder for de herrnhutiske misjonærene på Grønland. Han opprettet etter hvert sin egen misjon ved Ny Herrnhut. Christian David døde i Herrnhut 3. februar i 1751. Fødsels- og dødsdato er noe usikker.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Må jeg igjennom verden
din nærhet ei på ferden
meg ei står trøstig bi,
for deg jeg vil bekjenne,
og navnet ei beskjemme,
det kjære navn som trøst kan gi.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 63
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 60

Christian David på Wikipedia
Christian David på store norske leksikon
Christian David på den store danske

Eg ropar høgt or djupet

Publisert av
Svar

Eg ropar høgt or djupet.

Salmen er skrevet av den franske kammerherren og salmedikteren Clément Marot i 1541. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 456 med fire strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1917 og tar trolig utgangspunkt i bokmålsversjonen som vi finner i Landstads Kirkesalmebog med tittelen Jeg raaber fast, o Herre. Salmen Eg ropar høgt or djupet bygger på salme 130 i Bibelen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg ropar høgt or djupet,
å Herre Gud, til deg,
eg står på avgrunnsstupet,
å Herre, frels du meg!
Bøy nådig ned ditt øyra,
rett meg di miskunns hand!
Mitt naudrop må du høyra,
du som meg frelsa kan!

Den franske originaltittelen er Du fons de ma pensée. Salmen ble oversatt til tysk av Ambrosius Lobwasser i 1564 og til dansk av Steen Jenssøn Bille i 1612. Vi finner den i Dansk Salmbog som nummer 497 med tittelen Jeg råber fast, o Herre. På svensk står den i 1695 års psamlbok som Til tigh af hiertans grunde og vi finner den i mer moderniserte utgaver som Till dig av hjärtans grunde både i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Min Gud, vil opp du skriva
all synd og urein trå
som her kan hjarta driva,
kven kan vel stå seg då?
Hjå deg kan nåde finnast,
det har ditt ord oss sagt!
Så må me audmjukt minnast
di store guddomsmakt.

Clément Marot ble født i Cahors 23. november 1496. Han studerte i Paris for å bli jurist og ble i 1519 kammertjener hos kongens søster. Clément Marot ble fengslet en rekke ganger for sin tro og ble beskyldt både for å være kjetter og kalvinist. Han levde mange år i landflyktighet, men vendte i 1536 tilbake til Frankrike hvor han hadde kongens beskyttelse frem til 1542. En oversettelse av Davids salmer gjorde at han igjen falt i unåde og måtte flykte. Clément Marot reiste til Geneve og derfra videre til Torino i Italia. Han døde i Torino 12. september 1544 og er begravet i krypten i katedralen i byen. Flere mener at Clément Marot døde etter at han ble forgiftet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

På deg, min Gud, eg ventar,
og vonar på di røyst,
av dine ord eg hentar,
den djupe hjartetrøyst.
På dine ord eg grundar,
og lengtar deg å sjå
langt meir enn vaktmenn stundar
at dagen renna må.

Ved hoffet skaffet Marot seg etter hvert kunnskaper i musikk og hans poesi viser at han var svært musikalsk. I tillegg hadde Marot en vakker sangstemme. Men Clément Marot gjorde seg også bemerket som salmedikter. Hovedtyngden i det hugenottiske salmeverket Pseaumes de David mis en rime francaise par Clément Marot & Theodore de Beze er oversatt av ham. Clément Marot var uten tvil sin tids største franske dikter. Men for ettertiden er han kanskje mest kjent for å ha oversatt Davids salmer til fransk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vent, Israel, på nåde
av Herrens milde hand!
Or all din syndevåde
utløysing er hjå han.
Frå Herren miskunn strøymer,
han slettar syndi ut,
han all vår misgjerd gløymer,
og frir or sorg og sut.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 335-339
Tobias Salmelid (1997), s. 90 og s. 268

Clément Marot på Wikipedia
Clément Marot på Runeberg.org
Clément Marot på PoemHunter

Salmen på danske Salmebog Online

Hjerter slik som verden trenger

Publisert av
Svar

Hjerter slik som verden trenger.

Sangen er skrevet av den engelske frelsesoffiseren og sangforfatteren John Lawley i 1890. Vi finner sangen Hjerter er det verden trenger i Frelsesarmeens sangbok fra 1977 som nummer 599 med tre strofer og kor. Den engelske originalteksten er Wanted hearts baptized with fire. Sangen er blant annet oversatt til svensk av Erland Richter i 1902 og til norsk av Henry Albert Tandberg i 1903 med tre strofer. På svensk heter salmen Hjärtan är det världen kräver. Den er er ellers fritt oversatt og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hjerter slik som verden trenger,
det er hjerter satt i brann.
Hjerter som ei utestenger,
Jesus som vår frelsermann.
Hjerter som av ham vil lære,
fast og modig dag for dag.
Hjerter som vil djerve være,
til hans gunst og velbehag.

John Lawley ble født i Foulden i Norfolk 31. desember 1859. Han var sønn av en gårdbruker men etter at familien flyttet til Bradford, fikk John Lawley seg arbeid på en mølle. Som syttenåring ble han omvendt til Gud og etter dette begynte han snart som fulltids evangelist. Og John Lawley var svært utradisjonell i sin forkynnelse. Det fortelles at en gang han skulle illustrere Guds kjærlighet og tilgivelse, så stupte han fra scenen og ned blant stolradene. Mens han tok svømmetak på gulvet fortsatte han sin tale om Guds bunnløse nådehav. Lawley hadde god sangstemme og bidro ofte med å synge sine egne sanger på møtene. Hans mest kjent sang er kanskje Hark, hear the Saviour knocking. Sine siste år tilbrakte Lawley i Watford korps. John Lawley døde i Watford, 9. september 1922 i en alder av 62 år.

Vi siterer koret:

Hjerter trengs, hans banner heve
der hvor striden hetest står,
og som gjør det Gud vil kreve,
hjerter som sitt kall forstår.

John Lawley er ellers kjent både som sangforfatter, sangleder, frelsesoffiser og som solsanger. På norsk har vi flere sanger av ham og vi finner fire av dem i Frelsesarmeens sangbok fra 1977. Lawley skrev sin første sang allerede i 1879 og han er senere blitt kjent over hele verden både som sanger og som sangforfatter. I 1916 hadde nitten av Lawleys sanger funnet veien inn i Frelsesarmeens engelske sangbok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hjerter som vil trofast banke,
og for andre føle vel.
Hjerter som med ham vil vanke,
trøste mang en såret sjel.
Hjerter glødet av hans nåde,
og er fylt med Jesus sinn.
Hjerter frelst fra synd og våde,
og som lukker Jesus inn.

Lawley hadde ingen spesiell musikkutdannelse, skriver Aanestad. Men han var utrustet med medfødte gaver som som gjorde ham til en dyktig sanger, både som solist og som leder av sang i menighetene. John Lawley var alltid mer eller mindre opptatt med å forme ut nye sanger og han noterte ivrig ned i notisbøker eller på papirbiter for å ta vare på strofer og verselinjer til bruk i kor eller sanger i et bestemt emne som han var opptatt av.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hjerter trengs til Gud å høste,
sanke tapte sjeler inn.
Hjerter trengs til kjærlig trøste,
tørke tårene av kinn.
Hjerter som for ham vil være,
tent i brann for frelsen stor.
Hjerter som hans kors vil bære,
og som sprer hans gode ord.

John Lawley arbeidet i korps og divisjoner i Frelsesarmeen sammen med organiasjonens grunnlegger William Booth i over 20 år. Og han samarbeidet også med frelsesarmegeneral Bramwell Booth. John Lawley var ellers med på møtekampanjer over hele verden både i Japan, Australia og Amerika og fungerte både som William Boots assistent og hans høyre hånd.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hjerter trengs som er hengivet,
og er fylt med himmelsk glans.
Hjerter som her søker livet,
synd og dårskap er ei hans.
Hjerter som ei eget søker,
men som helt til deg er gitt.
Hjerter som hver dag forsøker,
være lys og saltet ditt.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)
Frelsesarmeens sangbok (1977)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 24-25
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 920-921
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 235

John Lawley på Wikipedia
John Lawley på CyberHymnal

Melodi til salmen

Vil du møte meg i himlen

Publisert av
Svar

Vil du møte meg i himlen.

Sangen er skrevet av den amerikanske komponisten, salmeforfatteren og sangevangelisten Phillip Bliss i 1874, to år før han omkom under tragiske omstendigheter. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 140 med to strofer, pluss refreng. Sangen er fritt oversatt eller gjendiktet av Marius Giverholt i 1884. Den engelske originaltittelen er Will you meet me at the fountain. Salmen er opprinnelig på tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vil du møte meg i himlen,
I den hvite skare der?
Vil du møte meg for tronen,
Salig hos min Jesus kjær?
Mange kjære jeg der inne
Møte vil fra striden her.
Skal jeg deg iblant dem finne
Når jeg Lammets åsyn ser?

Salmens bakgrunn kommer best frem i den engelske teksten: Will you meet me at the fountain? Det var en stor industriutstilling i Chicago og «The Fountain» var stedet hvor alle avtalte å møte sine venner. Phillip Bliss hadde også fått med seg dette og brukte det som bakgrunn for sin kjente salme. Den ble siden benyttet av Ira Sankey i hans møtekampanjer. Sangboken har plassert sangen under overskriften «Innbydelse til Kristus». Men det er også en sang om himmelen. Det er nok det Bliss har i tankene når han skriver om fontenen. Frelsesarmeen har floden i stedet for himlen i sin oversettelse: «Vil du møte meg ved floden / Skinnende som klar krystall / I Guds underskjønne Eden / Der de frelste møtes skal.»

Vi siterer refrenget (SaB):

Ja, vi sees skal i himlen,
Jesus jeg ei slippe kan.
Jeg vil møte deg for tronen,
Evig i Guds Kanaan.

Bliss og hans kone døde i en tragisk togulykke etter at en bro som toget passerte kollapset. Toget falt ned i et stort juv og tok fyr. Phillip overlevde ved at han klarte å komme seg ut av et vindu, men i forsøket på å redde ut sin kone fra den brennende togvognen, ble han flammenes rov og omkom på stedet. Restene av de forkullede legemene fra katastrofen i Ashtabula ble plassert i en stor fellesgrav i Ashtabula Cemetery. Et minnesmerke over Bliss ble også reist på kirkegården i Rome i Pennsylvania. Kvelden før den forferdelige jernbaneulykke ved Ashtabula, sa Phillip Paul Bliss til forsamlingen han talte til: «I may not pass this way again». Og så sang han en solosang: I’m Going Home Tomorrow. Det var som om han talte profetisk om sin egen bortgang. Han døde i Ashtabula i Ohio 29. desember 1876, 38 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vil du møte meg i himlen
Og bli fast i Jesu tro,
Så vi aldri mer skal skilles,
Men hos Gud få evig bo?
Skal jeg se deg kronen bære,
Skal vi høre englers sang
Og for evig sammen være
Hjemme hos vår Gud engang?

Kilder:

Sangboken (1962)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 237-240
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Phillip Paul Bliss på Cyberhymnal

Av høyheten opprunnet er

Publisert av
Svar

Av høyheten opprunnet er.

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599 og oversatt til dansk av H. C. Stehn rundt år 1600 og videre bearbeidet på norsk av Magnus Brostrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1871. Vi finner ellers salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 119 med fem strofer og i Norsk Salmebok på nynorsk som nummer 89 med fire strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Elis Blix i 1870 med tittelen Ei morgonstjerne klår og fin. Vi siterer salmen i en meget svakt modernisert utgave.

Vi siterer strofe en (LR):

Av høyheten opprunnet er
En morgenstjerne klar og skjær
Av sannhet og av nåde:
Du Isais skudd og Davids kvist,
Mitt hjertes brudgom, Jesus Krist,
Meg fryder overmåde.
Liflig, Vennlig,
Mild og kjærlig, Stor og herlig,
Nåderike,
For ditt lys all natt skal vike!

Originalen heter Wie schön leuchtet der Morgenstern. Og morgenstjernen brukes ofte som et bilde på Jesus slik som i Åp 22, 16: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Salmen har ellers vært sunget lenge både i den danske og i den svenske kirken. På dansk finner vi blant annet salmen i Dansk Salmebog som nummer 106 med fem strofer. Tittelen på dansk er Af højheden oprunden er.

Vi siterer strofe to (LR):

Du klare edelstenen min,
La skinne i mitt hjerte inn
Din ild, din rene flamme!
Gud glede meg og give visst
Jeg være må en livsens kvist
Alt på ditt legems stamme!
Til deg Sårt jeg
Lenges komme, Himlens blomme!
Sukkk jeg sender,
Rekker mot deg begge hender!

På svensk finner vi salmen i flere utgaver. 1937 års psalmebok hadde salmen som nummer 32 med tittelen Hell morgonstjärna, mild och ren, mens den i 1986 års psalmbok heter Ljus av ljus, o morgonstjärna. Her står salmen som nummer 488. Fra gammelt av var salmen kjent som Du morgonstjärna mild och ren og mange i Sverige syntes de ikke hadde fått feiret riktig jul hvis de ikke hadde sunget nettopp denne salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Min sjel i Gud da fryder seg
Når mildelig du ser til meg
Med miskunnhetens øye.
O Herre Krist, hvor du er god,
Ditt ord, din Ånd, ditt kjød og blod
Meg salighet tilføye!
Dra meg, Ta meg,
Gi meg arme, Nådens varme!
Jeg er bruden,
På ditt ord jeg kommer buden.

Salmen skiller seg ut som en av kristenhetens aller størte salmer. Det gjelder både dens innhold, form og melodi. Det er vel kanskje ikke så lett å se det i den norske versjonen av salmen, men det hører til sjeldenhetene at hele salmen er gjennomtrengd av bibelske bilder og lignelser.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud Fader, ære være deg!
Før verden var, du elsket meg
I ham, din Sønn, den kjære,
Og han har sendt meg salig bud,
At han er brudgom, jeg er brud –
O Herre Gud, for ære!
Oppad! Hjemad!
Himlens gleder Jeg tiltreder,
Snart han fører
Bruden hjem som ham tilhører!

Bakgrunnen for at salmen ble skrevet, er dødsfallet til en kjær elev av Philipp Nicolai. Forbokstavene i hvert begynnerord i de syv strofene danner et akrostikon eller skjult navn på den unge grev Wilhelm Ernst Graf Und Herr Zu Waldeck som døde under pesten i 1598, bare 14 år gammel. Også selve melodien er meget godt kjent og er blitt brukt i en rekke salmer og verdslige viser. Så populær var salmen og melodien at den ble benyttet til jul, så vel som til bryllup og til begravelser. Hos oss synges den i kirken mest i åpenbaringstiden, men Landstads reviderte salmebok har salmen plassert under «1. juledag».

Vi siterer strofe fem (LR):

Hvor hjerteglad er jeg da nu!
Mitt ett og alt er, Jesus, du,
Begynnelse og ende:
Meg vil du til din nådes pris
Opptage i ditt paradis,
Dit vil min gang jeg vende.
Amen! Amen!
Kom, min glede, Jeg er rede,
Dryg ei lenge!
All min hu ved deg la henge!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1997), s. 307 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 288-289 og s. 357
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 492-495 og sp. 911-912
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 27

Hele salmen i original på tysk
Salmen på Danske Salmebog Online
Philipp Nicolai på CyberHymnal
Philipp Nicolai på Wikipedia

Herre Gud du er og bliver

Publisert av
Svar

Herre Gud, du er og bliver.

Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 39 med syv strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Den svenske originalteksten er Du som fromma hjärtan vårdar. Salmen siteres svakt normalisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Herre Gud, du er og bliver
Den som jeg har hjertens kjær;
I ditt hus én dag meg giver
Mere enn som tusen her.
Under strid og nød på jord
Trygt å hvile i ditt ord!
Å hvor godt hos deg, vår hyrde,
Å få glemme dagens byrde!

De tre første strofene hos Landstad er fritt oversatt og delvis gjendiktet etter Wallins salme. I tillegg har han skrevet en ny strofe tre, samt sløyfet strofe syv. Denne siste strofen er lagt til som en egen salme med tittelen Herre, signe du og råde. Det er også denne strofen som danner grunnlaget for den kjente koralen med samme navn. Strofe syv er opprinnelig skrevet av Jesper Swedberg i 1694.

Vi siterer strofe to (LR):

Utenfore hjerter isner,
Verden er så koldt et hjem,
Troen kjølner, håpet visner,
Ukrutt vokser frodig frem.
Liv og lykke varer kort,
Venner skilles, vandrer bort,
Rakels bitre gråt enn høres,
Hennes barn til graven føres.

Dette er trolig en av de merkligste salmene vi har. Både på svensk og norsk er det foretatt store redigeringer i salmeteksten. I 1937 års psalmbok stod Herre, signe du og råde som siste strofe i Johan Olof Wallins salme. I 1986 års psalmbok derimot, ble  de to første strofene strøket og salmen fikk en ny tittel. Vi finner den her som nummer 77 med tittelen Hör hur tempelsången stiger. Strofen Herre, signe du och råde har ellers delvis vært en selvstendig salme i Sverige i 124 år, skriver Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (LR):

Men når til meg ordet kommer
Sterkt og trofast fra min Gud,
som de skjultes tankers dommer,
Som et trøstens sendebud,
Som en torden, som en ild,
Som en luftning søt og mild,
Da min sjel til himlen bæres,
Tidens sorg som røk fortæres.

I Sverige mente mange at Landstads versjon var en bearbeidelse av Johan Olof Wallins salme og ikke en oversettelse fra svensk til norsk. Vi ser klart at dette har noe for seg. Men samtidig finner vi også sekvenser som er så godt som ordrett gjengitt fra originalen. Klareste eksempel på dette er kanskje den neste strofen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og når salmesangen stiger
Opp mot evighetens kyst,
Uro stilles, angest viker,
Hjertet banker høyt av lyst;
Sjelen opp fra jordens grus
Lengter til sin Faders hus,
Med sin Gud i Ånden taler
Og i håpet seg husvaler.

Strofe fire i salmen tolkes ofte perforativt. Det betyr at salmen tematiserer seg selv. Dette var typisk for Wallins egen tid. Salmen får dermed en slags terapeutisk-psykologisk virkning (Hans Hauge). Fenomentet kalles også metapoetisk eller selvreflekterende. Salmen omtaler seg selv som en salme og forteller hvilke virkninger den har på vårt sinn. Uroen stilles og angsten må vike. Og vi blir fylt med glede, lengsel og håp. Vi finner for øvrig dette ofte igjen hos Grundtvig (Giv mig Gud en salmetunge).

Vi siterer strofe fem (LR):

O min sjel, du skal deg svinge
Til det Salems berg engang,
Høre engleharper klinge
Til forløstes seierssang!
Syng da nu, send bønnebud
Sent og tidlig hjem til Gud,
Mens du, enn på jord en fremmed,
Vandrer langt fra faderhjemmet.

Det er ikke vanskelig å forstå at dette var en salme som Landstad kunne trykke til sitt bryst. Vi finner nok av kjennetegn i salmen som ofte går igjen i hans egen salmediktning. Det gjelder blant annet striden for å beholde troen i denne verden (”Under strid og nød på jord”), trøsten i Guds Ord (”Trygt å hvile i ditt ord”) og vandrermotivet (”Mens du enn på jord en fremmed / Vandrer langt fra faderhjemmet”). Men vi Landstads gjendiktning er kanskje noe mer personlig utformet enn i Wallins opprinnelige salme. Landstad: ”Herre Gud, du er og bliver / Den som jeg har hjertens kjær.” Wallin: ”Du som fromma hjärtan vårdar / och de trognas bön upptar”.

Vi siterer strofe seks (LR):

Dager, tider, la dem flykte,
Herrens ord dog evig står;
Det er dine føtters lykte
Og ditt lys hvor enn du går.
Søk din glede i det ord
Som fra himmerik til jord
Bær den nådeskatt som giver
Trøst og fred som evig bliver!

Salmen er ikke med i den danske salmeboken. På dansk finner vi derimot salmene I denne verdens sorger sænkt og Eja, min sjæl ret inderlig. Det er to salmer som delvis er oversatt og bearbeidet av Johan Olof Wallin. Norsk Salmebok har fem originale salmer av Johan Olof Wallin, mens Landstads reviderte salmebok hadde seks tekster av ham.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kristne, mens vi her skal vandre,
La oss fromt på fedres vis
Bede sammen med hverandre,
Glade synge Herrens pris!
Hør, o Gud, vår bønn og sang,
Sign i dag vår kirkegang,
La ditt åsyns stråler falle
Søtt i hjertet på oss alle!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 81 og 360
Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
John Stene (1933), s. 73-74
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 906
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 194-1097
Anne Kristin Aasmundveit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Oppløft ditt syn

Publisert av
Svar

Oppløft ditt syn du kristensjel.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1858. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 593 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 772. Originaltittelen er Opløft dit syn, o kristen Sjæl. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 511 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Oppløft ditt syn, du kristensjel,
det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne!
Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt
i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren!
Sjeler bundne,
nå gjenfundne,
frelste føres,
gledesang i himlen høres!

Oppløft ditt syn du kristensjel er den mest kjente av Landstads misjonssalmer. Den har en helt spesiell tilblivelseshistorie. I 1858 kom det bud fra Sør-Afrika om at den første afrikaneren hadde omvendt seg til Jesus og var blitt døpt. 14 års misjonsvirksomhet i Sør-Afrika, ved den første norske misjonæren Hans Paludan Smith Schreuder, hadde endelig gitt resultater. Etter hvert som budskapet nådde bygdene i Norge, gikk mange arbeidsfolk inn fra markene og tok fri resten av dagen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som regn og sne fra himlens sky
de vanner jorden, gjør den ny,
til grøden vokser fager,
så vender, sier Gud, mitt ord
tilbake ikke tomt fra jord,
men gjør hva meg behager.
Lovsyng Herren!
Ordet sannes,
ørknen vannes,
grøden trives,
og nytt liv de døde gives!

Og da Landstad fikk høre om den første kristne dåp i Zulu-land, ble han så grepet at han satte seg ned og skrev salmen Oppløft ditt syn, o kristen sjel! Året 1858 ble en merkedag i norsk misjonshistorie. Kvinnen som ble døpt het Matenjhwaze. Hennes tro ble opphav til Landstads salme.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Den gode hyrde, se han går
inntil han funnet har sitt får,
har det bak hegnet inne.
Å, la oss flittig gå med ham
og lokke på det kjære lam
som løper som i blinde!
Lovsyng Herren!
La oss bære,
frem hans ære,
troessterke,
Herrens hånd er her å merke.

Oppløft ditt syn du kristensjel er en vakker salme med mange flotte virkemidler. Her ser vi hvordan Landstad forener både vårmotivet, hyrdemotivet og brude- og pilegrimsmotivet i salmen sin. Ikke minst lar han lovsangen få tone fullt ut. Og i siste strofen skriver han om Herrens søskensamfunn som fra fjern og nær samles hjemme i himlen. Da har de stridt den gode strid og fullendt løpet. ”De som sår med tårer, skal høste med jubel.” (Salme 126, 5). Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velkommen alle fjern og nær
til Herrens søskensamfunn her
som har i himlen hjemme!
Gud signe dere, gjøre sterk,
og han som har begynt sitt verk,
til Kristi verk det fremme!
Lovsyng Herren!
Løft hans banner,
hver som stander
tungt i striden,
sår med gråt og gledes siden!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 314-315
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 599-600