Så elska Gud oss at han gav.

Salmen er skrevet av Elias Blix. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave, fra 1891 med elleve strofer. Her står salmen som nummer 64 og den er plassert under “Langfredag”. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen Så elska Gud oss at han gav nummer 163 og her er salmen sitert med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Så elska Gud oss, at han gav
sin kjære Son til kross og grav,
at ikkje me skal dauden sjå,
men evig liv ved honom få.

Dette er en klassisk påskesalme som blant annet tar utgangspunkt i bibelordet i Joh 3, 16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Men det er Golgata-underet som står i fokus i resten av salmen. Det er her vi får se hvilken betydning forsoningen har. Det er «der Jesus til si pine skrid / og sårt for våre synder lid».

Vi siterer strofe to (NoS):

Når du Guds kjærleik grant vil sjå,
til Golgata du ganga må,
der Jesus til si pine skrid
og sårt for våre synder lid.

Kanskje sporer vi også et par vers fra profeten Jesaja i strofe tre av salmen: «Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53, 4-5). Det er ikke uvanlig at Elias Blix kombinerer og bygger inn flere tekstavsnitt fra Bibelen i sine salmer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han gjeng til spott og slag og sår,
til dauden dømd for misgjerd vår.
Han gjeng så bøygd og ber sin kross
til liv og lækjedom for oss.

Så finner vi to strofer som skiller seg ut ved sitt vakre lyriske språk. Elias Blix går ut i naturen for å se om det er noe der som kan forklare forsoningens mysterium. Han vender tilbake til et yndet motiv. Det er solmotivet: «Du Sol, som renn med gyllen Glans / Er Skuggen lik mot Ljoset hans / Og endaa Myrkret honom batt / Ei liti Stund i Helheims Natt». Solen er bare som en skygge å regne sammenlignet med han som er verdens lys, Kristus selv. Selv ikke dødsriket kunne holde på ham. Jesus sprengte alle grenser.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du sol som renn med gyllen glans,
er skuggen lik mot ljoset hans.
Og endå mørkret honom batt
ei liti stund i helheims natt.

Her har Elias Blix maktet å tilføre salmen nye og friske bilder og sammenligninger. Guds kjærlighet i Kristus er ”glimande som gull” og lyser oss gjennom døden. Den er som ”glimestein med loge raud”. Strofen kan betraktes som en naturlig overgang til det mer personlige preget resten av salmen har.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å kjærleik, glimande som gull,
å nådens løyndom underfull!
Du lyser gjennom daudens naud
som glimestein med loge raud.

Mens de fem første strofene av salmen skildrer Jesu fornedrelse og lidelse, vender Elias Blix seg i resten av salmen til den enkelte og skriver de to siste strofene i jeg-form: ”So stend eg still ved Krossens Tre / Og fell med Hjartans Graat paa Kne”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så stend eg still ved krossens tre
og fell med hjartans gråt på kne,
eg ser mi synd så stor og fæl,
men kjærleik din så søt og sæl.

Her går det også frem av de siste verselinjene at Elias Blix er en salmedikter som bruker lyriske virkemidler for å fremheve budskapet i salmen sin: “Eg ser mi Synd so stor og fæl / Men Kjærleik din so søt og sæl“. Som så mange ganger før avslutter Blix salmen sin med siste stund og sælan blund. Han bærer alltid det himmelske perspektivet over livet sitt med seg.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Å kjærleik, kjærleik, lat meg då
ditt ljos i livsens mørker sjå,
og når så kjem mi siste stund,
så lys meg inn i sælan blund!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Sjå, han gjeng inn til syndig mann.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891, som nummer 33. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen Sjå, han gjeng inn til syndig mann som nummer 341 med fem strofer. Vi finner salmen plassert under ”Kristus, vår frelser”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, han gjeng inn til syndig mann!
Så over Jesus dei klaga.
Men denne syndar livet vann,
sælt i hans hjarta det daga:
Livet han storleg stunda på,
ljoset han lengta sårt å sjå,
såg han i Frelsarens åsyn.

Denne salmen er faktisk mellom de mest populære Blix-salmene vi har, skriver Egil Elseth. Det er vanskelig å peke på årsaken til det. I alle fall har salmen vært med i salmebøkene helt siden den ble tatt inn i tillegget til Landstads Kirkesalmebog (LK). Her er salmen nummer 667 og er plassert under ”2. søndag etter trettendedag”. I hoveddelen til LK kalles denne søndagen for ”2. søndag etter hellige tre konger”. Det er her vi finner fortellingen om Sakkeus som en av evangelietekstene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus som våre synder bar,
visste òg råd i hans våde.
Jesus han vert den syndar var
og honom møter med nåde,
kallar på honom blidt og bed:
Kom no! I dag ditt hus får fred,
for eg vil inn til deg stiga.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 146 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 186. Begge disse salmebøkene har salmen under ”2. søndag etter Kristi åpenbarings dag” og vi finner den sitert med fem strofer. Den opprinnelige melodien er Kirken den er et gammelt hus.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus, eg er ein syndar stor,
kan utan deg ikkje leva.
Ingen eg fann på denne jord
som kunne livet meg gjeva.
Då kom du, Jesus, til meg inn,
gjesta òg meg med nåen din,
lyste din fred i mitt hjarta.

Anders Aschim oppgir Luk 19, 1-10 som bibelsk bakgrunn for salmen: ”Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre, for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»” De som er av den litt eldre garde, lærte det allerede på søndagsskolen: ”Sakkeus var en liten mann / opp i treet klatret han / i hans hjerte var en brann / la meg se deg Jesus.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sælt er det hus der du stig inn,
huset der fred du får lysa!
Sæl er den syndar som deg finn
og vil i hjarta deg hysa!
Sæl den som fagnar deg i tru!
Der vil du sjølv gå inn og bu,
der vil din nattverd du halda.

Fredsmotivet står ganske sentralt i denne salmen. Vi finner det igjen i tre av salmens fem strofer. Når Jesus kommer inn, skaper han fred: ”Kom no! I dag ditt hus får fred”. (strofe to). Det betyr trolig at hele husstanden i dette tilfellet tok imot Jesus. Men Jesus kan også gi en innvendig fred: ”lyste din fred i mitt hjarta” (strofe tre). Denne freden kan vi se på som et resultat av syndstilgivelsen. Det huset lyser det fred fra (strofe fire). «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.» (Salme 32, 1). Elias Blix sier det slik: ”Sælt er det hus der du stig inn / Huset der fred du får lysa / Sæl er den syndar som deg finn / og vil i hjarta deg hysa”. Salmen avsluttes med en personlig takk til Frelseren. Dette er en av de få salmene som ikke ender i himmelen. Jesus er gjest her og nå. Salmen er folkelig og enkel og forstå.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Takk då, min Frelsar, at du kom
og ville inn til meg stiga
og i mitt mørke hjarterom
lata ein solstråle siga!
Takk at du stogga på din veg
og ville gjesta her hjå meg!
Deg vere lov i all æve!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Ashim: BlixBlog
Hele salmen i originalutgave

Synd og sorg er syskenord.

Dette er en salme som er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Nokre Salmar, gamle og nye III, fra 1875, og som nummer 46 i Nokre Salmar, Andre rettade og aukade Utgaava, fra 1883. I Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891, står salmen som nummer 128. Her finner vi salmen under «20. Sundag etter Trieinings-Helg» (21. søndag etter pinse). Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 400 under temaet ”Bot og omvendelse”.

Vi siterer strofe en ( NoS):

Synd og sorg er syskenord,
fylgjest jamnan her på jord.
Syndi har frå Gud oss skilt,
difor lid vårt hjarta ilt;
hjarta som for Gud er skapt,
syrgjer når det Gud har tapt.

Salmen Synd og sorg er syskenord er helt identisk med førsteutgaven fra 1875. Det er det ikke åså ofte vi finner hos Blix. ”Salmen er eit konsist uttrykk for kristen nådelære”, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Vi kan vel kanskje også si at det er en salme som på lyrisk måte poengterer hva synd og nåde står for i den kristne troen. Salmen er originalt på fire strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Så er hjarta sjukt og sårt
til me ser den sanning klårt:
Synd til all vår sott er rot,
men i Krist er helsebot;
og med syndesorg og tru
me frå synd til Gud kan snu.

En av tekstene for 21. søndag etter pinse (Allehelgensdag) er hentet fra Matt. 5, 1-12: «Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere«. Sorgen er ikke det siste i Guds rike. Gud skal en dag vende sorg til glede.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjarta då i Jesus Krist
finn den freden som var mist,
fred som overgår alt vit,
gjev vårt liv ein annan lit;
fred som stiller all vår trong,
løyser sorgi opp i song.

Fredsmotivet står i likhet med andre andre Blix-salmer sentralt i salmen Synd og sorg er syskenord. Synden har skilt oss fra freden i Gud. Det blir allerede understreket i bokstavalliterasjonene synd, sorg og syskenord i strofe en. Her spiller Blix både på kontraster og på bokstavrim. Det samme finner vi også i strofe tre med ”fred som overgår alt vit / gjev vårt liv ein annan lit / fred som stiller all vår trong / løyser sorgi opp i song”. Strofe fire har harm og hugnad, gleda og gråt. De lyriske virkemidlene er med på å understreke temaet i salmen: Det er kun i Kristus at hjertet finner sin fred.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vel eg enn ein syndar er,
difor står òg sorgi nær;
harm og hugnad skiftast åt,
gleda blandast tidt med gråt;
men igjennom skyer grå
kan eg Jesu åsyn sjå.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim BlixBlog