Jerusalem, du fagre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Det er ikke kjent når, men vi finner salmen i Paul Nedergaards bok (PaN) om Johannes Levinsen fra 1925. Den er også publisert på en færøysk side som siterer den fra en sangbok der vi finner den som nummer 354 med 4 strofer. Tittelen er Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá. Den danske tittelen er Jerusalem du fagre, du gyldne Stad, saa hvid som Sne. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (PaN):

Jerusalem, du fagre,
du gyldne stad, så hvit som sne,
når skal jeg til deg komme
og dine tårn få se?
Jerusalem, du fagre.

Johannes Levisen har skrevet flere salmer der han dveler ved det nye Jerusalem. I tillegg til denne salmen, finner vi også den vakre salmen Hvad er dog det, der bryder frem. Til overskrift på denne har han satt ”Det ny Jerusalem”. Men den kanskje aller mest kjente av Johannes Levinsen sine hjemlandssanger er den gripende Jeg gaar til Himlen, der er mit hjem. Salmen ble sunget i hans egen begravelse i Sankt Jacobs Kirke i København 12. oktober 1884.

Vi siterer strofe to (PaN):

Jeg vet det i mitt hjerte,
en gang jeg til din mur skal nå,
skal stå i dine porte
og lovsangsharpen slå.
Jeg vet det i mitt hjerte.

Vi finner gjenklang både fra de hebraiske salmene i Bibelen og fra den danske salmedikteren Adolph Brorson i salmene til Johannes Levinsen. Salmen har paralleller både til Brorson-salmene Her vil ties, her vil bies og til O Helligaand, mit Hjerte den Stad saa hardt attrår. ”Reisen hjem til det ny Jerusalem er nok besværlig og tung. Men han ved saa sikkert, at den Rejse skal ende med, at han naar sit fagre Maal”, skriver Nedergaard om ham videre. Etter hans død publiserte ”Kristelig Forening for Mænd og Kvinder” 11 sanger av ham. Flere av dem hadde vært trykt opp tidligere , men det er særlig gjennom den danske sangboken Hjemlandstoner at han ble kjent for det danske folk. I Norge har vi to av hans sanger derfra.

Vi siterer strofe tre (PaN):

Men akk, de reisetider,
den tunge vei i ørkensand,
de kolde mørke netter
og solens hete brann!
Men akk, de reisetider.

Johannes Levinsen ble bare 31 år gammel. Beretningen om hans korte, men smertefulle dødsleie er gripende lesning. Dagen før han døde kalte han inn sin bror. Johannes Levinsen ville så gjerne få bringe en siste hilsen til sin menighet. Med hviskende stemme, og trolig i store smerter, dikterte han: ”Kære venner, at staa fast i den funde Naade og derudaf stride Troens gode Strid, derom er det, det gælder, saa skal vi nok komme hjem til Herren.”

Vi siterer strofe fire (PaN):

Så vis deg for mitt øye,
høyt over ørknens sol og sand,
at meg i vandringstiden
ditt billed drive kan.
O vis meg for ditt øye.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925), s. 60-91

Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá

At du har meg elsket, det vet jeg så nøye.

Dette er en sang skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1880. Vi finner den på dansk i Sangboken fra 1962 som nummer 233. Sangen er på fire strofer og står plassert under temaet «Tro og tillit». Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017.

Vi siterer strofe en (LeH):

At du har meg elsket,
det vet jeg så nøye,
det ser jeg jo ut av
ditt bristende øye,
det leser jeg klart i
de blodige hender,
det står i din side,
hvor spydstikket brenner.

Vi har bare funnet sangen sitert på dansk i den norske Sangboken. Vi har derfor foretatt en svak normalisering til norsk etter danske Hjemlandstoner fra 1989. Utgaven i Sangboken er for øvring en justert tekst etter Hjemlandstoner fra 1947. Sangen synges enten til melodien «I prektige himler» eller «Jeg så ham som barn».

Vi siterer strofe to (LeH):

At du har meg elsket,
det må jeg jo vite,
hvorfor skulle ellers
du ynkelig lide,
hvis ikke du ville
det åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
tross alt mitt elende?

Det er mange innspillinger på norsk både av denne sangen og av Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og det ser ut til at forfatteren tidlig ble løst fra jordlivets bånd. Han ble bare vel 30 år gammel. Alle sangene hans er skrevet i tidsrommet 1880-1884, men de vitner om en modenhet som vi vanligvis ikke finner hos et så ungt menneske.

Vi siterer strofe tre:

Akk, om jeg deg elsker,
jeg vet ei så nøye,
dog står du, min skatt, meg
bestandig for øye,
dog rekker jeg mot deg
de bedende hender,
og hjertet i brystet
meg underlig brenner.

Her finner vi troens sentrum og egenart. Troen retter seg mot Jesus. Jeg tar min tilflukt i ham. Da er jeg trygg. Også Peter fikk en gang spørsmålet om han elsket Jesus. Han hadde tidligere nektet på at han kjente Jesus. Men Peter møtte Jesu varme blikk i yppersteprestens gård og Peter løp ut og gråt bittert. Han ble seinere en troens kjempe, ikke i seg selv, men i ham, Jesus. Vi kan nok føle svakhet i oss selv og til og med uttrykke: «Akk, om jeg deg elsker, jeg vet ei så nøye.» Men det er en som har elsket meg først og gått i døden for meg: «At du har meg elsket, det vet jeg så nøye / Det ser jeg jo ut av ditt bristende øye / Det leser jeg klart i de blodige hender / Det står i din side hvor spydstikket brenner.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Akk, om jeg deg elsker,
hvor kan jeg det vite,
dog vil i ditt samfunn
så gjerne jeg lide,
om deg vil jeg vitne
og åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
i alt mitt elende.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Sangboken (1962)
Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 243-244

Meg bleknet alle roser.

Salmen Meg bleknet alle roser er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 234. I denne sangboken står salmen publisert med seks strofer. Den er oversatt til norsk og svakt modernisert av Salmebloggeren i 2011. Originaltittelen er Mig blegned alle Roser.

Vi siterer strofe en (HjT):

Meg bleknet alle roser,
men en skjøt frem i knopp.
Det var den Herre Jesus,
hvor han seg lukket opp.

Hjemlandstoner eller Zions frydesange paa veien til det nye Jerusalem, som den også kalles, er den store klassiske og folkelige forsamlingssangboken for indremisjonen i Danmark. Stoffet i denne sangboken var ment å være et supplement til den offentlige danske salmeboken.

Vi siterer strofe to (HjT):

Jeg så ham i hans ansikt
og i hans hjerte inn.
Da bøyde seg mitt stive kne,
og tåren rant på kinn.

Vi vet ikke så mye om Johannes Levinsen, men det er likevel noen få glimt fra livet hans. Som ung student begynte han å skrive brev med vår egen Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde sendt ham noen dikt og ønsket å få kommentarer til det han hadde skrevet. Bjørnson hadde nettopp kommet hjem fra en reise og han var trett. Men han leste nå gjennom diktene og svarte i brevs form. Saken hadde seg slik at Bjørnson var ganske avvisende og mente at diktene var meget uferdige. Og det skrev han da også tilbake i brevet til Levinsen. Men Bjørnsons hustru, Karoline, syntes at mannen hennes hadde vært vel hard med den unge dikteren. Og i et senere brev høsten 1871 til vennene Gotfred og Margrete Rode beklager Bjørnstjerne Bjørnson at han skrev så kvast tilbake.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg tør det knapt her tro.
Akk kan du vel, du fagre blomst,
i dette hjerte gro?

Levinsen hadde altså egentlig tenkt seg å bli dikter. Han hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til København for å studere teologi. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. I Norge har vi også sangen At du har meg elsket, det vet jeg så nøye etter ham.

Vi siterer strofe fire (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg er deg ikke verd.
Jeg skuslet bort min beste kraft
i fremmed ledingsferd.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Den unge Johannes Levinsen virket som prest i Godthåb sogn. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist i sognet. Men motgang kom. Trolig er det sykdom som gjør at hans drømmer brister. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg. Levinson får vite at han lider av uhelbredelig blindtarmbetennelse. Men han blir ikke bitter. På tross av skuffelser og sykdom, har han tatt sin tiflukt til Herren. Johannes Levinsen dør allerede 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe fem (HjT):

Jeg vil deg daglig vanne
med tårer om jeg må.
Og sette for mitt hjertes dør
ditt korses røde slå.

Rosen og blomsten er et yndet motiv i kristne sanger og salmer. Vi finner rosen som et meget sentralt symbol hos Brorson. Også Johannes Levinsen benytter seg av dette. Til overskrift på sangen har han satt Den yndigste Rose. Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus i salmen Den yndigste rose er funnet. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Hos Johannes Levinsen glir bildet mer over fra rosen til blomsten. Selv rosen blekner mot Jesus. En annen skjøt frem i knopp. Det er Jesus. Strofe tre og strofe seks har begge bildet med den fagre blomst.

Vi siterer strofe seks (HjT):

Jeg lover deg mitt hjerte,
jeg lover deg min munn.
Å bli hos meg, du fagre blomst,
helt til min siste stund!

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1955)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Danske Litteraturpriser

Jeg går til himlen, der er mitt hjem.

Sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem er skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1882. Melodien er en gammel norsk folketone. Jeg vet ikke hvem som har oversatt sangen fra dansk til norsk, men det synes klart at det er en vakker og poetisk norsk tekst. Vi finner den norske sangen i Sangboken (SaB) som nummer 876 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Der er mitt bevende hjerte.

Johannes Levinsen tok teologisk embetseksamen og ble cand. teol. i 1876. Det gikk rimelig raskt med studiene hans og etter at han hadde avlagt eksamen, var han på studiereise blant annet til Frankrike før han vendte hjem til Danmark og ble prest. Johannes Levinsen var først prest i landskall før han ble kalt som prest til København. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist ved de Classenske Arbejderboliger i København i 1880. Men motgang kom. Det var sykdom som gjorde at hans drømmer ble lagt i grus. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg.

Vi siterer strofe to (SaB):

Der er hver glede jeg savnet her,
Hvert håp som her måtte fare,
Der er min Frelser og Herre kjær,
Og pilegrimenes skare.

Sangen er skrevet av en ung prest i 1882. Han er ikke mer enn 29 år gammel. Men han skulle få oppleve smertefull sykdom. I 1884 dør Johannes Levinsen bare 31 år gammel. Han fikk blindtarmbetennelse og på den tiden var det verken operasjon eller smertelindring for sykdommen. Men brevene viser at han var ikke bitter. Levinsen hadde tatt sin tilflukt til Herren. Allerede to år før sykdommen slo ham ned, så han i sangen forbi denne verdens jammerdal til et bedre sted.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den reise gjør meg så glad og lett,
Så fri og munter og modig,
Enskjønt mitt hjerte er sykt og trett
Og foten såret og blodig.

Studievennen Alfred Ipsen ble også prest. Han har skrevet et lite minneblad om kollegaen Johannes Levinsen. Også brevvekslingen med Bjørnstjerne Bjørnson er bevart. Vi kan være takknemlige for at dikteren ikke slo hånden av den unge «spiren» i 1871. Da hadde vi kanskje aldri fått sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og slik har de kristne gjennom alle tider forstått det. «Bibelen taler da virkelig om at de troende har sitt rike i himmelen. Fil 3,20. Paulus lengter etter å fare herfra og være med Kristus, for det er meget bedre. Fil 1,23,» skriver Carl Fr. Wisløff i en liten artikkel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Og der er hele mitt hjerte.

Kilder:

Sangboken (1983)

Johannes Levinsen: «Jeg går til himlen»
Nye Sanger og Salmer, Ansgar Forlag (1984)
Carl Fr. Wisløff: «Jeg går til himlen, der er mitt hjem»

Kort om Johannes Levinsen på Litteraturpriser
Bjørnstjerne Bjørnsons brever

Men her må gullet stå sin prøve.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen og vi finner den gjengitt i Paul Nedergaards bok fra 1925 med tre strofer. Det er en salme som handler om helliggjørelsen og den troendes vandring med Herren.

Vi siterer strofe en:

Men her må gullet stå sin prøve,
det renses langsomt, ei i spring,
og daglig må du selv deg øve,
i det å være ingen ting.

Johannes Levinsen har trolig aldri i sitt liv vandret borte fra Herren. Men etter at Levinsen kom som prest til København i 1880, merket han likevel at det var noe som manglet i livet hans. Det var en troende tjenestepike som fikk føre ham til et mer bevisst liv i Gud. Hun lånte ham Scrivers Sjæleskat og her fikk han lys og kraft over livet sitt. Det utløste et voldsomt engasjement på mange områder.

Vi siterer strofe to:

Så skal din vekst i Herren fremmes,
en skjønt du kun er høy og strå,
et kår hvori Guds nåde gjemmes,
et blad hans finger skriver på.

I tillegg til gudstjenestene i kirken ble Johannes Levinsen med i søndagsskolearbeidet i det lille sognet han ledet. Han skulle etter hvert også bli en sentral skikkelse i indremisjonsbevegelsen og holdt flere møteserier rundt om i landet når han hadde tid til det. Johannes Levinsen var også engasjert i bibellesinger, gatemøter og arbeidet for de prostituerte gjennom Magdalenastiftelsen i København. Bak alt dette var det et hjerte som banket for Jesus og sjelenes frelse. De som kjente ham, forteller at han forkynte mer med sitt liv enn med sine ord. Han delte gjerne av det han hadde med de fattige. Gullet bestod sin prøve. Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Vi siterer strofe tre:

Derfor kun frisk, derfor kun modig,
og bliver Satan glupsk og vred,
Ifør deg, Jesus blå og blodig,
så du har seir i evighed.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Hva er dog det som bryter frem.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den sitert i Paul Nedergaard sin bok om Johannes Levinsen med fire strofer, men salmen er også trykket opp i en eldre utgave av danske Indre Missions Sangbog. Til tittel på salmen hadde Levinsen satt “Det ny Jerusalem.” Den danske tittelen på salmen er Hvad er dog det, der bryder frem.

Vi siterer strofe en:

Hva er dog det som bryter frem
hist over alle stjernetroppe,
enn er jo ikke solen oppe,
dog strømmer lyset hastig frem!
Det er Guds stad!
Det er vårt hjem!
Det er det ny Jerusalem.

Temaet i salmen minner litt om apostelen Johannes sine syner i Joh. Åp 21, 1-5: “Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»”

Vi siterer strofe to:

Hva er det for en flammesky,
hvor stjerne til side skyter,
og som en pil igjennom bryter,
Så mørket må aldeles fly!
Det er Guds stad!
Det er vår by!
Det er Jerusalem, det ny!

Paul Nedergaard deler Johannes Levinsen sin diktning i tre: Omvendelsestonen, helliggjørelsestonen og pilegrimstonen. Salmen Hva er dog det som bryter frem hører så avgjort med til den siste temakretsen. Allerede som ung mann var Johannes Levinsen løst fra denne verdens bånd. Han ble aldri gift og hadde heller ikke noen barn. Men det er neppe hele forklaringen.

Vi siterer strofe tre:

Se englestaden fare ned!
Eia, hvor glimrer stadens gader
Av tusen frelste myriader,
Profter og apostler med!
Det er Guds stad!
Det er vårt sted!
Det er de frelstes menighed!

Kanskje er det en sammenheng mellom Johannes Levinsen sin himmellengsel og det korte livet han fikk tildelt her på denne jorden. Hans vandring på denne jorden gikk gjennom både brennende, het ørkensand og kalde, mørke nattevandringer slik som i salmen Jerusalem, du fagre. Men Johannes Levinsen gir ikke opp. Han har smakt og sett at Herren er god. Levinsen ser forbi trengslene og frem til herligheten hos Gud. Han møter evigheten med glede og forventning: “Vær hilset stad! Vær hilset hjem! Velkommen hit Jerusalem!”

Vi siterer strofe fire:

Halleluja! Stå opp, gå frem,
La hyle, hvem som vil og klage,
Forbi, forbi er trengslens dage,
Nu bryter herligheten frem.
Vær hilset stad!
Vær hilset hjem!
Velkommen hit Jerusalem!

Kilder:

Paul Neergaard: Johannes Levinsen (1925)

Beretning om Levinsenslekten

Vægter, hvad er klokken slagen.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner salmen Vægter, hvad er klokken slagen i Sangbog utgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (ImS) som nummer 321 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (ImS):

Vægter, hvad er Klokken slagen,
Kan jeg snart ej vente Dagen,
Hvad af Natten er der svundet,
Er mit Lys ej snart oprundet?
Kom, o Jesus, jeg er træt!

På dansk finner vi fem sanger av Johannes Levinsen i Hjemlandstoner, blant annet også den vakre og gripende sangen Mig blegned alle roser. Men i Sangbog for Indre Mission finner vi hele ni sanger og salmer av ham. Det er At du har mig elsket det ved jeg saa nøje, Hvad er dog det, der bryder frem, Hør kære Sjæl og lad dig sige, Jeg gaar til Himlen der er mit Hjem, Jerusalem du fagre, Lad andre prise hvad de vil, Mig blegned alle Roser, O du Guds Søn der hjulpet har saa mange og Vægter, hvad er Klokken slagen.

Vi siterer strofe to (ImS):

“Tør du laste mine Tider,
Skal dog Himlen naa omsider!
Elskede, du maa ej klage,
Tænk paa mine Smertensdage,
Frelsens Vej er ikke let!”

Sangen er skrevet delvis som en samtale mellom sjelen og Jesus. Vi finner dikterens stemme i strofe 1 og 3 og Jesu svar på hans sukk og klage i strofe 2 og 4. Siste stavelse i verselinje 1 og 2 i hver strofe rimer på hverandre.

Vi siterer strofe tre (ImS):

Mine Synder gør mig bange,
Herre, ak, de er saa mange!
Gerne vil jeg ærlig stride,
Maa dog Fjendens Anslag lide,
Kom du snrat, det saa jeg helst!

Et tilsvarende enderim finner vi også i verselinje 3 og 4. Siste ordet i hver strofe rimer også med påfølgende strofe (str 1 og 2: træt – let, str 3 og 4: helst – frelst). Dette er med på å understreke den nære kontakten mellom den frelste synderen (str 1 og 3) og Frelseren selv (str 2 og 4). Vi finner ellers en dyp inderlighet og ekte hengivelse i alle Johannes Levinsen sin salmer.

Vi siterer strofe fire (ImS):

”Jeg er mægtig i de svage,
Jeg er med dig all Dage,
Lad dig trøste, lad dig raade,
Lad dig nøjes med min Naade,
Vær kun rolig, du er frelst!”

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står ellers, som vi har skrevet andre steder, Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt.

Vi siterer strofe fem (ImS):

Jesus, vær mig nær bestandig,
Gør mig kæk og gør mig mandig,
Mandig til i Strid at gange,
Nynnende paa Sions Sange,
Dristig i et fremmed Land.

Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet. I tillegg finner vi at det kristne håp står sentralt i mange av sangene og salmene hans.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Lad mig tjene dig alene
Og det ærlig med dig mene,
Mene dig og intet andet,
Til jeg naar til Himmellandet
Og dit Ansigt skue kan!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Sangbog udgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (1947)