Vår sol og skjold og styrke.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den publisert i Nokre Salmar, hefte III (1875), Nokre Salmar, utgave 2 (1883) og i Nokre Salmar, utgave 4 (1891). Ellers står salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 379 under “3. søndag etter påske” og i Sangboken (SaB) som nummer 410 under “Kamp og sier”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vår sol og skjold og styrke
Er Gud, vår Frelsar, blid.
Og kjem så tider mørke
Og stundom storm og strid,
Den sol går aldri under,
Om dagen sloknar her.
Den skjold går aldri sunder,
Kor hard enn striden er.

Åpningslinjen i salmen er hentet fra Salme 84, 12: «For Herren vår Gud er sol og skjold; Herren gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, ekter han ikke noe godt.» Ellers så bygger salmen på Jesu avskjedstale til sine disipler. Avsnittet har til overskrift ”Sorgen skal bli til glede”: ”Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’, og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.” (Matt 16, 16-22).

Vi siterer strofe to (SaB):

Når Gud sitt andlet gøymer,
Er alt omkring meg svart,
Og sorgi på meg strøymer,
Og hjarta kvider hardt.
Men nå så lyset bleiknar,
Og mørket om meg slær,
Og armen sig og veiknar,
Då står min Frelsar nær.

Versjonen fra 1875 har en litt annen slutt: “Når striden stend i loge / Då bryter nåden ny / Som vænast vederboge / Igjennom svarte sky“, men ellers er de tre utgavene av salmen like. Og her finenr vi en kjente kontraster hos Elias Blix som lys og mørke, og fred og strid. Det viser kampen mellom de gode og de vonde kreftene. Men det er det gode som seirer. Både fred og sol er sentrale Blix-motiver: “Når harmen heitast brenner / Og sender ljon på ljon / Guds sæle fred eg kjenner / Og vinner atter von“.

Fredssymbolet i salmen er knyttet sammen med regnbuen på slutten av strofe tre. Den symboliserer Guds pakt med Noa etter syndfloden: “Og Gud sa: «Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for de kommende ætter i alle tider: Jeg setter min bue i skyene; og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden, og buen blir synlig i skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og dere og hver levende skapning. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt liv. Buen skal komme i skyene; jeg skal se den og minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning, alt som lever på jorden.» Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt liv som finnes på jorden.»” (1. Mos 9, 12-17).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Når harmen heitast brenner
Og sender ljon på ljon,
Guds sæle fred eg kjenner
Og vinner atter von.
Når striden står i loge,
Då bryter nåden ny
Som sol i vederboge
Igjennom svarte sky.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1968)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Aschim sin BlixBlog for 03.10.03
Anders Aschim sin BlixBlog for 17.04.05

Sjå, Jerusalem.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den blant annet i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891. Salmen fikk sin endelige form allerede i 1875-heftet av Nokre Salmar. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 75 med tittelen Seg, Jerusalem. Salmeboken har plassert salmen under ”1. søndag i advent”. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 60. Salmen står ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 17 med seks strofer. Her er salmen plassert under ”Advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, Jerusalem,
sjå, din konge kjem
som ein frelsar logn og tolen
ridande på asenfolen.
Gled deg, du Guds stad,
møt din konge glad!

Sjå, Jerusalem er en adventsalme skrevet til melodien Våk, o sjel og bed. P. E. Rynning oppgir Matt 21, 5-8 og Jes 9, 6 som bibelsk referanse til salmen, mens Anders Ashim skriver at salmen bygger på innoget i Jerusalem og profetiene om fredsfyrsten og om kongeveien i ødemarken.

Vi siterer strofe to (NoS):

Underfull i råd,
sterk i dug og dåd,
evig Gud, sin Faders like,
fredens fyrste i Guds rike –
med det namn han er
helsa i Guds her.

Mens strofe en bygger på teksten fra Matt 21, 5-8, tar strofe to utgangspunkt i profteordet hos Jes 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste”. Dette har Elias Blix kombinert og bygd inn i sin salme på en poetisk og velklingende måte. Og de to bokstavrimene i de to første strofene (konge – kjem, dug – dåd) gjør salmen både rytmisk og musikalsk på en fin måte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fredsam er hans ferd,
fager er hans gjerd.
Sjå, han kjem og byd deg frelsa.
Gå då ut og honom helsa!
Høgt av fagnad kved!
I din Gud deg gled!

Elias Blix benytter kongemotivet i flere av sine salmer. Dette understreker Jesu makt og rike. Men han rir ikke inn i Jersalem på en stridshest. Jesus kommer på et asen: “Sjå, Jerusalem, Sjå, din konge kjem / som ein frelsar logn og tolen / ridande på asenfolen“. Bokstavrimet understreker likevel at det er en konge som kommer. Men han er en fredens fyrste.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gjer då vegen jamn
og velsign hans namn!
Sions stad, syng ut og sanna:
No kjem Jesus! Hosianna!
Lova han som dreg
I Guds namn til deg.

En av evangelietekstene for denne søndagen finner vi hos Joh 12, 1-13: “Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!” Jesus hadde gjort mange tegn og under foran øynene på folk. Mange var begeistret og ville gjøre Jesus til konge. Det gikk ikke slik. Hans krone ble en tornekrone. Jesus kom for å tjene og gi sitt liv til løsepenge for oss. Hans rike var ikke av denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, til deg, til deg
går hans kongeveg.
I ditt hus han heim vil finna,
og ditt hjarta vil han vinna.
Inn din Frelsar bed,
og ditt hus får fred!

Jesu kongevei går inn til folks hjerter. Han vil bli konge i våre liv. Skal han bli det, må han først få være vår tjener. Jesus blir Herrens lidende tjener i Jesaia-boken: “Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom“. (Jes 53, 4-5). Da blir Jesus vår fredsfyrste.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Signa du som kjem
til Jerusalem!
Fredens fyrste frå Gud Fader,
drag du inn i alle stader!
Gjer kvart hjarterom
til din heilagdom!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 263

Anders Aschim: BlixBlog
Hele salmen i originalversjon

Når hav og himmel dynja.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgåve, som nummer 4 under “2. søndag i advent”. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 84 under samme plassering i kirkeåret. Nynorsk Salmebok har Når hav og himmel dynja som nummer 68. Også her står salmen med fire strofer under “2. søndag i advent”.

Vi siterer strofe en (LR):

Når hav og himmel dynja
Med storm og toreljom,
Og folk i redsla stynja
Og gruva for Guds dom,
Når jord og himlar skaka
Og skjelva i sin grunn,
Då gjeld det vel å vaka
Og venta endens stund!

Salmen følger evangelieteksten for “2. søndag i advent” slik vi bl. a. finner den i Luk 21, 25-33: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.»

Vi siterer strofe to (LR):

Når lauv i skogen spretter,
Det bod om sumar ber.
So upp, Guds folk, sjå etter
Og merk deg varslet her:
Når desse teikn er hende,
Då renn Guds rikes tid,
Då upp di syn du vende!
Det til di løysing lid!

Bibelavsnittet har en dyster bakgrunn med tidens ende og Guds endelige dom. Det er likevel ikke disse tonene som får lov til å dominere i Elias Blix sin salme: «Når desse teikn er hende / Då renn Guds rikes tid / Då upp di syn du vende / Det til di løysing lid!». Våren bærer bud om sommeren. Når løvet spretter i skogen, minner det oss om at årstiden går over i sol og varme. Slik er det også i Guds rike: «Når lauv i skogen spretter / Det bod om sumar ber / So upp, Guds folk, sjå etter / Og merk deg varslet her.»

Vi siterer strofe tre (LR):

So vakna, du som blundar,
Or syndesvevnen statt!
Til enden snøgt det stundar,
Snart kjem den siste natt.
So vak og haldt deg ferdig,
Og bed i tru og von
At du må finnast verdig
Å fylgja med Guds Son!

Jesus illustrerer det som skal komme med en lignelse om fikentreet: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.» Blix har overført tegn i tiden på hjemlige forhold slik at vi kan skjønne hva som skjer. Motiver hentet fra havet er allment kjent: «Når hav og himmel dynja / Med storm og toreljom / Og folk i redsla stynja / Og gruva for Guds dom / Når jord og himlar skaka / Og skjelva i sin grunn / Då gjeld det vel å vaka / Og venta endens stund». Det er storm og torden. Folk er redde og jorden skjelver i sine grunnvoller. Men det er også positive tegn. Det går mot nytt liv: “Å Gud, når domsens tider / Bryt inn som flod i elv / Og som i føderider / Den heile skapning skjelv.” Derfor skal vi våke og be slik at vi kan være rede når Jesus kommer og henter sine hjem til seg.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å Gud, når domsens tider
Bryt inn som flod i elv,
Og som i føderider
Den heile skapning skjelv,
Gud, lat oss vakne venta
Og undan vreiden fly!
Kom, Herre Krist, og henta
Oss heim med deg i sky!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Dagens Blix for 5.12.04
Salmen i originalversjonen

Syrgjande, men alltid sæle.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. Utgave, fra 1891 som nummer 75 med fire strofer. Her står salmen plassert under “1. søndag etter påske”. Salmen er ellers nummer 469 i Norsk Salmebok (NoS). Vi finner den under temaet “Trengsel og trøst” og den står sitert med tre strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 367. Her finner vi den under “1. søndag etter påske” med fire strofer. Original melodi til salmen er Kjærlighet er lystes kilde.

Vi siterer strofe en (NoS):

Syrgjande, men alltid sæle
er me i vår kristne tru.
Når me høyrer Jesu mæle,
stilnar sut og gråt og gru.
Når vårt hjarta kan seg lauga
ljuvt i ljoset frå hans auga,
klårnar alt som før var myrkt,
sorgtung hug vert still og styrkt.

Orignalen har en litt annen ordlyd enn i Norsk Salmebok. Første delen av strofe en går da slik: “Syrgjande, men alltid sæle / Er me, som paa Jesus tru / Høyra me hans milde Mæle / Stillnar Sut og Graat og Gru“. Den opprinnelige teksten har noen flotte bokstavrim som dessverre er gått tapt i fornorskningen. Ellers finner vi liten forandring i teksten. Men Norsk Salmebok har en strofe mindre. Det er strofe tre som er utelatt her.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus, når eg kan meg kvila
trygt i trui på ditt ord,
ser eg alle himlar smila
gjennom all den gråt på jord.
Endå gjennom daudens skuggar
ser eg syn, som hjarta huggar,
ser eg deg, vår sæle sol,
stråla over nådens stol.

Salmen er ikke så tett knyttet til kirkeårets tekster som mange andre av Elias Blix sine salmer. Flere vil derfor heller plassere salmen under ”2. søndag i faste”. En av tekstene finner vi i Matt 15,21-28 om den kanaaneiske kvinnen: ”Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.” Jesus roser kvinnen for hennes store tro. I siste delen av strofe tre finner vi igjen et kjent motiv hos Blix: ”Ser eg deg, vår sæle sol / Stråla yver nådens stol“. Det er Kristus som er nådens sol.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jesus, når eg kan få kalla
Deg i sanning Jesus min,
Når eg deg i fang kan falla,
Kjenna all den kjærleik din;
Når eg kan den sæla smaka,
Skal meg ikkje lenger saka
All den hugverk, all den harm
Som kan brenna her ein barm.

”Visst finst det perler i den store 1891-produksjonen. Syrgjande, men alltid sæle ligg ikkje så tett på evangelieteksten som mange av dei andre nyskrivne salmane i denne utgåva, den er mindre kyrkjeårsbunden. Salmen kan gå rett inn på bedehuset. Den formidlar tankegods som er heilt sentralt i luthersk lekmannstradisjon. Og den fortener ei framtid i kyrkjerommet også”, skriver Anders Aschim. Og det er nok en helt korrekt observasjon. Vi finner salmen i Sangboken (1968) som nummer 310 med fire strofer. Salmen står plassert under ”Tro og tillit” og her står første del av strofe en i sin opprinnelige form: ”Syrgjande, men alltid sæle / Er me som på Jesus tru / Høyra me hans milde mæle / Stilnar sut og gråt og gru“. Tittelen bygger på deler av Jesu bergpreken: “Salige er de som sørger, for de skal trøstes.” (Matt 5, 4).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, grunn til all mi gleda!
Når mi synd meg valdar sorg,
om ditt storverk vil eg kveda:
For mi synd du gjekk i borg.
Syrgjande for synder mine,
syngjande om dygder dine,
gråtande, men alltid glad
fer eg til din fagnads stad.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalutgaven