Eg ropar høgt or djupet

Publisert av
Svar

Eg ropar høgt or djupet.

Salmen er skrevet av den franske kammerherren og salmedikteren Clément Marot i 1541. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 456 med fire strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1917 og tar trolig utgangspunkt i bokmålsversjonen som vi finner i Landstads Kirkesalmebog med tittelen Jeg raaber fast, o Herre. Salmen Eg ropar høgt or djupet bygger på salme 130 i Bibelen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg ropar høgt or djupet,
å Herre Gud, til deg,
eg står på avgrunnsstupet,
å Herre, frels du meg!
Bøy nådig ned ditt øyra,
rett meg di miskunns hand!
Mitt naudrop må du høyra,
du som meg frelsa kan!

Den franske originaltittelen er Du fons de ma pensée. Salmen ble oversatt til tysk av Ambrosius Lobwasser i 1564 og til dansk av Steen Jenssøn Bille i 1612. Vi finner den i Dansk Salmbog som nummer 497 med tittelen Jeg råber fast, o Herre. På svensk står den i 1695 års psamlbok som Til tigh af hiertans grunde og vi finner den i mer moderniserte utgaver som Till dig av hjärtans grunde både i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Min Gud, vil opp du skriva
all synd og urein trå
som her kan hjarta driva,
kven kan vel stå seg då?
Hjå deg kan nåde finnast,
det har ditt ord oss sagt!
Så må me audmjukt minnast
di store guddomsmakt.

Clément Marot ble født i Cahors 23. november 1496. Han studerte i Paris for å bli jurist og ble i 1519 kammertjener hos kongens søster. Clément Marot ble fengslet en rekke ganger for sin tro og ble beskyldt både for å være kjetter og kalvinist. Han levde mange år i landflyktighet, men vendte i 1536 tilbake til Frankrike hvor han hadde kongens beskyttelse frem til 1542. En oversettelse av Davids salmer gjorde at han igjen falt i unåde og måtte flykte. Clément Marot reiste til Geneve og derfra videre til Torino i Italia. Han døde i Torino 12. september 1544 og er begravet i krypten i katedralen i byen. Flere mener at Clément Marot døde etter at han ble forgiftet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

På deg, min Gud, eg ventar,
og vonar på di røyst,
av dine ord eg hentar,
den djupe hjartetrøyst.
På dine ord eg grundar,
og lengtar deg å sjå
langt meir enn vaktmenn stundar
at dagen renna må.

Ved hoffet skaffet Marot seg etter hvert kunnskaper i musikk og hans poesi viser at han var svært musikalsk. I tillegg hadde Marot en vakker sangstemme. Men Clément Marot gjorde seg også bemerket som salmedikter. Hovedtyngden i det hugenottiske salmeverket Pseaumes de David mis en rime francaise par Clément Marot & Theodore de Beze er oversatt av ham. Clément Marot var uten tvil sin tids største franske dikter. Men for ettertiden er han kanskje mest kjent for å ha oversatt Davids salmer til fransk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vent, Israel, på nåde
av Herrens milde hand!
Or all din syndevåde
utløysing er hjå han.
Frå Herren miskunn strøymer,
han slettar syndi ut,
han all vår misgjerd gløymer,
og frir or sorg og sut.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 335-339
Tobias Salmelid (1997), s. 90 og s. 268

Clément Marot på Wikipedia
Clément Marot på Runeberg.org
Clément Marot på PoemHunter

Salmen på danske Salmebog Online

Hjerter slik som verden trenger

Publisert av
Svar

Hjerter slik som verden trenger.

Sangen er skrevet av den engelske frelsesoffiseren og sangforfatteren John Lawley i 1890. Vi finner sangen Hjerter er det verden trenger i Frelsesarmeens sangbok fra 1977 som nummer 599 med tre strofer og kor. Den engelske originalteksten er Wanted hearts baptized with fire. Sangen er blant annet oversatt til svensk av Erland Richter i 1902 og til norsk av Henry Albert Tandberg i 1903 med tre strofer. På svensk heter salmen Hjärtan är det världen kräver. Den er er ellers fritt oversatt og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hjerter slik som verden trenger,
det er hjerter satt i brann.
Hjerter som ei utestenger,
Jesus som vår frelsermann.
Hjerter som av ham vil lære,
fast og modig dag for dag.
Hjerter som vil djerve være,
til hans gunst og velbehag.

John Lawley ble født i Foulden i Norfolk 31. desember 1859. Han var sønn av en gårdbruker men etter at familien flyttet til Bradford, fikk John Lawley seg arbeid på en mølle. Som syttenåring ble han omvendt til Gud og etter dette begynte han snart som fulltids evangelist. Og John Lawley var svært utradisjonell i sin forkynnelse. Det fortelles at en gang han skulle illustrere Guds kjærlighet og tilgivelse, så stupte han fra scenen og ned blant stolradene. Mens han tok svømmetak på gulvet fortsatte han sin tale om Guds bunnløse nådehav. Lawley hadde god sangstemme og bidro ofte med å synge sine egne sanger på møtene. Hans mest kjent sang er kanskje Hark, hear the Saviour knocking. Sine siste år tilbrakte Lawley i Watford korps. John Lawley døde i Watford, 9. september 1922 i en alder av 62 år.

Vi siterer koret:

Hjerter trengs, hans banner heve
der hvor striden hetest står,
og som gjør det Gud vil kreve,
hjerter som sitt kall forstår.

John Lawley er ellers kjent både som sangforfatter, sangleder, frelsesoffiser og som solsanger. På norsk har vi flere sanger av ham og vi finner fire av dem i Frelsesarmeens sangbok fra 1977. Lawley skrev sin første sang allerede i 1879 og han er senere blitt kjent over hele verden både som sanger og som sangforfatter. I 1916 hadde nitten av Lawleys sanger funnet veien inn i Frelsesarmeens engelske sangbok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hjerter som vil trofast banke,
og for andre føle vel.
Hjerter som med ham vil vanke,
trøste mang en såret sjel.
Hjerter glødet av hans nåde,
og er fylt med Jesus sinn.
Hjerter frelst fra synd og våde,
og som lukker Jesus inn.

Lawley hadde ingen spesiell musikkutdannelse, skriver Aanestad. Men han var utrustet med medfødte gaver som som gjorde ham til en dyktig sanger, både som solist og som leder av sang i menighetene. John Lawley var alltid mer eller mindre opptatt med å forme ut nye sanger og han noterte ivrig ned i notisbøker eller på papirbiter for å ta vare på strofer og verselinjer til bruk i kor eller sanger i et bestemt emne som han var opptatt av.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hjerter trengs til Gud å høste,
sanke tapte sjeler inn.
Hjerter trengs til kjærlig trøste,
tørke tårene av kinn.
Hjerter som for ham vil være,
tent i brann for frelsen stor.
Hjerter som hans kors vil bære,
og som sprer hans gode ord.

John Lawley arbeidet i korps og divisjoner i Frelsesarmeen sammen med organiasjonens grunnlegger William Booth i over 20 år. Og han samarbeidet også med frelsesarmegeneral Bramwell Booth. John Lawley var ellers med på møtekampanjer over hele verden både i Japan, Australia og Amerika og fungerte både som William Boots assistent og hans høyre hånd.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hjerter trengs som er hengivet,
og er fylt med himmelsk glans.
Hjerter som her søker livet,
synd og dårskap er ei hans.
Hjerter som ei eget søker,
men som helt til deg er gitt.
Hjerter som hver dag forsøker,
være lys og saltet ditt.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)
Frelsesarmeens sangbok (1977)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 24-25
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 920-921
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 235

John Lawley på Wikipedia
John Lawley på CyberHymnal

Melodi til salmen

Vil du møte meg i himlen

Publisert av
Svar

Vil du møte meg i himlen.

Sangen er skrevet av den amerikanske komponisten, salmeforfatteren og sangevangelisten Phillip Bliss i 1874, to år før han omkom under tragiske omstendigheter. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 140 med to strofer, pluss refreng. Sangen er fritt oversatt eller gjendiktet av Marius Giverholt i 1884. Den engelske originaltittelen er Will you meet me at the fountain. Salmen er opprinnelig på tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vil du møte meg i himlen,
I den hvite skare der?
Vil du møte meg for tronen,
Salig hos min Jesus kjær?
Mange kjære jeg der inne
Møte vil fra striden her.
Skal jeg deg iblant dem finne
Når jeg Lammets åsyn ser?

Salmens bakgrunn kommer best frem i den engelske teksten: Will you meet me at the fountain? Det var en stor industriutstilling i Chicago og «The Fountain» var stedet hvor alle avtalte å møte sine venner. Phillip Bliss hadde også fått med seg dette og brukte det som bakgrunn for sin kjente salme. Den ble siden benyttet av Ira Sankey i hans møtekampanjer. Sangboken har plassert sangen under overskriften «Innbydelse til Kristus». Men det er også en sang om himmelen. Det er nok det Bliss har i tankene når han skriver om fontenen. Frelsesarmeen har floden i stedet for himlen i sin oversettelse: «Vil du møte meg ved floden / Skinnende som klar krystall / I Guds underskjønne Eden / Der de frelste møtes skal.»

Vi siterer refrenget (SaB):

Ja, vi sees skal i himlen,
Jesus jeg ei slippe kan.
Jeg vil møte deg for tronen,
Evig i Guds Kanaan.

Bliss og hans kone døde i en tragisk togulykke etter at en bro som toget passerte kollapset. Toget falt ned i et stort juv og tok fyr. Phillip overlevde ved at han klarte å komme seg ut av et vindu, men i forsøket på å redde ut sin kone fra den brennende togvognen, ble han flammenes rov og omkom på stedet. Restene av de forkullede legemene fra katastrofen i Ashtabula ble plassert i en stor fellesgrav i Ashtabula Cemetery. Et minnesmerke over Bliss ble også reist på kirkegården i Rome i Pennsylvania. Kvelden før den forferdelige jernbaneulykke ved Ashtabula, sa Phillip Paul Bliss til forsamlingen han talte til: «I may not pass this way again». Og så sang han en solosang: I’m Going Home Tomorrow. Det var som om han talte profetisk om sin egen bortgang. Han døde i Ashtabula i Ohio 29. desember 1876, 38 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vil du møte meg i himlen
Og bli fast i Jesu tro,
Så vi aldri mer skal skilles,
Men hos Gud få evig bo?
Skal jeg se deg kronen bære,
Skal vi høre englers sang
Og for evig sammen være
Hjemme hos vår Gud engang?

Kilder:

Sangboken (1962)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 237-240
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Phillip Paul Bliss på Cyberhymnal

Av høyheten opprunnet er

Publisert av
Svar

Av høyheten opprunnet er.

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599 og oversatt til dansk av H. C. Stehn rundt år 1600 og videre bearbeidet på norsk av Magnus Brostrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1871. Vi finner ellers salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 119 med fem strofer og i Norsk Salmebok på nynorsk som nummer 89 med fire strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Elis Blix i 1870 med tittelen Ei morgonstjerne klår og fin. Vi siterer salmen i en meget svakt modernisert utgave.

Vi siterer strofe en (LR):

Av høyheten opprunnet er
En morgenstjerne klar og skjær
Av sannhet og av nåde:
Du Isais skudd og Davids kvist,
Mitt hjertes brudgom, Jesus Krist,
Meg fryder overmåde.
Liflig, Vennlig,
Mild og kjærlig, Stor og herlig,
Nåderike,
For ditt lys all natt skal vike!

Originalen heter Wie schön leuchtet der Morgenstern. Og morgenstjernen brukes ofte som et bilde på Jesus slik som i Åp 22, 16: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Salmen har ellers vært sunget lenge både i den danske og i den svenske kirken. På dansk finner vi blant annet salmen i Dansk Salmebog som nummer 106 med fem strofer. Tittelen på dansk er Af højheden oprunden er.

Vi siterer strofe to (LR):

Du klare edelstenen min,
La skinne i mitt hjerte inn
Din ild, din rene flamme!
Gud glede meg og give visst
Jeg være må en livsens kvist
Alt på ditt legems stamme!
Til deg Sårt jeg
Lenges komme, Himlens blomme!
Sukkk jeg sender,
Rekker mot deg begge hender!

På svensk finner vi salmen i flere utgaver. 1937 års psalmebok hadde salmen som nummer 32 med tittelen Hell morgonstjärna, mild och ren, mens den i 1986 års psalmbok heter Ljus av ljus, o morgonstjärna. Her står salmen som nummer 488. Fra gammelt av var salmen kjent som Du morgonstjärna mild och ren og mange i Sverige syntes de ikke hadde fått feiret riktig jul hvis de ikke hadde sunget nettopp denne salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Min sjel i Gud da fryder seg
Når mildelig du ser til meg
Med miskunnhetens øye.
O Herre Krist, hvor du er god,
Ditt ord, din Ånd, ditt kjød og blod
Meg salighet tilføye!
Dra meg, Ta meg,
Gi meg arme, Nådens varme!
Jeg er bruden,
På ditt ord jeg kommer buden.

Salmen skiller seg ut som en av kristenhetens aller størte salmer. Det gjelder både dens innhold, form og melodi. Det er vel kanskje ikke så lett å se det i den norske versjonen av salmen, men det hører til sjeldenhetene at hele salmen er gjennomtrengd av bibelske bilder og lignelser.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud Fader, ære være deg!
Før verden var, du elsket meg
I ham, din Sønn, den kjære,
Og han har sendt meg salig bud,
At han er brudgom, jeg er brud –
O Herre Gud, for ære!
Oppad! Hjemad!
Himlens gleder Jeg tiltreder,
Snart han fører
Bruden hjem som ham tilhører!

Bakgrunnen for at salmen ble skrevet, er dødsfallet til en kjær elev av Philipp Nicolai. Forbokstavene i hvert begynnerord i de syv strofene danner et akrostikon eller skjult navn på den unge grev Wilhelm Ernst Graf Und Herr Zu Waldeck som døde under pesten i 1598, bare 14 år gammel. Også selve melodien er meget godt kjent og er blitt brukt i en rekke salmer og verdslige viser. Så populær var salmen og melodien at den ble benyttet til jul, så vel som til bryllup og til begravelser. Hos oss synges den i kirken mest i åpenbaringstiden, men Landstads reviderte salmebok har salmen plassert under «1. juledag».

Vi siterer strofe fem (LR):

Hvor hjerteglad er jeg da nu!
Mitt ett og alt er, Jesus, du,
Begynnelse og ende:
Meg vil du til din nådes pris
Opptage i ditt paradis,
Dit vil min gang jeg vende.
Amen! Amen!
Kom, min glede, Jeg er rede,
Dryg ei lenge!
All min hu ved deg la henge!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1997), s. 307 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 288-289 og s. 357
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 492-495 og sp. 911-912
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 27

Hele salmen i original på tysk
Salmen på Danske Salmebog Online
Philipp Nicolai på CyberHymnal
Philipp Nicolai på Wikipedia

Herre Gud du er og bliver

Publisert av
Svar

Herre Gud, du er og bliver.

Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 39 med syv strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Den svenske originalteksten er Du som fromma hjärtan vårdar. Salmen siteres svakt normalisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Herre Gud, du er og bliver
Den som jeg har hjertens kjær;
I ditt hus én dag meg giver
Mere enn som tusen her.
Under strid og nød på jord
Trygt å hvile i ditt ord!
Å hvor godt hos deg, vår hyrde,
Å få glemme dagens byrde!

De tre første strofene hos Landstad er fritt oversatt og delvis gjendiktet etter Wallins salme. I tillegg har han skrevet en ny strofe tre, samt sløyfet strofe syv. Denne siste strofen er lagt til som en egen salme med tittelen Herre, signe du og råde. Det er også denne strofen som danner grunnlaget for den kjente koralen med samme navn. Strofe syv er opprinnelig skrevet av Jesper Swedberg i 1694.

Vi siterer strofe to (LR):

Utenfore hjerter isner,
Verden er så koldt et hjem,
Troen kjølner, håpet visner,
Ukrutt vokser frodig frem.
Liv og lykke varer kort,
Venner skilles, vandrer bort,
Rakels bitre gråt enn høres,
Hennes barn til graven føres.

Dette er trolig en av de merkligste salmene vi har. Både på svensk og norsk er det foretatt store redigeringer i salmeteksten. I 1937 års psalmbok stod Herre, signe du og råde som siste strofe i Johan Olof Wallins salme. I 1986 års psalmbok derimot, ble  de to første strofene strøket og salmen fikk en ny tittel. Vi finner den her som nummer 77 med tittelen Hör hur tempelsången stiger. Strofen Herre, signe du och råde har ellers delvis vært en selvstendig salme i Sverige i 124 år, skriver Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (LR):

Men når til meg ordet kommer
Sterkt og trofast fra min Gud,
som de skjultes tankers dommer,
Som et trøstens sendebud,
Som en torden, som en ild,
Som en luftning søt og mild,
Da min sjel til himlen bæres,
Tidens sorg som røk fortæres.

I Sverige mente mange at Landstads versjon var en bearbeidelse av Johan Olof Wallins salme og ikke en oversettelse fra svensk til norsk. Vi ser klart at dette har noe for seg. Men samtidig finner vi også sekvenser som er så godt som ordrett gjengitt fra originalen. Klareste eksempel på dette er kanskje den neste strofen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og når salmesangen stiger
Opp mot evighetens kyst,
Uro stilles, angest viker,
Hjertet banker høyt av lyst;
Sjelen opp fra jordens grus
Lengter til sin Faders hus,
Med sin Gud i Ånden taler
Og i håpet seg husvaler.

Strofe fire i salmen tolkes ofte perforativt. Det betyr at salmen tematiserer seg selv. Dette var typisk for Wallins egen tid. Salmen får dermed en slags terapeutisk-psykologisk virkning (Hans Hauge). Fenomentet kalles også metapoetisk eller selvreflekterende. Salmen omtaler seg selv som en salme og forteller hvilke virkninger den har på vårt sinn. Uroen stilles og angsten må vike. Og vi blir fylt med glede, lengsel og håp. Vi finner for øvrig dette ofte igjen hos Grundtvig (Giv mig Gud en salmetunge).

Vi siterer strofe fem (LR):

O min sjel, du skal deg svinge
Til det Salems berg engang,
Høre engleharper klinge
Til forløstes seierssang!
Syng da nu, send bønnebud
Sent og tidlig hjem til Gud,
Mens du, enn på jord en fremmed,
Vandrer langt fra faderhjemmet.

Det er ikke vanskelig å forstå at dette var en salme som Landstad kunne trykke til sitt bryst. Vi finner nok av kjennetegn i salmen som ofte går igjen i hans egen salmediktning. Det gjelder blant annet striden for å beholde troen i denne verden (”Under strid og nød på jord”), trøsten i Guds Ord (”Trygt å hvile i ditt ord”) og vandrermotivet (”Mens du enn på jord en fremmed / Vandrer langt fra faderhjemmet”). Men vi Landstads gjendiktning er kanskje noe mer personlig utformet enn i Wallins opprinnelige salme. Landstad: ”Herre Gud, du er og bliver / Den som jeg har hjertens kjær.” Wallin: ”Du som fromma hjärtan vårdar / och de trognas bön upptar”.

Vi siterer strofe seks (LR):

Dager, tider, la dem flykte,
Herrens ord dog evig står;
Det er dine føtters lykte
Og ditt lys hvor enn du går.
Søk din glede i det ord
Som fra himmerik til jord
Bær den nådeskatt som giver
Trøst og fred som evig bliver!

Salmen er ikke med i den danske salmeboken. På dansk finner vi derimot salmene I denne verdens sorger sænkt og Eja, min sjæl ret inderlig. Det er to salmer som delvis er oversatt og bearbeidet av Johan Olof Wallin. Norsk Salmebok har fem originale salmer av Johan Olof Wallin, mens Landstads reviderte salmebok hadde seks tekster av ham.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kristne, mens vi her skal vandre,
La oss fromt på fedres vis
Bede sammen med hverandre,
Glade synge Herrens pris!
Hør, o Gud, vår bønn og sang,
Sign i dag vår kirkegang,
La ditt åsyns stråler falle
Søtt i hjertet på oss alle!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 81 og 360
Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
John Stene (1933), s. 73-74
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 906
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 194-1097
Anne Kristin Aasmundveit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Oppløft ditt syn

Publisert av
Svar

Oppløft ditt syn du kristensjel.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1858. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 593 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 772. Originaltittelen er Opløft dit syn, o kristen Sjæl. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 511 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Oppløft ditt syn, du kristensjel,
det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne!
Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt
i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren!
Sjeler bundne,
nå gjenfundne,
frelste føres,
gledesang i himlen høres!

Oppløft ditt syn du kristensjel er den mest kjente av Landstads misjonssalmer. Den har en helt spesiell tilblivelseshistorie. I 1858 kom det bud fra Sør-Afrika om at den første afrikaneren hadde omvendt seg til Jesus og var blitt døpt. 14 års misjonsvirksomhet i Sør-Afrika, ved den første norske misjonæren Hans Paludan Smith Schreuder, hadde endelig gitt resultater. Etter hvert som budskapet nådde bygdene i Norge, gikk mange arbeidsfolk inn fra markene og tok fri resten av dagen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som regn og sne fra himlens sky
de vanner jorden, gjør den ny,
til grøden vokser fager,
så vender, sier Gud, mitt ord
tilbake ikke tomt fra jord,
men gjør hva meg behager.
Lovsyng Herren!
Ordet sannes,
ørknen vannes,
grøden trives,
og nytt liv de døde gives!

Og da Landstad fikk høre om den første kristne dåp i Zulu-land, ble han så grepet at han satte seg ned og skrev salmen Oppløft ditt syn, o kristen sjel! Året 1858 ble en merkedag i norsk misjonshistorie. Kvinnen som ble døpt het Matenjhwaze. Hennes tro ble opphav til Landstads salme.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Den gode hyrde, se han går
inntil han funnet har sitt får,
har det bak hegnet inne.
Å, la oss flittig gå med ham
og lokke på det kjære lam
som løper som i blinde!
Lovsyng Herren!
La oss bære,
frem hans ære,
troessterke,
Herrens hånd er her å merke.

Oppløft ditt syn du kristensjel er en vakker salme med mange flotte virkemidler. Her ser vi hvordan Landstad forener både vårmotivet, hyrdemotivet og brude- og pilegrimsmotivet i salmen sin. Ikke minst lar han lovsangen få tone fullt ut. Og i siste strofen skriver han om Herrens søskensamfunn som fra fjern og nær samles hjemme i himlen. Da har de stridt den gode strid og fullendt løpet. ”De som sår med tårer, skal høste med jubel.” (Salme 126, 5). Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velkommen alle fjern og nær
til Herrens søskensamfunn her
som har i himlen hjemme!
Gud signe dere, gjøre sterk,
og han som har begynt sitt verk,
til Kristi verk det fremme!
Lovsyng Herren!
Løft hans banner,
hver som stander
tungt i striden,
sår med gråt og gledes siden!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 314-315
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 599-600

Nå lovsyng Herrens navn

Publisert av
2

Nu lover Herrens navn.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1863 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 23 med to strofer. Salmen står plassert under Lovsanger og melodien er ved Johann Crüger fra 1647. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen med tittelen Nu lover Herrens Navn og her finner vi den som nummer 545. I Norsk Salmebok (NoS) heter salmen Nå lovsyng Herrens navn. Her står den som nummer 512 og salmen er plassert under temaet «Misjon».

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå lovsyng Herrens navn,
gi Herren pris og ære,
hvert folk på jorderik
og hedningenes hære!
For veldig over oss
er Herrens miskunnet,
og sterk hans sannhet står
i tid og evighet.

Salmelid skriver at Nå lovsyng Herrens navn er en misjonssalme som oppfordrer ”alle jordens folk om å lovprise Herren”. Salmen bygger delvis på Salme 117 i Bibelen: ”Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag! For hans miskunn er mektig over oss. Herrens troskap varer evig. Halleluja.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Halleluja for ham
all verden synge sammen
på alle tungemål:
Halleluja og amen!
Et høyt halleluja
for frelse og for fred,
for riket det er hans
i tid og evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 296 og s. 300

Hos Gud er evig glede

Publisert av

Hos Gud er evig glede.

Salmen skrevet av presten og salmedikteren Johan Nordahl Brun i 1786. Den er på fire strofer og vi finner salmen sitert i Norsk Salmebok(NoS) som nummer 444 med tre strofer under ”Troens strid og seier”. Salmen står ellers i Landstads reviderte salmebok som nummer 380 under ”3. søndag etter påske” med tittelen Hos Gud er idel glede.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hos Gud er evig glede!
Men før jeg kommer der,
jeg må blant torner trede
og bære byrder her.
Her trykker mange plager,
her strider Jesu brud,
her blandes fryd med klager,
kun glede er hos Gud.

Salmen handler om dette livet og dets byrder: ”Hos Gud er evig glede / Men før jeg kommer der / Jeg må blant torner trede / og bære byrder her.” Men det er også en salme om glede ”til tross for bedrøvelse og sukk i denne verden” (Salmelid). Hos Gud er evig glede. Her på jorden er troslivet preget av kamp og trengsler. Gleden er ikke fullkommen før hjemme hos Gud: ”Her blandes fryd med klager / kun glede er hos Gud.” Salmen er ellers oversatt til engelsk med tittelen In heaven all is gladness med fire strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg bytter ei med dårer
som har sin glede her.
Jeg heller gjennom tårer
og sukk mitt såkorn bær.
Når jeg med fryd kan høste
ved enden av min vei,
la dåren seg forlyste,
med ham jeg bytter ei.

Denne verden er ikke mitt hjemland. Vi er på gjennomreise. Derfor har vi heller ikke noen permanent bolig. Teltpluggene sitter løst. Det er lett å flytte når Gud kaller meg til oppbrudd. Skriften taler også om dette: ”For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.” 2 Kor 5, 1. På jorden er livet preget av mange slags sorger: ”Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.” (2. Kor 5, 4).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Min Jesus skal jeg skue.
Han, han er håpets grunn!
La korset kun meg kue,
det er en liten stund.
Snart intet meg bedrøver,
snart ingen motgang mer
min glede fra meg røver.
Snart jeg min Jesus ser.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1935), s. 264-266
H. Blom Svendsen (1959), s. 63-65
Ivar Holsvik (1950), s. 57-59
P. E. Rynning (1954), bd. 1, s. 156-158
Tobias Salmelid (1997), s. 175
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 334-338

Den frie norske salmesiden
Johan Nordahl Brun på Wikipedia
Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal

En morgen uten synd

Publisert av
Svar

En morgen uten synd jeg våkne får.

Sangen er skrevet av den svenske forfatteren og salmedikteren Charlotte Cecilia av Tibell i 1867. På norsk finner vi sangen i en eldre utgave av Sangboken (SaB) som nummer 854 med fem strofer. Sangen står plassert under ”Himmelen”.

Vi siterer strofe en (SaB):

En morgen uten synd jeg våkne får,
En morgen glad hos Frelseren der hjemme,
Og se forklaret der hans dyre sår
Og høre lyden av hans kjære stemme.

Charlotte Cecilia av Tibell ble født i Stockholm 29. januar 1820. Hennes far var general Gustaf Wilhelm av Tibell. Men han døde allerede da Charlotte var 12 år gammel. Det var derfor stemoren som ble alene om hennes og halvsøsterens oppfostring, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe to (SaB):

Og evig er det hjem som åpnes der,
Det han beredte sine frelste skarer.
Der får vi prise Jesus, vennen kjær,
Som freste oss fra syndens mange snarer.

I sin ungdom skrev Charlotte Tibell fedrelandsdikt og hun fikk ros for sin originalitet. Senere, da hun ble en troende, diktet hun en rekke salmer og sanger. Den første samlingen kom ut anonymt under signaturen C. T. i 1852. Salmesamlingen fikk tittelen Blommor vid vägen till Zion. Her finner vi også En morgon utan synd jag vakna får som sangen heter på svensk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Tenk hvilken jubel, hvilken frydesang
Som bruser der for Guds og Lammets trone!
Vi skulle mektig løftes på vår gang
Om til vårt øre nådde blott en tone.

Charlotte Tibell var en nær venn av Lina Sandell-Berg og Agatha Rosenius. Det har trolig også satt sine spor i hennes lyrikkk og i hennes trosliv. Men de siste årene av sitt liv var Charlotte Cecilia av Tibell mye syk. Hun døde på et sykehus i Stockholm 16. april 1901.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Dog, han er er nær hos sine, ja han går
Selv foran oss, det får vi glade sanne,
Hans dyre ord, som fjellet fast det står,
Og løftets ark går over dype vanne.

De tre mest kjente sangene etter Charlotte Tibell er trolig, i tillegg til vår salme, Har du börjat og Hell dig, julafton, härliga, klara. De er også publisert på svenske Wikisource. Sangen En morgen uten synd jeg våkna får er omdiktet av Erik Nyström og i hans versjon begynner alle fem strofene med ”En morgon”.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så vent din Herre, tiden er så kort,
Er reisen stormfull, å hvor skjønn er havnen!
Ja, vent en evig morgen og se bort –
Nei, se kun hjemad – Jesus åpner favnen!

Kilder:

Sangboken (1948)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1056-1057

Charlotte Cecilia af Tibell på Wikipedia
En morgon utan synd jag vaknar får på Wikipedia

En morgon utan synd jag vaknar får på Wikisource

Med Jesus vil eg fara

Publisert av
Svar

Med Jesus vil eg fara.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 505. Her står den sitert med fem strofer. Salmen er plassert under «5. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe en (LR):

Med Jesus vil eg fara
På livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara
Alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra,
Det er mi største ros
Hans fylgjesvein å vera
Og vandra i hans ljos.

I tidsrommet 1869-1875 ble det utgitt anonymt tre hefter med nynorske salmer i Norge. Salmer som «No koma Guds englar», «No livnar det i lundar», «Jesus du er den himmelveg» og «Med Jesus vil eg fara» ble alle til i denne perioden. Mannen bak salmene var Elias Blix. Han var født i Gildeskål i Nordland i 1836 og tok lærereksamen i Tromsø i 1855. Etter å ha praktisert som lærer i noen år, flyttet Blix til Kristiania (Oslo) hvor han ble cand. teol. i 1866.

Vi siterer strofe to (LR):

Min Jesus, sannings stjerna,
Lys upp min myrke veg!
Mitt hjarta vil so gjerna
Få fylgja etter deg.
Du lyser enn i verdi
Som fyrr frå Betlehem.
Ver du mitt ljos på ferdi,
Til heim med deg eg kjem!

Elias Blix ville bli prest og sommeren 1866 reiste han opp til hjemstedet til Gildeskål. Her besøkte han slekten sin, men også presten på stedet, Hans Henrik Daae. Det skulle han kanskje aldri ha gjort. Presten hadde hørt at Blix brukte nynorsk og kanskje også at han hadde vanket i radikale kretser rundt Aa. O. Vinje og Døleringen. Offisielt het det at Daae ikke likte at bondegutter gikk embetsmenn i næringen. Blix ble nektet å tale i høymessen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Min Jesus, gjævast givnad,
Min eignalut og skatt!
I all min gang og livnad
Meg støtt for augo statt!
Som vesle blomen trugen
Ser upp mot sol og dag,
Til deg så vender hugen,
Til deg kvart andedrag.

Blix tok dette avslaget svært tungt. Det ble ingen prestegjerning på ham. Likevel tok Elias Blix eksamen i det praktisk teologiske seminaret i 1868. Men han kom aldri tilbake til Nordland. Med unntak av to studieår i Tyskland (Leipzig) og et ½ år i Sverige, bodde Blix i Kristiania resten av sitt liv til han døde i 1902.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min Jesus, Sarons lilja,
Bløm fagert upp i meg!
Lat ingenting meg skilja
Og riva burt frå deg!
Du vintre i Guds hage,
Min kjære Herre Krist!
Unn ogso meg den lage
Å veksa som din kvist!

Men Blix skulle sette store spor etter seg i norsk åndsliv og kirkehistorie. Han ble universitets-stipendiat i 1873, tok doktorgrad i 1876 og ble tilsatt som professor i hebraisk ved Universitetet i Kristiania i 1878. Dessuten var han kirkestatsråd i årene 1884-1888. Elias Blix fikk innført nynorsk i skolen og det var i hans statsrådstid at «jamnstillingsvedtaket» ble vedtatt som norsk lov. Her ble nynorsk og bokmål likestilt som opplæringsmål i skolen.

Men det var nok på to andre områder at Elias Blix skulle bli mest kjent: Som salmedikter og som bibeloversetter. Blix oversatte Romerbrevet og Johannes-evangeliet til nynorsk. Dette var pionerarbeid. Romerbrevet regnes som en av det vanskeligste skriftene i Bibelen å oversette. Dessuten inneholder Johannes-evangeliet mange teoretiske begreper som skulle finne sin form på landsmål. Mattias Skard oversatte de andre skriftene i NT og i 1889 kunne de legge frem en fullstendig oversettelse av NT på «norsk folkemål» (nynorsk).

Men Elias Blix skjønte snart at han også måtte gi seg i kast med GT. Utover i 1880-årene oversatte han de 53 første Salmene i Bibelen til nynorsk. Men helsen sviktet og andre tok over. Det ble biskop Hognestad som fortsatte arbeidet og i 1904 var hele Salmenes bok oversatt til nynorsk fra hebraisk. Hele den norske Bibelen var ferdig oversatt til nynorsk i 1921. Det kan trolig ikke sterkt nok understrekes hvor viktig det er for et folks religiøse liv, at nasjonen har Bibelen oversatt til sitt eget talemål.

Men det spørs om ikke salmene til Elias Blix på nynorsk har betydd like mye for folk. «Med ein viss rett kan ein seia at det var Landstad og Blix som fullførte reformasjonen i Noreg,» skriver Egil Elseth i boken sin om Elias Blix. De la grunnlaget for evangelisk salmesang som menigheten kjente seg hjemme i, skriver han videre.

Den første samlingen med nynorske salmer kom ut i 1869 og fikk tittelen Nokre Salmar. Den bestod av 13 salmer og ble gitt ut anonymt. I 1870 fulgte Blix opp med enda en samling i Nokre Salmar II. Også denne var anonym. Siste anonyme samling med nynorske salmer var Nokre salmer III som kom ut i 1875. Her finner vi kjente og kjære salmer som «No livnar det i lundar», «No koma Guds englar», «Med Jesus vil eg fara», «Når soli bak um blåe fjell» og «Jesus du er den himmelveg».

Vi siterer strofe fem (LR):

Du til di grein meg sette
Alt i min fyrste vår,
Med livsens dogg meg vætte,
Gav sol og signa år.
Du vil og vokster gjeva
Alt til min siste slutt,
Lat meg i deg få leva,
I deg få anda ut.

Med sin Kristus-sentrering ble salmen samtidig også et program for livet til Elias Blix. Salmen er enkel og folkelig, men hos Blix var det samsvar mellom liv og lære. Elias Blix var nok et produkt av gammeldags oppdragelseskristendom i beste mening. Og de toneangivende teologene i Blix sin studietid, var Carl Paul Caspari og Gisle Johnson. Johnson var den rett-troende pietisten. Caspari var forskeren og vitenskapsmannen trygt forankret i luthersk ortodoksi. Sammen med sin venn og kollega fikk han mye å si for norsk kirkeliv i luthersk ortodoks retning.

Bibelkritikken som satte inni på slutten av 1800-tallet, ser ikke til å ha virket inn på Elias Blix. Da Caspari døde i 1892, ville myndighetene at Blix skulle overta hans professorat i gammel-testamentlig teologi. Blix sa nei, men han lovte likevel å vikariere i 4 år fra 1892 før Simon Michelet overtok i 1896. Kanskje ville ikke Blix slippe de nye radikale ideene innover seg heller. Han stod fast ved det gamle:

Med Jesus vil eg fara
På livsens ferd i lag.

Salmen «forener gleden ved livet med evige mål.» (Salmer og skjebner, 1994):

Lat meg i deg få liva,
I deg få anda ut!

Dette er arven fra Elias Blix:

Min Jesus, Sarons lilja,
Bløm fagert opp i meg!
Lat ingen ting meg skilja
Og riva bort frå deg!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Nynorsk Blix-blogg