Nu kommer bud fra englekor

Publisert av

Nu kommer bud fra englekor.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 279 og i Dansk Salmebog som nummer 71. Hos Landstad er salmen plassert under «Marias budskaps dag», mens den i den danske salmeboken er å finne under «Troen på Guds Søn – Tidens fylde». Salmen ble første gang publisert i Thomas Kingos salmebokforslag, Vinterparten i 1689.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu kommer bud fra englekor,
At Gud han ned vil stige;
Guds Sønn som i det høye bor
Og eier ærens rike,
Vil nu vårt kjød seg tage på
Og manndom få;
Det nytt er uten like.

Den norske og danske versjonen er så godt som like med ett unntak. På norske heter det i verselinje seks: «Og manndom få». Her har den danske utgaven: «og blant os gå». Det er vel i sak det samme, men den norske oversettelsen er mer i overensstemmelse med den danske originalen som har: «Og Mandom faa». Også Blix følger dette i sin nynorskoversettelse fra 1891: «Og Manndom faa». Elias Blix bygger på Landstad i sin nynorskutgave av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Maria her et budskap får
Fra Gud, som englen byder
At han med bud og ærend går
Som hele verden fryder;
I nåde til en jomfrusjel
Ved Gabriel
Nu englens hilsen lyder:

Salmen bygger på Luk 1, 26-38. Det er nok bakgrunnen for at den danske utgaven har lagt inn Nasaret i denne strofen. Byen finnes ikke i teksten hos Kingo. Derimot er «jomfrusjel» fjernet. Blix har bare «møy» for jomfru i sin versjon.

Vi siterer strofen hos Blix:

Maria her ein Bodskap fekk
Fraa Gud, som Englen sende,
So med det Gledebod han gjekk,
Som kling til Heimsens Ende.
Den Møy med Herrens Hugnad sæl
Ved Gabriel
Guds Naade-Helsing kjende.

Blix benytter «Gledebod» hvor den danske utgaven har «hilsen» og den norske «bud og ærend». Også i siste verselinje i strofe to har Blix laget et sammensatt substantiv som forsterker budskapet i strofen. Det er uttrykket «Naade-Helsing». Med dette understreker Blix hilsenen som engelen Gabriel kom med til Maria. Dem reviderte nynorskbibelen fra 1938 har: «Guds fred du som hev fenge nåde». Avvikene i salmetekstene er kanskje et eksempel på hvordan skriftordet er med på å farge «oversettelsen» når salmen skal moderniseres. Det er vel en helhetsvurdering som ligger bak. Første delen av bibelordet som salmen bygger på, ser slik ut i nyere norsk. Vi siterer fra Luk 1, 26-30: «Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.»

Vi siterer strofen i original hos Kingo:

Maria nu et Budskab faar
Fra Gud som Engle byder,
Og i sit Ærinde formaar
At de hans Bud adlyder!
Dend Gud-velyndte Jomfru-Siæl,
Ved Gabriel,
Guds Huld og Helsen nyder.

Maria budskapsdag er plassert midt i fastetiden. Men tematisk sett har den ikke noe med fasten å gjøre. Den minner mer om julen og advent enn om påsken og fasten. Likevel er det en gammel fest i kirken. Maria budskapsdag markerer at det er ni måneder til Jesus fødsel. Den feires derfor på den søndagen som kommer nærmest 25. mars. Søndagen er også kjent som «Marimesse om våren» og markeres både i den ortodokse og katolske kirken som en merkedag for at Maria skulle bli med barn. Det er derfor en gledens dag i fasten. Marimessen er underets dag hvor linjene går helt tilbake til Immanuels-tegnet i Jes 7, 14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.»

Vi siterer strofen på dansk:

Til Nazaret det budskab går,
som Gud sin engel byder,
Maria dér en hilsen får,
vidunderlig den lyder;
som lyn indtræder Gabriel
med et hilsæl,
som skrækker, skønt det fryder.

Maria reagerer både med undring og frykt. Hun vet jo ikke av noen mann og det går klart frem av Skriftens ord at hun er en jomfru. Maria er en ung kvinne, forlovet med Josef. De har ennå ikke flyttet sammen og Josef reagerer også med undring og vantro. Vi hører om ham at han forsøkte å skille seg fra Maria i stillhet da det ble kjent at hun var gravid. Men Gud minner ham på at dette er ikke skjedd ved noen mann. Derfor skal han ikke frykte. Det som har hendt er et stort Guds under. Gud ble menneske og ikledde seg vårt menneskelige kjød. Maria bøyer seg for Guds handlemåte i frykt og glede: «som skrækker, skønt det fryder.»

Vi siterer strofe tre på dansk:

Livsaligste blandt Evas køn!
Gud så til dig i nåde,
du føde skal Guds egen Søn,
som haver alt at råde,
som strækker ud sin kongestav
fra hav til hav,
til alle slægters både.

Salmen er opprinnelig på ni strofer. Den norske utgaven har syv strofer. Strofe tre og syv er utelatt på norsk. På moderne dansk finner vi salmen med seks strofer. I Dansk Salmebog er strofe fem til syv utelatt. Men salmen hører med i en gammel dansk-norsk salmetradisjon. I tillegg til Kingo, finner salmen både i «1010 Psalmer» og hos Pontoppidan, Wexels, Lammers, Hauge, Johnsen, Blix og Landstad. De siste strofene siterer vi med Kingos nummer i parentes.

Vi siterer strofe tre (fire) på norsk (LR):

Guds kraft deg overskygge skal,
Ditt liv en sønn skal bære,
Med guddomsfylde uten tall
Og stor i makt og ære;
Og Jesus er hans dyre navn
Som i din favn
Skal født og fostret være.

Landstad ligger tett opp til originalen her, mens den danske utgaven har skrevet om teksten litt. Men de er like i henvisningen til at det Guds kraft som skal overskygge Maria. Det samme gjelder også Jesu-navnet. På norsk heter det: «Og Jesus er hans dyre navn». Dansk har: «og Jesus er hans søde navn». Hos Blix heter det: «Og Jesus er hans søte Namn», mens Kingo har: «Ja JEsus er hans søde Navn».

Vi siterer strofe fire (fem) på norsk (LR):

Han er Guds Sønn så stor og sterk,
Han skal mot Satan krige;
Guds engler i det underverk
Begjærer å innkike.
Ved ham skal Jakobs hus bestå;
Ti han skal få
Et evig kongerike.

Jesus er Guds Sønn. Det er derfor et større under enn noen kan fatte at Maria skal bli med barn og føde Jesus. Ikke en gang englene har innblikk i dette mysterium. Gud skal ikle seg menneskelig kjød og komme til vår jord.

Vi siterer strofen (fem) hos Kingo:

Hand er Guds Søn saa stoor og sterk,
Som Satan skal bekrige;
Guds Engle i det Under-Verk
Begierer ind at kige!
Ved ham skal Jacobs Huus bestaa,
Thi hand skal faa
Et ævigt Kongerige.

Kingo skriver om Guds evige kongerike ved Jesus. Men han går også lenger enn det. Gud gjester oss ikke bare som kongen. Han er også Messias og den som skal gi oss frelse. Jesus har kommet med lys i mørket. Han har gjort sorg til glede. Ved ham har vi fått frelse fra våre synder. Jesus betalte skyldbrevet vårt ved sin stedfortredende død på korset.

Vi siterer strofe fem (seks) på norsk (LR):

Så har da Gud sitt folk besøkt,
I sorgens stund oss gjestet;
Derved vår glede er forøkt
Og alt vårt håp stadfestet;
Ti han for oss betaler av
Det skyldekrav
Hvormed vi alle restet.

Strofe seks er derfor en bønn om at vi må bli i nåden. Hvis Guds Ånd får bo i våre hjerter, beholder vi også livet i Gud. At han tar plass i våre skrøplige hjerter, er mer enn vi kan fatte. Måtte vi aldri slutte å be denne bønnen: «At du deri kan bygge / Så liv fra deg jeg også må / I ånden få / Og aldri fra deg rygge!»

Vi siterer strofe seks (åtte) på norsk (LR):

O Herre Jesus, la din Ånd
Meg kraftig overskygge
Og dann mitt hjerte ved din hånd
At du deri kan bygge,
Så liv fra deg jeg også må
I ånden få
Og aldri fra deg rygge!

Siste delen av skriftordet lyder slik: «Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» (Luk 1, 31-38).

Vi siterer strofe syv (ni) på norsk (LR):

Da skal din himmel i meg her
Ved Åndens kraft begynne,
Mitt hjerte, sjel og alt begjær
Seg opp til himlen skynde,
Inntil jeg bliver engler lik
I himmerik
Og aldri mer skal synde!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Ivar Holsvik (1950), s. 36-41
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Johan Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Salmen på Danske Salmebog Online

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Hva kan oss komme til for nød

Publisert av
Svar

Hva kan oss komme til for nød.

Salmen er skrevet av Andreas Knöpken i 1527. Vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 662 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 270. I den danske salmeboken stod salmen plassert under «Kristenlivet – Trøst og fred». Hos Landstad finner vi salmen på «Midtfastesøndag» eller «4. søndag i faste» som det kalles nå. Salmen har seks strofer begge steder. Den er en fri gjendiktning av Salme 23 i Bibelen.

Vi siterer strofe en (LR):

Hva kan oss komme til for nød
Mens Herren selv oss føder?
Han metter oss med himmelbrød
Og til sitt bord oss nøder;
Vår tørst og vederkveger han
Og lesker oss med livsens vann,
Med Helligåndens nåde.

Andreas Knöpken ble født i Küstrin i Tyskland i 1468. Han virket en tid som latinskolelærer hos Bugenhagen i Treptow i Pommern, men brøt med den katolske kirken og måtte flykte. Sammen med Bugenhagen hadde Knöpken gått til angrep på den lokale helgendyrkelsen. Andreas Knöpken kom til Riga i 1521 som den første lutherske predikant. Her ble han utnevnt til erkediakon og senere luthersk superintendent ved St. Petrikirken i Riga. Andreas Knöpken var en viktig person under innføringen av reformasjonen i Latvia. Han er ofte omtalt som Rigas apostel og reformator. Andreas Knöpken døde i Riga 18. februar 1539, rundt 70 år gammel.

Vi siterer strofe en på dansk:

Hvad kan os komme til for nød,
når Herren er vor hyrde,
bespiser os med Himmel-brød
og letter al vor byrde!
Vor sjæl og vederkvæger han
og læsker den med livets vand,
med Helligåndens nåde.

Til forskjell fra den norske utgaven har den danske versjonen også med Skriftens ord om at Herren er vår hyrde. Men begge utgavene følger hverandre i henvisningen til «himmelbrødet» og til «livsens vann». Brød er også temaet for en av evangelietekstene for denne søndagen hvor Jesus metter fem tusen i ødemarken med fem brød og to fisker. Vi finner det bl. a. i Joh 6, 1-15:

«Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine. Påsken, jødenes høytid, var nær. Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.» En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.» De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene. Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!» Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.»

Salmen er oversatt og gjendiktet til nynorsk av Elias Blix i 1891. Hans versjon heter «Kor kann oss møta nokor Naud». Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok i en noe nyere utgave som «Kor kann oss møta nykor naud». Her står salmen som nummer 214 og den er plassert under «Midfaste-sundag» Blix siterer strofe 1-3, 5, 7-8 etter Landstads Kirkesalmebog. Det er bare små avvik i nynorskteksten som går på rettskrivning etter Blix.

Vi siterer strofe en på nynorsk:

Kor kann oss møta nokor naud
Når Herren vil oss føda?
Han mettar oss med himmelbraud
Og giv oss livsens grøda.
Han svalar og vår hjartegrunn
Med vatnet søtt av livsens brunn,
Med Andens nådekjelda.

Vi har funnet frem til en skannet utgave av baltiske kirkesalmer fra Universitetet i Tartu i Estland. Her en Andreas Knöpken representert med ikke mindre enn 10 salmer. I utvalget finner vi også vår salme. Den er gjengitt på et litt gammelt tysk, men vi kan likevel se at de danske og norske versjonene av strofen har fått med seg både «vann» (water, moderne tysk; wasser) og «himmelbrød» (hemmelbrot) fra Knöpken sin salme.

Vi siterer strofen på tysk:

Wat kau vns kamen an vor noth
so vns de here weydet,
vnde spyset vns mit hemmelbrot
vnd vp de weyde leydet,
dar tho vorqwyeket vnsen moeth
vnde kölet mit dem water soet
synes werden hylligen geystes?

Andreas Knöpken har koblet hyrdemotivet i Salmene 23 sammen med brødunderet i Det Nye Testamentet. Et sentralt motiv i hans salme er derfor «himmelbrød». Det skal vi komme tilbake til noe senere. Men en salme vil alltid være en anvendelse av Guds Ord. Forfatteren står fritt i hvordan han vil bruke Bibelen så lenge han er trofast mot den hellige skrift: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft», leser vi i Salme 23, 1-3a. Derfor mangler jeg heller ikke vann eller brød. Gud gir meg alt det jeg trenger.

Vi siterer strofe to (LR):

For ditt navns skyld den Hellig Ånd
På sannhets vei oss leder,
Vår tro han giver overhånd,
Midt i vår sorg oss gleder.
I ham vi har så fritt et mod,
Om døden enn for øine stod;
Thi du er med oss, Herre!

Strofen er en parafrase over salme 23, 3b-4a: «Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg». Andreas Knöpken gjengir avsnittet med egne ord og anvender teksten på våre liv. På samme måten som hyrden beskytter sauene fra farer, vil Herren også vokte og nære sine troende barn her i denne verden. Selv i døden er han deres trøst.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vår hyrdes kjepp og stav for visst
Den trøster og den tvinger;
Med kors han demper kjødets lyst,
Så det ei skade bringer;
Men ånden over kjødet må
I striden seiervinning få,
Guds barn til fred og glede.

Første delen av strofen svarer til Salme 23, 4b: «Din kjepp og din stav, de trøster meg«. Hyrden i Det Gamle Testamentet var utrustet med en stav, en kjepp og en slynge. Det var hans våpen mot de ville dyr som kunne angripe hjorden. Farene var mange. Ulv var av de dyrene som hyrdene hadde størst problem med. Og det var rikelig med ulv i landet. De var raske og modige og kunne gjøre stor skade. Løver finnes det ikke lenger her. Men i tidligere tider fantes de løver som holdt til ved Jordanelven. Her kunne de ligge skjult i den tette vegetasjonen. Hyrdene måtte være forberedt på å forsvare saueflokken sin mot overfall fra løver. Også selve naturen kunne by på overraskelser og angrep fra røvere var heller ikke uvanlig. I salmen har Knöpken overført denne kampen på vårt åndelige liv. Vi har en strid å utkjempe mot den syndige natur. Ånden står mot kjødet i denne kampen. Den er ikke over før vi står hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du har og dekket oss et bord
Som oss må vel behage,
Din nattverd og ditt sanne ord,
Guds kraft i alle dage.
Når hårdt oss engster Satans list,
Da er ditt ord vår trøst for visst
Alt med din Ånd og nåde.

Strofe fire bygger på Salme 23, 4: «Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender«. Den norske salmeversjonen anvender dette på nattverden. Fienden er den onde, Satan selv. Sakramentet og Guds eget sanne ord er våpen i denne kampen. Her er trøsten og styrken på veien å finne. Bibelen taler klart om å utruste seg i kampen med Guds Ord: «Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6, 10-13).

Vi siterer strofe fem (LR):

Du salver med din nådehånd
Vårt hoved og vårt hjerte,
Den gledens olje er din Ånd
Som læger syndens smerte;
Du skjenker oss så søtt i bryst
Full hjertens trøst og åndens lyst,
Dermed vi døden tvinger.

Midtfastesøndagen kommer til oss som en gledens dag i fastetiden. I tidligere tider skulle de få lov til å glede seg over at halve fasten var over. Fasten har ellers et preg av kamp og konsentrasjon om det ene nødvendige. Den troende skulle fordype seg i den åndelige føde som næring til fortsatt kamp. Strofe fem utrykker mye av denne gleden: «Du salver med din nådehånd / Vårt hode og vårt hjerte / Den gledens olje er din Ånd / Som leger syndens smerte». Også Salme 23,5 b taler om glede og et liv i overflod: «Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over».

Vi siterer strofen på dansk:

Du sender os i sorg og nød
den salve, som os kvæger,
din Ånd har trøst mod synd og død,
vort banesår du læger;
du salver ej til dødens dal,
men kongelig til Himlens sal
med glædens oliestrømme.

Temaet for 4. søndag i faste er «brødunderet» og «mamma fra himmelen». Men også 8. søndag etter pinse har en tekst om brødunderet. Her er det 4000 mennesker som blir mettet. Men til forskjell fra teksten for 4. søndag i faste, advarer Jesus her mot fariseernes surdeig. Gud viser omsorg for folket ved å gi folkemengden mat. Men han vil nok si noe mer enn dette. Midtfastesøndagen forteller oss også at Jesus er himmelbrødet. Han er «livets brød». Jesus tolker selv brødunderet i Joh 6, 32-35: «Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste»«.

Vi siterer strofe seks på dansk:

Så Gud og Frelser, mild og blid
du holder os i live;
fra nu og indtil evig tid
vi i dit samfund blive,
her i din kirkes lys og fred,
og efter dødens bitterhed
i Himmerig med ære.

Salme 23 er en salme som troende til alle tider har funnet stor trøst i. For mange er det en kjernesalme som de stadig vender tilbake til både i sorg og i glede. Og avslutningen bærer i seg et løfte om at Gud skal bevare oss helt til livets slutt: «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider«. (Salme 23, 6). Hvis Jesus får være vårt himmelbrød, har vi nok til å leve og salig få dø.

Vi siterer strofe seks (LR):

Din godhet og din miskunn blid
Oss følger her i live;
Fra nu og inntil evig tid
Vi i ditt hus skal blive,
Her i din kristne menighet
Og efter dødens bitterhet
I himmerik med ære.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 70

Salmen og Andreas Knöpken på Danske Salmebog Online

Det finst ingen grunn til mismot

Publisert av
Svar

Det finst ingen grunn til mismod.

Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 300. Sangen er plassert under ”Guds omsorg, tro og tillit” og den har fem strofer. Sangen er oversatt til flere språk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
For deg som på Kristus trur.
Når han fylgjer med på ferda,
Kvi då ganga trist og stur?

Bakgrunnen for sangen er noen ord som misjonær Alfred Lien hadde sagt på et sekretærmøte i NLM rett før jul i 1964: ”Det finst ingen grunn til mismot.” Ordene dukket opp i dikterens sinn igjen mens han satt på misjonens kontor i Grensen 19 i Oslo. Her ble strofene til sangen skrevet ned. Egil Haugen på Drottningborg handelsskole satte senere melodi til sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Selv om det ikke er noen direkte kobling, kan vi faktisk følge linjene direkte tilbake til en tidiligere generalsekretær i NLM. Navnet er Ludvig Hope. Det var rett etter krigen at ordene ble sagt, men de er trolig gyldige også i dag: «Eg synest å merke eit sterkt drag av mismod hos Guds folk i landet vårt.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Vi lever i en usikker tid med katastrofer, vold, krig og terror rundt oss på alle kanter. Men som troende må vi ikke gi opp. «Løft eders hoder», sier Herren. Dette som skjer i tiden må komme. Men Jesus sitter fremdeles på tronen. Vi må ikke gi opp. Det er også understreket i sangen. Alle de fem strofene i sangen blir innledet med ordene: «Det finst ingen grunn til mismod.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So ver då frimodig, du!
Og la ikkje hjarta ottast!
På Gud og på Kristus tru!

En dag skal Jesus komme tilbake og hente sine barn til seg: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.». (Luk 21, 25-28). Den gamle Bibelen hadde: «Eders forløsning stunder til.»

Vi sitrer strofe fire (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Om båror mot båten slær.
Når dei vil i kav deg draga,
Er Jesus med hjelpa nær.

Sangen har trolig vært til trøst og oppmuntring til mang enn trett himmelvandrer. Salmebloggeren har selv funnet hjelp i ordene i denne sangen. Livet er ikke lett og noen ganger er det vanskelig å finne mål og mening i det som skjer. Men det nytter ikke å vende Gud ryggen. Hjelpen kan mange ganger ligge nærmere enn en tror: «Det finst ingen grunn til mismod / Om båror mot båten slær / Når dei vil i kav deg draga / Er Jesus med hjelpa nær.» Gud er fremdeles vår gode Far som har omsorg for oss. Da har vi også grunn for takk og lovsang.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So syng då eit takkekavd!
Det lysnar av dag der framme.
Ver hugheil, mi sjel, ver glad!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Asbjørn Kvalbein (2008), s. 87
Tobias Salmelid (1997), s. 30-33
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 231-233
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 129

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia
Trygve Bjerkrheim på Cyberhymnal

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Herlighetens Gud

Publisert av
Svar

Herlighetens Gud ble et sendebud.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten, salmedikteren og komponisten Johann Anastasius Freylinghausen i 1704. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og finnes i Dansk Salmebog som nummer 601. Den er sitert med 6 strofer.

Vi siterer strofe en:

Herlighetens Gud
ble et sendebud,
ville i vårt kjød seg klede,
oss å trøste og å glede,
fri av nøden ut,
herlighetens Gud.

Johann Anastasius Freylinghausen ble født i Gandersheim i Tyskland 2. desember 1670. Han skulle bli en av de mest innflytelsesrike teologer i den pietistiske Halle-skolen. Han var August Hermann Franckes elev og etterfølger. Freylinghausen ble den andre direktøren for Francke-stiftelsen. I Halle ble han vunnet for pietismen gjennom August Hermann Francke som også kom til å bli hans svigerfar. Fra 1695 var han vikar og hjelpeprest for August Hermann Francke og ikke før i 1715 fikk han seg en offentlig stilling. Da Francke døde i 1727, ble Freylinghausen hans etterfølger som direktør for Pedagogiet og Waisenhuset. Samme år ble han tilsatt som sogneprest i St. Ulrich-kirken i Halle. Johann Anastasius Freylinghausen døde i Halle 12. februar 1739.

Vi siterer strofe to:

Store seiershelt!
Du slo opp ditt telt
her blant oss på jorderige,
synd og Satan å bekrige,
du dro selv i felt,
store seiershelt!

Freylinghausens betydning ligger, ved siden av den rent administrative kapasitet, spesielt på området hymnologi. Han skrev 44 åndelige sanger, men ga ut flere store samlinger. Hans Geistreiches Gesangbuch med 1500 eldre og nyere åndelige sanger ble viden om kjent som Freylinghausensche Gesangbuch. Siden den første utgivelsen i 1704, kom det flere utgaver med korte mellomrom. De ble svært innflytelsesrike for en hel generasjon av sangbøker. I denne sangboken ble fire åndelige sanger av Breithaupt publisert. Hans Grundlegung der Theologie er mye lest og er siden 1744 kommet ut i fjorten opplag. Johann Anastasius Freylinghausen er begravet i familiegraven etter August Hermann Francke.

Vi siterer strofer tre:

Ta meg ganske inn,
at min sjel og sinn
i din kjærlighet må smelte,
all min trengsel på deg velte,
sjelen til deg bind,
ta meg ganske inn!

Johann Anastasius Freylinghausen var ikke bare prest og en av pietismens betydeligste salmediktere. Han er også kjent som komponist. Freylinghausen utga koralboken ”De hallenske melodier” som ble svært populær. Flere av hans melodier finnes i Norsk Koralbok. I Norsk Salmebok har han skrevet melodien til ”Jesus, styr du mine tanker” (NoS 601) og til ”Evighetens morgenglans” (NoS 776). Den danske salmeboken har 24 melodier etter Johann Anastasius Freylinghausen.

Vi siterer strofe fire:

Styr mitt onde sinn,
som av verdens vind
lader seg så lett omdrive,
la det alltid hos deg blive!
Jeg er selv så blind,
styr mitt onde sinn.

Freylinghausen ”var en overmåte stillfarende, beskjeden og ydmyk kristen, men eide også mot til å si fra når det trengtes. Også som predikant var han fremragende”, skriver Aanestad om ham. Det samme skriver en tysk kilde om Freylinghausen. Han hadde en ”uselvisk og ydmyk personlighet”. Han var trofast i den gjerning han ble ført inn i. Da August Hermann Francke kalte ham til Halle som sin ”høyre hånd” i 1695, virket han ulønnet i denne stillingen i hele 20 år. Han minner mye om Bibelens Rut. Hennes svigermor, No’omi, er fra Betlehem i Juda og stammer fra patriarken Jakob. På grunn av hungersnød, utvandrer No’omi sammen med sin mann til Moab. Mannen dør etter kort tid. Hennes to sønner gifter seg med moabittiske kvinner, men de dør barnløse. No’omi begir seg til sine hjemtrakter og ber sin svigerdatter om å være igjen. Men Rut ber henne pent om å få følge med: «Men Rut svarte: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.  Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!» Da No’omi så at hun var fast bestemt på å følge henne, sa hun ikke mer til henne.» (Rut 1, 16-18).  

Vi siterer strofe fem:

Hold meg ved din hånd,
før meg ved din Ånd,
la ham lære meg å bede,
meg på sannhets veie lede
uti nådens bånd,
hold meg ved din hånd!

I Dansk Salmebog er salmen ”Herlighetens Gud” plassert under ”Kristenlivet – Kristi etterfølgelse”. Det er en salme om vandringen som en kristen på denne jorden. Her er det en kamp både mot den vonde, syndige naturen og mot den vonde selv, fristeren Satan. Men Kristus har vunnet over djevelen og alt hans vesen. Han ble født inn i denne verden og ble den store seierherre som: ”Ville i vårt kjød seg klede / oss å trøste og å glede / fri av nøden ut / herlighetens Gud.” Også gjennom døden vil han gå med meg til jeg står frelst hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe seks:

Når jeg reise skal
gjennom dødens dal,
la ditt blod min strid forsøte,
og bered meg selv å møte
i din himmel sal,
når jeg reise skal!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 118
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 678
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 56

Danske Salmebog Online
Johann Anastasius Freylinghausen på Wikipedia
Johann Anastasius Freylinghausen på Cyberhymnal

Lov Jesu namn og herredom

Publisert av
4

Lov Jesu namn og herredom.

Salmen Lov Jesu namn og herredom er skrevet av den engelske forkynneren og salmeforfatteren Edward Perronet i 1780. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 202. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og de fire første ble oversatt til norsk av Arne Garborg i 1898. Den femte strofen er diktet av Arne Garborg selv. På engelsk heter salmen All hail the power of Jesus name og den er en av de mest kjente og sungne salmene i den engelskspråklige verden.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lov Jesu namn og herredom,
høgenglar i hans slott!
Ber krona fram med hyllings ljom,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Edward Perronet ble født i Sundridge i Kent i 1726 som sønn av en anglikansk prest. Han var etterkommer av en fransk hugenottisk familie som hadde flyktet fra religiøs forfølgelse i hjemlandet. I mange år var han metodistisk reisepredikant og nær medarbeider av John Wesley, men han kom etter hvert på kant med ham på grunn sitt kirkesyn og meddeling av nattverden av lekfolk. Edward Perronet var pastor i en frimenighet i Canterbury de siste årene han levde. Han døde 2. januar 1792 og ligger begravet i Canterbury Cathedral i Kent i England.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du vitneflokk i himmelkor
som tolmods krans har nått,
kved kongskvad for den Herre stor,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Det var lenge en godt bevart hemmelighet hvem som hadde skrevet salmen «Lov Jesu namn og herredom». Strofe en ble første gang publisert anonymt i novemberutgaven av The Gospel Magazine i 1779. I aprilnummeret for 1780, av det samme magasinet, sto alle åtte strofene under tittelen «On the Resurrection, the Lord is King.» Men heller ikke her var det angitt noe forfatternavn. Aanestad skriver at det skulle ta ikke mindre enn 126 år etter at salmen første gang ble publisert, før en med sikkerhet kunne si at det var Edward Perronet som hadde skrevet den. Han publiserte mange hymner, men denne salmen er den mest berømte vi har etter ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du frelste hær av Adams ætt,
løyst ut av naud og nott,
pris han som nåde gav for rett,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Salmen til Edward Perronet er blitt kalt National Anthem of Christianity. Den har vært mye brukt som stridssang for misjonerende studenter i den engelske verden, men har sikkert inspirert både unge og eldre mennesker til tjeneste for sin Herre og Mester. Men en av de mest dramatiske omstendighetene den ble sunget under, er fortalt av misjonæren Scott i India. Vennene hans hadde oppfordret ham til ikke å besøke en viss stamme inne i landet som han ønsket å evangelisere. Men gikk videre i det han så på som sin plikt. Scott satte sin lit til Gud og stolte på at han ville beskytte ham. Da han kom frem, ble han møtt av en gruppe menn som omringet ham og rettet truende sine spyd mot ham. Han hadde ikke noe i hånden annet enn sin fiolin. Scott lukket sine øyne og begynte å spille og synge salmen «All hail the power of Jesus name.» Da han åpnet sine øyne, forventet han å bli drept umiddelbart. Men hans liv ble spart gjennom sangen av salmen. Spydene var falt til jorden og plutselig var mennene interessert i å høre hva han hadde å si. Scott fikk forkynt evangeliet og deres hjerter ble vunnet for Jesus Kristus.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kvart folk i kvar ei heimsens bygd
her under soltjeld blått,
gjev han åleine herrehøgd,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Vinteren 1895-96 hadde Arne Garborg og familien bodd i Italia. Familien hadde en hytte langt oppe i Østerdalen og vintrene var kalde. Garborg frøs og det var lang reise til doktor. Da de kom hjem, så familien seg om etter en ny bolig. Det endte med at de fant noe som var ledig i Stokke i Østfold. Hit kom de høsten 1896. Men samtidig gjennomlever Garborg en av sitt livs verste religiøse kriser. Han ville frem til de dypeste tankene i Jesu lære og kom på kant med den norske kirke. Det var her han skrev romanen Læraren som utkom høsten 1896. Boken vakte stor oppsikt. Hvor dypt den religiøse krisen gikk, har vi et vitnesbyrd om i salmen han skrev her i Stokke, nemlig «Lov Jesu namn og herredom». Salmen må ha blitt til i en god stund. Siste strofen er hans egen. Den finnes ikke hos Perronet. Og det er ikke minst denne avslutningen som gjør salmen til et mektig kunstverk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, gjev me med Guds kvite hær
av all vår hug og hått
syng songen ny for Herren kjær
for Jesus, Jesus,
Jesus, Jesus allheims drott!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 256, 319
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 281-283, 654-656
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 70 

Edward Perronet på Wikipedia
Edward Perronet på Cyberhymnal

Meg til frelse jeg intet vet

Publisert av
2

Meg til frelse jeg intet vet.

Dette er en kjent sang skrevet av Jonas Severin Pettersen i 1893. Vi finner den som nummer 273 i Sangboken (SaB) fra 1983. Sangen Meg til frelse jeg intet vet står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg, Guds Lam.
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.

Det er et enkelt, men sterkt og klart budskap om forsoningen vi får presentert her. Bibelen sier det samme: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsefestet.» (1. Kor 2, 2).

Vi siterer strofe to (SaB):

Helt tildekket i dine sår
Hvorfra blodet fløt,
Frelst av nåde jeg salig står
Midt i all min nød.

Det er Jesus som er vår rettferdighet. Vi blir frelst ved troen alene, uten gjerninger. «For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten gjerninger.» (Rom. 3, 28). Jonas Pettersen er på trygg bibelsk grunn: «Ene i din rettferdighet / Skjules all min skam.»

Vi siterer storofe tre (SaB):

Jeg med alt hva jeg er og har,
Hører deg kun til,
Dann du meg til et ærens kar,
Døp meg med din ild!

Pettersen reiste i mange år som handelsreisende og tok med seg kristelige traktater og delte ut over alt hvor han kom. Sangen går derfor også under navnet Gideonsangen. Den er kjenningsmlodien for den norske grenen av denne kristne orginasjonen som i en årrekke har lagt ut gratis nytestamenter på mange hoteller og overnattingssteder rundt om i landet vårt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Bruk meg der hvor jeg vandrer frem,
Som ditt lys, ditt salt!
La meg vise forkomne hjem,
Tro mot deg i alt!

Jonas Severin Pettersen vitnet om Jesus over alt hvor han kom, som lys og salt i denne verden. Livet hans var nok fullt både av sorg og skuffelser, spesielt i de siste år av hans liv. Både hans kjære hustru og to av barna hans døde fra han mens han var ute på reise. Likevel var Jonas Pettersen trofast i sitt kall og sin gjerning: «La meg vise forkomne hjem / Sannhet tro i alt», som det het i en eldre utgave av sangen.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Når jeg engang skal gå herfra
Over dødens flod,
La da lyset fra Golgata
Stråle meg imot!

Kilder:

Bibelen (2013)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 272 og s. 320
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 663-665

Et ord er en pil

Publisert av
Svar

Et ord er en pil.

Dette er en salme skrevet av biskop Hans Jørgen Darre i 1870. Salmen er på tre strofer. Vi finner den som nummer 543 i Landstads reviderte salmebok (LR). Hans Jørgen Darre er bare representert med denne ene salmen. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Nynynorsk Salmebok (NyS) har salmen som nummer 424 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Et ord er en pil
Som farer av sted med ustanselig il;
Du vet ei hvorfra, og du vet ei hvorhen, Den såre kan fiende, den såre kan venn.
Et ord er en gnist som titt tenner en brann
Der slukkes ei kan.

Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”

Vi siterer strofe to (LR):

En løssluppen munn
Sår mangefold ugress i redebon grunn.
De syndige eder, den urene snakk,
Som giftige hvepser omkring seg de stakk;
De satte sin brodd i det reneste blod,
Så giftmerket stod.

Hos Landstad er salmen plassert under 12. søndag etter trefoldighet. En av tekstene er hentet fra Matt. 12, 33-37. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” (Matt 12, 33). Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” (Matt 12, 35-37). Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med.

Vi siterer strofe tre (LR):

I vær og i vind
Går tankeløs tale fra tankeløst sinn.
Men Herren i boken har skrevet og gjemt
De ord som jeg minnes, og dem jeg har glemt.
Gud give oss ynde og salt i vår munn
Til regnskapets stund!

Hans Jørgen Darre ble født i Klæbu i Sør-Trøndelag 27. september 1803. Han var sønn av sogneprest Jacob Hersleb Darre og kom til å følge i farens fotspor. Hans Jørgen Darre tok teologisk embetseksamen i 1827 og var først kapellan hos faren før han i 1833 tok over embetet etter ham i Klæbu.

Vi siterer strofe en (NyS):

Eit ord er ei pil
Som flyger av stad utan stans eller kvil,
Du kan ikke vita kor vida det fer.
Det sårar din uven og den du hev kjær.
Eit ord er ein gneiste som kveikjer ein brann
Du sløkkja ei kan.

I 1833 giftet Hans Jørgen Darre seg med Ida Wilhelmine Dessen som var datter av sorenskriveren i Gauldal. Han hadde da begynt å virke som prest hos faren. De fikk bl.a. barna Jørgine Vilhelmine (1842) og Jon Reidar (1846) sammen. Men allerede 12. april 1849 døde hustruen Ida, knapt 38 år gammel. Måneden før hadde Hans Jørgen Darre tatt imot stillingen som biskop i Trondheim. Han virket i dette embetet i 11 år til han måtte gi seg på grunn av sykdom.

Vi siterer strofe to (NyS):

Ein uvøren munn
Sår ugraset tjukt i den grornæme grunn;
Den syndige banning, det ureine snakk
Som giftige kvefsar ikring seg dei stakk.
Dei sette sin brodd i reinaste blod
So giftmerki stod.

Hans Jørgen Darre var prost i Nordre Dalene prosti fra 1843-1848 og biskop i Nidaros fra 1849. Han sa opp stillingen sin i 1860 og mottok en pensjon på 1000 spesidaler. I 1872 flyttet han til en by nær den spansk portugisiske grensen. Ektemannen til datteren Amalie, arbeidet som bergmann i en mine her. Hans Jørgen Darre døde i Miraflores i Spania 11. mars 1874. Hans legeme ble ført hjem til Norge i desember i 1883. Hans Jørgen Darre ligger begravet på Domkirkegården i Trondheim.

Vi siterer strofe tre (NyS):

I ver og i vind
Fer tankelaust ord ifrå tankelaust sinn;
Men Herren i boki hev skrevi og gøymt
Dei ord som eg minnest, og dei eg hev gløymt.
Gud tukte mi tunga fyrr det vert for seint,
So ordet vert reint!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 431-432
P. E. Rynning (1967), s 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62

Hans Jørgen Darre på engelske Wikipedia

Jeg vil heller ha Jesus

Publisert av
Svar

Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull.

Sangen «Jeg vil heller ha Jesus» er skrevet av den amerikanske sangforfatteren Rhea F. Miller. Det er George Beverly Shea som satte melodi til den. Tittelen på engelsk er «I’d rather have Jesus». Arket med sangen ble lagt på pianoet hjemme hos Georg av hans mor. Hun ønsket at hennes sønn skulle legge om kursen på livet sitt. Sangen er skrevet i 1922 og oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1951. Vi finner den som nummer 184 i Sangboken (SaB). Den ble ofte benyttet under møteseriene til den amerikanske vekkelsesforkynneren Billy Graham. Sangen er på tre strofer og kor.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull,
Heller ham enn de skatter som smuldrer i muld.
Jeg vil heller ha Jesus enn riker og land,
Heller ledes hver dag av en naglemerkt hand.

Det er noe i livet som er viktigere enn ære og berømmelse. Sølv og gull hjelper oss ikke, om vi ikke har Jesus. George ble sterkt grepet av sangen og laget melodien samme kveld. Da moren hørte ham synge, spurte hun om han kunne synge den i kirken neste dag. Hans liv ble forandret. George var en lovende musiker. Han hadde blitt tilbudt en lovende karriere i NBC, men få år senere var han knyttet til teamet rundt Billy Graham. Hymnen ble sunget over hele verden.

Vi siterer koret (SaB):

Enn ha kongemakt og en fyrstes prakt,
Men i lenker være lagt.
Jeg vil heller ha Jesus enn hva som helst
Meg verden kan by i dag.

Også Skriften taler ofte om dette. ”Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være”, sier Jesus i Matt 6, 19-21. Det er så lett å bli grepet av denne verdens rikdom. Men det gir bare en kortvarig nytelse og fyller ikke vårt innerste behov.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg vil heller ha Jesus enn bifalls brus,
Jeg vil heller ham tilbe i Herrens hus,
Jeg vil heller ha Jesus enn verdens ry,
Jeg vil heller se fram mot Guds morgengry.

Også Jesus ble fristet av djevelen nettopp på dette punket. Vi leser fra Matt 4, 8-11: ”Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.”

Jesus besto prøven. Han er prøvet i alt i likhet med oss. Jesus kjenner våre svakheter. Også dette kan vi gå til Jesus med. Selv en rik og mektig, kan bli en Jesu disippel. Men det er ikke lett. Likevel forteller historien om levende tro, også i kongens hus. Under et statsbesøk i USA ble det holdt en middag for Kong George VI og hans hustru i Washington. En mann med navn Chief Whitefeather, begynte programmet med å synge den britiske nasjonalsangen. Så etter alles overraskelse fortsatte han med en hymne som begynner med ordene: «I’d rather have Jesus than silver or gold!» Senere på kvelden satt Chief ved siden av kongen og dronningen. På en stillferdig måte spurte han dronningen: “Tror De på Jesus? Dronning svarte ham vennlig: “Det er Han som eier mitt hjerte, og også min manns! Kongen smilte og la til: ”I’d rather have Jesus than silver or gold!”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Han er perlenes perle og skattens skatt,
Er mer lys enn det daggry som følger på natt.
Han er alt for min lengtende sjel her på jord.
Jeg vil heller ha Jesus og gå i hans spor.

Kilder:

Bibelen
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 203 og 275

Om sangen på Wikipedia
The Hymn History
Om sangen på «All about God»

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Publisert av
1

Nå vandrer fra hver en verdens krok.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Jonas Dahl i 1895. Vi finner den som nummer 68 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på fire strofer og er trolig sunget av en skare med barn som har benyttet den under juleopptrinn både i skole og barnehage.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem,
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem.

Jonas Dahl var både prest og salmedikter. Han kom fra en gammel presteslekt i Stavanger. Etter at han avla sin teologiske embetseksamen i 1872, virket Jonas Dahl som prest både i Trondheim, Amsterdam, Kongsberg, Stavanger og i Ullern menighet i Aker. På det siste stedet arbeidet han for øvrig som sogneprest frem til sin død i 1919. Dahls salmer er enkle og forståelige og vitner om en tro som er prøvet både i medgang og motgang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se barna går foran glad i flokk,
så kvinner og menn, så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk:
Til krybben hen, til krybben hen.

Jonas Dahl er nok dessverre en dalende stjerne på den norske salmehimmelen. Men han hadde en sentral plass i Landstads reviderte salmebok. Her var Jonas Dahl representert med hele 23 originale salmer. I Norsk Salmebok (1985) derimot, ble det bare tatt inn tre salmer av ham. Og Norsk Salmebok (2013) har kun to salmer av Joans Dahl. Det er salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok og Guds Sønn steg ned å tjene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge ved våg og vang,
følg med, følg med! Følg med, følg med.

Det er to prisverdige ting som særlig preger Jonas Dahls salmer, skriver John Stene om ham. Og han nevner i den forbindelse «den barnlige fromhet» og «trangen til å synge hverdagskristendommens pris». Noe av dette finner vi for såvidt også igjen i vår salme. Barna går foran glad i flokk. Men salmen når likevel videre enn så. Det er høytid over hans salme. Pilegrimstoget når like inn i himmelen. Finner du Jesus i krybben, da finner du alt: «Da eier du nok til freidig å dø / og leve på, og leve på».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Han er oppstanden, store bud

Publisert av

Han er oppstanden, store bud.

Denne påskesalmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Vi finner strofen som nummer 177 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 333 i Landstads reviderte salmebok (LR). Birgitte Boye levde fra 1742-1824 og kom til å videreføre Dorothe Engelbretsdatters religiøse diktning. Birgitte C. Boye sto sentralt i utgivelsen av Guldbergs Salmebog. Hun leverte i 1773 inn et prøvebidrag på 20 salmer og 18 av disse kom i 1778 med i den endelige utgaven i tillegg til over 100 nyskrevne salmer.

Vi siterer strofen (NoS):

Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
min himmel er nå åpen!
Min Jesu seierrike død
fordømmelsenes piler brøt
og knuste mørkets våpen!
Å røst, min trøst!
Ved hans seier,
som jeg eier,
helved bever.
Han var død, men se, han lever!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902 som Han er oppstanden, dyre ord. Salmen er kjent på engelsk som He is arisen! Glorious word. Den er oversatt fra dansk av George A. Rygh i 1909, men salmen finnes ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofen på engelsk:

He is arisen! Glorious word!
Now reconciled is God, my Lord;
The gates of heaven are open.
My Jesus did triumphant die,
And Satan’s arrows broken lie,
Destroyed hell’s direst weapon.
Oh, hear what cheer!
Christ victorious
riseth glorious,
Life He giveth –
He was dead, but see, He liveth!

Her hos oss i Norge er B. C. Boye mest kjent som «kvinnen med høytidsversene». Vi har fire salmer av henne i Norsk Salmebok. Mest kjent er julesalmen En frelser er oss født i dag (NoS 47), påskesalmen Han er oppstanden, store bud (NoS 177) og pinsesalmen O lue fra Guds kjærlighet (NoS 215). Alle salmene er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902. De har alle kun en strofe. Men det er noe ekstra fortrøstningsfullt over salmen Han er oppstanden, store bud. Den er full av seierstoner og oppstandesleshåp. Mørkerets makter er avvæpnet. Jesus har overvunnet døden og jeg har fått del i hans seier: «Ved hans seier som jeg eier, helved bever. Han var død, men se, han lever!»

Vi siterer strofen etter LR:

Han er opstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
Min himmel er nu åpen!
Min Jesu seierrike død
Fordømmelsenes piler brøt
Og knuste mørkets våpen!
O røst, Min trøst!
Ved hans seier,
Som jeg eier,
Helved bever;
Han var død, men se han lever!

Da kong Christian VI døde i 1746, gikk Danmark inn i en ny tid. I hans regjeringstid hadde pietismen vært enerådende. Men ved hans død fikk den et sterkt tilbakeslag. Også kirkebesøket sank dramatisk etter at pietismen hadde mistet sin innflytelse. Dette bekymret mange.

Noe av det som burde reformeres, var salmesangen, mente man. Det ble bestemt at Kingos salmebok skulle byttes ut og Ove Høegh Guldberg fikk en sentral oppgave i dette arbeidet. I de nye salmeboken til Guldberg var det tatt med bare 132 salmer fra Kingos salmebok og 143 fra Pontoppidans salmebok. Birgitte Boye ble representert med hele 146 originale salmer og et tjuetalls oversettelser og gjendiktninger. Dette skulle få stor betydning for Norge hvor hennes salmer nå er blitt sunget i over 200 år.

Annerledes skulle det imidlertid gå i Danmark hvor en komité allerede i 1790 arbeidet for en ny salmebok som skulle erstatte Guldberg. Etter revisjonen fant den ut at bare 69 av salmene til Boye var gode nok til å komme med i den nye salmeboken. Mange av salmene til Birgitte Boye er også falt ut av nyere norske salmebøker. Landstads reviderte salmebok hadde 8 originale Boye-salmer. I Norsk Salmebok har Boye skrevet teksten til de tre «høytidsversene», samt at hun har oversatt Rambach’s konfirmasjonssalme Jeg er frelst og dyrekjøpt (NoS 661).

La oss se litt mer på hvilken type salmer som var etter «tidens smak». Det kan tenkes at det også har farget det utvalget av Boye-salmer som vi finner i dagens norske salmebok. For det første så mente man at en burde finne mer lovsang og tilbedelse i salmeboken. Det er litt interessant å legge merke til for det er mye av de samme tankene som er fremme i dagens lovsangskultur. Sang- og salmebøkene legges til sides og i stedet presenteres det nye tekster fra overheadprojektoren. Det er dette som er i skuddet. En må gjøre noe for å beholde ungdommen, heter det. De gamle sangene er for trege. Det er lovsangen som er løsningen.

For det andre så var det høytflyvende og maktfulle satt i høysetet. Det var nesten så en skammet seg over Kingo og Brorson. Salmene i Kingos og Pontioppidans salmebøker passet ikke med den nye tids smak. De gamle salmene hadde ikke den nødvendige «riktighet, verdighet og styrke», het det. Mange var i sin poesi alt for «usle». Den guldbergske salmebok la opp til en «renere Smag og en ædlere Tone» og fremfor alt ville den ta avstand fra pietismens inderlighet, leser vi i verket «Kristen sang og musikk».

Imidlertid fikk ikke Guldbergs Salmebog så lang levetid i Danmark. Den ble innført i byene i begge rikene i 1783 og skulle innføres på landet i 1791. Men så ble den mektige Guldberg styrtet og restopplaget av hans salmer ble tatt av en brann. Det resulterte i at innføringen av salmeboken i landdistriktene ble utsatt på ubestemt tid. Allerede i 1798 ble den nye Evangelisk-christelig Psalmebog autorisert. Den ble tatt i bruk år 1800.

I Norge ble Guldbergs Salmebog imidlertid trykket opp igjen og kom således til å få større betydning enn i Danmark. Til en viss grad kan en vel derfor fremdeles hevde at Harboe og Guldberg fikk rett da de sa at Birgitte Boye «vil synge i kirken i all fremtid». I Norge lever «høytidsversene» hennes i alle fall videre.

Vi siterer strofen etter Landstads Kirkesalmebog (LK 350):

Han er opstanden! Store Bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
Min Himmel er nu aaben!
Min Jesu seierrige Død
Fordømmelsernes Pile brød,
Og knuste Mørkets Vaaben.
O Røst, Min Trøst!
Ved hans Seier,
Som jeg eier,
Helved bæver;
Han var død, men se, han lever!

Det er uten tvil noe høytidsstemt og oppløftende over Birgitte Cathrine Boyes salmer slik vi finner dem i vår norske salmebok. Og det at de bare er på en strofe, og at de to første er skrevet over det samme metrum og til den samme melodien, gjør at dette er salmer som trolig vil overleve også fremtidens salmerevisjoner. Og det er virkelig grunn til å juble over påskens budskap. Flere kilder oppgir at det er Rom 4, 25 som danner bakgrunnen for salmeteksten. Vi tar med vers 23-25 i sitatet:

«Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.»

Birgitte Boye har klart å forene det gamle og det nye på en slik måte at salmen i aller høyeste grad virker aktuell også i dag. Den fremstår som et mesterverk der det personlige aspektet er rammet inn av påskens seierrike budskap: «Han er oppstanden, store bud» …»Han var død, men se, han lever!»

Vi siterer salmen på nynorsk (NoS 178):

Han er oppstaden, dyre ord!
For all vår synd er soning gjord,
no er Guds himmel open!
Min Jesus sigra då han braut
dei piler døden mot meg skaut,
og knuste mørkheims våpen.
Å røyst, mi trøyst!
Sjå, med siger
fram han stiger.
Bøtt er skaden.
Han var død, men er oppstaden!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 41
Stene (1933), s. 71
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 293-296
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 65

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia