Han Herren slumrer ingen tid

Han Herren slumrer ingen tid.

Salmen er skrevet av Jens Zetlitz. Vi finner den i H. Blom Svendsens bok (HbS) fra 1935. Salmen bygger på Davids salme 121, 4 og den er på to strofer: «Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.. (Salme 121, 3-4).
 
Vi siterer strofe en (HbS):

Han Herren slumrer ingen tid,
Han ser min møye og min strid,
Og i hans faderhender.
Er all min skjebne veiet rett.
Han vet mitt gavn og fremmer det;
Han som min svakhet kjenner,
Han prøvelsene sender. 

Jens Zetlitz var en norsk dikter og prest. Han ble født i Stavanger 26. januar 1761. Som student deltok Zetlitz i Det Norske Selskab i København. Hans Sange for den norske Bondestand ble meget populære blant folk og ga ham tilnavnet «gledens muntre sanger». Zetlitz tok teologisk embetseksamen i 1790 og ble tilsatt som kapellan hos presten Jens Bull i Lye på Jæren. Året etter, i 1791, ble han gift med Bulls yngste datter, Maren Elisabeth Bull. Fra 1800-1811 var Jens Zetlitz sogneprest i Vikedal og fra 1811 og frem til sin død 14. januar 1821 i Kviteseid i Telemark. Zetlitz er ellers representerrt med en salme i Norsk Salmebok. Mange av salmene til Jens Zetlitz er inspirert av Peter Dass. Det er reist en minnestein over Jens Zetlitz ved Kviteseid gamle kirke.

Vi siterer strofe to (HbS):

Gud er mitt skjold, Gud er mitt slott;    
Hans vilje skje, og hell og godt.
Skal krone mine dage.
Hans evig gode vilje skje,
Så kommer fryd av lidelse.
Og hell av mørke dage.
Og lovsang ut av klage.

Kilder:

Bibelen (2005)

H. Blom Svendsen (1935), bd 1, s. 268-270
H. Blom Svendsen (1959), s. 55
P. E. Rynning (1954), bd 1, s. 160-161
P. E.Rynning (1967), s. 361

Tobias Salmelid (1997), s. 438
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 67

Jens Zetlitz på Wikipedia
Jens Zetlitz på Store norske leksikon

Så elska Gud oss at han gav

Så elska Gud oss at han gav.

Salmen er skrevet av Elias Blix. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave, fra 1891 med elleve strofer. Her står salmen som nummer 64 og den er plassert under “Langfredag”. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen Så elska Gud oss at han gav nummer 163 og her er salmen sitert med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Så elska Gud oss, at han gav
sin kjære Son til kross og grav,
at ikkje me skal dauden sjå,
men evig liv ved honom få.

Dette er en klassisk påskesalme som blant annet tar utgangspunkt i bibelordet i Joh 3, 16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Men det er Golgata-underet som står i fokus i resten av salmen. Det er her vi får se hvilken betydning forsoningen har. Det er «der Jesus til si pine skrid / og sårt for våre synder lid».

Vi siterer strofe to (NoS):

Når du Guds kjærleik grant vil sjå,
til Golgata du ganga må,
der Jesus til si pine skrid
og sårt for våre synder lid.

Kanskje sporer vi også et par vers fra profeten Jesaja i strofe tre av salmen: «Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53, 4-5). Det er ikke uvanlig at Elias Blix kombinerer og bygger inn flere tekstavsnitt fra Bibelen i sine salmer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han gjeng til spott og slag og sår,
til dauden dømd for misgjerd vår.
Han gjeng så bøygd og ber sin kross
til liv og lækjedom for oss.

Så finner vi to strofer som skiller seg ut ved sitt vakre lyriske språk. Elias Blix går ut i naturen for å se om det er noe der som kan forklare forsoningens mysterium. Han vender tilbake til et yndet motiv. Det er solmotivet: «Du Sol, som renn med gyllen Glans / Er Skuggen lik mot Ljoset hans / Og endaa Myrkret honom batt / Ei liti Stund i Helheims Natt». Solen er bare som en skygge å regne sammenlignet med han som er verdens lys, Kristus selv. Selv ikke dødsriket kunne holde på ham. Jesus sprengte alle grenser.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du sol som renn med gyllen glans,
er skuggen lik mot ljoset hans.
Og endå mørkret honom batt
ei liti stund i helheims natt.

Her har Elias Blix maktet å tilføre salmen nye og friske bilder og sammenligninger. Guds kjærlighet i Kristus er ”glimande som gull” og lyser oss gjennom døden. Den er som ”glimestein med loge raud”. Strofen kan betraktes som en naturlig overgang til det mer personlige preget resten av salmen har.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å kjærleik, glimande som gull,
å nådens løyndom underfull!
Du lyser gjennom daudens naud
som glimestein med loge raud.

Mens de fem første strofene av salmen skildrer Jesu fornedrelse og lidelse, vender Elias Blix seg i resten av salmen til den enkelte og skriver de to siste strofene i jeg-form: ”So stend eg still ved Krossens Tre / Og fell med Hjartans Graat paa Kne”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så stend eg still ved krossens tre
og fell med hjartans gråt på kne,
eg ser mi synd så stor og fæl,
men kjærleik din så søt og sæl.

Her går det også frem av de siste verselinjene at Elias Blix er en salmedikter som bruker lyriske virkemidler for å fremheve budskapet i salmen sin: “Eg ser mi Synd so stor og fæl / Men Kjærleik din so søt og sæl“. Som så mange ganger før avslutter Blix salmen sin med siste stund og sælan blund. Han bærer alltid det himmelske perspektivet over livet sitt med seg.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Å kjærleik, kjærleik, lat meg då
ditt ljos i livsens mørker sjå,
og når så kjem mi siste stund,
så lys meg inn i sælan blund!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Vi vandrar mot morgonlandet

Vi vandrar mot morgonlandet.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Vi finner den i samlingen Våren og vona med seks strofer. Det er noe lyst og optimistisk ved Trygve Bjerkrheim. Og noe av det som kjennemerker ham er troen på det evige liv. Trygve Bjerkrheim ser forbi død og grav og inn i Guds fullendte rike: «Så går me mot morgonlandet / der dagen ei går på hell / der evig me skal få ausa / med gleda av levande vell».

Vi siterer strofe en:

Vi vandrar mot morgonlandet,
der livet og lyset rår
Der er ikke vinter-kulde,
men vonfull og evig vår.
Og vegen til dette landet
er Frelsaren, Jesus Krist.
Vi vandrar i tru på honom,
Guds paradis når til sist.

Trygve Bjerkrheim er trolig alene om i kristen sammenheng å bruke morgenlandet som et bilde på himmelen. Derimot benytter flere andre metaforen både om naturen og om kjærligheten. Olav Aukrust skriver om “imot vårt lysande morgonland” og “mot morgonland so fagre skaut seg båten”. En annen betydning finner vi hos Jakob Sande: “Eit fuglepar samfløygt sprengjer solgylt mot himmelrand: Det er oss to på spilande vengjer heim til kjærleikens morgonland!” Her benyttes uttrykket om kjærligheten.

Vi siterer strofe to:

Vi vandrar mot morgonlandet,
med von i vår livsens dag.
Vi skal ikkje døy, men leva,
med Herren, vår Gud, i lag.
Og jubel vårt hjarta fyller
når vi får vår rikdom sjå.
Når soli omsider glader,
det herlige land skal vi nå.

Morgenlandet er et poetisk uttrykk for Orienten eller Østen. Metaforen benyttes både om «Det nære østen» og om «Det fjerne østen». Opprinnelsen til uttrykket er at solen går opp i den retningen som Østen ligger i. Uttrykket har sin motsetning i Aftenlandet. Morgonlandet er også navnet på en liten øy i Finskebukta. Øya tilhører Finland. Hos Trygve Bjerkrheim møter vi metaforen morgonlandet flere steder. Han skriver at «livet sitt morgonland ligg i det løynde» og at «vi vandrar mot morgonlandet, til endelaus fred og fryd». Det er pilgrimsmotivet vi møter igjen.

Vi siterer strofe tre:

Vi vandrar mot morgonlandet,
til endelaus fred og fryd.
Me lovar vår Gud og Frelsar
som himmelens arv oss byd.
Alt no er vi sett i himlen.
Kor stort vera born av Gud,
for evig hans sæla smaka,
i solreint og snøkvitt skrud!

Kilder:

Våren og vona (2002), bd. V , s. 167

Sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Eg stend og ser

Eg stend og ser på ei nagla hand.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim og ble første gang trykt i nummer 13 av misjonsbladet Utsyn i 1961. Egil Haugen satte melodi til den og hans kone spilte sangen inn på plate. Salmelid oppgir at sangen ble skrevet i 1959 og vi finner den i Sangboken som nummer 250 med fire strofer. Vi siterer sangen etter boken Glansen av livet (GaL) fra 2008.

Vi siterer strofe en (GaL):

Eg stend og ser på ei nagla hand.
Ho spikra til krossen vart.
Og lell ho løyste mitt træleband,
i dødsstundi skum og svart.

Så vidt jeg vet har ikke Trygve Bjerkrheim besøkt i Israel. Han har vært på Island og i Japan, men aldri i «Løftenes Land». Derimot finner vi flere dikt og sanger over det samme temaet. Vi kan nevne Takk at du bar mine synder der tredje strofen begynner med «So vil ved korset eg standa». Også to andre sanger dveler Bjerkrheim ved korset og Jesu hender. Det er Lat meg få sjå dei naglemerkte hender og Dei naglemerkte hender styrer verdi.

Vi siterer strofe to (GaL):

Eg stend og ser på ei nagla hand,
der blodsdåpar tunge fell.
Ho opna veg til eit fridomsland,
der straumar av vårliv vell.

Dette opptok nok Bjerkrheim sterkt og sette dype spor i hans sinn. Det kan vi forstå av alle dikt og sanger som bygger på dette. Men hos Bjerkrheim er ikke dette bare følelser og sentimentalitet. Her kunne han også lese sitt frihetsbrev: «Eg stend og ser på ei nagla hand / der blodsdåpar tunge fell / Ho opna veg til eit fridomsland / der straumar av vårliv vell». Denne gangen er det våren som er knyttet sammen med frelsen.

Vi siterer strofe tre (GaL):

Eg stend og ser på ei nagla hand.
Min Frelsar, det var for meg.
Og difor ikkje eg anna kan
enn tilbe og elska deg.

Dette gir grunn for tilbedelse. Og våren, som også hos Elias Blix peker på det kristne håp, knyttes i strofe fire sammen med livets land. Det er livshagen, fridomslandet og hjemlandet bak død og grav han skuer her. Som så mange andre salmediktere, ender også Trygve Bjerkreim i himmelen i den siste strofen.

Vi siterer strofe fire (GaL):

Og når eg eingong i livsens land
fær skoda deg som du er,
då ser eg, Jesus, di frelsarhand,
ho merke av naglar ber.

Kilder:

Sangboken (1983)

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 120-121
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 39
Tobias Salmelid (1999), s. 91
Asbjørn Kvalbein (2008), s. 137

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Kristus død for mine synder

Kristus død for mine synder.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1969. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 269 med tre strofer. Melodien er ved Gunstein Draugedalen fra 1974.

Vi siterer strofe en (SaB):

Kristus død for mine synder,
oppreist ifra dødens blund,
levende for meg i himlen,
det er salighetens grunn.

Sangen er oversatt til færøysk av Olaf Rasmussen med tittelen Mina vegna Kristus doyi. Originalen ble skrevet etter et oppbyggelsesmøte i barndomshjemmet til Trygve Bjerkrheims kone. Et enkelt vitnesbyrd om «salighetens grunn» er det som danner bakgrunnen for denne sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

På hans soningsverk jeg bygger.
Blodet gjelder hver en stund.
Han har fullført frelsesverket.
Det er saligheten grunn.

Også Bibelen taler klart om frelsen i Jesus Kristus. Et av de mest sentrale og kjære skriftsteder for mange troende finner vi nettopp i Joh 3, 16: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Nesten det samme sier Jesus i Joh 11, 25-26: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den som tror på meg, skal leve!
Slik lød ordet fra hans munn.
Evig trygt er frelses-fjellet.
Det er salighetens grunn.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 234
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 45

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Jesus gjelder i mitt sted

Jesus gjelder i mitt sted.2

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1967. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 265 med fem strofer. Bjerkrheim skrev sangen ut fra tonen «Stille ut fra Golgata». Men det er to nye melodier til sangen. En er skrevet av Stig Andresen og en annen melodi er komponert av Egil Haugen. Sangen er ellers oversatt til dansk av organist Harriet Hørning som Jesus gælder i mit sted. Hun har også komponert en melodi til den danske teksten av sangen.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Det er all min glede.
Salighet og liv og fred
er i ham til stede.

Trygve Bjerkrheim forteller at han ble inspirert til å skrive sangen etter at han hadde lest noe som Øivind Andersen hadde skrevet i boken Livets brød. Og det er Jesu forsoning og hans stedfortredende død som er temaet i sangen Jesus gjelder i mitt sted.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Det er ankergrunnen.
Mine synders straff han led,
Drakk min kalk til bunnen.

Sangen er datert 22. januar 1967. Vi vet ellers ikke noe spesielt om bakgrunnen for diktet. Men det er svært sentrale frelsessannheter vi finner igjen i denne sangen av Trygve Bjerkrheim: «Jesus gjelder i mitt sted / Det er ankergrunnen / Mine synders straff han led / drakk min kalk til bunnen.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
All hans arv jeg eier,
Hele hans rettferdighet
Og hans store seier.

Vi finner klare paralleller til Brorson og til Lina Sandells sanger i Trygve Bjerkrheims diktning. Ikke minst er det rosenianismens og dens frigjørende tanker om frelsen full og fri som får lyde her i disse strofene. Jeg kan stige frem for nådens trone for Kristi skyld. Det er Jesus som gjelder i mitt sted.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Fritt jeg fram tør trede,
Falle for Guds åsyn ned,
Takke og tilbede.

Han som gjelder for meg her i dette livet, er også min redning i dommen. «Det var en som var villig å dø i mitt / sted for at jeg skulle leve med ham». I ham kan jeg stige frem for den hvite trone fordi «Jesus gjelder i mitt sted». Det gir grunn til evig takk.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted
For den hvite trone.
Derfor skal i evighet
Takken til ham tone.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 209
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 138-140
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 46

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Det er nok det som Jesus gjorde

Det er nok det som Jesus gjorde.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1959 Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 145 og i Rop det ut som nummer 33 med fire strofer. Melodien er ved sangevangelisten Arne Aano fra 1959.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Det er nok, det som han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
Og deg vunni så rein ein drakt.

Trygve Bjerkrheim har skrevet om bakgrunn for flere av sangene sine i boken “I Guds kjærlighet”. Om sangen Det er nok, det som Jesus gjorde forteller han at den ble til 13. februar 1959. De hadde et lite avskjedssamvær i stuen hos daværende rektor Øivind Andersen på Fjellhaug skoler. Misjonærene Elsa og Arne Grønning skulle reise tilbake i misjonens tjeneste til Japan.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Om av syndarar størst du er.
Du er beden til bryllupsbordet,
Også deg har din Frelsar kjær.

Med på den lille samlingen var også Trygve Bjerkrheim og Torgeir Fjærtoft fra Jondal i Hardanger. Der i styrerboligen på Fjellhaug bærer Fjærtoft frem en hilsen til Grønning. Det var spesielt en liten setning han sa som kom til å tone i dikterens sinn: “Det er nok, det som Jesus gjorde.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Nei, du treng ikkje lenger tvila
For hans nåde er nok åt deg.
På eit fullført verk får du kvila
Og så ferdast med fryd din veg.

Tanken ble ført videre i et lite dikt og allerede neste dag ble det sendt videre til sangevangelisten Arne Aano. Han satte melodi til sangen. Samme kvelden brukte Aano sangen på et møte og den ble til hjelp for en som søkte frelse. Arne Aano forteller at ikke minst mange unge har sunget denne sangen og fått fred med Gud.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Det i døden og dommen gjeld.
Me vil byggja på nådeordet,
Det er berggrunn som evig held.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 145
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 43

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Sjå han gjeng inn

Sjå, han gjeng inn til syndig mann.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891, som nummer 33. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen Sjå, han gjeng inn til syndig mann som nummer 341 med fem strofer. Vi finner salmen plassert under ”Kristus, vår frelser”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, han gjeng inn til syndig mann!
Så over Jesus dei klaga.
Men denne syndar livet vann,
sælt i hans hjarta det daga:
Livet han storleg stunda på,
ljoset han lengta sårt å sjå,
såg han i Frelsarens åsyn.

Denne salmen er faktisk mellom de mest populære Blix-salmene vi har, skriver Egil Elseth. Det er vanskelig å peke på årsaken til det. I alle fall har salmen vært med i salmebøkene helt siden den ble tatt inn i tillegget til Landstads Kirkesalmebog (LK). Her er salmen nummer 667 og er plassert under ”2. søndag etter trettendedag”. I hoveddelen til LK kalles denne søndagen for ”2. søndag etter hellige tre konger”. Det er her vi finner fortellingen om Sakkeus som en av evangelietekstene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus som våre synder bar,
visste òg råd i hans våde.
Jesus han vert den syndar var
og honom møter med nåde,
kallar på honom blidt og bed:
Kom no! I dag ditt hus får fred,
for eg vil inn til deg stiga.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 146 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 186. Begge disse salmebøkene har salmen under ”2. søndag etter Kristi åpenbarings dag” og vi finner den sitert med fem strofer. Den opprinnelige melodien er Kirken den er et gammelt hus.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus, eg er ein syndar stor,
kan utan deg ikkje leva.
Ingen eg fann på denne jord
som kunne livet meg gjeva.
Då kom du, Jesus, til meg inn,
gjesta òg meg med nåen din,
lyste din fred i mitt hjarta.

Anders Aschim oppgir Luk 19, 1-10 som bibelsk bakgrunn for salmen: ”Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre, for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»” De som er av den litt eldre garde, lærte det allerede på søndagsskolen: ”Sakkeus var en liten mann / opp i treet klatret han / i hans hjerte var en brann / la meg se deg Jesus.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sælt er det hus der du stig inn,
huset der fred du får lysa!
Sæl er den syndar som deg finn
og vil i hjarta deg hysa!
Sæl den som fagnar deg i tru!
Der vil du sjølv gå inn og bu,
der vil din nattverd du halda.

Fredsmotivet står ganske sentralt i denne salmen. Vi finner det igjen i tre av salmens fem strofer. Når Jesus kommer inn, skaper han fred: ”Kom no! I dag ditt hus får fred”. (strofe to). Det betyr trolig at hele husstanden i dette tilfellet tok imot Jesus. Men Jesus kan også gi en innvendig fred: ”lyste din fred i mitt hjarta” (strofe tre). Denne freden kan vi se på som et resultat av syndstilgivelsen. Det huset lyser det fred fra (strofe fire). «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.» (Salme 32, 1). Elias Blix sier det slik: ”Sælt er det hus der du stig inn / Huset der fred du får lysa / Sæl er den syndar som deg finn / og vil i hjarta deg hysa”. Salmen avsluttes med en personlig takk til Frelseren. Dette er en av de få salmene som ikke ender i himmelen. Jesus er gjest her og nå. Salmen er folkelig og enkel og forstå.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Takk då, min Frelsar, at du kom
og ville inn til meg stiga
og i mitt mørke hjarterom
lata ein solstråle siga!
Takk at du stogga på din veg
og ville gjesta her hjå meg!
Deg vere lov i all æve!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Ashim: BlixBlog
Hele salmen i originalutgave

Synd og sorg er syskenord

Synd og sorg er syskenord.

Dette er en salme som er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Nokre Salmar, gamle og nye III, fra 1875, og som nummer 46 i Nokre Salmar, Andre rettade og aukade Utgaava, fra 1883. I Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891, står salmen som nummer 128. Her finner vi salmen under «20. Sundag etter Trieinings-Helg» (21. søndag etter pinse). Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 400 under temaet ”Bot og omvendelse”.

Vi siterer strofe en ( NoS):

Synd og sorg er syskenord,
fylgjest jamnan her på jord.
Syndi har frå Gud oss skilt,
difor lid vårt hjarta ilt;
hjarta som for Gud er skapt,
syrgjer når det Gud har tapt.

Salmen Synd og sorg er syskenord er helt identisk med førsteutgaven fra 1875. Det er det ikke åså ofte vi finner hos Blix. ”Salmen er eit konsist uttrykk for kristen nådelære”, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Vi kan vel kanskje også si at det er en salme som på lyrisk måte poengterer hva synd og nåde står for i den kristne troen. Salmen er originalt på fire strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Så er hjarta sjukt og sårt
til me ser den sanning klårt:
Synd til all vår sott er rot,
men i Krist er helsebot;
og med syndesorg og tru
me frå synd til Gud kan snu.

En av tekstene for 21. søndag etter pinse (Allehelgensdag) er hentet fra Matt. 5, 1-12: «Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere«. Sorgen er ikke det siste i Guds rike. Gud skal en dag vende sorg til glede.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjarta då i Jesus Krist
finn den freden som var mist,
fred som overgår alt vit,
gjev vårt liv ein annan lit;
fred som stiller all vår trong,
løyser sorgi opp i song.

Fredsmotivet står i likhet med andre andre Blix-salmer sentralt i salmen Synd og sorg er syskenord. Synden har skilt oss fra freden i Gud. Det blir allerede understreket i bokstavalliterasjonene synd, sorg og syskenord i strofe en. Her spiller Blix både på kontraster og på bokstavrim. Det samme finner vi også i strofe tre med ”fred som overgår alt vit / gjev vårt liv ein annan lit / fred som stiller all vår trong / løyser sorgi opp i song”. Strofe fire har harm og hugnad, gleda og gråt. De lyriske virkemidlene er med på å understreke temaet i salmen: Det er kun i Kristus at hjertet finner sin fred.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vel eg enn ein syndar er,
difor står òg sorgi nær;
harm og hugnad skiftast åt,
gleda blandast tidt med gråt;
men igjennom skyer grå
kan eg Jesu åsyn sjå.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim BlixBlog

Velkommen du julens velsignede fest

Velkommen, du julens velsignede fest.

Julesangen er skrevet av skrevet av Stavangerpresten og salmedikteren Jonas Anton Dahl. Den er ikke av hans mest kjente salmer og heller ikke hans mest brukte julesalmer. Likevel er dette en salme vi gjerne kan synge både til adventsamlingen og til julefesten.

Vi siterer strofe en:

Velkommen, du julens velsignede fest!
Velkommen til små og til store.
Og du, Herre Jesus, velkommen er mest.
En evig velgjerning du gjorde.
Nu lytter en jord og takker og tror
mens engelen tager til orde.

Jonas Anton Dahl er vel kanskje mer kjent for å ha skrevet en annen julesang. Det er salmen Nå vandrer fra hver en verdens krok. Men det mangler ikke på symboler og bilder fra julen i Velkommen du julens velsignede fest heller. Her finner vi både englene og krybben, og kirkeklokkene som ringer til fest. Det er julehøytid.

Vi siterer strofe to:

Vi trenger så sårt denne lysning fra Gud
i dagene triste og trange;
vi trenger så vel dette kjærlighets bud
som samler oss søtt under sange.
Vi trenger så på med barnene små
enfoldig til krybben at gange.

For mange er julen en familiefest. Og det er barnas høytid frenfor noen. Men vi må likevel ikke glemme at det også er noen som sliter med ensomhet nettopp. Det er nesten litt selvmotsigende. Jesus kom til vår jord for å ønske oss velkommen inn i hans samfunn. Derfor avslutter også Dahl med en bønn om gledelig jul til alle.

Vi siterer strofe tre:

Gud give oss alle en gledelig jul
hvor klokkene kimer og kaller
og rundt i hvert hjem til det ringeste skjul,
så engelens budskap må falle
som sol over sinn til syndere inn.
En gledelig jul til oss alle!

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 405-408

Den frie norske salmesiden
Artikkel i bladet Biblesk tro