O Jesus troens dyre skatt

O Jesus, troens dyre skatt.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren David Denicke i 1647. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 366 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 431 med seks strofer. Tittelen på tysk er O Gottes Sohn, Herr Jesu Chr ist.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, troens dyre skatt,
begynnelse og ende,
o Herre Jesus, lær meg at
jeg troen rett kan kjenne,
den tro som har deg selv i favn,
fra den som vel har troens navn,
men er dog død og intet!

David Denicke ble født i Zittau i Tyskland 30. januar 1603. Etter å ha studert filosofi og jus ved universitetene i Wittenberg og Jena, underviste han en tid i rettsvitenskap i Königsberg. Men i årene 1624 til 1628 var Denicke på studiereise i Nederland, England og Frankrike. Han ble så i 1629 privatlærer for sønnene til hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg før Denicke i 1642 ble konsistorialråd i Hannover. Denne stillingen hadde han frem til sin død i Hannover, 1. april 1680. David Denicke ble 77 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

La meg din nådes sanne tukt
og vise orden kjenne:
At den fra deg er utelukt
som vil seg ei omvende.
Men, Herre Jesus, vær og bliv
min vei, min sannhet og mitt liv
på troens rette bane!

Salmen O Gottes Sohn, Herr Jesu Christ bygger blant annet på bibelordet i Luk. 17, 5: ”Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!»”. Men dette er ikke en tro som verden har. Det er Jesus som er troens skatt. Derfor ber Denicke også i salmen: ”La meg ei tro hva verden tror / som himlens visdom vraker / Men lær meg, at jeg lar ditt ord / bestemme troens saker.” Selv om David Denicke hadde studert både jus og filosofi, lar han ikke lærdommen bestemme hva han skulle tro på. Denicke bygger troen på Guds eget ord i Bibelen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

La meg ei tro hva verden tror,
som himlens visdom vraker.
Men lær meg, at jeg lar ditt ord
bestemme troens saker!
Og la meg så bli fast derved
til livets siste stund og sted,
ditt ord til pris og ære!

David Denicke ”var en samvittighetsfull og og meget godgjørende kristen som vant alles aktelse”, skriver Aanestad om ham. Sammen med sin gode venn, Justus Gesenius, utga han i 1646 den såkalte Hannover salmeboken. Gesenius var tilhenger av Marin Opitz reformdiktning. Det var i den forbindelse han utgav en reformsalmebok som kom i to utgaver. Første utgaven av salmeboken kom i 1646 og var beregnet til privat bruk. Den andre utgaven kom ut i 1647 og var beregnet til kirkelig bruk. Mange av de gamle salmene var her pusset og polert etter tidens smak for å kunne benyttes under gudstjenesten.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hjelp at jeg våker dag og natt
mot Satans mange snarer,
og ved din nåde troens skatt
til siste stund bevarer,
så jeg må finnes tro og ren,
for Gud rettsindig, uten mén,
som det deg kan behage!

Salmen ble første gang publisert i Neue hannoversche Geangbuch i 1647. Sammenligner vi den tyske teksten i strofe en med vår norske versjon, ser vi at det er gjort en del omskrivninger og omdiktninger. Uttrykket ”Troens dyre skatt” er for eksempel ganske typisk for Hans Adolph Brorson. På tysk går strofen slik: ”O Gottes Sohn, Herr Jesu Christ / daß man recht könne gläuben / nicht jedermannes Ding so ist / noch standhaft zu verbleiben / Drum hilf du mir von oben her / des wahren Glaubens mich gewähr / und daß ich drin beharre”. Men tema og hovedtanker er beholdt i salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Bo selv ved troen i min ånd,
så troen sterk kan blive,
alt mer og mer få overhånd
og mange frukter give,
og favne deg i siste strid,
sa bliver troens ende blid,
og all min jammer stilles!

Den danske utgaven av salmen ble tatt inn i Brorsons Nogle Psalmer om Troens Grund, annen del, i 1735. Selv om salmen ble trykt opp i Hannover-salmeboken, fikk den imidlertid ikke plass i den tyske EKG-salmeboken. Men salmen er et “uttryk for dikterens varme iver og nidkjærhet for levende kristendom“, skriver Skaar om salmen. Norsk Salmebok har plassert salmen under temaet «Tvil og anfektelse».

Vi siterer strofe seks (NoS):

O Jesus, du som troens gnist
har latt min sjel få kjenne,
bevar dens glød fra først til sist
og hjelp den til å brenne!
Hva du har selv begynt, fullfør,
så jeg til sist i troen dør
og får en salig ende.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 69 og 307
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 466-467
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 571

David Denicke på Wikipedia
David Denicke på Hymnary.org

Se vi går uppåt Jerusalem

Se, vi går uppåt till Jerusalem.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1862 og vi finner den gjengitt i flere sangbøker både på på dansk og på svensk. Den svenske Lova Herren (LoH) har sangen Se, vi går uppåt till Jerusalem som nummer 670 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LoH):

Se, vi går uppåt till Jerusalem,
Må jorden och dess små bekymmer fara!
Vi hastar hemåt mot det sälla hem,
Där ingen synd och ingen sorg skall vara.

Lova Herren er en sangbok for det svenske Missionssällskapet Bibeltrogna Vänner og ble utgitt i 1988. Sangboken er for en stor del en revidert utgave av Bibeltrogna Vänners sångbok fra 1930-tallet. Den inneholder alt i alt 800 sanger i tillegg til 16 tekster som er beregnet på å leses.

Vi siterer strofe to (LoH):

Vad mer, om jordens blommor vissnar bort
Och våra glädjekällor skulle sina?
Vår färd igenom öknen är så kort,
Och Herren Gud förgäter ej de sina.

I danske Hjemlandstoner finner vi sangen som nummer 597 med fem strofer. Se, vi gå uppåt, till Jerusalem finnes ellers i Sionstoner fra 1889 som nummer 731 og i Svenska Missionsförbundets sångbok fra 1920 som nummer 465.

Vi siterer strofe tre (LoH):

Vad mer, om vägen än känns tung ibland?
Den bär dock uppåt, uppåt och ej nedåt,
Och Jesus med sin starka allmaktshand
Igenom ljus och mörker själv oss leder.

Hjemlandstoner oppgir Åp 3, 12 som bibelsk referanse til sangen: ”Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn.

Vi siterer strofe fire (LoH):

Allt skall fullkomnas, såsom Herren sagt,
Vad han har lovat, skall han också giva.
Vi litar på hans trohet och hans makt.
Bevarade vi genom dem skall bliva.

Den danske tittelen i Hjemlandstoner er Se, vi går opad til Jerusalem. Her står sangen plassert under “Herlighedshåbet“. Sionstoner fra 1935 har sangen som nummer 684 og her finner vi den som “Pilgrims- och hemlandssånger” under “De kristnas hopp”.

Vi siterer strofe fem (LoH):

Må vi då fröjdas åt vårt sälla hem,
Där Jesus väntar med sin helgonskara.
Se, vi går uppåt till Jerusalem,
Och där, där får vi evigt hemma vara!

Kilder:

Bibelen (2005)
Hjemlandstoner (1989)

Nettstedet Det är Fullbordat

Min Jesus eg ferdast på jord

Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest.

Salmen Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, som nummer 27 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 496 med fem strofer. Salmen står plassert under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest
Og ikkje meg heime kjenner.
Til himmelen er mitt hjarta fest,
Og heimhugen i meg brenner.

Originaltittelen slik vi finner den i Nokre Salmar fra 1891, er Sjaa, Heidningar legga mot Herren Raad. Salmen har her opprinnelig ni strofer. Landstad gjengir strofe 5-9 fra salmen. Den har da fått en annen plassering i kirkeåret. Elias Blix skrev salmen sin til “Søndag etter nyttår” eller også “Kristi åpenbarings dag”. Her finner vi ellers i LR den mer kjente Blix-salmen Ber no bod til heidningland. Strofe en går slik i original: “Sjaa, Heidningar leggja mot Herren Raad / Og Kongar mot Kristus rasa / Men Herren han lær aat deira Daad / Han kann deim som Krusty knasa“. Rynning oppgir at salmen bygger på blant annet Salme 2, 1-4: “Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede: «La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.”

Vi siterer strofe to (LR):

Det vonde du leid i ditt jordlivs stand,
Det likeins ditt folk må lida.
Her fara me gjenom fiendland
Og må fyre livet strida.

Slik vi finner salmen gjengitt i salmebøkene, er dette enda en salme bygd over pilegrimsmotivet: “Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest / Og ikkje meg heime kjenner / Til himmelen er mitt hjarta fest / Og heimhugen i meg brenner”. Jeg er en gjest i denne verden. Jorden er ikke mitt egentlige hjemland. Jeg er på vandring til mitt himmelske hjem. Det blir også understreket ved bokstavalliterasjonen i strofe en: “Til himmelen er mitt hjarta fest“.

Vi siterer strofe tre (LR):

Og verdi oss aldri vil kannast ved,
For hermerket ditt me bera.
Og skulde ho med oss halda fred,
Me måtte av verdi vera.

Rynning oppgir også Matt 2, 13-23 som bakgrunn for salmen. Avsnittet handler om flukten fra Egypt: “Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres rop, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer. Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer”. Sammenhengen synes å være klar. På samme måte som Jesus ble forfulgt, må også de troende regne med at de vil få vanskelige kår her i denne verden.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å Herre, lat aldri oss fara vilt
Og hugen til verdi venda!
For då er vår von um siger spilt.
Lat aldri so vondt oss henda!

Også i Johannesevangeliet finner vi at Jesu venner må finne seg i både lidelse og fiendskap i denne verden: “Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg. Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de vært uten synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. Den som hater meg, hater også min Far. Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både meg og min Far. Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn. Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av”. (Joh 15, 18-27). Men Blix er evig optimist og det beundrer jeg ham for. Han venter trofast på at Gud skal hente ham hjem. Pilegrimsmotivet er understreket med bokstavrimet i siste strofen: ”Til Kanaan heim meg hentar“

Vi siterer strofe fem (LR):

So fer eg på jord som ein framand mann
Og trutt på mi heimferd ventar,
Til eingong du or Ægyptarland
Til Kanaan heim meg hentar.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970

Anders Aschim BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Jeg vil stride gjerne lide

Jeg vil stride gjerne lide.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Philipp Friedrich Hiller i 1767. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 446 med fire strofer. Den står plassert under temaet ”Kamp og seier”. På tysk heter salmen Ich will streben nach dem Leben og den ble først publisert i en andaktsbok med et bibelvers og en salme til hver dag i året. Bibelordet til salmen er hentet fra Fil 3, 14: “Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (Fil 3, 13b-14).

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil stride, gjerne lide for min salighet.
Jeg vil ile til den hvile Herren har beredt.
Hindrer man, og er jeg svak,
på Guds ord jeg iler glad,
fremad haster, alt bortkaster
for klenodiet.

Philipp Friedrich Hiller ble født 6. januar 1699 i Mühlhausen an der Enz som sønn av en prest. Da han var to år gammel, døde faren hans, men moren giftet seg på nytt. I en alder av åtte år måtte imidlertid Hiller flykte fra de franske styrkene sammen med sin mor og stefar. Men da han var 14 år gammel, i 1713, begynte han på klosterskolen i Denkendorf. Her traff han Johann Albrecht Bengel som fikk stor betydning for gutten. Og i 1716 begynte han på klosterskolen i Maulbronn. Philipp Friedrich Hiller tok til å studere teologi i Tübingen i 1719 og avla teologisk eksamen i 1724.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mange søker vel å løpe på sin egen vis,
vil med lempe frem seg kjempe, vinner ingen pris,
må med skam tilbake gå
uten målet å oppnå.
Ingensinne frem de vinne
til klenodiet.

Etter studiene ble Hiller i 1724 hjelpeprest i Brettach. Etter tre år vendte han tilbake til foreldrene i Vaihingen igjen. Her underviste han broren sin og vikarierte for nabopresten. Han var en stund prest i Schwaigern, før han i 1729 dro til Nürnberg for å jobbe som huslærer. Her ble Hiller frem til 1731. Fra slutten av 1731 var han hjelpeprest i Hessigheim. Der giftet han seg i 1732 med prestedatteren. Philipp Friedrich Hiller var prest i Mühlhausen fra 1732 og i Steinheim fra 1748.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Mot det høye rett mitt øye, Herre Jesus kjær!
Blir jeg bange, ta til fange all min sjels begjær!
Er jeg trett, oppliv min ånd,
støtt min fot, ta meg ved hånd,
led du ferden gjennom verden
mot klenodiet!

Hiller fikk 11 barn. Men på grunn av lav lønn og sykdom i nær familie var den daglige økonomien en stor bekymring for ham. I 1751 fikk han selv en sykdom i halsen og stod i fare for å miste stemmen. På grunn av konstant heshet måtte han gi opp å preke. Han beholdt jobben, men fikk en assistent til å holde de offentlige talene i kirken. I sykdomsperioden hadde han mer tid til bibelstudier og dikterarbeid. Det var i denne perioden han skrev sine viktigste verker som vi finner i dagens tyske salmebøker. Han er også representert med en salme i Norsk Salmebok. Philipp Friedrich Hiller døde i Steinheim am Albuch 24. april 1769, 70 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil ile til din hvile, til din himmel inn.
Ved din side vil jeg stride, la meg være din!
Å, hvor godt for hvert et fjed
vil du, Jesus, vandre med,
til jeg kronen hist for tronen
får av Herrens hånd.

Kilder:

Sangboken (1984)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 915-916
Thobias Salmelid (1997), s. 168 og s. 204

Philipp Friedrich Hiller på Wikipedia
Philipp Friedrich Hiller på CyberHymnal

Er mitt navn skrevet der

Er mitt navn skrevet der.

Sangen er skrevet av Mary A. Kidder i 1870 og melodien er ved Frank M. Davis fra 1878. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 165 med tre strofer og refereng. Originaltittelen er Is My Name Written There? Vi finner den ellers i Sangboken (SaB) som nummer 164 med tittelen Gud jeg spør ikke etter verken sølv eller gull.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gud, jeg spør ikke etter
verken sølv eller gull,
blott jeg arver din himmel,
av din herlighet full.
I din livsbok der oppe
hvor ditt folk tegnet er,
si meg, Jesus min frelser,
er mitt navn skrevet der?

Mary Ann Pepper Kidder er en amerkinask metodist og sangforfatter som ble født i Boston i Massachusetts 16. mars 1820. Hun var blind som tenåring, men heldigvis for mange som elsker salmene, fikk hun synet tilbake etter noen år. Mary Ann Kidder tilhørte den metodistenes episkopale kirke og bodde 46 år av sitt liv i New York City.

Vi siterer refrenget (SaB):

Er mitt navn skrevet der
i din bok, Herre kjær,
der hvor dine står tegnet,
er mitt navn skrevet der?

Vi har flere sanger etter Mary Ann Kidder på norsk. Lars Aanestad nevner Der hvor jordens strid er endt, Gud jeg ber ei om rikdom, Frem ja frem til seier og Vi skal sove men ei evig. Mary Ann Kidder døde i Chelsea i Massachusetts 25. november 1905.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mine synder er mange,
ja, som sanden ved hav,
Men du senket dem alle
dypt i glemselens grav.
Enn ditt løftesord gjelder, –
som det står, skal det skje:
Er din synd som skarlagen,
skal den bli hvit som sne.

Det er også en annen sang på norsk som er bygd over samme tema. Det er Er din synd er som skarlagen. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 110 med fire strofer. Den engelske tittelen er Though your Sins Be as Scarlet. Teksten på norsk er en fri gjendiktning av den engelske originalen. Strofe en går slik: ”Er din synd som skarlagen / Skal den bli hvit som sne / Om den er rød som purpur / Skal den bli som ull”.

Vi siterer strofe tre (SaB):

I den hellige staden,
der de frelste engang
Med de salige engler
synger seierens sang.
Der hvor døden er ukjent,
ingen urenhet er,
Hvor vi evig oss fryder, –
er mitt navn skrevet der?

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), side 219
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 18-19

Mary Ann Kidder på CyberHymnal
Mary Ann Kidder på Hymnary.org

Jesus hold meg ved ditt kors

Jesus hold meg ved ditt kors.

Sangen Jesus hold meg ved ditt kors er skrevet av Fanny Crosby i 1887. Den engelske tittelen er Jesus keep me near the cross. Den ble oversatt til norsk i 1876 av ukjent forfatter. Vi finner den i Sangboken som nummer 280 med fire strofer. Melodien er ved William Howard Doane.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus, hold meg ved ditt kors,
Der er livets kilde!
Fri og åpen for enhver
Er dens strømmer milde.

Amerikaneren Jay Droz har også sunget sangen inn og lagt den ut på sin hjemmeside med både tekst og melodi. Han forteller en gripende historie om hvordan han ved Guds nåde lærte å spille piano i en alder av 70+. På siden hans har han lagt ut egne arrangementer av kristne sanger og de kan lastes ned gratis i bl. a MP3-filer, alt for å prise Herrens navn.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Jesus, keep me near the cross,
There a precious fountain
Free to all, a healing stream
Flows from Calvary’s mountain.

Jay Droz forteller han ble kristen for omtrent 25 år siden og Gud har vært trofast mot ham i alle dissse årene. Nå bruker han tiden sin i å utbre det glade budskap i sangen. På siden finnes en blanding av bl. a. tradisjonelle hymner og patriotiske sanger, men han har også med noen sanger komponert med god hjelp “fra oven,” som han sier. Vi tar med et lite utdrag av hva han forteller: “Men på grunn av Hans nåde mot meg, ser jeg frem til en fantastisk evig fremtid. Jeg gleder meg til et liv i overflod som Jesus har lovet meg allerede her. Ved Guds nåde lever Han i meg. Jesus gjorde alt jeg trenger da han døde på korset og således ga meg rett til forbindelse med den Hellige Treenighet.”

Vi siterer koret på engelsk:

In the cross, in the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.

Ordet om korset står sentalt i den krisnte tro. Vi møter det ikke bare i Kristi lidelseshistorie, men også mange andre steder som f. eks i Paulus brever til menighetene. Slik leser vi i 1. Kor 1, 18: ”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.”

Vi siterer strofe to (SaB):

Der ved korsets fot jeg fant
Balsam for min smerte.
Morgenstjernen klar opprant
For mitt arme hjerte.

Det er kraft i Jesu forsoning. For verden er det ingenting. Men for den som har tatt imot Jesus Kristus som sin frelser, er det en Guds kraft. Det synger også Fanny Crosby om.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ved ditt kors, o du Guds Lam.
La meg alltid være,
Og i lyset fra ditt kors,
Lær meg mitt å bære.

Sangen minner oss om at alle de velsignelser vi som kristne kan få, egentlig er forankret i korset. Uten frelsen er troen intet. Sangen ble trykt i Bright Jewels i 1869 og slik ble den kjent. William Howard Doane satte tone til sangen det samme året. Sangen var en av favorittsangene til evangelisten Dwight L. Moody og vekkelsens sanger Ira Sankey. Den er mettet med bibelske bilder og uttrykk: ”Precious fountain, healing stream, Calvary’s mountain, beyond the river, morning star og golden strand. Calvary’s mountain brukes om Golgata.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ved ditt kors jeg være vil,
Våke, tro og lide,
Til på himlens strand jeg får
Vandre ved din side.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)

Jesus Keep Me Near The Cross
Jay Droz hjemmeside på soundclick.com

Skal vi møtes hist ved floden

Skal vi møtes hist ved floden.

Sangen er skrevet av den amerikanske evangelisten og sangforfatteren Horace Lorenzo Hastings i 1858. Den engelske originalen er Shall we meet beyond the river, mens den på svensk heter Skola vi väl alla mötas og på dansk Skulle vi vel alle mødes. Vi finner sangen på norsk i Sangboken (SaB) som nummer 886 med fem strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal vi møtes hist ved floden,
der hvor ingen bølge slår?
I det fagre himmellandet,
i en lys og evig vår?

Sangen siteres med avvikende tekst i de forskjellige norske sangbøkene, men den finnes både på nynorsk og bokmål. Nynorskversjonen er oversatt av Nils Lavik i 1920, mens bokmålsutgaven er ved den norske skipsføreren Christian Torjussen fra 1877. Tittelen på nynorskoversettelsen er Skal me møtast etter ferda.

Vi siterer koret (SaB):

Møtes vi, møtes vi,
møtes vi engang ved floden?
Møtes vi engang ved floden
hvor ei noen bølge slår?

Horace Lorenzo Hastings ble født i Blandford i Massachusetts 26. november 1831. Han begynte å skrive sanger og å reise med Guds Ord allerede som 17 åring. Vi finner rundt 450 sanger etter ham, men det er bare Shall we meet beyond the river som er kjent etter ham i dag.

Vi siterer strofe to (SaB):

Skal vi møtes der ved stranden
når vår reise er forbi?
Kaste anker nær hinannen
i den havn for stormer fri?

Kildene forteller ikke så mye om Horace Lorenzo Hastings. Men han arbeidet som evangelist forskjellige steder i USA og startet i 1866 opp med månedsbladet The Christian. Her ble mange av hymnene hans publisert. Horace Lorenzo Hastings har for øvrig gitt ut flere sangsamlinger. Han døde trolig i Goshen i Massachusetts 21. oktober 1899, nær 68 år gammel. Noen kilder oppgir dødsåret til 1919, bl. a. Sangboken. De skriver også at fødselsåret er 1828. Salmenettstedet HymnTime (CyberHymnal) har imidlertid 1831-1899. Det samme har Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sal vi samles i Guds himmel
i krystallpalassets stad.
Med den lyse engelvrimmel –
tilbe Jesus hjerteglad?

Det var Elihu S. Rice som i 1865 komponerte tonen til sangen. Senere har flere andre vist interesse for sangen og satt melodi til den. Pastor Robert Lowry fikk tilsendt sangen og publiserte den. I 1879 fikk han et hyggelig brev fra den amerikanske sangeren, komponisten og sangangelisten Ira D. Sankey som fortalte at sangen hadde blitt svært godt mottatt. Det er melodien til Elihu S. Rice som er mest vanlig hos oss.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Skal vi høre sang av frelste
bruse som et mektig hav?
Høre lovsang fra de eldste,
kor som aldri stilner av?

Sangen er rik på bilder og noe av den poetiske kraften er nok gått tapt i den norske oversettelsen. Strofe tre går f. eks. slik i originalen: ”Shall we meet in yonder city / Where the towers of crystal shine / Where the walls are all of jasper / Built by workmanship divine?” Sangen er delvis fritt oversatt og gjendiktet til norsk.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Skal vi møte våre kjære,
se dem glade der igjen?
Evig sammen med dem være,
aldri skilles venn fra venn?

Kilder:

Sangboken (1962)
Hjemlandstoner (1989)

Salmebok for den evangeliske lutherske frikirke (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 152 og 358
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 915

Sangen på dansk
Sangen på svensk

Shall we meet beyond the river
Horace Hastings på HymnTime

Vær glad o sjel og frykt dog ei

Vær glad, o sjel, og frykt dog ei.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Jakob Johan Lund i 1775. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 529 med åtte strofer. Her står salmen plassert under ”10. søndag etter trefoldighets fest”. Den er sitert i en noe modernisert og fornorsket form av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LK):

Vær glad, o sjel, og frykt dog ei
for du skal vandre ad den vei
der hvor alt kjød forsmekter
omfavn din brudgom, Jesus Krist
hans kjærlighet deg trøster visst
han ei sin troskap nekter
selv når du intet makter.

Jakob Johan Lund ble født i Søndre Jærnløse ved Holbæk i Danmark 2. mars 1725 hvor hans far var prest. Han ble student i Roskilde i 1745 og reiste til København for å studere teologi. Men både før og etter sin eksamen oppholdt han seg hjemme hos sin syke far for hjelpe ham i sitt embete, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe to (LK):

Når jeg på sykeseng lagt ned
enn skjelver i den kolde sved
og ei et ord kan tale
skal Jesus med sin hyrdestav
ledsage meg forbi min grav
hans livsens ord husvale
i dødens mørke dale.

Senere bodde Lund fem år i København hvor han blant annet virket som huslærer. Han studerte også videre og utfoldet en betydelige litterær virksomhet her, berettter Aanestad videre. Men i 1758 ble Lund ordinert til feltprest og fikk sitt arbeid blant de danske tropper i Holsten. I 1763 ble han så utnevnt til sogneprest i Stubbekjøbing og fra 1775 i Stege. Hans karriere ble avsluttet som prost på Møen hvor Lund døde 12. juli i 1798 etter langvarig sykdom og mange harde prøvelser.

Vi siterer strofe tre (LK):

Han til sin Faders velbehag
har utført all min svære sag
han har forsoning funnet
og den for meg, for meg innbrakt
i himmelen hvor han har makt
på ham min tro er grunnet
til jeg har seier vunnet.

Fra sin tidlige ungdom hadde Lund ”syslet med de skjønne vitenskaper og hvor mangelfull hans poesi enn kunne være både med hensyn til innhold og form, vant den dog samtidens bifall ved dens inderlighet og varme”, skriver dansk biografisk leksikon.

Vi siterer strofe fire (LK):

Alt hva jeg her forlise kan
i ufullkommenhetens land
vil jeg for intet skatte
utdrives jeg av venners favn
det er mitt beste, deres savn
et forsyn vil erstatte
Gud samler de forlatte.

Lund dyrket særlig den religiøse diktning. Han oversatte verker av Gelert i 1755 i konkurranse med A. B. Poulsen som utga sine oversettelser samme år. Etter Racine skrev han også Lærediktet i fri bearbeidelse. Dette ble trykt opp av Selskabet til de skjønne Videnskabers Forfremmelse i 1771. Her finner vi også andre stykker av ham.

Vi siterer strofe fem (LK):

Her er dog all min kunnskap mørk
her gikk jeg i en visdom ørk
min andakt i en hytte
av synd og sorg forstyrres her
der skal jeg se Gud som han er
vel meg at jeg må flytte
fra en brøstfeldig hytte.

I tillegg har Lund skrevet atskillige salmer som ble publisert i 1775 med tittelen Forsøg i den Hellige Poesie. Av disse ble ni av salmene tatt inn i den Guldbergske Salmebog og av disse er atter tre havnet i Roskilde Konvents Salmebog. Lund var medlem av Det Danske Litteraturselskab de få år som selskapet bestod.

Vi siterer strofe seks (LK):

Den smerte er en overgang
og bliver stien enn så trang
den dog til livet fører
ved nåden vil jeg stride frem
til Herren og til himlen hjem
hvor ingen pine rører
hvor gleden ei opphører.

Lund ”skrev latinske avhandlinger om bibelske emner, oversatte kristelige læredikt fra tysk og fransk, og hans ekteskap med en datterdatter av Hans Egede førte til at han skrev dennes biografi med stoff fra familietradisjonen.” (Aanestad).

Vi siterer strofe syv (LK):

Hva skal jeg da forstå og da
når støvet som jeg iler fra
ei hindrer i å tenke
innviet i din dype fred
til evig, evig salighet
skal jeg i Gud meg senke
den kjærlighet kun tenke.

Jakob Johan Lund er representert med tre salmer i Landstads Kirkesalmebog og med en salme i Landstads reviderte salmebok. Lars Aanestad beskriver ham som ”en edel og varmhjertet forkynner av kristendom og moral”. Ikke minst salmene til Lund ble godt likt i samtiden, forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe åtte (LK):

O trøst som er meg alltid sød
og når jeg kjemper med min død
skal jeg dens kraft fornemme
og overgive da min ånd
i min trofaste Faders hånd
og Jesus aldri glemme
det håp kan ei beskjemme.

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 291
Dansk biografisk Lexikon Bind X, s. 431

Jakob Johannes Lund på Wikipedia

Min Herre er hyrden

Min Herre er hyrden.

Salmen er skrevet av den engelske salmedikteren, journalisten og forfatteren James Montgomery som levde fra 1771 – 1854. Originaltittelen er The Lord is my Shepard og vi finner salmen gjengitt på CyberHymnal/NetHymnal som nummer 55 med fire strofer. Den er også gjengitt mange steder på norsk, men det er ikke oppgitt noe navn på oversetter. ”Mange salmeforfattere har forsøkt seg på å omforme et av de mest elskede av alle skriftsteder, Salme 23, til vers. James Montgomery har lyktes i det. Han har beholdt skjønnheten og trøsten i denne salmen samtidig med at salmens hans også har rim og metrum fra det tradisjonelle salmemønsteret”, skriver for øvrig nettsiden mormonschannel om ham.

Vi siterer strofe en:

Min Herre er hyrden, jeg fattes ei mer.
Han metter meg daglig, i trygghet jeg ber.
Han leder min sjel til det hvilende vann,
oppmuntrer min vandring, gjør salig min gang.

James Montgomery var født i Irvine i Ayrshire i Skottland 4. november 1771. Han var sønn av en herrnhutisk pastor. Han ble tidlig sendt til kirkens skole, mens foreldrene dro som misjonærer til VestIndia der de døde. Montgomery hadde ulike jobber etter at han hadde forlatt skolen, og prøvde også å få publisert dikt han hadde skrevet i London, uten at det lykkes ham. I 1792 ble han assistent for Mr. Gales som var auksjonarius, bokselger og trykker for Sheffield Register. Gales måtte forlate landet på grunn av sine politiske meninger i 1794, og Montgomery tok da over Sheffield Register. Han gav den nytt navn, Sheffield Iris, og var redaktør for den i 32 år deretter.

Vi siterer strofe to:

Om enn jeg så vandrer i dødsskyggens dal,
han vil der meg vokte, ei frykte jeg skal.
Hans stav meg beskytter og leder min vei,
mot truende farer han vil skjerme meg.

Som redaktør for Sheffield Iris ble også Montgomery utsatt for politisk fengsling. Først ble han fengslet i seks måneder for å ha skrevet om et opprør i Sheffield, så i tre måneder for å ha trykket et dikt som feiring av stormen på Bastillen. Dette diktet hadde han ikke skrevet selv, men i 1797 gav han ut en samling med egne dikt skrevet i fengselet; Prison Amusements. Han solgte Sheffield Iris i 1825 og grunnla i stedet The Eclectic Review. I barndommen hadde Montgomery tatt avstand fra kirken, men som 43 åring gikk han igjen inn i Brødremenigheten. Han ble deretter en ivrig arbeider for misjon og ble aktiv i Bibelselskapet.

Vi siterer strofe tre:

Mitt bord han bereder om hungrig jeg er,
og fyller mitt beger, jeg tørster ei mer.
Han salver mitt hode, er alltid meg nær.
Hva mer kan jeg ønske, min Frelser så kjær.

James Montgomery skrev rundt 400 salmer og av disse er omkring 100 fremdeles i bruk. I Norsk Salmebok er han representert med to salmer. Det er salmen Du som går ut fra den levende Gud (NoS 218) og Heilag, heilag, Herre stor (NoS 284). Salmene ble publisert i tre bind og det ble også utgitt et bind med sekulære dikt der han særlig tok til orde for å oppheve negerslaveriet. James Montgomery døde i Mount i Sheffield i England 30. april 1854.

Vi siterer strofe fire:

Min sjel han gir trygghet med trøstende ord.
De faller som regn på den tørstende jord.
Han kan meg opphøye, det sikkert jeg vet.
Det fyller mitt hjerte med inderlig fred.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 279
Lars Aanestad (1965), sp. 426-429

James Montgomery på Wikipedia
James Montgomery på CyberHymnal
James Montgomery på Danske Salmebog Online

Kjenner du det lys fra Gud

Kjenner du det lys fra Gud.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen (JoL) i 1882. Salmebloggeren (LeH) har lagt til strofe to og siste del av strofe en, ellers så er salmen Johannes Levinsens egen. Originaltittelen er Kender du det Lys fra Gud.

Vi siterer strofe en (JoL):

Kjenner du det lys fra Gud,
det som lyn slår ned.
Han som er, og ga oss bud,
på din vei oss led.

Bibelen har mange skildringer av lyset og mørket. Vi møter lyset allerede i skapelsesberetningen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» (1. Mos 1, 1-5).

Vi siterer strofe to (LeH):

Kjenner du vel til din tid.
gudsbespotters harm.
Ond og tung slik er den sti,
dagen full av larm.

Lyset står for det gode og livgivende. Solen gir liv på jorden. Men lyser skiller også dagen fra natten. I overført betydning så vandrer den med Gud som lever i lyset med livet sitt. Lyset står derfor for vårt forhold til Jesus: ”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5, 14-16).

Vi siterer strofe tre (JoL):

Kjenner du den dype gru
som en synder har.
Når han merker, hva han var,
hva han er unnu?

Men Jesus bruker også lyset om seg selv. Han er oppfyllelsen av det gamle testamentet. Jeg er verdens lys, sier Jesus. Det betyr at han er vår frelser. Jesus kommer med lys inn i vårt mørke. Den som har tatt imot Jesus, har sett lyset. Han har Jesus som frelser i sitt liv. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 9, 1-12).

Vi siterer strofe fire (JoL):

Kjenner du den stille trøst
som ved korsets fot
trenger inn i sjel og sinn
og i hjerterot.

Vi finner sterke toner om synd og nåde, frelse og fortapelse i Levinsens forkynnelse. Hans personlige stil er enkel og tidløs uten innfløkt retorikk og tidsbestemte aktualiteter, skriver Paul Nedergaard. Vekkelsen, helliggjørelsen og himmeltonen går hånd i hånd i alt han skriver og forkynner. Og salmen hans munner da også ut i en bønn om å bli ført på Guds vei gjennom livet slik at vi en dag kommer hjem til Gud når livet her på jorden tar slutt.

Vi siterer strofe fem (JoL):

Jesus, før meg på din vei,
led meg stille frem.
La meg aldri slippe deg,
så jeg kommer hjem.

Kilder:

Bibelen (2005)

Om Johannes Levinsen på mono.net
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)