Han har aldri kunnet skuffe

Han har aldri kunnet skuffe.

Dette er en gammel sang som vi finner i de eldste utgavene av både av den norske Sangboken og av den danske Hjemlandstoner. Her var det oppgitt at dette var en oversatt engelsk tekst av ukjent forfatter. Senere er det blitt klart at sangen er skrevet av Mary Warburton-Booth omkring år 1900. Den er oversatt til dansk av Hans Peter Mollerup omkring år 1905. Vi finner den ellers i Sangboken (SaB) som nummer 320 og i Hjemlandstoner som nummer 132 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Han har aldri kunnet skuffe,
Jesus er blitt mer for meg
Enn i alle lyse drømmer
Hjertet kunne tenke seg.
Og jo mere jeg ham kjenner,
Trofast, god og alltid nær,
Desto mere må jeg lenges
At du også får ham kjær.

I Sangboken er sangen plassert under temaet “Tro og tillit”. Det er en sang som handler om Guds omsorg. Den som først har begynt vandringen med Jesus, og har fått oppleve at Gud er god, har ikke så lett for å finne noen grunn til å forlate ham mer. Vi går ikke fra en venn som aldri skuffer, som er der for oss i alle forhold. Vel er det kanskje slik i kristenlivet at gløden ikke alltid er like sterk. Men Guds kjærlighet mot oss i Jesus Kristus brenner alltid like varm. Han har lovet å gå med oss alle dager inntil verdens ende.

Vi siterer strofe to (SaB):

Han har aldri kunnet skuffe.
Da jeg lå i verdens dynd,
Tok han bort min angst og smerte
Ved å tilgi all min synd.
Og hans kjærlighet, det vet jeg,
Brenner alltid like varm.
Glad jeg vandrer ved hans side,
Vernet av hans sterke arm.

Mary Warburton-Booth var en engelsk sangforfatter som levde fra omkring 1850 til 1900. Vi finner ikke så mye biografisk stoff om henne bortsett fra at hun har skrevet en rekke kristelige artikler i tillegg til sangene. Hun forteller blant annet om vekkelsene i India i artikkelen I Was in the Great Revival og ellers mer utførlig både om misjonen og om hennes erfaringer med Gud i bøkene My testimony og These things I have seen. Men dessverre så er ikke litteraturen om og av henne så lett å få tak i med unntak av noen mindre artikler.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Han har aldri kunnet skuffe,
Han er nær, en trofast venn.
Glad jeg tror hans ord som sier
At han kommer snart igjen.
La dem spotte og forakte
Og i lettsinn glede seg.
Når han sier at han kommer,
Er det mer enn nok for meg.

Vekkelsene i India gjorde stort inntrykk på Mary Warburton-Booth. Hun forteller fra et besøk hvor hun det en kveld ble sendt bud etter henne. De ble sittende å snakke helt til midnatt. Booth hadde mottatt en rekke brev om vekkelsene i Wales hvor hele landsbyer ga seg over til Gud. Arbeidet i India var en forlenget arm av Church of Wales. Vekkelsen i India spredte seg fra sted til sted som ild i tørt gress. Vi lar henne selv fortelle: “En stasjon etter den andre fanget brannen, og Herrens herlighet ble åpenbart. Sang, bønn og tilbedelse av Gud fylte natten med et bånd av gjenfødte kristne som var samlet inn i folden. Misjonærene ble fornyet og fikk nytt liv, og en misjonær venn sa til meg: «Jeg har aldri kjent en slik herlighet, uansett hvor vi var, så vi Den Hellige Ånds arbeid, og vi kom sammen for å fortelle hverandre om hva vi visste. Vi leste om vekkelsen i Wales, men vi opplevde det i Khasya Hills, og aldri har vi opplevd noe lignende før eller siden. Brannen smeltet oss alle sammen. Vi så Herren og vi gikk på den himmelske vei: ”It was glory just to walk with Him”.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Han har aldri kunnet skuffe,
Jeg kan stole på hans ord.
Han kan frelse, helliggjøre,
Herliggjøre hver som tror.
Da han vant mitt arme hjerte,
Grep jeg livets lykkekrans.
Han har aldri kunnet skuffe,
Han er min, og jeg er hans.

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1989)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 831
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1100

Å Gud, vår hjelp, i fordums tid

Å Gud, vår hjelp, i fordums tid.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Isaac Watts i 1719 og vi finner den i Sangboken fra 1983 på nynorsk som nummer 391 og på bokmål som nummer 392. Nynorskversjonen er oversatt av Johannes Gausdal i 1922 og er på fem strofer, mens bokmålsutgaven er på seks strofer og er oversatt av Per Lønning i 1968. Tittelen på denne siste salmeteksten er O Gud, vårt vern i farne år. Vår oversettelse (LeH) er en fornorsket utgave av en dansk versjon i Hjemlandstoner.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Gud, vår hjelp, i fordums tid,
vårt håp på veien frem,
vår tilflukt i hver storm og strid,
i evighet vårt hjem.

Isaac Watts regnes som den engelske salmediktingens far og vi finner også en rekke salmer av ham både i norske, svenske og danske sang- og salmebøker. Den danske sangboken Hjemlandstoner gjengir salmen vår som O Gud, vor hjælp, i fordums tid. Vi finner den som nummer 32 med fem strofer under temaet ”Guds skabermagt og omsorg”. Den er oversatt av den danske presten Niels Frederik Lykkegaard Nielsen, men det er ikke oppgitt noe årstall. Originaltittelen på engelsk er O God, our help in ages past og salmen blir av mange holdt for å være en av Isaac Watts fineste salmer. Den ble blant annet spilt før skipet Titanic gikk ned i Atlanterhavet i 1912. På svensk heter den O Gud, vår hjälp i gångna år.

Vi siterer strofe to (LeH):

I skyggen av din trone lot
du dine fromme bo,
din sterke arm oss giver mot
og sikkerhet og ro.

Isaac Watts ble født 17. juli 1674 i Southampton i England. Faren var vever og kostskoleforstander, men han satt fengslet for sin tro da Isaac kom til verden. I England kaltes de som ikke aksepterte den anglikanske kirkes tro for nonkonformister og Isaac Watts foreldre var dissentere. Faren ble på nytt fengslet i 1683 og etter endt soning måtte Isaacs far gå under jorden i London. Men det et er sagt om sønnen hans at han ble undervist i latin da han var fire år, i gresk da han var ni, i fransk da han var ti og i hebraisk da han var tretten år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Som før alt skaptes på ditt bud
og fikk beredt sitt sted,
du er den samme, store Gud
nå og i evighet.

Guttens begavelse førte til at rektor ved den høyere skolen i Southampton gjerne ville hjelpe ham videre. Og en lege i byen ville finansiere videre studier hvis Watts ville bli prest i den anglikanske kirken. Men gutten avslo dette og i stedet begynte han på Thomas Rowes Akademi i London. Dette var dissenternes alternativ til de statskirkelige universitetene. I 1694 reiste Isaac Watts hjem, men han følte seg ikke moden til noen prestegjerning enda. Det var på denne tiden han begynte å skrive salmer. Mens han var hjemme, leverte han en salme til hver søndag. Isaac Watts skrev de fleste salmene til Hymns and Spiritual Songs og de ble publisert i 1707-1709. To år senere, i 1696, ble Watts huslærer hos Sir John Hartopp i Stoke Nevington i London. Watts fortsatte sine egne studier, men ble rammet av en febersykdom som med årene ble kronisk. I 1712 blev Watts rammet av et nytt voldsomt feberanfall og etter dette ble han invalid for resten av livet sitt.

Vi siterer strofe fire (LeH):

På dødens bud, i tidens strøm
kom alle mann til kort,
de flyr, forglemte som en drøm,
som svant med natten bort.

Selv om Watts helsemessig var en knekt mann, utfoldet han et betydelig og omfangsrikt pedagogisk, filosofisk og religiøst forfatterskap. Han ble utnevnt til æresdoktor i teologi ved universitetet i Edinburgh for sitt litterære arbeid. Watts døde 25. november 1748, 74 år gammel. Etter eget ønske ble han begravet på dissenterkirkegården i Bunhill Fields. Hans monument er plassert i Westminster Abbey, den største ære en engelskmann kan få.

Vi siterer strofe fem (LeH):

O Gud, vår hjelp i fordums tid,
vårt håp på veien frem,
vær du vårt vern i livslang strid,
i evighet vårt hjem!

Hymnen O God, Our Help in Ages Past ble sunget under begravelsen til kong Edward VII og til den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill i St. Paul’s Cathedral i London i 1965. Salmen rangeres ofte som nummer to etter kongesangen i England. Den er blitt kalt The Church’s National Anthem og har samme betydning i den engelsk-språklige verden som Ein feste Burg ist unser Gott (“Vår Gud han er så fast en borg”) i den lutherske-tyskspråklige del av verden. Vi finner hymnen som nummer 757 i Norsk Salmebok og Isaac Watts er representert med tre salmer der. Den danske salmeboken har også tre salmer av Isaac Watts.

Vi siterer siste strofen på engelsk:

Our God, our help in ages past,
Our hope for years to come,
Be Thou our guard while troubles last,
And our eternal home.

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1984)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 428
Tobias Salmelid (1997), s. 444
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1102-1105
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1189-1190

Isaac Watts på Wikipedia
Isaac Watts på CyberHymnal

Jeg er en fremmed her i landet

Jeg er en fremmed her i landet.

Salmen er skrevet av Dorothe Engelbretsdatter i 1681. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 243 med fire strofer. Melodien er fra 1657.

Vi siterer strofe en (LK):

Jeg er en fremmed her i landet,
Min fardag ligger i mitt sinn,
Min levetid er jammerblandet,
Angstbølgen driver jevnlig inn;
Sent stilles verdens trengsel dog,
Jeg løses av det plageåk.

Denne salmen ble publisert i Siælens Sang-Offer som salme nummer 19. Til overskrift hadde Dorothe Engelbretsdatter satt Lengsel effter Himmelen og det er denne tittelen som også angir salmens tema.

Vi siterer strofe to (LK):

Min sjel, din uro skal vel lettes,
Gud glemmer ikke gammel pakt,
Han lader deg alene trettes
På denne vei og nattevakt,
Å skynde deg med hårde kår
Fra fremmed egn til Faders gård.

Dorothe Engelbretsdatter var en prestedatter fra Bergen og ble selv gift med en prest. Salmer skulle dermed ikke være så fremmed for henne. Det som imidlertid ikke var så vanlig, var at en kvinne på den tiden også var opptatt med diktning. Hun skulle drive med huslige sysler og støtte sin mann. Men det er grunn til å tro at Dorothe Engelbretsdatter også gjorde det. Hun satte ni barn til verden. Men hun var altså også salmedikter. Dorothe Engelbretsdatter ble den første norske forfatter som utelukkende levde av sin diktning.

Vi siterer strofe tre (LK):

Langt borte blidelig han vinker,
Hans Ord det søte bud mig bær,
Brudsalen full av stjerner blinker,
Akk, var jeg allerede der!
Rett snart, så ender han min nød
Og sorg ved en sødsakte død.

Dorothe Engelbretsdatter opplevde mye død i familien og var også vitne til flere bybranner i Bergen. Det ligger derfor mye smerte bak hennes diktning. I salmen «Jeg er en fremmed her i landet» oppsummerer hun på en måte essensen i hennes diktning. Livet på jorden er ikke endelig. Det er en forberedelse til det evige livet. Derfor knytter hun også sammen både pilegrimsmotivet og brudemotivet i sin salme. Hun skal snart flytte til et annet sted: «Jeg er en fremmed her i landet / Min fardag ligger i mitt sinn.» Troens øye skuer allerede brudesalen: «Langt borte blidelig han vinker / Hans Ord det søte bud mig bær / Brudsalen full av stjerner blinker / Akk, var jeg allerede der!»

Vi siterer strofe fire (LK):

Kom, Jesu, når min tro er prøvet,
Kom hent hva ditt er, ta imot!
Det skal ei blive deg berøvet,
Du festet meg jo med ditt blod.
Jeg lenges, nådig Herre, hardt,
Min elskede, du kommer snart!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog

P. E. Rynning (1967), s. 340
Tobias Salmelid (1997), s. 79
H. Blom Svendsen (1959), s. 72-74
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 345-346
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s 48

Dorothe Engelbretsdatter på Wikipedia

Nu nærmer seg vår pinsefest

Nu nærmer seg vår pinsefest.

Dette er en salme skrevet av Thomas Kingo i 1699. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 419 med syv strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 281 med ti strofer. I den norske salmeboken står salmen under «6. søndag etter påske», mens den danske salmeboken har plassert den under «Troen på Gud Helligånd – Helligåndens komme». I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 421.

Vi siterer strofe en på norsk (LR):

Nu nærmer sig vår pinsefest,
O Hellig ånd, vær du vår gjest!
Du som en evig, mektig Gud
Fra Faderen og Sønn går ut!

Prekenteksten for 6. søndag etter påske er hentet fra Johannesevangeliet. «Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av«. (Joh 15, 26-27). Pinsen er den festen i kirkeåret da vi feirer den Hellige Ånds komme til jorden.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Nu nærmer sig vor pinsefest,
Gud Helligånd! vær du vor gæst,
som fuld af evighedens år
fra Fader og fra Søn udgår!

I Landstads gamle salmebok finner vi salmen sitert med ti strofer. Men unntak av tredje verselinje i strofe en, følger Landstad den danske salmen så godt som i punkt og prikke. Det er meget små avvik i teksten og han siterer også de samme strofene som den danske utgaven.

Vi siterer strofe en på norsk etter Landstad (LK):

Nu nærmer sig vor Pinsefest,
Gud Helligaand, vær du vor Gjest!
Du som en evig, mægtig Gud
Fra Faderen og Søn går ud!

Det er strofe 2, 6-7 som mangler hos Landstads reviderte salmebok. Strofe to understreker at Gud er den hellige treenighet. De to siste er muligens kuttet ut av språklige grunner. Kanskje utgiverne fant det vanskelig å gjengi teksten uten å gjøre store forandringer i den. Slik går strofene på dansk: «Jeg uden dig ej kende kan / min store Gud og frelsermand / lad derfor dine stråler mig / i hjertet falde idelig!» Strofe syv er slik på dansk: «I kors og kummer, trang og nød / i fare, fængsel og i død / du mig en trøster given est / min tarv du kender også bedst.»

Vi siterer strofe to (LR):

Kom livets Ånd, og vidne giv
I mig at Jesus er mitt liv,
Og at jeg intet annet vet
Enn ham min sjel til salighet!

Teksten følger den danske utgaven. Men at Jesus er vår grunn til salighet, er understreket i den danske utgaven. Her gjentas Jesusnavnet: «Kom, Helligånd, og vidne giv / i mig, at Jesus er mit liv / og at jeg intet andet ved / end Jesus mig til salighed!»

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom sannhets Ånd, og led du mig
Miskunnelig på sannhets vei,
Så aldri jeg fra troens grunn
En hårsbredd viker nogen stund!

Gamle Landstad følger opp andre verselinje i strofe tre (4) med å sitere fra dansk: «Paa Sandheds Veie rettelig» hvor den nyeste danske salmeboken har teksten «på sandheds veje rettelig». Guds Hellige Ånd som «sannhets Ånd» og bønnen om at vi ikke må vike en «hårsbredd» fra «troens grunn» er kommet med i alle tre utgavene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Om jeg i trygghet slumrer hen,
O vekk mig snarlig op igjen;
Din nåde stå mig kraftig bi,
Og mig fra synd og sorger fri!

Den reviderte salmeboken har gjort rettinger i siste verselinjen. På dansk finner vi her «og lede mig på sandheds sti!» I gamle Landstad var teksten som på dansk: «Og lede mig paa Sandheds Sti!» Men vi har ikke foretatt dypere sammenligning med originalteksten hos Kingo. Det kan også tenkes at teksten er litt modernisert på dansk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Om om jeg enn med korset på
Skal gjennem verdens torner gå
Til himmelen og livets land,
Du er dog du med, min trøster sann!

Allerede nå kan vi se at Kingo har understreket de fleste sidene ved den Hellige Ånds gjerning. Han er fra evighet og utgår fra Faderen. Den Hellige Ånd er livets ånd som vitner om Jesus. Han er også sannhets ånd som fører meg på de rette stier slik at jeg ikke skal ta feil av målet. Og den Hellige Ånd er trøsteren min i liv og død. Da er jeg trygg.

Vi siterer strofe seks (LR):

Du viser og hvor kronen mig
Er henlagt efter fullendt vei,
Hvor evig glede jeg skal få
Og alltid for Guds åsyn stå.

Thomas Hansen Kingo var en dansk biskop, dikter og salmeforfatter. Han ble født på Slangerup, i nærheten av København 15. desember 1634. Kingos arbeider markerte et høydepunkt i dansk barokk poesi. Mest kjent er han kanskje i kirkelig sammenheng for salmeboken som bærer hans navn. Thomas Hansen Kingo døde i Odense 14. oktober 1703. Vi finner 24 salmer etter Kingo i Norsk Salmebok og 64 salmer av ham i Landstads reviderte salmebok. Gamle Landstad hadde ca 120 salmer av Thomas H. Kingo.

Vi siterer strofe syv (LR):

O Hellig Ånd, du i mig bo,
Og styrk mig så jeg finnes tro!
Opvarm mig ved din nådes glød
Og gjør mig trøstig i min død!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Thomas Hansen Kingo på Den Danske Salmebog Online
Thomas Hansen Kingo på NetHymnal
Thomas Hansen Kingo på Wikipedia
Thomas Hansen Kingo på Store Norske Leksikon

O Jesus troens dyre skatt

O Jesus, troens dyre skatt.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren David Denicke i 1647. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 366 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 431 med seks strofer. Tittelen på tysk er O Gottes Sohn, Herr Jesu Chr ist.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, troens dyre skatt,
begynnelse og ende,
o Herre Jesus, lær meg at
jeg troen rett kan kjenne,
den tro som har deg selv i favn,
fra den som vel har troens navn,
men er dog død og intet!

David Denicke ble født i Zittau i Tyskland 30. januar 1603. Etter å ha studert filosofi og jus ved universitetene i Wittenberg og Jena, underviste han en tid i rettsvitenskap i Königsberg. Men i årene 1624 til 1628 var Denicke på studiereise i Nederland, England og Frankrike. Han ble så i 1629 privatlærer for sønnene til hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg før Denicke i 1642 ble konsistorialråd i Hannover. Denne stillingen hadde han frem til sin død i Hannover, 1. april 1680. David Denicke ble 77 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

La meg din nådes sanne tukt
og vise orden kjenne:
At den fra deg er utelukt
som vil seg ei omvende.
Men, Herre Jesus, vær og bliv
min vei, min sannhet og mitt liv
på troens rette bane!

Salmen O Gottes Sohn, Herr Jesu Christ bygger blant annet på bibelordet i Luk. 17, 5: ”Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!»”. Men dette er ikke en tro som verden har. Det er Jesus som er troens skatt. Derfor ber Denicke også i salmen: ”La meg ei tro hva verden tror / som himlens visdom vraker / Men lær meg, at jeg lar ditt ord / bestemme troens saker.” Selv om David Denicke hadde studert både jus og filosofi, lar han ikke lærdommen bestemme hva han skulle tro på. Denicke bygger troen på Guds eget ord i Bibelen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

La meg ei tro hva verden tror,
som himlens visdom vraker.
Men lær meg, at jeg lar ditt ord
bestemme troens saker!
Og la meg så bli fast derved
til livets siste stund og sted,
ditt ord til pris og ære!

David Denicke ”var en samvittighetsfull og og meget godgjørende kristen som vant alles aktelse”, skriver Aanestad om ham. Sammen med sin gode venn, Justus Gesenius, utga han i 1646 den såkalte Hannover salmeboken. Gesenius var tilhenger av Marin Opitz reformdiktning. Det var i den forbindelse han utgav en reformsalmebok som kom i to utgaver. Første utgaven av salmeboken kom i 1646 og var beregnet til privat bruk. Den andre utgaven kom ut i 1647 og var beregnet til kirkelig bruk. Mange av de gamle salmene var her pusset og polert etter tidens smak for å kunne benyttes under gudstjenesten.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hjelp at jeg våker dag og natt
mot Satans mange snarer,
og ved din nåde troens skatt
til siste stund bevarer,
så jeg må finnes tro og ren,
for Gud rettsindig, uten mén,
som det deg kan behage!

Salmen ble første gang publisert i Neue hannoversche Geangbuch i 1647. Sammenligner vi den tyske teksten i strofe en med vår norske versjon, ser vi at det er gjort en del omskrivninger og omdiktninger. Uttrykket ”Troens dyre skatt” er for eksempel ganske typisk for Hans Adolph Brorson. På tysk går strofen slik: ”O Gottes Sohn, Herr Jesu Christ / daß man recht könne gläuben / nicht jedermannes Ding so ist / noch standhaft zu verbleiben / Drum hilf du mir von oben her / des wahren Glaubens mich gewähr / und daß ich drin beharre”. Men tema og hovedtanker er beholdt i salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Bo selv ved troen i min ånd,
så troen sterk kan blive,
alt mer og mer få overhånd
og mange frukter give,
og favne deg i siste strid,
sa bliver troens ende blid,
og all min jammer stilles!

Den danske utgaven av salmen ble tatt inn i Brorsons Nogle Psalmer om Troens Grund, annen del, i 1735. Selv om salmen ble trykt opp i Hannover-salmeboken, fikk den imidlertid ikke plass i den tyske EKG-salmeboken. Men salmen er et “uttryk for dikterens varme iver og nidkjærhet for levende kristendom“, skriver Skaar om salmen. Norsk Salmebok har plassert salmen under temaet «Tvil og anfektelse».

Vi siterer strofe seks (NoS):

O Jesus, du som troens gnist
har latt min sjel få kjenne,
bevar dens glød fra først til sist
og hjelp den til å brenne!
Hva du har selv begynt, fullfør,
så jeg til sist i troen dør
og får en salig ende.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 69 og 307
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 466-467
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 571

David Denicke på Wikipedia
David Denicke på Hymnary.org

Se vi går uppåt Jerusalem

Se, vi går uppåt till Jerusalem.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1862 og vi finner den gjengitt i flere sangbøker både på på dansk og på svensk. Den svenske Lova Herren (LoH) har sangen Se, vi går uppåt till Jerusalem som nummer 670 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LoH):

Se, vi går uppåt till Jerusalem,
Må jorden och dess små bekymmer fara!
Vi hastar hemåt mot det sälla hem,
Där ingen synd och ingen sorg skall vara.

Lova Herren er en sangbok for det svenske Missionssällskapet Bibeltrogna Vänner og ble utgitt i 1988. Sangboken er for en stor del en revidert utgave av Bibeltrogna Vänners sångbok fra 1930-tallet. Den inneholder alt i alt 800 sanger i tillegg til 16 tekster som er beregnet på å leses.

Vi siterer strofe to (LoH):

Vad mer, om jordens blommor vissnar bort
Och våra glädjekällor skulle sina?
Vår färd igenom öknen är så kort,
Och Herren Gud förgäter ej de sina.

I danske Hjemlandstoner finner vi sangen som nummer 597 med fem strofer. Se, vi gå uppåt, till Jerusalem finnes ellers i Sionstoner fra 1889 som nummer 731 og i Svenska Missionsförbundets sångbok fra 1920 som nummer 465.

Vi siterer strofe tre (LoH):

Vad mer, om vägen än känns tung ibland?
Den bär dock uppåt, uppåt och ej nedåt,
Och Jesus med sin starka allmaktshand
Igenom ljus och mörker själv oss leder.

Hjemlandstoner oppgir Åp 3, 12 som bibelsk referanse til sangen: ”Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn.

Vi siterer strofe fire (LoH):

Allt skall fullkomnas, såsom Herren sagt,
Vad han har lovat, skall han också giva.
Vi litar på hans trohet och hans makt.
Bevarade vi genom dem skall bliva.

Den danske tittelen i Hjemlandstoner er Se, vi går opad til Jerusalem. Her står sangen plassert under “Herlighedshåbet“. Sionstoner fra 1935 har sangen som nummer 684 og her finner vi den som “Pilgrims- och hemlandssånger” under “De kristnas hopp”.

Vi siterer strofe fem (LoH):

Må vi då fröjdas åt vårt sälla hem,
Där Jesus väntar med sin helgonskara.
Se, vi går uppåt till Jerusalem,
Och där, där får vi evigt hemma vara!

Kilder:

Bibelen (2005)
Hjemlandstoner (1989)

Nettstedet Det är Fullbordat

Min Jesus eg ferdast på jord

Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest.

Salmen Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, som nummer 27 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 496 med fem strofer. Salmen står plassert under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest
Og ikkje meg heime kjenner.
Til himmelen er mitt hjarta fest,
Og heimhugen i meg brenner.

Originaltittelen slik vi finner den i Nokre Salmar fra 1891, er Sjaa, Heidningar legga mot Herren Raad. Salmen har her opprinnelig ni strofer. Landstad gjengir strofe 5-9 fra salmen. Den har da fått en annen plassering i kirkeåret. Elias Blix skrev salmen sin til “Søndag etter nyttår” eller også “Kristi åpenbarings dag”. Her finner vi ellers i LR den mer kjente Blix-salmen Ber no bod til heidningland. Strofe en går slik i original: “Sjaa, Heidningar leggja mot Herren Raad / Og Kongar mot Kristus rasa / Men Herren han lær aat deira Daad / Han kann deim som Krusty knasa“. Rynning oppgir at salmen bygger på blant annet Salme 2, 1-4: “Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede: «La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.”

Vi siterer strofe to (LR):

Det vonde du leid i ditt jordlivs stand,
Det likeins ditt folk må lida.
Her fara me gjenom fiendland
Og må fyre livet strida.

Slik vi finner salmen gjengitt i salmebøkene, er dette enda en salme bygd over pilegrimsmotivet: “Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest / Og ikkje meg heime kjenner / Til himmelen er mitt hjarta fest / Og heimhugen i meg brenner”. Jeg er en gjest i denne verden. Jorden er ikke mitt egentlige hjemland. Jeg er på vandring til mitt himmelske hjem. Det blir også understreket ved bokstavalliterasjonen i strofe en: “Til himmelen er mitt hjarta fest“.

Vi siterer strofe tre (LR):

Og verdi oss aldri vil kannast ved,
For hermerket ditt me bera.
Og skulde ho med oss halda fred,
Me måtte av verdi vera.

Rynning oppgir også Matt 2, 13-23 som bakgrunn for salmen. Avsnittet handler om flukten fra Egypt: “Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres rop, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer. Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer”. Sammenhengen synes å være klar. På samme måte som Jesus ble forfulgt, må også de troende regne med at de vil få vanskelige kår her i denne verden.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å Herre, lat aldri oss fara vilt
Og hugen til verdi venda!
For då er vår von um siger spilt.
Lat aldri so vondt oss henda!

Også i Johannesevangeliet finner vi at Jesu venner må finne seg i både lidelse og fiendskap i denne verden: “Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg. Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de vært uten synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. Den som hater meg, hater også min Far. Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både meg og min Far. Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn. Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av”. (Joh 15, 18-27). Men Blix er evig optimist og det beundrer jeg ham for. Han venter trofast på at Gud skal hente ham hjem. Pilegrimsmotivet er understreket med bokstavrimet i siste strofen: ”Til Kanaan heim meg hentar“

Vi siterer strofe fem (LR):

So fer eg på jord som ein framand mann
Og trutt på mi heimferd ventar,
Til eingong du or Ægyptarland
Til Kanaan heim meg hentar.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970

Anders Aschim BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Jeg vil stride gjerne lide

Jeg vil stride gjerne lide.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Philipp Friedrich Hiller i 1767. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 446 med fire strofer. Den står plassert under temaet ”Kamp og seier”. På tysk heter salmen Ich will streben nach dem Leben og den ble først publisert i en andaktsbok med et bibelvers og en salme til hver dag i året. Bibelordet til salmen er hentet fra Fil 3, 14: “Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (Fil 3, 13b-14).

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil stride, gjerne lide for min salighet.
Jeg vil ile til den hvile Herren har beredt.
Hindrer man, og er jeg svak,
på Guds ord jeg iler glad,
fremad haster, alt bortkaster
for klenodiet.

Philipp Friedrich Hiller ble født 6. januar 1699 i Mühlhausen an der Enz som sønn av en prest. Da han var to år gammel, døde faren hans, men moren giftet seg på nytt. I en alder av åtte år måtte imidlertid Hiller flykte fra de franske styrkene sammen med sin mor og stefar. Men da han var 14 år gammel, i 1713, begynte han på klosterskolen i Denkendorf. Her traff han Johann Albrecht Bengel som fikk stor betydning for gutten. Og i 1716 begynte han på klosterskolen i Maulbronn. Philipp Friedrich Hiller tok til å studere teologi i Tübingen i 1719 og avla teologisk eksamen i 1724.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mange søker vel å løpe på sin egen vis,
vil med lempe frem seg kjempe, vinner ingen pris,
må med skam tilbake gå
uten målet å oppnå.
Ingensinne frem de vinne
til klenodiet.

Etter studiene ble Hiller i 1724 hjelpeprest i Brettach. Etter tre år vendte han tilbake til foreldrene i Vaihingen igjen. Her underviste han broren sin og vikarierte for nabopresten. Han var en stund prest i Schwaigern, før han i 1729 dro til Nürnberg for å jobbe som huslærer. Her ble Hiller frem til 1731. Fra slutten av 1731 var han hjelpeprest i Hessigheim. Der giftet han seg i 1732 med prestedatteren. Philipp Friedrich Hiller var prest i Mühlhausen fra 1732 og i Steinheim fra 1748.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Mot det høye rett mitt øye, Herre Jesus kjær!
Blir jeg bange, ta til fange all min sjels begjær!
Er jeg trett, oppliv min ånd,
støtt min fot, ta meg ved hånd,
led du ferden gjennom verden
mot klenodiet!

Hiller fikk 11 barn. Men på grunn av lav lønn og sykdom i nær familie var den daglige økonomien en stor bekymring for ham. I 1751 fikk han selv en sykdom i halsen og stod i fare for å miste stemmen. På grunn av konstant heshet måtte han gi opp å preke. Han beholdt jobben, men fikk en assistent til å holde de offentlige talene i kirken. I sykdomsperioden hadde han mer tid til bibelstudier og dikterarbeid. Det var i denne perioden han skrev sine viktigste verker som vi finner i dagens tyske salmebøker. Han er også representert med en salme i Norsk Salmebok. Philipp Friedrich Hiller døde i Steinheim am Albuch 24. april 1769, 70 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil ile til din hvile, til din himmel inn.
Ved din side vil jeg stride, la meg være din!
Å, hvor godt for hvert et fjed
vil du, Jesus, vandre med,
til jeg kronen hist for tronen
får av Herrens hånd.

Kilder:

Sangboken (1984)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 915-916
Thobias Salmelid (1997), s. 168 og s. 204

Philipp Friedrich Hiller på Wikipedia
Philipp Friedrich Hiller på CyberHymnal

Er mitt navn skrevet der

Er mitt navn skrevet der.

Sangen er skrevet av Mary A. Kidder i 1870 og melodien er ved Frank M. Davis fra 1878. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 165 med tre strofer og refereng. Originaltittelen er Is My Name Written There? Vi finner den ellers i Sangboken (SaB) som nummer 164 med tittelen Gud jeg spør ikke etter verken sølv eller gull.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gud, jeg spør ikke etter
verken sølv eller gull,
blott jeg arver din himmel,
av din herlighet full.
I din livsbok der oppe
hvor ditt folk tegnet er,
si meg, Jesus min frelser,
er mitt navn skrevet der?

Mary Ann Pepper Kidder er en amerkinask metodist og sangforfatter som ble født i Boston i Massachusetts 16. mars 1820. Hun var blind som tenåring, men heldigvis for mange som elsker salmene, fikk hun synet tilbake etter noen år. Mary Ann Kidder tilhørte den metodistenes episkopale kirke og bodde 46 år av sitt liv i New York City.

Vi siterer refrenget (SaB):

Er mitt navn skrevet der
i din bok, Herre kjær,
der hvor dine står tegnet,
er mitt navn skrevet der?

Vi har flere sanger etter Mary Ann Kidder på norsk. Lars Aanestad nevner Der hvor jordens strid er endt, Gud jeg ber ei om rikdom, Frem ja frem til seier og Vi skal sove men ei evig. Mary Ann Kidder døde i Chelsea i Massachusetts 25. november 1905.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mine synder er mange,
ja, som sanden ved hav,
Men du senket dem alle
dypt i glemselens grav.
Enn ditt løftesord gjelder, –
som det står, skal det skje:
Er din synd som skarlagen,
skal den bli hvit som sne.

Det er også en annen sang på norsk som er bygd over samme tema. Det er Er din synd er som skarlagen. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 110 med fire strofer. Den engelske tittelen er Though your Sins Be as Scarlet. Teksten på norsk er en fri gjendiktning av den engelske originalen. Strofe en går slik: ”Er din synd som skarlagen / Skal den bli hvit som sne / Om den er rød som purpur / Skal den bli som ull”.

Vi siterer strofe tre (SaB):

I den hellige staden,
der de frelste engang
Med de salige engler
synger seierens sang.
Der hvor døden er ukjent,
ingen urenhet er,
Hvor vi evig oss fryder, –
er mitt navn skrevet der?

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), side 219
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 18-19

Mary Ann Kidder på CyberHymnal
Mary Ann Kidder på Hymnary.org

Jesus hold meg ved ditt kors

Jesus hold meg ved ditt kors.

Sangen Jesus hold meg ved ditt kors er skrevet av Fanny Crosby i 1887. Den engelske tittelen er Jesus keep me near the cross. Den ble oversatt til norsk i 1876 av ukjent forfatter. Vi finner den i Sangboken som nummer 280 med fire strofer. Melodien er ved William Howard Doane.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus, hold meg ved ditt kors,
Der er livets kilde!
Fri og åpen for enhver
Er dens strømmer milde.

Amerikaneren Jay Droz har også sunget sangen inn og lagt den ut på sin hjemmeside med både tekst og melodi. Han forteller en gripende historie om hvordan han ved Guds nåde lærte å spille piano i en alder av 70+. På siden hans har han lagt ut egne arrangementer av kristne sanger og de kan lastes ned gratis i bl. a MP3-filer, alt for å prise Herrens navn.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Jesus, keep me near the cross,
There a precious fountain
Free to all, a healing stream
Flows from Calvary’s mountain.

Jay Droz forteller han ble kristen for omtrent 25 år siden og Gud har vært trofast mot ham i alle dissse årene. Nå bruker han tiden sin i å utbre det glade budskap i sangen. På siden finnes en blanding av bl. a. tradisjonelle hymner og patriotiske sanger, men han har også med noen sanger komponert med god hjelp “fra oven,” som han sier. Vi tar med et lite utdrag av hva han forteller: “Men på grunn av Hans nåde mot meg, ser jeg frem til en fantastisk evig fremtid. Jeg gleder meg til et liv i overflod som Jesus har lovet meg allerede her. Ved Guds nåde lever Han i meg. Jesus gjorde alt jeg trenger da han døde på korset og således ga meg rett til forbindelse med den Hellige Treenighet.”

Vi siterer koret på engelsk:

In the cross, in the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.

Ordet om korset står sentalt i den krisnte tro. Vi møter det ikke bare i Kristi lidelseshistorie, men også mange andre steder som f. eks i Paulus brever til menighetene. Slik leser vi i 1. Kor 1, 18: ”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.”

Vi siterer strofe to (SaB):

Der ved korsets fot jeg fant
Balsam for min smerte.
Morgenstjernen klar opprant
For mitt arme hjerte.

Det er kraft i Jesu forsoning. For verden er det ingenting. Men for den som har tatt imot Jesus Kristus som sin frelser, er det en Guds kraft. Det synger også Fanny Crosby om.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ved ditt kors, o du Guds Lam.
La meg alltid være,
Og i lyset fra ditt kors,
Lær meg mitt å bære.

Sangen minner oss om at alle de velsignelser vi som kristne kan få, egentlig er forankret i korset. Uten frelsen er troen intet. Sangen ble trykt i Bright Jewels i 1869 og slik ble den kjent. William Howard Doane satte tone til sangen det samme året. Sangen var en av favorittsangene til evangelisten Dwight L. Moody og vekkelsens sanger Ira Sankey. Den er mettet med bibelske bilder og uttrykk: ”Precious fountain, healing stream, Calvary’s mountain, beyond the river, morning star og golden strand. Calvary’s mountain brukes om Golgata.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ved ditt kors jeg være vil,
Våke, tro og lide,
Til på himlens strand jeg får
Vandre ved din side.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)

Jesus Keep Me Near The Cross
Jay Droz hjemmeside på soundclick.com