Når mitt øye trett av møye

Når mitt øye, trett av møye.

Salmen ble utgitt i Svanesang i 1765. Etter Brorsons død, ble det funnet en rekke etterlatte papirer og flere av privat karakter. Det var trolig ikke meningen at disse skulle publiseres. Salmene ble brukt hjemme i bispeboligen til privat oppbyggelse. Brorson holdt daglige husandakter i hjemmet så lenge han levde. Her ble det også sunget salmer, bl. a. fra hans egne verker. Mange mener at salmen Når mitt øye, trett av møye er skrevet på bakgrunn av mange triste hendelser i Brorsons liv og famile. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 849 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når mitt øye,
trett av møye, 
mørkt og vått av tåreregn,
ser med lengsel 
fra sitt fengsel
opp mot Salems blide egn,
å, hvor svinner da min ve 
bare ved der opp å se!

Det som slår meg når jeg leser denne strofen, er dens meget personlige stil. Den skiller seg ellers ut fra de andre salmene i Svanesang. Men himmelperspektivet og pilegrimsmotivet er sterkt i fokus som i mange av salmene fra Svanesang. Livet på denne jorden betraktes som et fengsel. Men Brorson prøver å se forbi alt dette mørke og triste og «opp mot Salems blide egne». Salem står her som et bilde på himmelen. Bare et blikk opp dit hjelper på Brorsons sinns-stemning «Å, hvor svinner da min ve / Bare ved der opp å se!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg fornemmer
folkestemmer,
alle slags blant englers lyd,
som mitt øre
snart skal høre
i Guds lovsangs fulle fryd –
Å, hvor sier da min sjel
verden gladelig farvel!

La oss se litt nærmere på strofe tre i salmen. Den er på mange måter spesiell ved at strofen benytter samtlige sanser. Det er nesten slik at Brorson i et himmelsk syn skuer inn i himmelen på en slik måte at han både hører lyder, kjenner lukter og smaker fra evighetens luft.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, jeg skuer
dine druer,
paradis, den livets frukt; 
dine søte
roser møte 
neg alt nå med deres lukt, 
gir til tidens åndedrag 
evighetens luft og smak.

Denne skuen av den skjulte og himmelske verden er typisk for Brorsons salmer. Han kan med hele sitt sanseapparat bli hensatt i en helt annen virkelighet enn denne jordiske. Det synes å være klart at dette også virker inn på hans liv her og nå. Og mye av symbolikken er hentet fra Salomos Høysang i Bibelen. Ellers så er også rosemotivet sentralt i denne salmen. Men her er det forenet med luktesansen. Det er kun i denne salmen i hele Svanesang at luktesansen opptrer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lammets klare
brudeskare
ser jeg midt i paradis,
ser den svømme
som i strømme
av Guds glade lov og pris!
Snevre vei og korte tid,
å, hvor er din ende blid!

Høydepunket i salmen blir likevel strofe fire. Midt i Paradis ser Brorson «Lammets klare brudeskare». Denne skaren av bruder står nok som et bilde på de frelste i himmelen. Lammet er et bilde på Jesus. I strofe to hører han også mange stemmer: «Jeg fornemmer folkestemmer / Alle slags blant englers lyd». Det er frelste fra alle nasjoner og alle tungemål. Først hører Brorson fjern lovsang (strofe to), så kjenner han duften av rosen (strofe tre), før han i strofe fire formelig kan se den frelste himmelske brudeskare i et overjordisk himmelsk syn. Men tiden er kort, så er han fremme: «Snevre vei og korte tid / Å, hvor er din ende blid!»

Det er denne skaren, så stor at ingen kunne telle den, apostelen Johannes skildrer i Joh. Åp 7, 9-12: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.»

«Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nådens kilde,
Jesus milde,
se hvordan det her er fatt!
Se hvor dines
lengsel pines
nå i tidens mørke natt!
Når, o store Frelser, da
vil du hente meg herfra?

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten(1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)

Velt alle dine veier

Velt alle dine veier.

Salmen er skrevet av den kjente tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1653. Den er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og til nynorsk av Anders Hovden i 1923. Salmen Velt alle dine veier bygger på Salme 37, 5 i Bibelen hvor det heter: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» (2011). I gammel oversettelse het det: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» (1930). Den nynorske salmeteksten er Velt all din veg og vande. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 460 med tolv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.

Allerede 250 år før Fanny Crosby, Lina Sandell og C. O. Rosenius skrev sine salmer og sanger hadde den kjente tyske presten og dikteren Paul Gerhardt skrevet om forsoningen i Jesus Kristus og om den kamp og anfektelse den kristne må regne med om han vil nå frem til den evige hvile hos Gud. Paul Gerhardt levde fra 1607 til 1676 og han regnes som en av den lutherske kirkes fremste salmediktere.

Vi siterer strofe to (NoS):

På Herren du deg støtte
om det deg vel skal gå,
hans gjerning må du nytte
om din skal kunne stå;
av sorg og selvgjort plage
det kommer intet ut;
for intet kan du tage,
alt kan du få av Gud.

Den tyske tittelen på salmen Velt alle dine veier er Befiel du deine Wege. Allerede den første strofen slår an tonen. Vi kan gå til Herren med alt. Han vet best hvilken kurs vi skal velge. Derfor kan vi hvile i Guds omsorg på tross av den sorg og fortvilelse vi eventuelt må oppleve på vår vei gjennom livet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvordan du best skal råde
med oss i alt som skjer.
Hva du har valgt å gjøre,
det står som fjell så fast,
ditt råd skal du utføre
om jord og himmel brast.

Landstad har mesterlig klart å beholde det såkalte «akrostikon» i sin norske oversettelse av den tyske salmen. Denne måten å dikte på var meget populær blant poeter på denne tiden. Det ligger da et skjult budskap i ordene utover den vanlige teksten. I denne sammenhengen danner begynnelsesordene i hver av de tolv strofene et budskap. Vi må ta med to ord i strofe to. Da får vi: «Velt på Herren din vei og håp på ham, han skal det gjør(e)» (Salme 37, 5). Tilsvarende på tysk danner det første ordet i hvert vers i salmen Befiel du deine Wege følgende: «Befiel dem Herrn dein Weg und hoff auf ihn; er wird’s wohl mach.» I Luther-Bibelen (1545) står det så godt som det samme: «Befiel dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen.» (Psalm 37, 5).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vei har du alle steder,
og hjelp i all vår trang.
Velsignelser du spreder
og lys på all din gang.
Din vilje ingen hindrer,
din omhu blir ei trett
før gledestråler tindrer
i øyne som har grett.

La oss først se hvordan det var å leve i Tyskland på denne tiden. Situasjonen var meget dyster. Paul Gerhard har nettopp gjennomlevet 30-årskrigen med all dens død og grusomheter. Krigen, som varte fra 1618 – 1648, var en religionskrig og den var en av de mest blodige krigene i Europas historie. Hele tyske landsbyer ble rasert og i tillegg til drepte i krigen, tok også pest og sykdom (tuberkulose) livet av svært mange. Spebarnsdødeligheten var meget høy og flere steder var folketilveksten i Tyskland negativ. Det døde flere mennesker enn det ble født.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og om alt Satans rike
vil stride Gud imot,
skal Herren aldri vike,
han trår det under fot.
Det gode han vil sende,
og det som er hans mål,
det skal så sikkert hende,
når bare vi gir tål.

Også Paul Gerhardt var omgitt av døden. Hans far døde da han var 12 år gammel og moren to år senere. Paul Gerhard opplevde krigen fra han var 11 år til han var blitt 41 år så det er klart det satte dype spor hos ham. Men han deltok ikke selv i krigen. Likevel fikk han merke dens følger på nært hold. «Hans eneste bror døde under krigen, barndomshjemmet ble brent av og i Wittenberg var det pest», forteller Ph. D. Kurt Ettrup Larsen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Håp da, min sjel, i faren,
til Gud din tillit sett,
han frir deg ut av snaren,
hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme,
da lysner himlens grunn,
din ventetid er omme!
Å, hvilken gledestund!

Den unge Paul Gerhardt ble sendt på kostskole og her fikk han sin skolegang. I 1628 begynte han på sin presteutdannelse og den trakk ut i langdrag på grunn av krigen. Men Paul Gerhardt klarte å ta sin teologiske embetseksamen i Wittenberg i 1642. I tidsrommet 1643 – 1651 var han huslærer i Berlin. Danske kilder oppgir at Paul Gerhardt ble ordinert til prest i 1651 og at han så flyttet til Mittenwalde for å være prest og prost. Tyske kilder sier at han var prost i Mittenwalde fra 1651 til 1657 så det ser ut til at disse opplysningene er korrekte. Salmen ble nok skrevet i Mittenwalde da.

Vi siterer strofe syv (NoS):

høyden opp! Se lenger,
gi sorgen en god dag!
Kast bort all tvil som stenger
og volder hjertenag!
Er du ei her i skolen?
Se, over himlens hvelv
er Gud på kongestolen.
La ham få råde selv!

Og Paul Gerhardt skulle smertelig få erfare ordene i sin egen salme. I 1655, to år etter at salmen ble skrevet, giftet han seg. Men ekteskapelig lykke skulle snart bli vendt til den ytterste sorg og fortvilelse. Fire av hans fem barn døde innen det første leveåret. Og som om ikke det skulle være nok, hans hustru døde i 1668 av tuberkulose etter bare 13 års samliv, vel 45 år gammel. Paul Gerhardt fikk bruk for sine egne ord.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ham kan du trygt la styre
i alt som her skal skje.
Hans dommer, de er dyre,
i undring får du se
at han vil allting vende
som fyller deg med frykt,
og føre alt til ende
så underfullt og trygt.

Det er vel 400 år siden Paul Gerhardt ble født. Jubileet ble markert mange steder rundt om i Tyskland og også her hjemme i Norge. Og Paul Gerhardt er ikke noen hvem som helst. Han regnes som Tysklands største salmedikter. Oscar Lövgren karakteriserer ham slik: «Vid sidan av Luther är han den evangeliska kristenhetens främsta psalmdiktare med sin förening av enkelhet, innerlighet och folklighet.»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? I Sangboken (1983) står salmen under temaet «Guds omsorg, tro og tillit» og det er vel liten tvil om at det nettopp er en salme til trøst og oppmuntring. Og salmen har vist seg å ha en utrolig slitestyrke. I mer enn 350 år har den talt til mennesker i forskjellige livssituasjoner. Her er det nok å leve på og til å dø på. Og bak linjene merker vi at dette er selvopplevd. Det var nok av sorg og smerte i Paul Gerhards liv. Men bitterhet fører ikke noe steds hen. Det eneste som hjelper er å sette sin vei i Herrens hånd og stole på ham.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.

Salmen vitner om sorg, tvil, lidelse, tårer og død, men også om Guds nåde og trofasthet, om hans trøst og velsignelse og om en «lykksalig ende på all vår strid og nød.» Salmen munner ut i en bønn til Herren.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Det gir deg kraft og glede
på all din pilgrimsgang,
og troens strid hernede
blir fylt av trøstesang.
Gud selv vil gi deg palmen
og seirens søte frukt.
Du synger takkesalmen,
og all din sorg er slukt!

Dette er en salme som handler om å stole på Herren. Det er ingen andre å gå til. Vi forstår stykkevis og delt. Men en dag skal vi få skue Herren slik som han er. Da skal vi forstå alle hvorfor. Så «samles våre veier til sist i himlen inn».

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Gjør en lykksalig ende
på all vår strid og nød!
Ja, Herre, ta i hende
vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier,
og led oss trinn for trinn,
så samles våre veier
til sist i himlen inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Luther-Bibelen (1545)

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Ph. D. Kurt Ettrup Larsen: Paul Gerhardt 400 år (2007)
Mitteldeutcher Rundfunk: Ich bin ein Gast auf Erden (2007)
James Kiefer: Paul Gerhardt. Hymnwriter (2006)
Carl Petter Opsahl: Hymnologi 2. Reformasjonen og salmesang (2002)
Jørund Midttun: Velt alle dine veie (2001)
Theodore Brown Hewitt: Paul Gerhardt as a Hymn Writer and his Influence on English Hymnody (1976)
Oscar Lövgren: Psalm- och sånglexikon (1964)

Kilder uten tidsangivelse:

Jørgen Ebert: Gamle danske sange – med tekst av Paul Gerhardt
Rosemarie Schröder, Reinhard Junghans: Paul Gerhard 1607-1676
Sigrid C. Hallberg Larsen: Paul Gerhardt. Biografi
Haugianeren: Paul Gerhards levnetsbeskrivelse. Hva hans familiebibel forteller oss
Haugianeren: Levnetsbeskrivelse og testamente Teologinet: Paul Gerhardt fyller 400 år

Paul Gerhardt på CyberHymnal
Paul Gerhardt på Wikipedia

Salmen spilt på YouTube

Blott en dag

Blott en dag.

Denne Lina Sandell-salmen ble skrevet i 1865. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 490 med tre strofer. Her står den oppført i svensk originaltekst, mens den i Sangboken (SaB) er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim. Sammen med Ingen er så trygg i fare og Bred dina vida vingar utgjør den de mest kjente og kjære av Lina Sandell sine salmer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
hvilken trøst for min forsakte ånd!
Skulle da bekymring ta meg fangen?
Allting hviler i min faders hånd.
Han som har for meg et faderhjerte,
av sitt rike forråd vil han gi.
Hver en dag dens del av fryd og smerte,
hva jeg trenger all min tid.

Blott en dag ble publisert i kalenderen Korsblomman. Første utgaven av dette bladet var i 1865. Lina Sandell redigerte Korsblomman i hele 37 år av sitt liv og hun nedla en betydelig innsats i dette arbeidet. Bladet var på ca 70 sider og hver årgang bestod av velskrevne biografiske skisser og nyskrevne sanger fra Lina Sandells hånd. Hun var redaktør av Korsblomman helt frem til julen 1902. Lina Sandell døde sommeren 1903. Oscar Lövgren regner Korsblomman som Lina Sandells mest betydningsfulle litterære verk sammen med salmene hennes.

Vi siterer strofe to (SaB):

Selv han alle dager nær vil være,
for hver særskilt dag med særskilt trøst.
Hver en dags bekymring vil han bære,
stille stormen med sin allmakts røst.
Og sin dyre eiendom bevare,
denne omsorg har han tatt på seg.
Til din dag skal og din styrke svare,
dette løftet gav han meg.

Blott en dag har en bestemt forhistorie. Salmen var Lina Sandells sluttkommentar til en fortelling om et gammelt veggur som plutselig stoppet. Uret finnes i dag utstilt i Sandell-museet ved Fröderyd prestegård hvor Lina Sandell vokste opp. Urskiven i fortellingen, foretok en grundig undersøkelse av hva som feilet klokken, og kom frem til at det var pendelen sin skyld. Pendelen streiket, men forsvarte seg med at den ikke orket mer. Den hadde regnet ut at den i løpet av et døgn måtte svinge frem og tilbake hele 86.400 ganger og det ble for slitsomt.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hjelp meg da å hvile trygt og stille
blott i dine løfter, Herre kjær,
og ei troens rike trøst forspille,
som i livets ord meg lovet er!
Hjelp meg, Gud, å nynne på den sangen
så mitt hjerte mer og mer den kan:
Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
til jeg når ditt gode land!

Urskiven foreslo at pendelen skulle prøve å svinge frem og tilbake 6 ganger. Men etter dette forsøket forklarte pendelen at det ikke var seks eller seksti ganger den gruet seg for, men seks millioner ganger. Urskiven kom da frem til den konklusjonen at det ikke var arbeidet i seg selv som forårsaket denne uroen, men snarere bekymringen for arbeidet. Klok som den var, foreslo den at pendelen ikke skulle tenke så mye på de millioner av ganger den måtte pendle. Vi siterer:

«Det kreves ikke mer av deg enn at du tar en sving om gangen. Og hvor ofte du enn må gå samme vei frem og tilbake, vil du alltid få et øyeblikk hver gang.»

Pendelen lyttet oppmerksom på urskivens resonnement og etter en stund tok den så på nytt fatt med sitt tålmodige arbeid igjen. Vi siterer de to første verselinjene i salmen slik de forelå i 1865:

«En dag, ett ögonblick i sänder,
Vad tröst evad som kommer på!»

Noen vil kanskje legge merke til at disse verselinjene har en mindre stavelse i hver linje enn slik vi synger salmen i dag. Lina Sandell har selv en kommentar til fortellingen om pendelen og urskiven: «Det er dåraktig å la det nåværende øyeblikket tynges av det fremtidige. Vi behøve ikke gå gjennom mer enn en dag, en time om gangen, og for hver dag får vi ny nåde, ny kraft og ny hjelp.»

Oscar Ahnfelt ville sette melodi til salmen og han mente den ble lettere å synge med en stavelse til i hver linje. Lina Sandell aksepterte dette og 1872-versjonen ble da slik som vi har den i dag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.

Oscar Lövgren hevder i sin bok om Lina Sandell at fortellingen om veggklokken er oversatt til svensk fra engelsk. Han mener at bibelstitatet: «Som din dag, så skall din kraft ock vara» er oversatt fra den engelske Bibelen hvor det i 5. Mos 33, 25 står: «As thy days, so shall thy strength be.» Men Per Harling skriver i sin bok om Lina Sandell at dette kan være feil. Det forelå to alternative bibeloversettelser fra 1863: «Din ålder, vare som din ungdom» og «Ock efter dina dagar, skull din makt vara.» Denne siste oversettelsen er så godt som identisk med vår norske 1978-oversettelse: «Som dine dager er, skal din styrke være.» 5. Mos 33, 25.

Vi siterer strofe to (NoS):

Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
«Som din dag, så skall din kraft ock vara,»
detta löfte gav han mig.

Lina Sandell var også språkmektig. Hun snakket tysk og engelsk og hun hadde også studert fransk, og litt gresk, hebraisk og latin slik at det var mulig for henne å sammenligne flere oversettelser av Bibelen. Her var hun langt forut for sin tid.

Det var ikke vanlig at en kvinne på denne tiden hadde et eget arbeid utenfor hjemmet. Lina Sandell ble Sveriges første kvinnelige forlagsdirektør. Hun publiserte en rekke artikler og skrifter for Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) i tillegg til alle sangene hun skrev. Og hun giftet seg med en kristen foretningsmann. Det skulle ikke en embetsdatter gjøre. Hun skulle gifte seg med en prest slik som hennes tre søstrer.

Også på et annet felt er Lina Sandell i utakt med sin samtid. Hun bruker morsbilder for å beskrive Guds vesen. Det var det mange som ikke likte. I Oscar Ahnfelts «Andlige Sånger» fra 1872, er «modershjärta» forsvunnet og erstattet med «faders hjärta.» Opprinnelig het det: «Han, som har mer än modershjärta.» I 1872 er dett byttet ut til: «Han, som bär för mig en faders hjärta.» «Modershjärta» ble «sensurert». Men i herrnhutisk kristendomsforståelse, var bruk av morsbegrepet helt vanlig. Og vi finner det også i Bibelen i sangene om herrens lidende tjener:

«Kan en kvinne glemme sitt diende barn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.»

Lina Sandell var på trygg bibelsk grunn. Men Per Harling sier i sin bok at Lina Sandell selv trolig har byttet ut «modershjärta» med «faders hjärta.» Hun har kanskje sine grunner for å gjøre det og det kan være at Oscar Ahnfelt også hadde sagt at folk flest helst assosierer Gud med en far og ikke en mor.

Hva har så salmen å si oss i dag?

Den er først og fremst en fortrøstningssalme. Salmen forteller om Guds omsorg for oss mennesker. Men det er en meget smertefull erfaring for Lina Sandell. Hun har lært det gjennom mye lidelse. Fire i hennes nærmeste familie er allerede døde. Faren hennes omkom i en tragisk drukningsulykke og to år etter det dør også moren.

Lina var spesielt knyttet til faren og han hadde vært både hennes lærer, rådgiver og sjelesørger. Nå er han borte og savnet kjennes ekstra sterkt i og med at han forsvinner rett foran øynene på henne. Faren stod på dekk og bad Lina komme opp til ham. Idet han skal ta hennes hånd, kommer en kraftig sjø og faren forsvinner i bølgene.

Men også de to eldste søstrene er borte. Charlotte døde i 1859, bare 36 år gammel. Og Christina døde i 1863, 44 år gammel. Begge døde av tuberkulose, eller tærings som de kalte det på denne tiden. Lina Sandell hadde sittet ved tre dødsleier og hadde vært sterkt involvert i pleie og omsorg. Likevel ble ikke Lina Sandell bitter. Hun hadde funnet trøst i Guds Ord. Og Lina Sandell kjente sin Bibel. Hun siterte ofte fra den i sine sanger. Vi siterer fra Matt 6,34: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Vi får bare en dag om gangen. Det hadde Lina Sandell lært. Hun hadde vært syk fra hun var et lite barn og få trodde hun kom til å leve opp. Tidlig fikk hun diagnosen «nervefeber» som gav henne lange sykeleier. Hun var plaget med smerter i brystet, feber, kramper og kraftløshet. Og det var i perioder veldig tungt å puste. Dette slet hun med hele sitt liv.

P.O. Nissen antyder at Lina Sandell også hadde tuberkulose som sine søstrer. Det er mulig at salmen «Blott en dag» også er skrevet på bakgrunn av hennes egen sykdomshistorie. Lina Sandell visste ikke hva morgendagen ville bringe, om hun fikk leve eller om Herren ville hente henne hjem til seg. Tid og tider var i Guds hånd. Lina Sandell har selv sagt det slik: «Vi sørger for morgendagen før morgendagen har kommet. Og likevel har Herren sagt: Det er nok at hver dag har sin egen plage.» I Lina Sandells dagbok har hun skrevet et sted at det Gud ikke hjelper oss ut av, det hjelper han oss igjennom. Det er nesten blitt en talemåte her hos oss: «Vi får ta en dag om gangen.»

«Blott en dag» er blitt tittelen på Per Harlings bok om Lina Sandell i norsk oversettelse. På svensk er originaltittelen «Ett ögonblick i sänder.» Det hadde Lina Sandell fått erfart i sitt liv: «Som din dag, så skal din styrke være.» Verset stod ikke i 1930-utgaven av den norske Bibelen. Der het det: «Og din hvile så lang som dine dager!» Verset er ikke streket under i min fars Bibel. Men han kunne sangen til Lina Sandell: «Som din dag, så skal din styrke være.» Derimot var 5. Mos 33, 27 streket under: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.» «Som folkets teologi, er dets sanger», heter det. Dette gjelder i høyeste grad Lina Sandell. Salmene hennes har vært med å prege mange generasjoner av kristne. Salmen Blott en dag er også en av våre mest benyttede begravelsessanger.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

Både bønnen og det himmelske hjemland er sentrale tema i Lina Sandells sanger. Blott en dag er heller ikke noe unntak fra dette.

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)

Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Blott en dag på Cyberhymnal
Blott en dag på Wikipedia

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Jeg vil synge en sang

Dette er en liten åndelig vise skrevet av Leif Haugen i 2007 etter inspirasjon fra tekster og oversettelser av Lina Sandell og Fanny Crosby. Sangen ble første gang publisert på weblogg.no 31. mars 2007 og senere revidert 28. april 2007 med tre strofer til egen melodi fra 2007.

Vi siterer strofe en:

Jeg vil synge en sang,
om mitt himmelske hjem,
der min Herre meg venter en gang.
Å hvor salig den stad,
når jeg dit kommer frem,
jeg min Gud der får skue så glad.

Leif Haugen ble født i Heddal i Telemark 12. juli 1949. Etter fullført grunnutdanning reiste han til Bergen og tok lærerutdanning delvis på Universitetet i Bergen og delvis på Norsk Lærerakademi med fagene kristendomskunnskap, pedagogikk og nordisk språk og litteratur. Han ble cand. mag. i 1977 og arbeidet en rekke år både i barneskolen, ungdomsskolen og i den kristne folkehøgskolen.

Vi siterer strofe to:

Her på jorden i sorg,
øyet ofte er vått,
der hos Jesus, hans skjold og hans borg.
Da er striden her slutt,
ingen død kommer brått,
for min Frelser alt døden har brutt.

Haugen avla hovedfagseksamen i informasjonsvitenskap og ble cand. polit. i 1992. Etter dette arbeidet han flere år i den videregående skolen, hovedsakelig med fagene norsk og data før han fra 1998 begynte å undervise på den polytekniske høgskolen i datafag. Leif Haugen er ellers kjent som salmeblogger og har skrevet en rekke artikler om salmene og deres tilblivelse. Han har også oversatt en del salmer fra andre språk i tillegg til at han selv har skrevet noen enkle tekster på norsk.

Vi siterer strofe tre:

For jeg vet om en strand,
om en stad over sky,
der Guds Ånd giver lys til det land.
Ingen synd eller savn,
i Guds hellige by,
jeg for evig er frelst i hans navn.

Kilder:

Salmebloggen til Leif Haugen (nedlagt)

Skal aldri si farvel

Skal aldri si farvel.

Denne hymnen som på engelsk heter, Never Say Goodbye, ble skrevet av Fanny Crosby i 1894. Dette er en av de siste sangene Fanny Crosby skrev. Hun var da 74 år gammel. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Presentasjonen følger min egen norske gjendikting. Det finnes også en video med salmen på YouTube. Salmen er på fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Fanny Crosby mistet synet da hun var et spebarn. En uerfaren lege behandlet en liten øyeinfeksjon med sennepsplaster og Fanny fikk aldri synet sitt tilbake. Og enda en ulykke rammet henne. Faren døde fra henne. Men senere i livet skulle poeten, taleren og musikeren Fanny Crosby selv utstråle en kraft og styrke som fikk andre til å se.

Vi siterer refrenget (LeH):

Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Da folk oppdaget at Fanny var blind, ville ingen ha henne. De ga rett og slett opp. Venner som trodde de gjorde henne en tjeneste, fortalte moren at hun måtte lære Fanny hvordan hun skulle lage mat. Det var bedre for barnet at Fanny ble lært opp i dette og i å gjøre rent og passe barn fordi hun ville aldri bli i stand til å arbeide utenfor hjemmet. Men der tok de altså grundig feil. Gud tok den lille jenten, som alle hadde gitt opp, og brukte henne i sin tjeneste gjennom sangene som ble skapt.

Vi siterer strofe to (LeH):

Forbi den dal av slit og sorg,
vi aldri si farvel.
På jord i tårer skilles vi,
vi alltid si farvel.

Under oppveksten var Fanny mye sammen med sin kloke og tålmodige mormor. Hun fortalte den lille, blinde jenten om sollys, farger og alt det vakre i naturen – og hun lærte henne bibelhistorie. Bestemoren leste lange stykker i Bibelen for Fanny hver eneste dag. Og som voksen skulle det vise seg at hun både ble en god sanger og musiker. Fanny Crosby spilte både harpe og piano. Sammen med sangskriving, elsket hun å lære tekstene fra Guds Ord utenat. Fanny kunne ordrett de fem Mosebøkene, de fire Evangeliene, Ordspråkene, Salomos Høysang og det meste av Salmenes Bok.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Fanny Cosby var i sin tid en av Amerikas mest kjente kvinner. Kristne over hele verden har i mer enn hundre år sunget sangene hennes. I alt skrev hun over 8.000 sanger, og noen av dem vi kjenner best i Norge er: ”Salige visshet. Jesus er min”, ”La meg få høre om Jesus” og ”Gå meg ei forbi, o Jesus”. Verdens lykkeligste menneske, sa hun selv at hun var. Hun ble en av sin tids største kjendiser i Amerika.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når trygg blant skaren frelst vi er,
vi aldri si farvel.
Hvor livet er en evig sang,
vi aldri si farvel.

Fanny kunne ikke være sint på noen, heller ikke dem som hadde gjort henne vondt eller gitt henne feil behandling. På dødsleiet sitt tenkte hun tilbake på livet og uttrykte takknemlighet til doktoren som forlot henne blind. Hun skulle leve til hun ble nesten 95 år gammel og noen sier faktisk at så mange som 9.000 hymner er skrevet av henne. Mange av sangene hennes blir fremdeles sunget i kirker rundt omkring i verden den dag i dag.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Men Fanny Crosby er ikke bare kjent for sine sanger. Hun virket også som lærer ved Blindeskolen i New York og ble senere kjent for sitt sterke sosiale engasjement. Da hun døde, ville hun ikke at hennes gravsted skulle bli noe monument. Hvis det kom inn penger, ville hun at de skulle brukes i arbeidet for de hjemløse. Men hennes liv knyttes også til oppstarten av søndagsskolen. Fanny Crosby var en sterk pådriver til dette arbeidet og mange av sangene hennes var nettopp søndagsskolesanger.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Hennes mål for livet var at hun skulle få lede en million sjeler til Herren. Det er mye som taler for at hun fikk det. Fanny Crosby ble med i den store vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet med predikanten Dwight L. Moody i spissen. Han reiste mye sammen med den berømte sangevangelisten Ira Spankey, og sammen med disse to, ble Fanny Crosby den engelsktalende verdens store vekkelsesdikter. Daglig kunne avisene rapportere om vekkelsene. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Hun var sterkt grepet av vekkelsens vind, og hun engasjerte seg blant annet i hjelpearbeid for de som hadde det vanskelig. Fanny Crosby grunnla det første mødrehjem i New York på 1860 tallet og hun var også involvert i oppstarten av en YMCA i New York. Dette siste arbeidet var et tilbud til kristne jernbanearbeidere som skulle forhindre dem i å falle for alle fristelsene som byen kunne tilby.

Vi siterer strofe en på engelsk:

O blessèd home where those who meet
Shall never say goodbye;
Where kindred souls each other greet,
And never say goodbye.

Mange av hennes sanger er like aktuelle i dag som for 150 år siden. De handler om forsoningen i Kristus, det kristne livet med Herren og sist men ikke minst, fremtidshåpet. Mange av sangene har himmelen som tema. Og da Fanny Crosby ble spurt om hun ikke kunne ønske seg å få synet sitt tilbake, svarte hun nei. Hun ville ikke bli distrahert av alt det som øynene kunne se. Og ikke minst, når hun en gang skulle få se på den siden av døden, ville hun se Jesus først av alt.

Vi tar også med refrenget til slutt:

We’ll never say goodbye,
We’ll never say goodbye;
In that fair land beyond the sky,
We’ll never say goodbye.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.” (Åp. 21, 4 – 7).

Kilder:

Bibelen (2005)

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på NetHymnal

Fanny Crosby: Never Say Goodbye
Darlene Neptune: Fanny Crosby Stille Lives (omtale)

Klippe du som brast for meg

Klippe du som brast for meg.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Augustus Montague Toplady i 1776. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 124 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915 og melodien er ved Thomas Hastings ifra 1831. Den engelske originaltittelen er Rock of Ages, Cleft for Me.

Vi siterer strofe en (NoS):

Klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!
La det vann og blod som går
fra din sides åpne sår,
rense meg i nådens pakt
fra all syndens skyld og makt.

Dette er en av de aller mest kjente salmer som vi finner i salmeboken vår. Den er oversatt til ca 150 språk og det er bare Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg som kan gjøre den rangen stridig. Men salmene kommer fra forskjellige språk. Klippe du som brast for meg ble skrevet på engelsk, mens Vår Gud han er så fast en borg ble oversatt til norsk fra tysk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Om jeg alt mitt beste gav,
fyltes ikke lovens krav.
Ble min iver aldri matt,
gråt jeg både dag og natt,
synd og skyld er alltid der.
Bare du min frelse er!

Salmen er en av våre eldste salmer. Det fortelles av Toplady en dag ble overrasket av et voldsomt tordenvær i Burrington Coombe og han søkte ly mellom to store moloer av kalksteinsklipper. Det skal være her han skrev ned hymnen ”Rock of Ages, cleft for me  / Let me hide myself in Thee”. Det er en stupbratt fjellknaus av kalkstein, hundre fot høy, og rett ned i dens senter er det en dyp nisje som Toplady søkte tilflukt i. Salmen er ellers brukt i mange sammenhenger, men den mest berømte er i president Benjamin Harrison begravelse. Det fortelles at det var presidentens favorittsalme og den eneste som han noen gang hadde prøvd å synge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Intet kan jeg bringe deg,
til ditt kors jeg klynger meg.
Fattig i meg selv jeg er,
hjelpeløs til deg jeg ser.
Rens meg, Jesus, i ditt blod,
gi meg liv i nådens flod.

Salmen er dypt bibelsk i sitt innhold. «Om jeg alt mitt beste gav  / fyltes ikke lovens krav  / Ble min iver aldri matt / gråt jeg både dag og natt / synd og skyld er alltid der / Bare du min frelse er!» Det er Kristus som er klippen. Jesus er vår eneste redning og frelse. Hele 12 ganger finner vi ordet Klippen omtalt i Bibelen vår. Det er ordet i bestemt form. Begrepet står for omsorg, liv og frelse. Klippe du som brast for meg, la meg skjule meg i deg. Det finnes ikke noe mer sentralt i vår kristne tro enn dette. Det er Jesu soning for våre synder. I denne Klippen kan jeg finne tilflukt. I Jesus finner troen sin hvile: «Klippe du som brast for meg. La meg skjule meg i deg.» Augustus Toplady døde av tuberkulose i 1778 bare 38 år gammel. To år etter at han hadde skrevet ”Rock of Ages, Cleft for Me”, fikk han selv søke tilflukt i Klippen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ved hvert flyktig åndedrag
og når jeg skal dø en dag,
når til ukjent land jeg går,
når jeg for din domstol står –
klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmen Rock of Ages på CyberHymnal

Augustus Montague Toplady på Wikipedia
Augustus Montague Toplady på CyberHymnal

Der hvor roser aldri dør

Der hvor roser aldri dør.

Denne vakre hymnen er skrevet av Janie West Metzgar i 1929. Hun var en foreldreløs jente som vokste opp på et barnehjem i Dallas, Texas. Men hun kunne synge og det skulle vise seg at hun også kunne skrive sanger. Hennes første sanger ble publisert tidlig i 1920-årene, akkompagnert med piano. Sangen Der hvor roser aldri dør er for øvrig delvis oversatt fra svensk og engelsk, samt noe fritt bearbeidet på norsk av Salmebloggeren i 2006. Gater av gull (str 1) og drakt av hvite klær (str 3) er ført inn igjen i salmen som i originalen.

Vi siterer strofe en:

Til en by jeg er på vandring
Gatene av gull er lagt.
Livets tre der står i blomstring,
Der hvor roser aldri dør.

Janie West tok sin utdannelse ved Baylor Universcity i Waco, Texas og ble engelsklærer. Hun var meget musikalsk og mottok en rekke utmerkelser for sin skriving og sangproduksjon. Men det skulle vise seg at livet hennes ikke var så enkelt. Hun fikk tidlig diagnosen leukemi og blodkreften ble hun ikke helbredet fra selv om hun bad Herren ofte om det. Spesielt i disse periodene med mye smerte og lidelse, har hun skrevet noen av de vakreste baptisthymner som finnes. En av sangene hennes som ble skrevet ned på denne tiden, var Where the roses never fade.

Vi siterer refrenget:

Her de blomstrer for sesongen,
Snart de visner ned og dør.
Til en by jeg er på vandring,
Der hvor roser aldri dør.

Hun ble senere gift med William Douglas Metzgar som var pastor i en pinsemenighet. I sitt ekteskap med Mr. Metzgar fikk hun fem barn, fire sønner og en datter. En av hennes sønner ble en berømt sanger i USA og musikaliteten har han nok fra sin mor. Men når det gjaldt sykdommen, gav ikke legene henne noe håp. Sin trøst fant Janie i Herren og hans løfter. Her i verden er det mange slags prøvelser og fristelser, men i himmelen er alt dette borte.

Vi siterer strofe to:

Prøvelser vi her får møte,
Satans snarer her forfør.
Ingen fristelser i byen,
Der hvor roser aldri dør.

I tillegg til blodkreften hadde Janie også migrenehodepine og den varte livet ut. Men hun klaget aldri. Hun var sikker på at hun ville bli helbredet. Men Herren ville det annerledes. Gjennom Mrs. Metzgar og hennes lidelser, ble det skapt en sangskatt som har gitt trøst til mang en trett himmelvandrer.

Vi siterer strofe tre:

Mine kjære er hos Jesus,
I sin drakt av hvite klær.
Venter på at jeg skal komme,
Der hvor roser aldri dør.

Hun skrev daglig i dagboken sin om sangene som Gud hadde gitt henne under hennes sykdom. Av hennes mest kjente sanger kan vi nevne Jesus breaks every fetter, The old time religion og I shall not be moved. Hennes historie om hvordan hun stolte på Gud i alle forhold, skal være meget rørende lesning, men den er ikke tilgjengelig i bokform. Janie West Metzgar døde i 1977 og hennes siste ord var «Where The Roses Never Fade». På norsk er det lagt til en ekstra strofe i sangen.

Vi siterer strofe fire:

Snart jeg når den skjønne byen
All min lengsel går nå dit
Evighetens fryd meg møter
Der hvor roser aldri dør.

Kilder:

Teksten på norsk
Teksten på svensk
Teksten på engelsk

Janie Metzgar og hennes sanger
Janie Metzgar og sangen Where the roses never fade
Where the roses never fade
Janie Metzgar: Where the roses never fade
Robert Metzgar, moren og musikken