Åpen ligger graven

Åpen ligger graven.

Påskedagssalmen finner vi i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 175. Den står plassert under «Påsketiden» og har i den norske salmeboken fra 1985 bare fem strofer. Salmen er skrevet av Hans Adolf Brorson i 1735 og den hadde opprinnelig ti strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Åpen ligger graven!
Hun som gråt i haven,
fikk sin Mester se!
Hun har brakt hans venner
dette ord som ender
all vår sorg og ve:
«Hør fra Gud
hans påskebud,
Jesus lever! Han, vår glede,
han er her til stede!»

En åpen grav forbinder vi ofte med en begravelse. Noen er død og graven ligger allerede åpen i dagen. De pårørende og andre sørgende skal ta den siste avskjed. For mange er det de tyngste skritt de tar i livet. Med Jesus var det annerledes. Kvinnene som kom til graven for å salve Jesu døde legeme, fant en åpen grav. Men Jesus var stått opp. Det bryter helt med våre forestillinger og fatteevne. Gråt ble vendt til glede. Dødens lenker var brutt. Jesus var ikke lenger i graven. Bare linklærne lå igjen. Jesus var oppstanden.

Vi siterer strofe en (LK):

Hører I, som græde
Og med tårer væde
Jesu hvilested,
Bort med gråd og plage,
Her er gode dage,
Her er fryd og fred!
Jesus tog
Til magten slog
Sønder alle fiendens skjolde,
Intet kunde holde.

Salmen står både hos Landstad og i Hauges salmebok, men den hadde en annen begynnelse. I Landstads Kirkesalmebog het salmen «Hører I, som græde». Den stod som nummer 360 og var plassert under «Anden Påskedag». Her finner vi salmen gjengitt med ni strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) er salmen nummer 357 og salmen begynner med ordene: «I som sørger såre». Her har salmen seks strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Senk nu ned i graven
Hvor han lå i haven,
Eders sorg og ve!
Hast hen til hans venner
Med det bud han sender:
Snart I skal meg se!
Si enhver
Som bange er,
Hans disipler, ingen annen:
Jesus er opstanden.

Det er bare brokker igjen av teksten hos Landstad. Men vi kjenner igjen ordene «graven» og «haven». Også «sorg og ve» er beholdt. Men englebudskapet er fjernet fra teksten i den moderne utgaven. Det er litt synd. Hos Matt 28, 5-7 finner vi det gjengitt slik: «Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ Nå har jeg sagt dere det.»»

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, du arme hjerte
som i lengsels smerte
etter Jesus går:
Her er trøst i nøden,
her er førstegrøden
av Guds nådes vår!
Brøt han ut,
så kan hans brud
ved den samme kraft utbryte
og i Gud seg fryde.

Strofe to er satt sammen av originalens strofe fem og strofe syv. Første del av strofe fem lyder slik: «Men de arme hierter / Som i længsels smerter / Efter JEsum gaaer / Løber dem i møde / Med den første grøde / Af Guds naades vaar.» Mens de to første strofene i den norske utgaven av salmen er bearbeidet ganske fritt, finner vi den danske strofen ordrett gjengitt etter originalteksten. Tittelen på den danske salmen er som i gamle Landstads Kirkesalmebog: «Hører, I, som græde». Vi finner den som nummer 242 under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». I Dansk Salmebog (DaS) har salmen seks strofer.

Vi siterer strofe to (DaS):

Han er alt fra døde
standen op at møde
eder sejerfuld;
engle kan I finde,
intet mer herinde
i hans graves muld.
Ser kun på
det sted, han lå!
Kaster derhen al den smerte
bort fra eders hjerte!

Tidlig søndags morgen tok Maria Magdalena og noen kvinner med seg urter til Jesu grav. De var bekymret. Hvem skulle hjelpe dem med å velte stenen fra graven? Men det som møtte dem ved graven denne morgenen, skulle forandre deres liv for alltid. Vi siterer fra Matt 28, 1-4: «Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.» Kvinnene fikk englebesøk. Stenen ble veltet fra graven slik at kvinnene fikk se. Jesu grav var tom.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Har du mange synder,
Jesus deg forkynner:
Gjelden er betalt!
Her er ingen vrede,
nåden den er rede,
som utsletter alt.
Jesu død
og at han brøt
gjennom dødens vold og vrede,
det for deg jo skjedde.

Salmestrofen vender seg til den enkelte. «Har du mange synder / Jesus deg forkynner / Gjelden er betalt!» Det er følgene av Jesu død og oppstandelse. Det som skjedde, hendte for meg og for hvert eneste menneske. Her finner vi det personlige aspektet: «Her er ingen vrede / nåden den er rede / som utsletter alt / Jesu død / og at han brøt / gjennom dødens vold og vrede / det for deg jo skjedde.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Derfor alle vegne,
kan du deg tilregne
med et trøstig mot:
Jesus for deg døde,
for din skyld og brøde,
og igjen oppstod.
Grip kun til!
Han gjerne vil
være din med hva han eier,
med sin død og seier.

Vi kan stole på det Jesus har gjort. Jesus døde for meg. Men han er ikke lenger i graven. Derfor kan jeg være frimodig: «Derfor alle vegne / kan du deg tilregne / med et trøstig mot / Jesus for deg døde / for din skyld og brøde / og igjen oppstod.» Livet har seiret over døden: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15, 55).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Synd, hvor er din felle,
helvede, ditt velde,
død hvor der din brodd?
Jesus, han har vunnet,
jeg har seier funnet,
du er undertrådd!
Gud som gav
ved Jesu grav
oss så stor en seiers ære,
evig priset være!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Jeg ser deg o Guds Lam å stå

Jeg ser deg o Guds Lam å stå.

Dette er en salme skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson. Salmen ble publisert etter hans død i Svanesang (1765). Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 200. Her står den plassert under «Kristi himmelfartsdag». Salmen står også i Sangboken under temaet «Påske». Her er salmen nummer 665. I Sangboken fra 1962 finner vi salmen som nummer 204 under «Forsoning og rettferdiggjørelse». Salmen er opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg ser deg, O Guds Lam, å stå
på Sions bergetopp;
men akk, den vei du måtte gå,
så tung og trang der opp!
Å byrde som på deg var kast,
all verdens skam og last!
Så sank du i vår jammer ned
så dypt som ingen vet.

Norsk Salmebok følger her originalen med ett unntak. Den danske førsteutgaven av salmen hadde «Jeg seer dig, søde Lam, at staae Paa Zions Bierge-Top.» Leser vi «søde Lam» som synonymt med «kjære Lam», blir vel den norske utgaven og den danske versjonen så godt som identiske. Vi finner derfor ikke noe avvik i sak mellom tekstene.

Derimot kan det være interessant å stanse opp litt for billedet «Guds Lam». Det går frem av den siste strofen at det er Jesus Kristus, Guds Sønn, det er snakk om. Og her er Brorson på trygg bibelsk grunn. Allerede døperen Johannes ropte ut da han så Jesus: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Joh. 1, 29. Det er selve forsoningens mysterium det er snakk om her.

Vi siterer strofe to på dansk:

Uskyldig Lam! så ynkelig
du ville ofres hen.
Din kærlighed har bundet dig
at få os løst igen.
Du led og sled vort fængsels bånd
med naglet fod og hånd;
du gik som løve af din grav,
vor død du plyndred af

Salmen er diktet over Johannes åpenbaring 14, 1-3 hvor Brorson oppfatter Sions berg i strofe 1 som et billede på himmelen. I den norske salmeboken ser det imidlertid ut som at utgiverne mer har tenkt på Oljeberget i Jerusalem. Det var her Jesus ble tatt opp til himmelen. Salmen hadde for øvrig den samme plasseringen i Landstads reviderte salmebok. Vi står dermed tilbake med tre mulige tilnærminger til salmen: En salme om rettferdiggjørelsen, en påskesalme eller en Kristi himmelfartsdagssalme.

Vi siterer Åp 14, 1-3:

«Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144.000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144.000, de som er frikjøpt fra jorden.»

Nøkkelen til forståelse av salmen ligger trolig i «Sions bergetopp» eller «Zions Bierge-Top» som det sto i originalen. Sion brukes ofte som en betegnelse på Jerusalem. Byen var bygget på et høydedrag. Selve tempelet lå på Sionberget. Litt øst for Jerusalem finner vi Oljeberget. Men siden Brorson bruker «Zions Bierge-Top» er det nærliggende å tro at han tenker på det stedet Gud var nærværende, nemlig tempelet. Vi leser derfor salmen slik at den skildrer det som foregår i himmelen. Brorson skuer inn i himmelen hvor de synger Lammets pris.

Vi siterer strofe to (NoS):

Uskyldig lam, som så for meg
deg ville ofre hen,
din kjærlighet har bundet deg
å få meg løst igjen.
Du led og slet vårt fengsels bånd
med naglet fot og hånd,
du gikk med seier av din grav,
din død oss livet gav!

Mens strofe 1, og første del av strofe 2, skildrer Guds uskyldige Lam som blir gjort til synd for oss, møter vi i slutten av strofe 2 Jesus som brøt syndens og dødens lenker. Samtidig med at han sonet vår synd beseiret han den vonde og all hans gjerning: «Du gikk som løve av din grav / Vår død du plyndret av». Det betyr at Guds Lam også er Løven av Juda slik vi møter ham i Åp 5, 5: «Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»» Mens lammet står som et bilde på den saktmodige, milde og lidende Herrens tjener, finner vi løven som den sterke og seierrike Herren Jesus som sto opp fra de døde. Begge sider av frelsen hører med, både lidelsen og seieren. Uten Jesu oppstandelse er det ingen frelse. Og hvis Jesus ikke døde for våre synder, er vi fremdeles fortapt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor vrimler nå omkring din stol
en skare hvit som sne!
Hvert øye stråler som en sol
ved deg, Guds Lam, å se.
Det ord om Lammets slaveri
for oss, for oss å fri,
det ord har ennå sterkest klang
blant alle englers sang.

Lovsangen i himmelen er en lovsang til Lammet. I sitt himmelske syn ser Brorson den store hvite flokk. Vi er forflyttet til Åp 7. De seks første seglene er åpnet. Det var bare en som ble funnet verdig til å åpne boken med de syv seglene og det var Lammet som ble slaktet: «Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åp 5, 9). Og her blander englene seg med i lovprisningen: «De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.» (Åp. 5,12).

Vi siterer strofe fire på dansk:

Tolv gang’ tolv tusind har i favn
enhver sin harpe spændt.
I panden Lammets Faders navn
gør al den slægt bekendt.
Det går som stærke vandes lyd,
når de slår an i fryd:
Guds Lam, som vandt os Paradis,
dig, dig lov, tak og pris!

Strofen er utelatt i de norske sang- og salmebøkene. Det er litt synd. Her blir temaet som nevnt først i strofe tre ytterligere utvidet: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.» (Åp. 7, 9-12).

Alle Israels stammer er her. De er 12 ganger 12.000. Alle 144.000 er blitt merket med Guds segl i pannen. Og det er en stor skare av frelste sjeler, så mange at ingen kan telle dem. De er kledd i hvite kapper og en av de eldste i himmelen spør hvem de er: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» (Åp. 7, 13-17).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Takk, Fader, at du var så god
mot Adams falne ætt,
du frelste oss ved Lammets blod
og gav oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
hvert sukk og hjerteslag.
Guds Lam, for all den kval du led,
takk, takk i evighet!

Igjen skifter sangeren fokus. Nå legges vekten på det Faderen har gjort. Han ga sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til soning for våre synder. Det kommer ikke frem i den norske oversettelsen. Den danske utgaven har: «Tak, Fader! at du var så god / mod Adams faldne køn / og os til frelse slagte lod / din den enbårne Søn!» På en mesterlig måte har Brorson klart å skildre hele frelsen full og fri ved hjelp av sitt himmelske syn. Han ser Gud og Lammet og tronen i himmelen. Og herfra skuer han tilbake på det som skjedde da Jesus frivillig gikk i døden for oss syndere. Det er det største under som noen gang er skjedd i verdenshistorien. Gud være lovet i all evighet. Æren tilhører Gud og Lammet.

Vi siterer strofe fem på dansk:

Tak, Fader! at du var så god
mod Adams faldne køn
og os til frelse slagte lod
din den enbårne Søn!
Dig prise nu hvert åndedrag
og hvert et hjerteslag!
Ja, Lam, for al den del, du led,
tak, tak i evighed!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47, 200

Dansk biografisk Lexikon, (1887-1905), bd. III, s. 126-131

Naglet til et kors på jorden

Naglet til et kors på jorden.

Dette er en latinsk pasjonssalme skrevet av Jacopone da Todi på 1300-tallet og gjendiktet av Benjamin Sporon i 1777. Vi finner den som nummer 158 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 315 i Landstads reviderte salmebok. Salmen står sitert med åtte strofer og er plassert under «Langfredag». I den danske salmeboken finner vi salmen med 7 strofer. Salmen finnes også på nynorsk. Den ble oversatt av Bernt Støylen i 1927. Hans versjon har 16 strofer og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 151. Salmen er en av våre mest kjente langfredagssalmer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Naglet til et kors på jorden
henger under vredens torden
himlens herre og Guds Sønn.
Selv den evig gode Fader
ham i kvalene forlater,
hører taus hans angest bønn.

Salmen er opprinnelig en gammel latinsk hymne til Jesu mor. Maria står ved korset og er vitne til dramaet som utspiller seg. Jesus er korsfestet og hennes hjerte er knust av sorg. Det er ikke noe hun kan gjøre for å hjelpe ham. Jesus må drikke lidelsens kalk alene. Mange håner ham: “Andre kan han frelse, men ikke seg selv!” Han som sa han var Guds Sønn, kan intet gjøre. Jesus er fullstendig overlatt til seg selv. Selv ikke Gud trår til i sin allmakt. Jesus lider og Maria sørger. Bernt Støylen har fått dette godt frem i sin oversettelse.

Vi siterer de tre første strofene på nynorsk:

Under krossen stod med tåra
Jesu mor, i hjarta såra,
medan Sonen pinsla bar.

Å, for angest ho laut lida,
grufull sjelekval og kvida,
sverdet gjennom hjarta skar!

Sonen ser ho sundflengd, såra,
hender, føter gjennombora,
panna tornekrona ber.

Den originale latinske teksten heter Stabat mater dolorosa. Salmen var skrevet som en lovprisning til jomfru Maria. Originalen er en gripende sang om smerten som Jesu mor opplevde ved korset på langfredag. Men det som førte til at “Stabat mater” fikk plass i de danske salmebøkene på 1700-tallet, var Pergolesis berømte musikk til denne teksten. Da “Stabat mater” ble oppført på hoffteatret på Christiansborg slott i 1777, ønsket de å synge den på dansk. Kapellmesteren ba derfor Benjamin Sporon om å utarbeide en tekst som harmonerte bedre med Pergolesis musikk. Han gjendiktet den latinske salmen til dansk og den ble sunget stort sett slik som vi kjenner den i våre salmebøker i dag.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, hvor engstet og bedrøvet,
inntil døden høyt bedrøvet,
er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke
må han, skal han, ellers ikke
blir hans frelseskalk min del!

Jacopone da Todi er en italiensk religiøs poet som har skrevet mer enn 100 mystiske dikt ned stor kraft og originalitet. Han ble født av en fornem familie og utdannet seg til jurist. Jacopone arbeidet som dommer frem til sin kones plutselige død i 1268. Dette snudde opp ned på livet til Jacopone. Han ga bort alt han eide og viet seg til Gud i absolutt fattigdom. I 1278 ble han medlem av fransikanerordenen. Han var kritisk til kirken og skrev satiriske vers mot pave Boniface VIII. Dette førte til at Jacopone i 1298 ble fengslet og dømt til livstid. Etter Boniface død i 1303, ble han imidlertid satt fri av den nye paven, Benedict XI. Jacopone trakk seg tilbake i klosteret på Collazzone, der han døde tre år senere.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvem kan tenke på den smerte
uten med et såret hjerte,
om endog en synder led!
Men her led den evig høye –
smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
se, her lider hellighet!

Benjamin Sporon var en dansk språkforsker og amtmann. Han ble født i Køge i Danmark 3. juni 1741. Benjamin ble student i Køge i 1756 og avla sin teologiske eksamen i København i 1765. Sporon ble utnevnt til hovmester ved slottet i 1771. To år senere ble han lærer for kronprins Frederik med tittel av professor og senere utnevnt til statsråd. I forbindelse med kronprinsens konfirmasjon i 1784, ble Sporon utnevnt til kabinettsekretær. Men han fikk senere avskjed da Guldberg-ministrene kort etter ble fjernet. En god pensjon og bolig på Koldinghus tillot Sporon å vie seg til juridiske og språklige studier. I 1775 utga han bind I av den første danske synonymordboken. Bind II kom i 1792. Og i 1793 ble han utnevnt til amtmann i Koldinghus amt. Denne stillingen hadde han i tre år. Benjamin Sporon døde i Kolding på Jylland 23. mars 1796, 54 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

For all verdens syndebrøde
ville verdens Frelser bløde,
tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde
senket hodet mens han stille
segnet og oppgav sin ånd.

Salmen bygger på evangelienes lidelsesberetninger og opplysningene hos apostelen Johannes om at Jesu mor også var til stede ved korset: “Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.” (Joh 19, 25-27) Underlig nok får vi vite lite om hvilke følelser Jesu mor bærer på der hun står og er vitne til korsfestelsen av Jesus. Det står ikke noe om hverken gråt eller sorg. Og Jesu ord virker nesten litt harde: “Kvinne, dette er din sønn.” Det er Johannes som får i oppdrag å ta seg av Jesu mor. Men selv inn i døden tenkte Jesus på Maria. Her ser vi gudommelig omsorg: Ta deg av henne du, Johannes. Behandle henne som om hun var din egen mor: “Dette er din mor.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gode Frelser, kan jeg tåle
kraften av en guddomstråle,
å, så send den fra deg ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme,
full av ånd og hellig varme,
kjenne all din kjærlighet!

Sammenlikner vi Sporons tekst med oversettelsen til dansk fra latin, ser vi at det er lite igjen av den originale Maria-hymnen. Sporon renset teksten for alt som ikke var i samsvar med luthersk kristendom. Og selv om Naglet til et kors på jorden er en ekte pasjonssalme, så inneholder den også et par strofer som like gjerne kunne vært en bønnesalme. Det gjelder særlig strofe 5 og 6. Det er trolig mange som finner trøst i disse strofene eller bruker dem i sine daglige bønnestunder.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!

Salmen er kjent på engelsk som Near the cross was Mary weeping. Vi finner den på Cyberhymnal gjengitt med tre strofer. Den ble oversatt av den engelske professoren i teologi, Henry Mills. Han ble født i Morristown 12. mars 1786. Mills fikk sin utdannelse ved Princeton og avla teologisk eksamen i 1802. Etter at han hadde undervist i en rekke år, ble han ordinert til pastor i den presbyterianske kirken i Woodbridge i 1816. Og da Auburn Theological Seminary ble stiftet i 1821, ble han valgt til professor i bibelkritikk og orientalske språk. Denne stillingen hadde han til 1854. Et verk med hans oversettelser av tyske hymner ble publisert i 1845 under tittelen Horae Germanicae. Han døde 10. juni 1867.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hjelp at jeg fra synden treder
og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt – å, la det være
varsel for meg hvert et sted!

Den latinske salmen Stabat mater dolorosa ble sunget i de katolske kirker hver fredag før palmesøndag. Den ble fremført ved festen for Marias syv smerter og på tredje søndag i september på den gamle koraltonen, skriver Aanestad. Den latinske hymnen er oversatt til en rekke språk. Mange store musikere har også satt musikk til teksten. På evangelisk luthersk grunn er salmen i tillegg bearbeidet av Grundtvig og av Landstad. Salmen fremtrer som en klar bekjennelse til Jesus og hans soning av våre synder.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, Forsoner, la meg være
ofret deg til takk og ære,
helliget ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde,
skal jeg deg frimodig møte
på den siste store dag.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 284-285 og s. 371-372
Johan Stene (1932), s. 8-9
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 469-470 og sp. 962-963
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 17 og s. 65

Jacopone da Todi på Wikipedia
Benjamin Sporon på Wikipedia

Andre kilder på dansk:

Stabat Mater Dolorosa
Under korset stod med smerte
Naglet til et kors på jorden

 

Påskemorgen slukker sorgen

Påskemorgen slukker sorgen.

Salmen «Påskemorgen slukker sorgen» er skrevet N. F. S. Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 184 med seks strofer. Det er Ludvig M. Lindeman som satte melodi til salmen i 1864. Salmen har opprinnelig ni strofer og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 338 med syv strofer. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 352 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet
lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Nikolai Fredrik Severin Grundtvig er en dansk prest og salmeforfatter som levde fra 1783 til 1872. I tillegg til påskesalmen Påskemorgen slukker sorgen kjenner vi ham først og fremst som mannen bak salmene Kjærlighet er lysets kilde, Deilig er den himmel blå, Vidunderligst av alt på jord, Det kimer nå til julefest, Apostlene satt i Jerusalem, Alt står i Guds faderhånd, Det er så yndig å følges ad, I all sin glans nu stråler solen, Den signede dag som vi nu ser og Kirken den er et gammelt hus. Men Grundtvig har totalt skrevet ikke mindre enn rundt 1500 salmer. Det gjør ham til en av våre aller største salmeforfattere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder,
himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!

Men Grundtvig regnes også som en av grunnleggerne av den danske folkehøgskolebevegelsen. Hans ideer fikk mye å si for skolen både i Danmark og i Norge. Hans store interesse for språket fikk også stor betydning for nynorskbevegelsen i landet vårt. Nikolai Fredrik Severin Grundtvig var levende opptatt av morsmålet, historien og det nasjonale. Han er en språkfornyer av rang og det ville vært et stort tap om vi ikke hadde hans salmer i vår norske salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris;
han ville bløde
for oss å møte,
for oss å møte i paradis.
Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris.

Jeg deler ikke den oppfattelse at Grundtvig skulle være vanskelig å forstå. Ikke minst denne salmen viser hvilket språkgeni han er. Salmen er monumental. Med enkelt språk blir påskens seierrike oppstandelsesbudskap meislet inn i stein. Det er en av våre aller mektigste påskesalmer og den som gjorde aller størst inntrykk på meg som barn. Jeg glemmer aldri mors sang ved kjøkkenbenken påskedags morgen: ”Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.”

Vi siterer strofe fire (LK, fornorsket):

Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny;
Veien de tage
frem og tilbage
til grav, til sky.
Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny.

Grundtvig var mer enn de fleste av oss en hardt prøvet mann. Men han nektet å la det negative prege livet hans på den måten at han ga opp. Grundtvig elsket livet og hatet døden. Han gikk ikke med på å resignere. Derfor kjempet han seg gjennom det vonde til han fikk seier. Han visste virkelig å sette pris på at dødens brodd var overvunnet. Derfor var han også en talsmann for det glade og frimodige kristenlivet. Det finner vi også i salmen hans: ”Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold! ”

Vi siterer strofe fem (NoS str 4):

Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold!
Nå ligger graven
midt i gudshaven,
midt i gudshaven i Jesu vold.
Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold.

Salmen har underlig nok ikke noen høy status i dikterens eget hjemland, Danmark. Men hos oss ville vel påskegudstjenesten nesten være uttenkelig uten salmen «Påskemorgen slukker sorgen». Forklaringen på salmens popularitet er trolig Lindemanns melodi. Den har gitt salmen en enestående posisjon i Norge. Melodien har lånt salmen vinger å fly på og den understreker nettopp påskemorgens jublende budskap på en glimrende måte.

Vi siterer strofe seks (LK, fornorsket):

Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!
Lyet og leet
under livstreet,
under livstreet gjør hvilen søt.
Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!

Egil Elseth har i boken «Mennesket – et guddommelig eksperiment” kommentert og delvis tolket syv av Grundtvig sine salmer. Han skriver følgende: ”Påskemorgen slukker sorgen er et overdådig gledesutbrudd. Det er som om Grundtvig mobiliserer alle sine dikteriske virkemidler og spiller på alle strenger. Det voldsomme budskap baner seg vei i innholdstunge kortsetninger. De spikrer sannheter fast med ordspråkets fynd”, skriver han videre. Det er nok å nevne ”Redningsmannen, er oppstanden”, ”Helvede greder, himlen seg gleder” og ”Bøtt er brøden, død er døden” for å understreke nettopp dette.

Vi siterer strofe syv (NoS str 5):

Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.
Om enn bedrøvet
smiler dog støvet,
smiler dog støvet ved englesyn.
Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.

«Påskemorgen slukker sorgen» er en av våre aller kjæreste påskesalmer. Den er full av jubel og glede over Jesus oppstandelse. Siste strofen i salmen bygger på Bibelens ord i 1. Tess 4, 17 hvor det står at de troende skal rykkes opp i skyen for å møte Herren: ”Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Vi siterer strofe åtte (LK str 8 / LR str 6):

Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss,
fra vår forsoner
livets gullkroner,
livets gullkroner, vår død til tross.
Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss.

Avsnittet om bortrykkelsen er ikke skrevet for at vi skal bli nedtrykte. Det er et fortrøstningsfullt budskap til troens barn. ”Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!”, står det i det påfølgende verset i Bibelen.

Vi siterer strofe ni (NoS str 6 / LR str 7):

Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.
Tungene gløder,
Herren vi møter,
Herren vi møter med lovsang ny.
Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Egil Elseth (1986), s. 96-103
P. E. Rynning (1967), s. 254 og s. 343
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 325

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Low in the grave he lay

Jesus i graven lå.

Dette er en sang som var meget populær før i tiden. Dessverre finner vi den ikke i våre norske sangbøker lengre. Men Aanestad oppgir den med denne tittelen på norsk. Den er trolig kommet til Norge fra Danmark. Vi finner den i danske Hjemlandstoner som nummer 209 med tre strofer. Sangen er delvis oversatt og gjendiktet fra dansk og engelsk (koret) til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus i graven lå,
Jesus, min Frelser.
Dagen han ventet på,
Jesus, min Herre.

Sangen er skrevet av den amerikanske baptistpresten Robert Lowry, trolig i 1874. Den engelske tittelen er Low in the grave He lay. Melodien er også ved Robert Lowry samme år. Den har fått tittelen Christ Arose. Teksten på engelsk går slik: «Low in the grave He lay / Jesus, my Savior / Waiting the coming day / Jesus, my Lord!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Segl var for graven satt,
Jesus, min Frelser.
Vakt både dag og natt,
Jesus, min Herre.

Robert Lowry har skrevet en rekke tekster og satt melodi til mange av dem selv. Mange av sangene til Robert Lowry er enkle, men trossterke. Flere av dem er skrevet spesielt for barn. Sangen Jesus i graven lå er for øvrig også oversatt til tysk og russisk.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Døden beseiret han,
Jesus, min Frelser.
Intet ham binde kan,
Jesus, min Herre.

Sangen har også et refreng som på engelsk går slik: «Up from the grave He arose / With a mighty triumph o’er His foes / He arose a Victor from the dark domain / And He lives forever, with His saints to reign / He arose! He arose / Hallelujah! Christ arose!»

Vi siterer koret (LeH):

Men Jesus fra grav sto opp,
ingen kraft kunne holde hans kropp.
Han sto opp og beseiret all mørkets makt,
og han lever for alltid, styrer med prakt.
Han sto opp! Han sto opp!
Halleluja! Han sto opp!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 287-288

Robert Lowry på Wikipedia
Robert Lowry på CyberHymnal

Salmen på engelsk

Du bar ditt kors, o Jesus mild

Du bar ditt kors, o Jesus mild.

Dette er en pasjonssalme skrevet av Erik Gustaf Geijer i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 159 med fire strofer. Salmen stod som nummer 89 både i 1819 år psalmbok og i 1937 års psalmbok. I 1986 års ekumeniska psalmbok var salmen nummer 140. Her stod den plassert under fasten.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du bar ditt kors, o Jesus mild,
då dödens väg du trädde,
till frälsning för den värld,
som vild och full av hat dig hädde.
O kärleks höjd! Du blöder böjd
för dem som dig förfölja.

Alle de fire strofene begynner med de samme fire ordene: “Du bar ditt kors“. Teksten bygger på bibelqordet i Joh 19, 17 hvor det står at Jesus bar sitt eget kors på vei til Golgata. Vi siterer fra Joh 19, 16-17: “Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus med seg. Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata”. Det er således en påskesalme. I Norsk Salmebok står salmen plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du bar ditt kors. Då bar du ock
med världens skulder mina.
Och bland de otacksammas flock,
som du vill nämna dina,
är också jag, fast dag från dag
din kärlek mig besöker.

Erik Gustaf Geijer ble født på Ransäters herregård i Värmland 12. januar 1783. Han fikk sin utdannelse ved Karlstads gymnasium og ble i 1799 innskrevet ved Universitetet i Uppsala og avla magistergraden i historie i 1806. Han er kjent både som forfatter, komponist, politiker, folkevisedikter og som salmeforfatter. Erik Gustaf Geijer ble i 1817 utnevnt til professor i historie i Uppsala. Han var også styremedlem i Svenska Akademien i 1824 og rektor ved Universitetet i Uppsala i flere perioder i 20, 30 og 40-årene. Erik Gustaf Geijer døde i Stockholm 23. april 1847, 64 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du bar ditt kors. Din härlighet,
som alla himlar prisa,
din makt, som icke gränser vet,
du lade av, att visa,
det intet finns, som icke vinns
av kjärleken, som lider.

Det var ikke lett for Erik Gustaf Geijer å velge livsbane. Han vokste opp i et lykkelig og harmonisk barndomshjem og han var fra naturens side meget godt utrustet. Allerede som 20-åring fikk han Svenska Akademiens store pris for sin diktning og hans litterære interesser stod lenge i veien for hans videre studier. Om sine interesser skriver han selv: «Med fem saker har jag befattat mig – ivrigt, om ej med framgång – filosofi, historia, vältalighet, poesi och musik. – Det är de fem fingrarna på min hand, vilka jag i ärlig slöjd uppövat och av vilka jag ej vill uppgiva någondera.» Dette kom han til å dyrke hele sitt liv. Han var meget musikalsk og satte ofte selv melodi til sine dikt. Erik Gustaf Geijer er regnet som en betydelig forfatter i Sverige som fikk mye å si for den svenske romantikken. Han blir også betraktet som far til den svenske nasjonalismen. Erik Gustaf Geijer har utgitt en rekke publikasjoner og verk. I 1937 års psalmbok er han representert med åtte originale salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du bar ditt kors. Så lär ock mig,
o sägerhjälte, vinna
och uppå korsets helga stig
till himlamålet hinna.
Då är min själ förvarad väl
och lever i din kjärlek.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 123
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 710
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 96

Erik Gustaf Geijer på Wikipedia
Du bar ditt kors, o Jesus mild

Solen på himmelen

Solen på himmelen lukket sitt øye.

Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelt døds møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd.
Men på vår påskedag så man opprunnet
begge de soler som syntes forsvunnnet.
Halleluja, halleluja!

En katolsk side (katolsk.no) siterer salmen med åtte strofer. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Norsk Salmebok (NoS) har en sterkt redusert utgave av salmen. Originalen er på 23 strofer og salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg, Kristus, tilføyes,
for ved oppstandelsen ble det fullt kjent
at du Den Høyestes sønn monne være,
som over døden vant seier med ære.
Halleluja, halleluja!

Ved første øyekast kan det synes som om dette er en vanlig kveldssalme. Det blir mørkt over jorden når solen går ned: «Solen på himmelen lukket sitt øye.» Men kveldssalmen ville nok ha uttrykt dette i nåtid: «Solen på himmelen lukker sitt øye.» I tillegg ser vi, at når vi leser videre, så er dette noe som allerede er skjedd: «Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår.
Hva er om tre dagers gravtid å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren og evig kan hedres.
Halleluja, halleluja!

Petter Dass benytter solen som et bilde på Jesus. Også mange andre salmediktere gjør det samme. Men det er nytt at solmotivet knyttes sammen med selve korsfestelsen. Det kan være at vi kanskje finner noe tilsvarende hos Kingo, men selve billedbruken gjør i alle fall salmen til Dass både frisk og original. Salmen er med andre ord en påskesalme. Men det var ikke bare solen som gikk med over Golgata i Jerusalem på langfredagen for over 2.000 år siden. Også solen, Jesus, døde den kvelden. Men på samme måten som solen varsler en ny dag hver morgen, stod Jesus opp igjen fra de døde påskedags morgen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Aldri er kornet i jorden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
de som lå dekket av vinter og sne.
Så skal òg blomstre de visnede lemmer,
som vi i støvet med tårer vi gjemmer.
Halleluja, halleluja!

Jesus har overvunnet døden. Petter Dass bruker mange bilder fra naturen for å illustrere dette: «Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.» Og i strofe to skriver han også om fornedrelsen og om regnet: «Efter fornedrelse skal vi opphøyes / solen skal skinne når regnet er endt.» Bildene og motsetningene er med på å understreke og utdype budskapet i salmen. De to siste strofene i salmen henter også kjente bilder om oppstandelsen og livet etter døden fra Bibelen selv: Hvetekornet og Jonas i fiskens buk. Salmen avluttes med de troendes oppstandelse: Likesom Jesus stod opp fra graven skal vi også en dag oppreises med ham. Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal òg jorden de døde te frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, skal der òg vokse grener,
frukter og salighet du oss forlener!
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
P. E. Rynning (1967), s. 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62-63
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48-49

Den frie norske salmesiden

Ljos over grav

Ljos over grav.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og publisert første gang i Nokre Salmar fra 1891. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 188 med seks strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 270. Her er tittelen på salmen Ljos yver grav. Salmen står oppført under ”Påskedag”. Dette er den eneste påskesalmen etter Elias Blix som kom med i Norsk Salmebok. Han har også skrevet påskesalmene Renn opp over grav, Statt upp or svevne, Upp hjarta rør din beste streng og I Edens sæle sumar.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ljos over grav som oss livsvoni gav,
rann med Guds Son ifrå daude.
Solrenning klår som den vena ste vår
steig over gravstader aude.
Ljoset og livet for alle mann
strålande opp med vår Frelsar rann.

Elias Blix er vårens sanger i den norske kirke. (Bolling). Og solen og vårsymbolet går igjen nesten i alle strofene i Ljos over grav. I seg selv er det ikke så originalt. Både Kingo og Petter Dass benyttet de samme virkemidlene. “Men hos Blix er de brukt med større konsekvens.“ (Elseth). Jesu oppstandelse blir sammenlignet med solstråler som kommer med lys og varme en vakker vårmorgen. Derfor er det håp i en verden preget av sorg og død. Kontrastene til døden og graven er livet og oppstandelsen: “Ljos over grav som oss livsvoni gav / rann med Guds Son ifrå daude.” For den som tror på Jesus, er det lys over graven.

Vi siterer strofe to (NoS):

Engelen kvad over daudstille stad:
Krist er med siger oppstaden!
Sigrande vel over ormen frå hel
bøtte han brotet og skaden.
Syndi er sona og såret grødt,
livet av daude er atter født.

Julen kom med englehilsen fra Gud og forkynte fred på jorden. Men også påskesalmene har englebudskap. Det var en engel som påskemorgen forkynte at Jesus var stått opp av graven. Matteus forteller at Jesus ikke lenger er i graven. Vi siterer fra Matt 28, 5 – 6: «Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!» Engelen som forkynte fred julenatt, forkynte seier over døden påskemorgen. Det er dette Blix synger om i påskesalmen Ljos over grav. Mørkret fra langfredag må vike for lyset fra påskemorgen: «Engelen kvad over daudstille stad / Krist er med siger oppstanden!»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kristus stod opp som det livstre i knopp
som i all æve skal bløma.
Skapande liv han alt drepande driv,
dauden for honom må røma.
Så ved det livstre til Herrens pris
ein gong me livnar i paradis.

Elias Blix henter også mange av sine bilder og motiv fra Bibelen. Sentralt i denne salmen er stoff hentet fra 1. Mosebok. I strofe tre møter vi livstreet: ”Kristus stod opp som det livstre i knopp / som i all æve skal bløma / Skapande liv han alt drepande driv / dauden for honom må røma / Så ved det livstre til Herrens pris / ein gong me livnar i paradis.” Det bibelske materialet finner vi igjen både i 1. Mos 2, 9 og i 3. Mos 3, 22-24 og Åp 22, 2. Blix viser dermed på en genial måte at frelsen er et sentralt tema som går igjen hele veien fra Bibelens første til siste kapittel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Menneskeson, du til levande von
ved di oppreising oss fødde!
Liv gjennom grav ved din daude du gav,
då for oss alle du blødde.
Alle som levande på deg tru,
døyande skal i ditt ljos få bu.

Det er ikke slutt med døden: ”Menneskeson, du til levande von / ved di oppreising oss fødde / Liv gjennom grav ved din daude du gav / då for oss alle du blødde.”. Selv i døden er det håp. De som dør i troen på Jesus, skal få leve selv om de dør: “Alle som levande på deg tru / døyande skal i ditt ljos få bu.” Lyset står her som et bilde på det evige livet i Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Trøyst i vår trong som ein sumar med song
ut frå din gravstad lat lysa!
Ævelivs von gjennom trengsle og tjon
lat dine truande hysa!
Så me alt her uti daudens land
smakar den sæla du til oss vann.

Elias Blix må regnes som en av våre største og mest sentrale salmeforfattere. I Nynorsk Salmebok er han representert med 110 originale og 75 oversatte salmer. Her er han bare forbigått av Hovden og Støylen med henholdsvis 209 og 201 salmer. Men i Landstads reviderte salmebok fremstår han som en ener. Her har han 100 originale og 11 oversatte salmer. Det samme er tilfellet med Norsk Salmebok. “Blix er faktisk den opphavsmannen som har flest tekstar i Norsk Salmebok, der står han som forfattar eller gjendiktar av meir enn 70 salmar. Julesalmen «No koma Guds englar» og påskesalmen «Ljos over grav» står høgt, men det finaste han har laga, er kanskje morgon- og kveldssalmane, som «Dagsens auge sloknar ut».(Anders Aschim).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Ljos over grav, fall som solskin på hav,
når me frå verdi skal fara!
Lys oss i land til den livsæle strand,
fram til det liv som skal vara,
så me ved ljoset frå påskedag
sæle kan leva i englelag!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Reidar Bolling (1953), s. 128-131
Egil Elseth (1989), s. 144-146
John Stene (1933), s. 159-174

Ljos over grav på Wikipedia
Intervju med Anders Aschim

Han på korset han alene

Han på korset, han alene.

Salmen er skrevet av Johan Ludvig Runeberg i 1857. Vi finner den i 1937 års psalmbok som nummer 82 med seks strofer. Her står den plassert under temaet “Pasionstiden”. I 1986 års psalmbok finner vi salmen som nummer 141 under rubrikken “Fastan”. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1913 og vi finner den som nummer 325 i Landstads reviderte salmebok (LR) med fire strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 162 med tre strofer.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Han på korset, han alene
er min fred og salighet.
Ingen kan så vel det mene,
ingen så mitt beste vet.
Ingen har som han meg kjær,
ingen så tålmodig er.
Søkte jeg rundt jorderike,
aldri fant jeg her hans like.

Påskesalmen “Han på korset, han alene“ hører til Runebergs mest elskede og kjære salmer. Den betraktes som hans beste og trolig også mest personlige salme. Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Vi finner den som nummer 250 i Nynorsk Salmebok (NyS) med fem strofer. Her er salmen plassert under “Langfredag”. I Norsk Salmebok (2013) er dessverre denne salmen utelatt.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Han på krossen, han åleine
All mi frygd og frelsa er.
Ingen som Guds Lamb det reine.
Alt til beste for meg gjer,
Ingen er med meg so god,
Ingen hev so tolugt mod,
Leita eg kring jordrike,
Aldri fann eg der hans like.

Alle utgavene av salmen tar med strofe en. Men etter det skiller de lag. Norsk Salmebok siterer strofe en, tre og seks, mens Landstads reviderte salmebok også tar med strofen som på svensk begynner med “Jordisk vän kan lindra nöden”. Her er således strofe en, to, tre og seks gjengitt. Nynorsk Salmebok tar også med strofe fire. I denne salmen er strofe fem i originalen utelatt.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):

Han på korset, han alene
Er min fred og salighet,
Ingen kan så vel den mene,
Ingen så mitt beste vet.
Ingen har som han meg kjær,
Ingen så tålmodig er,
Søkte jeg rundt jorderike,
Aldri fant min sjel hans like.

Det er liten forskjell på de to norske bokmålsversjonene av salmen. Både Norsk Salmebok og Landstads reviderte salmebok er trofaste mot den svenske utgaven av salmen. Nynorskversjonen har derimot tatt med en versestrofe som ikke står i strofe to i originalen. Her heter det: “Ingen som Guds Lamb det reine.” Dette finner vi igjen i strofe tre i originalen slik: “Han, Guds Lamm, det fromma, rena.”

Vi siterer strofe en på svensk:

Han på korset, han allena
Är min fröjd och salighet.
Ingen kan så väl mig mena,
Ingen så mitt bästa vet,
Ingen är som han mig god,
Ingen har så tålamod.
Sökte jag kring jorden rike,
Aldrig funne jag hans like.

Johan Ludvig Runeberg ble født i Jakobstad i Österbotten i Finland 5. februar 1804. Han forlot Universitetet i Åbo i 1823 for å arbeide som huslærerer i Saarijrvi og Ruovesi. Johan Ludvig Runeberg vendte så tilbake til Åbo hvor han i 1827 mottok den filosofiske doktorgraden. Han arbeidet som lektor i romersk litteratur ved gymnaset i Borgå fra 1837 og fra 1842 som lektor i gresk litteratur. Johan Ludvig Runeberg ble samtidig ordinert til prest i 1838. Han ble utnevnt til professor i Borgå i 1844 og fra 1857 som doktor i teologi. De siste tretten årene av sitt liv var Runeberg meget syk. Et hardt slag bandt ham til sykesengen for resten av livet. Johan Ludvig Runeberg døde i Borgå 6. mai 1877, 73 år gammel.

Vi siterer strofe to på svensk:

Jordisk vän kan lindra nöden
För en vän, som hjälp begär;
Jordisk kärlek går i döden,
När med kärlek lönt den är.
Men var se vi här en man,
Som så tåligt älska kan,
Att han allt för dem vill bära,
Som blott hat mot honom nära?

Johan Ludvig Runeberg morsmål var svensk. Han blir likevel regnet som Finlands nasjonalskald. Hans diktning fikk mye å si for fedrelandskjærligheten i Finland, men den kom også til å få stor betydning for hele den svenskspråklige litteraturen, fortelller Ivar Aarvik i «Salmehjørnet» i et menighetsblad.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Han på korset, han allena,
Annan är ej funnen än,
Han, Guds Lamm, det fromma, rena,
Dör för ovän som för vän.
Han, den ende, gör ej val,
Räknar ej de sinas tal.
«Kommen alla», så han talar,
Kämpar, blöder och hugsvalar.

I tillegg til å ha skrevet en rekke originale salmer, leverte også Johan Ludvig Runeberg inn sitt eget salmebokforslag i 1857. Det var en stor skuffelse for ham at arbeidet ikke ble godkjent. Hans forslag ble først mottatt med velvilje. Men snart måtte han komme til å tåle kritikk for salmeboken sin. I det offisielle forslaget fra 1868 ble hans salmer sterkt bearbeidet. Hans protester hjalp lite. Først ved neste revisjon søkte en å gi Runeberg en viss oppreisning. Men tekstene var så innarbeidet at en bare i noen tilfeller kunne gå tilbake til den opprinnelige versjonen. Til tross for dette, var likevel en god del av bearbeidelsene virkelige forbedrelser av salmene hans. (Aanestad).

Vi siterer strofe fire på svensk:

Solen, som från fästet lyser
Över ond som över god,
Blott en ringa droppe hyser
Av hans djupa kärleksflod.
Månen, som från himlens hus
Ger själva natten ljus,
Månd en skugga endast vara
Av hans kärlekseld, den klara.

Johan Ludvig Runeberg er en av de største dikterne på svensk. Det første bind av dikt ble publisert i 1930. Året etter, i 1831, mottok Johan Ludvig Runeberg en gullmedalje fra Den Svenska Akademien for sine romantiske vers om det finske livet, Grafven i Perrho. I 1832 publiserte han Elgskyttarne og i 1833 en nye samling med lyriske dikt. Johan Ludvig Runeberg grunnla også Helsingfors Morgonblad. Dette var en litterær og filosofisk avis som skulle bli meget populær både i Sverige og i Finland.

Vi siterer strofe fem på svensk:

Honom vill jag glad tillhöra,
Vad mig än blir förelagt.
Kristus kan mig saliggöra,
Ingen världens gunst och makt.
Vanskligt är ju annat allt,
Som ett töcken tomt och kallt,
Men den jag vill efterfråga,
Evig är hans kärleks låga.

Johan Ludvig Runeberg er kjent i både Sverige og Finland for sin poesi og episke diktning. Hans arbeider bevisstgjorde den gryende nasjonalfølelsen blant både svensktalende og finsktalende i Finland. Johan Ludvig Runeberg spilte en avgjørende rolle for å skape en nasjonal identitet blant folket. Han er kjent både for å ha skrevet nasjonalsangen Vårt land, vårt land og fedrelandsangen Bevara, Gud, vårt fosterland.

Vi siterer strofe seks på svensk:

Han på korset, han allena
Allt mitt hopp och goda är.
Ingen må mig det förmena,
Att jag haver honom kär.
Var har jag en vän här sport,
Som mig gjort vad han har gjort?
Han kan mig med Gud förena,
Han på korset, han allena.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 98 og 355
Tobias Salmelid (1997), s. 147 og 337
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 774-776
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 99

Johan Ludvig Runeberg på Wikipedia
Salmeteksten til Han på korset, han allena

Se hvor nu Jesus treder

Se hvor nu Jesus treder.

Dette er en av våre mest kjente påskesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 134 med tolv strofer. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og hadde opprinnelig fjorten strofer. Melodien er ved Anders Arrebo fra 1627 eller Kingos egen fra 1699.

Vi siterer strofe en (NoS):

Se hvor nu Jesus treder
hen til den morderstad,
enskjønt man ham bereder
så stort et blodebad,

I Norsk Salmebok står salmen plassert under «Palmesøndag». I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 285 og her er den publisert med tretten strofer under «Palmesøndag».

Vi siterer strofe to (NoS):

enskjønt med guddoms-øye
nu fengsel, kors og nød
han forut skuer nøye,
ja, ser sin visse død.

Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. Thomas Kingo hadde fått i oppdrag å utarbeide en ny salmebok for Danmark og Norge. Første del av dette verket forelå i 1689 og det var meningen å ta den i bruk med en gang. Men så ble plutselig godkjenningen trukket tilbake og arbeidet overlatt til en komite. Ikke før i 1699 ble det innført en ny salmebok i begge rikene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dog vil han fri i sinne
mot sine fiender gå,
han vet han skal dem binde
og evig seier få.

Salmen er en av våre kjernesalmer. Den er trykket i de aller fleste danske og norske salmebøker både i nyere og eldre tid. Vi finner salmen bl. a. i Kingo, Guldberg, Pontoppidan, Hauge, Lammers, Harpen, Landstad og Blix.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Her er han som vil løse
hver syndebunden trell,
her er han som vil øse
sin trøst i bange sjel.

Salmen er tatt med både i Nynorsk Salmebok, Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok. Den er også videreført i den nye norske salmeboken vår fra 2013. I den danske salmeboken finner vi salmen som nummer 176 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her er han som vil favne
deg med sin kjærlighet,
her er han som vil gavne
deg med sin blodig sved.

Mrn salmen Se nu hvor Jesus treder fikk en ganske hard medfart i Gustav Jensens første forslag til revidert salmebok. Han hadde rettet teksten i flere av strofene i salmen. Verst gikk det ut over strofe 7-9 i originalen. Feilene ble rettet opp i den endelige utgaven og salmen fikk samme ordlyden som i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Her er han som vil bære
en tornekrans for deg,
her er han som vil være
din drott evindelig.

I Norsk Salmebok er det igjen gjort rettinger i den siste av disse strofene. Hos Landstad lyder den slik i moderne form: «Her er han, som vil gyde / For deg sitt hjerteblod / Her en han, som vil yde / Til deg en salig flod.» Norsk Salmebok har: «Her er han som vil gyde / for deg sitt hjerteblod / som deg et vell vil byde / av nådens dype flod».

Vi siterer strofe syv (NoS):

Her er han som vil gyde
for deg sitt hjerteblod,
som deg et vell vil byde
av nådens dype flod.

Skriftordet som salmen bygger på, handler og Jesu inntog i Jerusalem. Folket ventet på en konge som skulle befri Israel. Men Jesu rike var ikke av denne verden. Han kom ridende på en asenfole. Det var lite som minnet om pomp og prakt. Han ble likevel møtt palmegrener og Hosiannarop.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

O Jesus, gid jeg kunne
som jeg så gjerne vil,
deg ære noenlunde,
hjelp du meg selv dertil!

Vi finner teksten for Palmesøndag bl. a. i Matt 21, 1-9: «Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Så vil jeg gjerne kaste
min kappe på din vei
og med i flokken haste
som villig følger deg.

Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som «Sorgen og gleden de vandrer til hope» og «Far verden, far vel».

Vi siterer strofe ti (NoS):

Jeg bærer mine palmer
til ærens konge frem,
jeg synger mine salmer,
o Jesus, hør dog dem!

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Mitt Hosianna klinger
ved din den gode Ånd,
min sjel til deg seg svinger,
oppløftet ved din hånd.

Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget han seg bort fra de tyske salmene. Kingo døde i Odense i 1703. Han ligger begravet på en kirkegård utenfor byen. Men hans salmer vil bli husket. At salmen «Se hvor nu Jesus treder» også er videreført Norsk Salmebok (2013), viser hvor aktuell, felleskristelig og slitesterk den er.

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Til lykke, ja til lykke,
min konge, gå av sted
min død å undertrykke!
Ha takk i evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal