Berg de må vike

Bergen må vika och högarna falla.

Salmen er skrevet av Lina Sandell og første gang publisert som nummer 307 i salmeboken Hemlandssånger i 1892. Den ble også trykket opp i Svensk söndgsskolsångbok i 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909, skriver svenske Wikipedia. Salmen finnes ellers i Sionstoner (SiT) fra 1889. Tittelen på svensk er Bergen må vika och högarna falla.

Vi siterter strofe en (SiT):

Bergen må vika och högarna falla,
Evig min nåd och min trofasthet är;
Aldrig förbundet af frid skall förfalla,
Så säger Herren, din Frälsare kär!

Av nyere svenske salmebøker finner vi salmen i Guds lov fra 1935 som nummer 366 under rubrikken “Erfarenheter på trons väg.” Salmebloggeren (LeH) har oversatt salmen til norsk fra svensk i 2011. Salmen er opprinnelig på to strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Berg de må vike og høydene falle
Evig min nåde og trofasthet er;
Aldri den fred jeg deg gir skal bortfalle,
Så sier Herren din Frelser så kjær!

Noen kilder oppgir at salmen er på tre strofer. Det har sannsynligvis sammenheng med at Lina Sandell innledningsvis siterer fra Jes 54, 10:

Bergen skola väl vika och högarna falla;
men min nåd skall icke vika ifrån dig,
och mitt fridsförbund skall icke förfalla,
säger Herren, din förbarmare.

På norsk finner vi det samme skriftavsnittet i vår nyeste bibeloversettelse slik: ”For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.” (Jes 54, 10).

Vi siterer strofe to (SiT):

Hjälp mig, o Jesus, att gömma de orden,
Lär mig att taga fasta på dem!
Och, när jag slutar min vandring på jorden,
Låt mig i tron på det löftet gå hem!

Solna Hembygdsförening skriver følgende om Lina Sandell i forbindelse med 100 årsdagen for hennes begravelse: ”Lina Sandell-Berg är känd för sina innerliga och lättillgängliga väckelsesånger. Tretton av hennes originalpsalmer ingår i 1986 års psalmbok, däribland Blott en dag och Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell-Berg avled 1903 och begravdes på Solna kyrkogård. Den 11 oktober 2003 uppmärksammade Solna hembygdsförening tillsammans med Solna Husmodersförening 100-årsdagen av hennes bortgång. Detta skedde i Sankt Martins stall invid Solna kyrka. Komminister Anders Isacsson medverkade.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Hjelp meg, o Jesus, å ordene gjemme,
Lær meg å stole for alltid på dem!
Og når for evig jeg alltid er fremme,
La meg i troen på løftet gå hjem!

Kilder:

Bibelen (2005)

Om salmen på Wikipedia
Salmen på Wikisource

Fred det er eit fagert ord

Fred, det er eit fagert ord.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 364 med fem strofer. Salmen står plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 447. Her står salmen med fire strofer. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 283 med fem strofer. Melodien er ved Kristian Lindeman fra 1923.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fred, det er eit fagert ord,
fullt av ljos og lukka
for det hjarta som på jord
sårt i strid må sukka.
Fred frå Gud i barmen sår
fell som sol på enger,
skaper liv og von som vår,
mørkret sunder sprengjer.

Temaet i salmen er fred. Og dette er vel noe som er like aktuelt i dag som for vel hundre år siden. Vi hører om krig og uro til daglig. Men i salmen er det fred med Gud som står i fokus. “Fred med Gud i fredlaus verd,” har Elias Blix kalt det.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fred på jord! Slik englar song
då vår frelsa dagna.
Jesus gjennom strid og trong
gav oss fred og fagnad.
Fred på jord, det er hans gjerd,
ved hans soning vunnen,
fred med Gud i fredlaus verd
er ved honom funnen.

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»“, leser vi i Joh 20, 19. Fred hos Elias Blix er både fred med Gud, fred fra Gud og fred på jord. Og Elias Blix kobler fredsbudskapet sammen med englesang: “Fred på jord! Slik englar song / då vår frelsa dagna.” Men han går enda lenger. Blix ser Jesu fødsel som en del av Guds frelsesplan for alle mennesker:

Fred på jord, det er hans gjerd / ved hans soning vunnen / fred med Gud i fredlaus verd / er ved honom funnen.

Salmen Fred, det er eit fagert ord synges gjerne som en påskesalme. Disiplene satt redde bak stengte dører da den oppstandne Herren Jesus åpenbarte seg for dem og hilste dem med fredens ord. I strofe tre skriver Elias Blix nettopp om stengte dører.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når i sorg me sitja må,
sturande og trengde,
Herre Jesus, til oss sjå
gjenom dører stengde!
Anda på oss, Frelsar sann!
Lat oss freden smaka,
den som verdi ikkje kan
gjeva eller taka!

Midt i sorgen kom Jesus med sin hilsen til triste og motløse disipler. De hadde ikke skjønt enda at det var til gavn for dem at Jesus skulle bli tatt bort. Han skulle sende dem den Hellige Ånd så de skulle få kraft til å vitne om Herren.

Vi siterer strofe fire (LR):

Herre Jesus, høyr, me bed
Her med sukkar såre:
Kom, og lys din sæle fred
Inn i hjarto våre!
Lat ditt ord so varmt og mildt
Ned i hugen dala,
Gjera hjarta lognt og stilt,
Våre sorger svala!

Det var en engel som påskemorgen forkynte at Jesus var stått opp av graven. Matteus forteller at Jesus ikke lenger er i graven. Vi siterer fra Matt 28, 5 – 6: “Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!” Engelen som forkynte fred julenatt, forkynte seier over døden påskemorgen.

Vi siterer strofe fem (NoS str 4):

Lat oss djupt i hjartans grunn
sælt di helsning kjenna,
og ved ordet av din munn
lat vårt hjarta brenna,
tru det auga ikkje ser,
tru og aldri tvila,
til me eingong skoda fær
mildt di åsyn smila!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix: Fred, det er eit fagert Ord

Vekter hva er klokken slagen

Vægter, hvad er klokken slagen.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner salmen Vægter, hvad er klokken slagen i Sangbog utgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (ImS) som nummer 321 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (ImS):

Vægter, hvad er Klokken slagen,
Kan jeg snart ej vente Dagen,
Hvad af Natten er der svundet,
Er mit Lys ej snart oprundet?
Kom, o Jesus, jeg er træt!

På dansk finner vi fem sanger av Johannes Levinsen i Hjemlandstoner, blant annet også den vakre og gripende sangen Mig blegned alle roser. Men i Sangbog for Indre Mission finner vi hele ni sanger og salmer av ham. Det er At du har mig elsket det ved jeg saa nøje, Hvad er dog det, der bryder frem, Hør kære Sjæl og lad dig sige, Jeg gaar til Himlen der er mit Hjem, Jerusalem du fagre, Lad andre prise hvad de vil, Mig blegned alle Roser, O du Guds Søn der hjulpet har saa mange og Vægter, hvad er Klokken slagen.

Vi siterer strofe to (ImS):

“Tør du laste mine Tider,
Skal dog Himlen naa omsider!
Elskede, du maa ej klage,
Tænk paa mine Smertensdage,
Frelsens Vej er ikke let!”

Sangen er skrevet delvis som en samtale mellom sjelen og Jesus. Vi finner dikterens stemme i strofe 1 og 3 og Jesu svar på hans sukk og klage i strofe 2 og 4. Siste stavelse i verselinje 1 og 2 i hver strofe rimer på hverandre.

Vi siterer strofe tre (ImS):

Mine Synder gør mig bange,
Herre, ak, de er saa mange!
Gerne vil jeg ærlig stride,
Maa dog Fjendens Anslag lide,
Kom du snrat, det saa jeg helst!

Et tilsvarende enderim finner vi også i verselinje 3 og 4. Siste ordet i hver strofe rimer også med påfølgende strofe (str 1 og 2: træt – let, str 3 og 4: helst – frelst). Dette er med på å understreke den nære kontakten mellom den frelste synderen (str 1 og 3) og Frelseren selv (str 2 og 4). Vi finner ellers en dyp inderlighet og ekte hengivelse i alle Johannes Levinsen sin salmer.

Vi siterer strofe fire (ImS):

”Jeg er mægtig i de svage,
Jeg er med dig all Dage,
Lad dig trøste, lad dig raade,
Lad dig nøjes med min Naade,
Vær kun rolig, du er frelst!”

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står ellers, som vi har skrevet andre steder, Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt.

Vi siterer strofe fem (ImS):

Jesus, vær mig nær bestandig,
Gør mig kæk og gør mig mandig,
Mandig til i Strid at gange,
Nynnende paa Sions Sange,
Dristig i et fremmed Land.

Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet. I tillegg finner vi at det kristne håp står sentralt i mange av sangene og salmene hans.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Lad mig tjene dig alene
Og det ærlig med dig mene,
Mene dig og intet andet,
Til jeg naar til Himmellandet
Og dit Ansigt skue kan!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Sangbog udgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (1947)

Det folk som frægt vil vera

Det folk som frægt vil vera.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 560 med syv strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds Ord”. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 233 under ”Søndag seksagesima”. Her har salmen seks strofer. Originalen har syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det folk som frægt vil vera
og vinna lukka lang,
det høgt Guds ord må bera
som ljoset på sin gang.

Ved siden av Gud signe vårt dyre fedreland er det salmen Det folk som frægt vil vera som klarest kobler nasjon og religion ved hjelp av det bibelske bildet av Edens hage, skriver Anders Ashim på sin BlixBlog.

Vi siterer strofe to (NoS):

Så høyr Guds Ord med age,
å land, høyr Herrens Ord!
Så fagert som ein hage
du lysa kan i nord.

Rynning oppgir Jer 22, 29 som bibelsk referanse til salmen: ”Land, land, land, hør Herrens ord!” Vi finner det igjen i strofe to. Men som vi ser, så kobler Blix dette sammen med hagemotivet i slutten av strofen: ”So høyr Guds Ord med age / å land, høyr Herrens Ord / So fagert som ein hage / du lysa kan i nord”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, lat Guds ord få bera
si grøde i kvar grend,
så du eit land må vera
som høgt i dygder stend,

Elias Blix plasserte salmen under ”Søndag seksagesima” eller også ”Såmannssøndagen” som vi kaller den i dag. Til overskrift på salmen sin satte han ”Guds Ord gjer Lands Lukka.” Nå er det vi ikke slik å forstå at den som tror på Gud, automatisk også oppnår lykke og velstand i livet. Men vi har likevel klare skriftsteder som peker på sammenhengen mellom lykke og Guds ord: ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.” (Salme 37, 5). Det samme finner vi hos profeten Jeremia: ” Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. (Jer 17 ,7).

Vi siterer strofe fire (NoS):

eit land som Gud velsignar,
der Andens grøde gror,
ein hage der det dignar
kvar grein med frukt til jord,

Hagemotivet kommer igjen i strofe fire. Bildet går tilbake til Edens hage i Paradis. Når Guds Ord får settes høgt i et folk, skal det også bære rike frukter. Det blir nærmest som en hage hvor grenene er fulle av frukt. Hos Elias Blix er det dette som er lykke.

Vi siterer strofe fem (NoS):

der folk med kristne dygder,
med god og gudleg sed
bur sælt i sine bygder
i lukke, ljos og fred!

Bibelen er ikke fremmed for kobling mellom lykke og Guds bud. Da Gud ga Israelsfolket de ti bud, var det for å beskytte dem mot det onde. Guds bud er gode for et folk. Vi finner det også klart uttrykt i 5. Mos 15, 15-16: ”Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. Gjør du som jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går inn i og legger under deg.

Vi sitere strofe seks (NoS):

Som sol på grøne vangar
så lyser der Guds ord:
Det gyller tind og tangar
og glitrar over fjord.

En av tekstene for denne søndagen finner vi i Luk 8: ”Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.» (Luk 8, 4-15). Når Guds Ord faller i god jord, bærer det rikelig med frukt.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud, lat ditt ord då fylla
kvar heim frå fjell til strand
og med sitt ljos få gylla
vårt fagre fedreland!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen i original
Dagens Blix for 02.02.05

Hør kære sjæl

Hør, kære sjæl, og lad dig sige.

Sangen er skrevet av Johannes Levinsen, trolig en gang mellom 1880 og 1884. Vi finner den i den danske Indre Missions Sangbog (ImS) fra 1947 som nummer 167 med seks strofer. Sangen står plassert under temaet ”Frelsens tilegnelse”. Den er svakt normalisert på dansk av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (ImS):

Hør, kære sjæl, og lad dig sige
En lidt befaren vej jeg ved,
Hvis du vil ind i Kristi rige
Så må du ind i ydmyghed.

Dette er en sang som handler om å ta imot Guds rike. Det skjer ikke ved hjelp av egne krefter og anstrengelser. Frelsen er Guds verk. Det skjer ved at vi gir avkall på alt vårt eget: ”Hvis du vil ind i Kristi rige / Så må du ind i ydmyghed.” For den stolte er det meget vanskelig å komme inn i Guds rike. Derfor talte også de gamle om å bøye seg når de snakket om å overgi seg til Gud.

Vi siterer strofe to (ImS):

Slip alt, hva der er klogt og prægtigt,
Din egen kunst, din egen pragt,
Så skal du se et tegn så mægtigt:
Det lille barn i svøbet lagt.

Men frelsen er enda mer dramatisk enn det. I Bibelen finner vi det klart uttrykt at det er en ny fødsel som må til. Det var også svaret Jesus ga til Nikodemus: ”Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.” (Joh 3, 3-5). Vi må gi slipp på våre egne tanker og vår egen prakt. Ingen kommer inn i Guds rike uten å bli født på ny. Det er derfor også trolig grunnen til at Levinsen i slutten av strofen nevner barnet i krybben: ”Så skal du se et tegn så mægtigt / Det lille barn i svøbet lagt.”

Vi siterer strofe tre (ImS):

Slip det, hvori din fred du grunder,
Det lys, din visdom kommer fra,
Så skal du se et stort Guds under:
Din Frelsers kors på Golgata.

Frelsen ligger utenfor oss selv. Mange religioner tilbyr frelse gjennom meditasjon, gjerninger og konsentrasjon om åndelige verdier. Men Bibelen kjenner bare en vei til frelse. Det var svaret Jesus ga til tvileren Tomas: ”Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg”. (Joh 14, 6). Vi blir ikke salige i hver vår tro. De forskjellige religionene forkynner ikke det samme. Egne krefter strekker ikke til: ”Slip det, hvori din fred du grunder / Det lys, din visdom kommer fra.” Det er dette som er kristendom. Frelsen er Guds gjerning med oss gjennom Jesus Kristus. Grunnlaget ble lagt på Golgata: ”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3, 16).

Vi siterer strofe fire (ImS):

Kom, kære sjæl, og lad dig sige,
Og synes du, det er for svært:
Du kommer ej i himmerike,
Før du får denne lektie lært

Det er ikke lett å komme frem til denne erkjennelse. Vi kan ikke filosofere oss frem til det. Bare Guds Ånd kan overbevise mennesket om synd og nåde. Derfor er også overgivelsen til Gud en smertelig prosess: ”Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.” (Matt 16, 24-25). Hva er så vitsen, spør sikkert mange. Livet blir nytt. Den som ikke har noe i seg selv, får alt i Jesus: ”Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!» (Jes 55, 1). Og i Joh 7,37-38 taler Jesus om levende vann: ”På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»

Vi siterer strofe fem (ImS):

Men her må guldet stå sin prøve,
Det renses langsomt, ej i spring,
Og daglig må dig selv du øve
I det at være ingenting.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Johannes Levinsen reiste så til Paris for å studere teologi og kirkehistorie før han kom tilbake til Danmark for å bli prest. Men det var først flere år senere at han som prest traff en ung tjenestepike i København. Hun fortalte ham åpent og enfoldig om sin egen omvendelse og Johannes Levinsen skjønte snart at han manglet noe viktig i sitt liv. De fire siste årene av sitt liv ble han aldri trett av å forkynne dette, i sitt liv, i sine sanger og i sine prekener. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i den norske Sangboken. Johannes Levinsen døde av blindtarmbetennelse, 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Så skal din vekst i Herren fremmes,
Endskønt du kun er hø og strå,
Et kar, hvori Guds nåde gemmes,
Et blad, hans finger skriver på.

Kilder:

Indre Missions Sangbog (1947)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), sp. 243-244

Paul Nedergaard (1925)

Av berre brød som gror på jord

Av berre det brød som gror på jord.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og vi finner den i Nokre Salmar, 4. Utgaave, (NoS IV) fra 1891, som nummer 47. Den opprinnelige melodien som Blix skrev salmen til, er Den signede dag, som vi nu ser. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 558 med tre strofer under temaet «Guds Ord». Her er det oppgitt melodien til Jakob Sletten fra 1923. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 248 under «1. søndag i faste» med fem strofer. Landstad har tonen Jeg vet meg en søvn i Jesus navn til denne salmen. Av berre det brød som gror på jord er publisert på Ivar Aasen tunet med seks strofer. Strofe 3, 5 og 6 er meget svakt fornorsket (um – om, so – så osv) av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (NoS):

Av berre det brød som gror på jord,
kan mennesket ikkje leva.
Det levande brød er Herrens ord,
som livet i Gud kan gjeva.
Som manna det fell i hungrig hug,
så hjarta av lyst må beva.

Av berre det brød som gror på jord bygger på flere sentrale evangelietekster. Den viktigste er vel kanskje hentet fra Jesu fristelse i Matt 4, 1-11: «Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige by, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg. Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham». Temaet i første del av teksten er at «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Var heile Guds jord eit åkerland,
ein hage kvar haug og sletta,
om korn kunne gro som havsens sand
og frukter på fjelltind spretta,
om steinen i øydemark var brød,
så vart ikkje hjarta metta.

Elias Blix bruker stoff fra flere steder i Bibelen som bakgrunn for sine salmer. Det gjør han også i Av berre det brød som gror på jord. Her knyttes avsnittet fra Matteusevangeliet sammen med manna-underet i 2. Mosebok: «Hele Israels-folket brøt opp fra Elim, og den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, kom de til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai. Ute i ørkenen begynte hele folket å murre mot Moses og Aron og sa: «Å, om vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i ørkenen, for at hele denne folkemengden skal dø av sult.» Da sa Herren til Moses: «Jeg vil la det regne mat ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke det de trenger. Slik vil jeg prøve dem og se om de følger min lov eller ikke. Når de lager til det de har kommet hjem med den sjette dagen, skal det være dobbelt så mye som det de ellers sanker om dagen«, (2. Mos 16, 1-5), og videre lengre nede i det samme kapittelet: «Israelittene kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø og smakte som honningkake«. (2. Mos 16, 31).

Vi siterer strofe tre (LR):

Det hjarta som sårt om brødet bed,
I verdi fær stein for føda.
Det hjarta som hungrar etter fred,
Men mettast med strid og møda,
Det fær berre nøgje i Guds ord:
Der eine gror livsens grøda.

Versjonen i Norsk Salmebok har bare tre strofer. Det er litt synd. Strofe tre, fem og seks er kuttet ut. En del sentrale avsnitt i salmen er dermed gått tapt. Verst er det kanskje med den siste strofen der Blix knytter «Det levande brød er Herrens ord» i strofe en sammen med «livets brød» i strofe seks: «Du, Jesus, som sjølv er livsens brød». Anders Achim kommenterer det slik: «Men her har ein gjort det kunststykket å fjerne alle spor av evangelieteksten som i si tid var utgangspunktet for salmen. Dette er ikkje den salmen Blix skreiv, og det gjeld sjølv om kvart ord i Norsk Salmebok nr. 558 er skrive av Elias Blix!»

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Det ord som går ut or Herrens munn,
det heitaste hunger svalar.
Det gjer oss så godt i hjartegrunn
og kveikjer som dogg i dalar.
Det vekkjer dei døde opp til liv
når Gud over graver talar.

Blix har skrevet flere salmer med «livsens brød» som motiv. I tillegg til denne salmen, har han også skrevet I øydemark forutan braud. Vi finner salmen i Nokre Salmar fra 1881 som nummer 53. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 515 med seks strofer under «7. søndag etter trefoldighet». Og i salmen Guds ord det er eit heilagt sverd finner vi en strofe der Elias Blix skriver at Guds Ord det er mitt himmelbrød: «Guds ord det er mitt Siloam / Der livsens kjelda sildrar fram / Som Herrens hage vatnar / Guds ord det er mitt himmelbraud / Um sjeli var av hungarer daud / Ved det til ho batnar / Gud giv / Meg liv / Av det manna / Lat meg sanna / At den kjelda / Svarar søtt i yngd og elda». Her finner vi også andre kjente Blix-motiver som «livsens kjelda» og «Herrens hage».

Vi siterer strofe fem (LR):

Så lenge me leva i Guds ord,
Kan syndi oss inkje saka.
Når freistaren lurer løynt på mord,
Med ordet til skjold me vaka
Og leva som ved det ord av Gud
Som fienden slær tilbaka.

Bibeltekstene for Brød-søndagen handler GT’s «manna fra himmelen» og NT’s «brødet fra himmelen». Elias Blix bruker begge disse avsnittene fra Bibelen i sin salme. Men i strofe seks skriver han også om Jesus som livsens brød. Dette finner vi gjengitt i blant annet Matt 6, 35 hvor Jesus forklarer for disiplene meningen med brødunderet i ødemarken hvor han metter 5000 mennesker på en gang: «Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste«.

Vi siterer strofe seks (NoS IV):

Du, Jesus, som sjølv er livsens brød,
Ditt ord det er liv og Ande!
Det løyser oss ut or djupsens naud
og lyser i daudens vande:
Så fara i fred me på ditt ord
Og vakna i livsens lande.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Ashim sin BlixBlog

Syng evangeliet om Jesus

Syng evangeliet om Jesus.

Sangen er skrevet av Philip Phillips omkring 1870 og oversatt til norsk av Andrea Mortensen i 1886. Vi finner blant annet sangen i Rop det ut som nummer 324 og i Sangboken (SaB) som 631 med fire strofer og refreng. Også melodien er ved Philip Phillips, trolig fra 1877.

Vi siterer strofe en (SaB):

Syng evangeliet om Jesus
Så enkelt og varmt du formår,
Syng om den rensende kilde
Som åpen for alle står!

Philip Phillips ble født i på en gård i Jamestown i staten New York 13. august 1834. Allerede som barn viste han stor interesse for sang og musikk og han opparbeidet seg så store kunnskaper gjennom oppveksten at han som 19-åring ble musikklærer. Han skulle bli kjent både som sanger, komponist, sangbokutgiver, sangevangelist og som sangforfatter.

Vi siterer koret (SaB):

Syng, ja, syng evangeliet
For hver eneste sjel på vår jord!
Syng for enhver som vil høre
Det salige livsens ord!

Philip Phillips utga en rekke sangbøker til bruk spesielt blant barn og ungdom, men også en god del sanger som ble bnyttet på vekkelsesmøter. Sangen Syng evangeliet om Jesus hører vel egentlig med blant disse siste sangene og vi finner den i Sangboken under overskriften «Arbeid i Guds rike».

Vi siterer strofe to (SaB):

Syng evangeliet om Jesus!
Det fjerner bekymring og nød.
Syng om det blod som har runnet
Og frelser fra synd og død!

I 1860 dannet Philip Phillips et musikkforlag i Cincinnati i Ohio sammen med William Sumner & Company under firmanavnet Phillip Phillips & Company. Selskapet skulle selge pianoer og orgler, samt sangbøker til bruk blant søndagskolebarna. Kjente utgivelser er blant annet Early Blossoms fra 1860, Musicals Leaves fra 1862, The Singing Pilgrim fra 1866 og The Voice of Songs fra 1870. Hans fantastiske stemme trakk store folkemengder. Philip Phillips er ofte blitt kalt for «den syngende pilegrim».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Syng evangeliet om Jesus,
For sjeler kan vinnes ved sang!
Syng om den frelsende nåde
Som frigjør fra syndens tvang!

Som sangevangelist turnerte Philip Phillips både i USA, Europa og Australia. I 1865 sang han på en stort møte i Washington der også president Abraham Lincoln var til stede. Presidenten ble spesielt grepet av en sang av Ellen H. Gates. Det var sangen If you can not on the ocean. Phillips ble bedt om å synge den en gang til og det gjorde han. Noen uker senere ble president Lincoln skutt. En annen av Ellen H. Gates tekster er sangen I will sing you a song of that beautiful land. Phillips lille sønn satt på fanget til faren da Philip Phillips komponerte melodien. Sangen ble senere sunget i sønnens begravelse. Den ble også sunget ved Philip Phillips egen båre etter at han døde i Delaware i Ohio 25. juni 1895, 60 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Syng evangeliet om Jesus,
Forkynn dette herlige navn!
Syng om den evige glede
Som venter i fredens havn!

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 321, 382
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 670-671, 1016

Phillip Phillips på HymnTime

 

Herre samle nå oss alle

Herre, samle nå oss alle.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1872. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 589 med tre strofer. Her står den plassert under ”Til åpning”. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 20 med en strofe. Her finner vi bare strofe en sitert. Den norske Sangboken har salmen som nummer 19. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, samle nå oss alle
om ditt dyrebare ord!
Som et vårregn la det falle
på vårt hjertes tørre jord!
Nådig du din Ånd oss sende
og din ild i blant oss tenne!
/: La oss i vår armod kjenne
kraften fra ditt rike bord! :/

Tittelen på denne svenske bønnesalmen er Herre, samla oss nu alla. Salmen benyttes ofte som innledning til møter og gudstjenester eller som en salme rett før prekenen. Melodien er ved Willam Bradbury eller Wolfgang Wessnitzer skriver svenske Wikipedia. I Koralbok för nye psalmer fra 1921 finnes det også en melodi ved Michael Haydn, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lær oss trofast å ta vare
på det ord som vi har fått!
Led oss i ditt lys, det klare,
på den vei du selv har gått!
Gjør for deg vårt hjerte stille,
la ei vantro oss forville,
/: Herre, la oss ei forspille
nådestunden vi har fått. :/

Salmen kan gjerne synges som en salme i forbindelse med Såmannssøndagen. En av tekstene finner vi i Luk 8, 4-15: ”Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

La oss akte vel på tiden,
mens du søker oss, O Gud!
Snart går nådens tid, og siden
får vi ikke flere bud.
Herre, hjelp oss nå å høre
Ordet som kan salig gjøre,
/: lukk du opp vårt hjertes øre,
hør oss, du vår frelses Gud! :/

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Sangboken (1983)

Om salmen på Wikipedia
Teksten til den svenske salmen

I dag skal all ting sjunge

I dag skal all ting sjunge.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 201 med tittelen I dag skal all ting sjunge og i Landstads Kirkesalmebok som nummer 412 med tittelen I Dag skal alting sjunge. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 405 med fire strofer. Her finner vi salmen plassert under “Kristi himmelfarts dag. På dansk står salmen som nummer 253 også med fire strofer. Plassering i kirkeåret er identisk med LR. Melodien er Genève fra 1542 eller også N. Schiørring fra 1783.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dag skal all ting sjunge
som hjerte har og tunge,
basun og harpe frem!
Se! Se hvor Jesus farer
iblant serafers skarer
igjennom skyen hjem!

Svane-Sang kjennetegnes ved en brennende lengsel etter døden som befrielse og vei til Jesus, skriver Den Store Danske om Hans Adolph Brorson og hans salmer. Men det var egentlig ikke meningen at Svane-Sang skulle utgis. Den ble skrevet ”til hans egen og nærmeste Paarørendes indbyrdes Gudelige Opmuntring, under hans ofte store Sinds og Legems Lidelser”, skriver Danske Forfattterskaber om ham. Boken vakte heller ikke noen stor oppmerksomhet i hans samtid, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, se den englevrimlen
omkring Guds stol i himlen
ved lyden av hans trinn!
Se, han som er på tronen
står frem og rekker kronen
imot sin Benjamin.

Vi tror kanskje at Brorson, som en av de fire store danske salmeforfattere, alltid har vært populær i Danmark. Men det er ikke tilfellet. I tiden etter Brorsons død ble representasjonen av Brorsonsalmene kraftig redusert i de vanligste danske salmebøkene. I Guldbergs Salmebog fra 1778 var antallet Brorson-salmer halveret i forhold til Pontoppidan og i Evangelisk christelig Psalmebog fra 1798 var det bare 21 salmer tilbake. Brorson var faktisk i ferd med å gå helt i glemmeboken. Men i Norge fikk Brorson en liten renessanse med Hans Nielsen Hauge. Han tok med 52 Brorson-salmer i salmeboken Den sande Christnes udvalgte Psalmebog fra 1799. Og utover på 1800-tallet tok interessen for Brorson seg gradvis opp igjen. Både Grundtvigs interesse for Brorson og de store vekkelsenene på slutten av 1800-tallet førte til at Brorson ble mer aktuell og kjær for lekmann og for geistlig både i Danmark og i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sitt ved min høyre side!
Sitt, sier han, du blide,
all verdens liv og sol!
Guds hær med lovsangs toner
og alle eldstes kroner
falt ned for Lammets stol.

Vi finner ingen pinsesalme av Hans Adolph Brorson i vår nyeste salmebok. Her er det N. F. S. Grundtvig som dominerer. Men vi har en særdeles vakker salme for Kristi himmelfarts dag etter ham. Salmen bygger delvis på avsnittet i Åp 4, 4: ”Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet.” Vi finner også klare paralleller til Åp 4, 9-11: ”Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva gjør du mer her nede?
Til himmelsyn vær rede,
som duen fly, min ånd!
Se livets førstegrøde,
se ham som for deg døde,
med allmakts spir i hånd!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 133
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329

Salmen på Danske Salmbog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Anden over vatnet sveiv

Anden over vatnet sveiv.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den som nummer 138 i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891 og i Nokre Salmar, 2. utgave fra 1883 som nummer 40 med seks strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 616 med fem strofer. Melodien som er oppgitt er Melchior Vulipius (1609).

Vi siterer strofe en (NoS):

Anden over vatnet sveiv,
liv i løynd han laga,
og det store mørker dreiv
fyrste gong det daga.
Så vart livet født på jord
gjennom vatn ved Anden.
Fram det urde på Guds ord
utan tal som sanden.

Denne salmen er ”mellom mine absolutte favorittar”, skriver Anders Aschim. Og han synes dåpssalmen Anden over vatnet sveiv er en av de aller fineste Blix-salmene, forteller han videre. Men vi mener det er litt synd at den flotte strofe fem delvis er blitt borte i Norsk Salmebok. Her finner vi vakre rim og bilder som himmeldropenhimmel open og barnetruhimmelbru. Halve strofe tre og strofe fire er slått sammen. Slik er originalen: ”Vatnet vigt ved Kristi Ord / Er den Himmeldropen / Som giv daude Liv paa Jord / Gjer Guds Himmel open / Fyr den sæle Barnetru / Yver Vatnet logar / Lysande ei Himmelbru / Vænt som Vederbogar”. Og over det hele er det hvelvet en nydelig regnbue (vederboge).

Vi siterer strofe to (NoS):

Anden over Jordans å
ned som duva dalar.
Himlen kan dei open sjå,
høyrer Herren talar.
Anden over vatnet sig
som ved skapargjerdi,
og med Krist or vatnet stig
opp den nye verdi.

Salmen handler om dåpen. Den står da også plassert under “Dåp” i Norsk Salmebok. Men som så ofte før, så tar Elias Blix utgangspunket i Det gamle testamentet. Han begynner med Skapelsen i 1. Mosebok og kaller sin salme rett og slett Anden over vatnet sveiv (1891-utgaven): “I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var aud og tom, og mørker låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv over vatnet. Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. Og Gud såg at ljoset var godt, og han skilde ljoset frå mørkret. Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla han natt. Og det vart kveld, og det vart morgon, fyrste dagen.” (1. Mos 1, 1-5).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Anden gjennom vatnet enn
liv i verdi føder,
enno livsens kjelde renn,
Andens gneiste gløder.
Vatnet vigt ved Kristi ord
er den himmeldropen
som gjev døde liv på jord,
gjer Guds himmel open.

Elias Blix binder sammen stoff fra Skapelsen og beretningen om Nohas ark i Det Gamle Testamentet med Jesu dåp i Jordan og den kristne dåpen i Det Nye Testamentet. På denne måten trekker han opp store linjer i frelseshistorien. Det er en sammenheng i Guds plan. Dette materialet knytter han så til kjente Blix-motiv som livsens kjelde og Edens hage og livsens lande. I tillegg finner vi igjen de kjente kontrastene som lys-mørke, liv-død og livna-sovna.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I det atterfødings-bad
Gud vil syndi døyda,
skapa ljos i mørke stad,
Eden midt i øyda.
Då skal syndi drukna visst
og i gravi siga,
nyskapt liv i Jesus Krist
opp or vatnet stiga.

I de to siste strofene kommer Elias Blix inn på graven. Den lurer alltid i bakgrunnen i mange av salmene hans. Men i strofe fire er det den graven som drukner synden han tenker på. Vi legger av synden og et nytt menneske stiger opp av dåpens bad. I strofe fem er det graven det døde legemet legges i, som står i fokus. Også den avdøde skal en dag stå opp igjen for så aldri mer å dø igjen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, som ditt liv oss gav
ved din Heilag Ande,
lat det grønka gjennom grav,
gro i livsens lande!
Lat oss leva i di pakt,
tru din sæle lovnad,
livna opp ved Andens makt
når me her er sovna!

Kilder:

Bibelen (nynorsk)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

BlixBlog (Anders Aschim)
Hele salmen i originalversjonen