Den signede dag

Publisert av
Svar

Den signede dag, som nu vi ser.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1826. Vi finner den som nummer 219 i Norsk Salmebok (NoS) med syv strofer. Salmen står plassert under «Pinse». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen med syv strofer som nummer 440 under «1. pinsedag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den signede dag, som nu vi ser
med blide til oss oppkomme,
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme.
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten den er nu omme!

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 402. Men her er salmen plassert under temaet «De helliges samfund – Gudstjenesten». Salmen står sitert med syv strofer og strofe en går slik på dansk: «Den signede dag med fryd vi ser / af havet til os opkomme / den lyse på himlen mer og mer / os alle til lyst og fromme / Det kendes på os som lysets børn / at natten hun er nu omme». På norsk heter det: «Den signede dag, som nu vi ser / med blide til oss oppkomme». At den nye dagen stiger opp av havet slik som på dansk, gir nok mer mening enn at den kommer til oss «med blide», som vi finner den i den norske teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den signede stund, den midnattstid
da Frelseren lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde;
da solen opprant, så mild og blid,
som vekker oss opp av døde.

Siste delen av strofen er skrevet om på norsk i NoS. Her følger LR mer den danske teksten hvor det står: «Da lyset oprant som jorden al / Skal lysne uti og gløde.» På dansk heter det: «da lyset oprandt, som Jordens bold / skal lysne udi og gløde.» Det er små avvik i første delen av strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om levende ble hvert tre i skog,
og var så hvert blad en tunge,
Guds nåde de kunne aldri dog
med høvelig røst lovsjunge.
For evig nu skinner livets lys
for gamle som òg for unge.

Salmen er egentlig en omdikting av en gammel dagvise fra 1300-tallet. Tittelen på denne salmen er helt identisk med Grundtvigs salme Den signede dag som nu vi ser. Men fortsettelsen er annerledes: «Ned til oss fra himmelen komme.» I gammel tid ble det holdt våkegudstjeneste julenatt. Da det lysnet av dag, stemte menigheten i med å synge: «Den signede Dag, den signede Tid / Vor Herre hans Fødzels Time.» I Landstads reviderte salmebok (LR) er den en morgensalme som vi finner under temaet «Hjemmet – Morgen». Her står salmen med seks strofer. Vi finner den som nummer 809 i LR.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så takker vi Gud, vår kjære Far,
som fuglen i morgenrøde,
for dagen som lyset til oss bar,
for livet han gav av døde,
for alt på vår mark i tusen år
som grodde til sjeleføde!

Salmen ble skrevet til 1000-årsjubileet for innføringen av kristendommen i Danmark. Pinsedag 1826 skulle det holdes en spesiell gudstjeneste for å markere dette. Salmen O store Gud, vi lover deg skulle synges denne dagen. Men ellers stod prestene fritt i å velge sine salmer til gudstjenesten. Grundtvig var da prest i Vor Frues kirke i København. Han skrev salmen Den signede dag, som nu vi ser for jubileumsdagen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nu saktelig skrid, du pinsedag,
med stråler i krans om tinder!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i engen rinner,
til frydelig de til sist seg snor
inn under de grønne linder!

Men kirkemyndighetene likte ikke at Grundtvig ville bruke en salme han selv hadde skrevet. Salmen fantes ikke i salmeboken og det ble lagt ned forbud mot å benytte den. Grundtvig gikk til biskopen i København og leverte inn sin avskjedssøknad. Det ble ikke noen festgudstjeneste. N.F.S. Grundtvig ble avsatt fra sitt embete 23. mai 1826.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gull en tidlig morgenstund
når dagen står opp av døde.
Dog kysser oss òg med gull i munn
den deilige aftenrøde.
Så tindrer på ny de matte blikk,
og bleknede kinn må gløde.

Også Grundtvigs salme ender i himmelen: “Så reiser vi til vårt fedreland / der ligger ei i dvale.” Hos Gud er evig fryd og glede. Der er det ingen skiftende skygge eller forandring. Det er vanskelig å forstå. Bibelen bruker mange bilder. Men det er vårt himmelske hjem. Det er målet for oss mennesker. Himmelen er ikke vårt andre hjem. Den er vårt sanne fedreland. Og der skal vi også møte igjen våre venner og vår familie som vandret med Herren her. Det blir en velsignet dag.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg på prud og grann
med gammen i gylne sale,
hvor frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 67
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp 462-46

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmbog Online
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon

Gud nok lagar

Publisert av
Svar

Gud nok lagar dine dagar.

Sangen er skrevet av Johann Daniel Herrnschmidt i 1704 og oversatt til nynorsk av Ottine Ottesen. Den ble første gang publisert i Stille Stunder i 1910. Sangen ble revidert av Peder Hognestad i 1914. Vi finner sangen med fire strofer i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 705. Der står den plassert under «Åndelege songar». I Sangboken er også sangen sitert med fire strofer, men her finner vi den under temaet «Guds omsorg». Sangboken (1962) har sangen som nummer 345.

Vi siterer strofe en (NyS):

Gud nok lagar dine dagar,
So dei gjeng som best det er.
Tyngste vegar ei du tregar,
Berre du er Jesus nær.

Johann Daniel Herrnschmidt var en tysk teologiprofessor i Halle og Franckes etterfølger i stillingen. Han ble født i Bopfingen i Württemberg 11. april 1675 og døde i Halle 5. februar 1723. Herrnschmidt har skrevet flere salmer som også er blitt oversatt til engelsk. Den danske salmeboken har en salme av Herrnschmidt. Salmens tittel er «Vor Jesus kan ej noget herberg finde». Og på norsk er det kjent en salme etter ham.

Vi siterer strofe en på tysk:

Gott will’s machen, dass die Sachen
gehen, wie es heilsam ist,
dass die Wellen höher schwellen,
wenn du nur bei Jesus bist.

Det ser ut til at oversettelsen til norsk er trofast mot den tyske originalen som opprinnelig er på ni strofer. Både rim og mening er bevart på en glimrende måte. Ottine Ottesen var en norsk folkeskolelærer fra Sande i Vestfold. Hun levde fra 1858-1905 og oversatte den tyske salmen «Gott will’s machen, dass die Sachen» til norsk.

Vi siterer strofe to (NyS):

Tru med tryggja Gud vil byggja
Beste lagnad livet ut!
Ver i hugen still og trugen,
Då du slepp or all di sut.

Aanestad forteller om hvordan sangen fikk være til stor trøst og oppmuntring for norske og svenske misjonærer i Kina. En svensk misjonær besøkte en norsk misjonsstasjon. Han var nettopp blitt satt fri fra fangenskap hos kommunistene. Stasjonen hans var blitt plyndret og ødelagt og misjonærene ført vekk. De måtte begi seg ut på en lang vandring. Bibel og salmebok var tatt fra dem. Og så forteller han en underlig historie. En dag plukker han opp en papirlapp som ligger på stien der de går. Det viser seg at det er en norsk sang. Han forstår ikke alt. Men det han leser, tar han som en hilsen fra Gud. Dette skjedde i 1931. Fem år tidligere, i 1926, hadde en norsk misjonær vært i et bryllup. Her hadde de fått utdelt en kristen sang. Og så viser det seg at lappen den svenske misjonæren hadde funnet, nettopp var et kopi av den norske sangen. Den var blitt oppbevart i en dress på den norske misjonsstasjonen som også var blitt plyndret. Røverne hadde ikke brydd seg om sangen og kastet den fra seg. Og så ble den funnet av en svensk misjonær i den største nød. Slik er av og til Guds veier.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Og når stundi ut er runni,
Gud deg hjelper godt og greidt.
No du gremmest, då du skjemmest;
Hjelpi kjem fyrr du det veit.

Etter studietiden kom Johann Daniel Herrnschmidt i 1702 tilbake til Bopfingen for å være hjelpeprest hos sin far. Her virket han i 10 år, men i 1712 ble Herrnschmidt kalt til biskop i Idstein. Etter å ha arbeidet her i noen år. ville Francke ha ham som professor i teologi i Halle. Herrnschmidt hadde tidligere vært Franckes elev og hadde vunnet hans tillitt. Nå ble han også hans betrodde og nære medarbeider. I tillegg ble Herrnschmidt tilsatt som underdirektør for waisenhuset i byen. Johann Daniel Herrnschmidt arbeidet utrettelig og fikk være til stor velsignelse. Men i 1723 ble både han og hans hustru angrepet av en voldsom febersykdom. De døde begge i ung alder med bare 18 timers mellomrom, skriver Aanestad. Trette hender var falt til ro, men en stor barneflokk på åtte hadde mistet sine kjære foreldre.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Frelsar kjære, du meg bere!
I ditt namn eg held meg still.
Lat det lagast, lat det dagast,
Herre Jesus, som du vil!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 89, 344 og 352
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 910
Lars Aanestad (1965), bd 2 sp. 624

Johann Daniel Herrnschmidt på NetHymnal
Johann Daniel Herrnschmidt på Den danske Salmebog Online

Kom hit til meg du trette sjel

Publisert av
Svar

Kom hen til meg du trette sjel.

Salmen er trolig skrevet av en ukjent norsk eller dansk forfatter rundt 1800-tallet. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 655 og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 577. I begge salmebøkene er den sitert med tre strofer og plassert under 26. søndag etter trefoldighet.

Vi siterer strofe en etter LR:

Kom hen til mig, du trette sjel,
Jeg er den gode hyrde!
Så sant du vil ditt eget vel,
Så kom med all din byrde!
Kom, legg den hos mig ned
Og ta så i dens sted
Mitt åk, og visdom lær;
Ti jeg sakmodig er
Og ydmyk rett av hjerte!

Rynning har oppgitt en mulig forfatter. Han skriver at vi finner salmen publisert i W. A. Wexels Christelige Betragtninger som kom ut i 1833, men at forfatterskapet må regnes for å være usikkert. Landstad har ikke oppgitt noe navn under salmen, men salmen skal finnes i Hjorts Samling Salmer, utgitt i København i 1842. Salmen er formet som en samtale mellom Jesus (str 1-2) og sjelen (str 3).

Vi siterer strofe to etter LR:

Hos mig du fred og hvile får,
Hos mig er kraft og stryke,
Med lægedom for alle sår,
Og lys i verdens mørke.
O sjel, så tro mig blott:
Mitt åk det er så godt,
Min byrde er så lett,
Akk kom hvis du er trett!
Du skal det aldri angre.

Salmen bygger på Matt 11, 28-30: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.» Dette er også utdrag fra en av de gamle evangelietekstene for 26. søndag etter trefoldighet.

Vi siterer strofe to etter LK:

Hos mig er Fred og Hvile sød,
Hos mig er Kraft og Stryke,
Hos mig er Lægedom i Nød,
Hos mig er Lys i Mørke;
O, Sjæl, o, tro mig blot:
Mitt Aag det er saa godt,
Min Byrde er saa let,
Ak kom, hvis du er træt!
Du skal det aldrig angre.

Wilhelm Andreas Wexels ble født i København i 1797. Han var en norsk-dansk prest, salmedikter og salmebokutgiver. Hans kristendomssyn er sterkt preget av Grundtvig. Wexels håpte på at hans Christelige Psalmer skulle bli innført som kirkesalmebok i Norge, men det er som kjent Landstad som fikk oppdraget med å lage den første norske salmeboken. Landstad tok med 2 av hans salmer og 3 av hans oversettelser i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok er Wexels representert med 8 originale salmer. Norsk Salmebok har også 8 salmer av ham. I Nynorsk Salmebok finner vi 8 salmer av Wexels, men bare 2 av dem er oversatt til nynorsk. De andre salmene finner vi i tillegget. Wexels døde 14 .mai 1866. Hans siste ord var disse: «Troen og Fadervår, det må vi holde oss til».

Vi siterer strofe tre:

O Herre Krist, jeg kommer her,
Av dig jeg nu vil lære,
Min syndebryrde ikke mer
Jeg makter nu å bære.
Jeg høre vil din røst,
Gi du mig ro og trøst,
Og la mig kjenne rett
Din byrde, den er lett,
Ditt åk er gagn og glede!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

H. Blom Svendsen (1935), s. 279-280
H. Blom Svendsen (1959), s. 68-69, 169
Ivar Holsvik (1950), s. 94-99
P. E. Rynning (1954), bd. 2, s. 35, 66-82
P. E. Rynning (1967), s. 361
Tobias Salmelid (1997), s. 431-432

Wilhelm Wexels på Wikipedia

Min Jesus la mitt hjerte få

Publisert av
Svar

Min Jesus la mitt hjerte få.

Salmen er skrevet av den danske presten Bjørn Christian Lund i 1764. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 367 hvor den er sitert med fire strofer. Salmen står plassert under temaet «Takk og tilbedelse». Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 og det er hans nynorskutgave vi finner i vår salmebok fra 1985.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Jesus, lat mitt hjarta få
slik lengsel etter deg,
at natt og dag du vera må
umissande for meg.

I Nynorsk Salmebok står salmen som nummer 349. Her finner vi den plassert under «Annandag kvitsunn» eller «2. pinsedag» som dagen kalles på bokmål. Salmen har samme ordlyd i denne utgaven som i Norsk Salmebok. Den står i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 448. Her er også salmen plassert under «2. pinsedag».

Vi siterer strofe en etter LR:

Min Jesus, la mitt hjerte få
Den kjærlighet til dig
At natt og dag du være må
Min sjel umistelig!

Vi finner salmen i Dansk Salmebog (DS) som nummer 217. Salmen ble første gang publisert med 31 strofer av Bjørn Christian Lund i samlingen Jesu Bruuds Glæde fra 1764. Den ble videre bearbeidet i 1778 og utgitt av N.F.S. Grundtvig på nytt i 1846. Salmen har i dag fire strofer. Den består av de fire siste i originalen.

Vi siterer strofe en etter DS:

Min Jesus, lad mit hjerte få
en sådan smag på dig,
at nat og dag du være må
min sjæl umistelig!

Den danske salmeboken følger her originalutgaven fra 1764. Det er kun små justeringer av språklig art i teksten. Det samme kan vi også si om den versjonen som Landstad tok inn i sin kirkesalmebok. Første strofen er så og si identisk.

Vi siterer strofe en i original:

O Jesu lad mit hierte faae
En saadan smag paa dig,
At nat og dag du blive maa
Min siæl umistelig.

Salmen er ble tatt inn både i Harpen, Hauges Salmebog, Udkast til Landstads Kirkesalmebog, Landstads Kirkesalmebog (LK) og de fleste nyere norske salme- og sangbøker. Men felles for alle er at salmen er forkortet til fire strofer. Det var også lenge usikkert hvem som egentlig hadde skrevet salmen fordi den ble tatt inn i en dansk hernhuttisk salmebok med fire strofer, men uten at forfatternavnet var oppgitt. I Landstads salmebok var det føyet til et spørsmålstegn bak forfatternavnet.

Vi siterer strofe en etter LK:

Min Jesu, lad mit Hjerte faa
En saadan Smag paa dig,
At Dag og Nat du være maa
min Sjæl umistelig!

Strofen bygger bl. a. på Jes 26, 9: «Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden. Vi ser ellers at gamle Landstad ligger nærmere opp de de danske versjonene enn de nyere norske utgavene av salmen. Han benytter «Smag» eller «smak» i stedet for «lengsel» i NoS og «kjærlighet» LR.

Vi siterer strofe to (NoS):

Då skrid mi nådetid og stund
så ljos og sæl for meg,
til kjær du kjem i siste blund
og tek meg heim til deg.

Norsk Salmebok har her fjernet seg langt fra den opprinnelige teksten. Det er kanskje prisen vi må betale når salmen skal oversetttes til et annet språk. Landstad har likevel gått mer forsiktig frem og hans utgave skiller seg svært lite fra originalversjonen hvor også «kysser med din munn» er kommet med.

Vi siterer strofe to etter LK:

Da skrider Naadens Tid og Stund
Saa sød og salig frem,
Thi du mig kysser med din Mund,
Og tager til dig hjem.

Bjørn Christian Lund ble født i Ølby i Danamark 8. mai 1738. Han tok teologisk embetseksamen i 1857 og var bl. a. prest i St. Hedinge og i Højrup før han fra 1785 ble sogneprest i Hellested. Bjørn Chr. Lund er også kjent både som forfatter og salmedikter og han har publisert flere salmesamlinger. Mange av hans salmer ble utgitt i forskjellige hernhuttiske salmebøker. Lund hadde sterke sympatier for Brødremenigheten og hans salmer kan leses som en reaksjon på den rasjonalistiske salmediktning som var fremme i tiden. De siste årene av livet hans ble synet stadig dårligere og fra 1803 var han helt blind. Bjørn Christian Lund døde 4. oktober 1809, 71 år gammel.

Vi siterer strofe to etter DS:

Da bliver nådens tid og stund
mig sød og lystelig,
til du mig kysser med din mund
og tager hjem til dig.

Den danske salmeboken har plassert salmen under påske, mens de eldre norske salmebøkene hadde den under pinse. LK har den som en salme for «2. pinsedag», mens DS plasserer den under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Både begynnelsen og slutten av salmen har dette som tema. Slik sett er det vel kanskje like mye en påskesalme som en pinsesalme.

Vi siterer strofe tre i original:

Mit hjerte paa det sted du laae
I haven hviid og rød,
Hos dig sit sidste slag skal slaae,
Og hvile i dit skjød.

Salmen har en sterk posisjon i vår norske kirke. Det henger vel kanskje også litt sammen med at salmen tidlig ble forkortet til bare fire strofer. I tillegg foreligger den både på nynorsk og bokmål. Det er da også Støylen sin utgave som ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 180 med fire strofer. Den er plassert under «Påskeaften». Salmen er uforandret i forhold til 1985-utgaven, men den har store avvik i forhold til de danske utgavene. Det er lite som minner om påske i Støylen sin nynorskoversettelse av salmen. Salmen er flott den, men både Jesu grav og påskemorgen er blitt borte på norsk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjarta, når det kveldar her,
skal kvila i ditt namn,
og når sitt siste slag det slær,
eg sovnar i din famm.

N. J. Holm foretok mange rettelser i teksten da han publiserte salmen i Harpen. Det samme finner vi hos Grundtvig. Han forandret på salmen og endret tekstens mening i strofe 2 og 3, skriver Aanestad. I gamle Landstads salmebok er det også avvik fra originalen, men Landstads rettinger var mer forsiktige.

Vi siterer strofe tre etter LK:

Mit Hjerte i den Grav, du laa
Knust af min Synde-Nød,
Lad naar det kvelder, Hvile faa,
Og smile af sin Død!

Landstad har skrevet om den andre verselinjen som er blitt til «Knust af min Synde-Nød». Det er mulig han hadde behov for en ekstra salme under «2. pinsedag» og at han derfor gjorde den litt mer generell. Og Landstad har kanskje hatt en annen dansk utgave av salmen å se etter. Hans strofe minner litt om en dansk versjon som går slik: «Mit Hjerte i den Grav, du laa / til Paaskemorgen rød / lad, naar det aftner, Hvile faa / og smile ad sin Død!» Han skiller seg i så fall fra forelegget ved at vi ikke finner «Paaskemorgen rød». Det gjør vi på dansk og her en oppstandelsestroen sterkt understreket. Men også den nyeste danske utgaven har «død» i stedet for «skjød» i siste verselinjen av strofen.

Vi siterer strofe tre etter DS:

Mit hjerte i den grav, du lå
til påskemorgen rød,
lad, når det aftner, hvile få
og smile ad sin død!

Rynning nevner 1. Petersbrev som en referanse til salmen. Her skriver Peter at Jesus bar våre synder opp på korsets tre. Og det knytter også salmen til påsken og Getsemane. Første strofen lyder da slik: «Naar jeg gethsemane her faaer / I øie og dens frugt / jeg i et paradiis da gaaer / Og lugter livsens lugt.» Vi tar med skriftordet: «På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom.» (1 Pet 2, 24).

Vi siterer strofe fire etter DS:

Før så mig arme synder hjem
med din retfærdighed
til dit det ny Jerusalem,
til al din herlighed!

Den frelste synder har et eneste mål for vandringen her. Det er himmelen hjemme hos Gud. Ofte finner vi det omtalt som «Det nye Jerusalem». Spesielt i Johannes åpenbaring møter vi dette bildet ofte. Et av stedene er Åp 21, 1-3: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.» Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fire etter LK:

Før saa mig arme Synder hjem
Med din Retfærdighed
Til dit det ny Jerusalem,
Til al din Herlighed!

Da lyder det lovsangstoner. Det har også Støylen fanget opp i sin frie norske oversettelse av salmen til nynorsk. Rettferdighetens hvite drakt er ikke vår. Den har vi fått for Jesu skyld. Det er han som er vår rettferdighet hos Gud. «Ene i din rettferdighet / skjules all min skam», heter det i en sang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, ber meg då frå synd og sorg
i rettferds kvite skrud
til himmerikes sæle borg,
til herlegdom hjå Gud.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

H. Blom Svendsen (1959), s. 101
P. E. Rynning (1967), s. 236 og 350
Tobias Salmelid (1997), s. 259 og s. 276
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 64-65
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 291 og sp. 398-399

Bjørn Christian Lund på Danske Salmebog Online

Vår Fader som i himlen er

Publisert av
Svar

Vår Fader som i himlen er.

Salmen er skrevet av Matias Skard i 1903 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 404. Nynorsk Salmebok har en salme som nummer 399 med samme tittel, men denne salmen er skrevet av Bernt Støylen. Salmen til Matias Skard står plassert under 5. søndag etter påske. Vi finner 14 originale salmer av Matias Skard i Nynorsk Salmebok og 17 oversatte salmer av ham. I Norsk Salmebok er de tilsvarende tallene 10 og 2.

Vi siterer strofe en (LR):

Vår Fader som i himlen er,
I Jesu namn me koma her
Og på hans verdskyld byggja;
Gjer rett oss små, so bøni finn
Til faderhjarta vegen inn
Med barnleg tru og tryggja!

Hos Landstad finner vi salmen sitert med 8 strofer. Den tar utgangspunkt i «Fader vår» slik vi finner bønnen gjengitt i evangeliene. Også en av tekstene for denne søndagen handler om bønnen. Mens første strofen bygger på innledningsordene «Fader vår», tar strofe to utgangspunkt i bønnen: «La ditt navn holdes hellig».

Vi siterer strofe to (LR):

Ditt namn lat helgast, so din pris
Me kunnig gjer på verdig vis,
Alt ureint ut lat brennast!
Di æra med ditt dyre ord
Gå sigergang i kring um jord,
So hjarto til deg vendast!

Vi finner Jesu egen bønn gjengitt mange steder i Det Nye Testamentet i Bibelen. Og ordlyden er også blitt litt forandret opp gjennom tidene. Den utgaven som kanskje ligger nærmest dagens salmetekst, finner vi i nynorskutgaven av Bibelen fra 1938: «Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast; lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen; gjev oss i dag vårt daglege brød; og forlat oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmenn; og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde. For riket er ditt, og makti og æra i all æve. Amen.» (Matt 6, 9b-13).

Vi siterer strofe tre (LR):

Lat rett ditt rike koma ned
Til oss med liv og ljos og fred
Og vent ibland oss bløma!
Din kjærleik fylle kvart eit brjost,
So livet her vert rikt og ljost,
Som dine det kann søma!

Salmen ble første gang publisert i samlingen «55 Salmar». Senere ble salmen tatt med i Landstads reviderte salmebok i 1920 hvor alle av de opprinnelige 8 strofene er tatt med. Skard er ellers representert med 11 originale og 2 oversatte salmer i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og lat din vilje verta gjord
Som i din himmel so på jord!
Lær oss den bøni svære,
So vljen din vert viljen vår,
Og me kann lyda glade når
Du byder, Fader kjære!

I «Fader vår» ber vi om at Guds vilje må skje. Det er en bønn etter Guds hjerte. Gud har lovet at han skal høre en bønn som bes i Jesu navn. Det er ikke de mange og flotte ordene det kommer an på. Det finner vi i innledningen til «Fader vår» i Matt. 6, 6-8: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.»

Vi siterer strofe fem (LR):

Gjev oss for kvar ein dag som gjeng,
Det som til dagleg brød me treng,
Lat næringssorg oss spara!
Gjer fatig broder rett oss kjær,
Til glade gjevarar oss gjer,
For gjerugskap oss vara!

Salmedikteren, skolemannen og bibeloversetteren Matias Skard var født på gården Skard i Øyer 28. mai 1846. Han ble student i 1868 og begynte å studere teologi. Men han brøt av studiene og gikk inn i folkehøgskolearbeidet på Vonheim i Østre Gausdal. Her arbeidet han i mange år sammen med Christopher Bruun som lærer. Fra 1884-1890 var Matias Skard styrer ved Vonheim. Men da skolen ble lagt ned, var han fra 1892 lærer ved Levanger seminar. Fra 1901 var Matias Skard skoledirektør i Kristiansand til han tok avskjed i 1921. De siste leveårene bodde Skard i Stabekk i Østre Bærum. Han døde under et besøk i hjembygden sin i Øyer i Gudbrandsdalen 28. juli 1927 og her ligger han også begravet.

Vi siterer strofe seks (LR):

Forlat vår skuld, og lat oss få
Tilgjevings ande, so me må
Vår broder aldri hata!
Men at me alltid kvar og ein
Som heve gjort oss harm og mein,
Av hjartans grunn forlata!

Som skolemann har Matias Skard gjort mye for utviklingen av folkehøgskolen. Men både i sitt skolesyn og i sin kristendomsforståelse var han sterkt påvirket av Grundtvig. Skard er kjent for å ha skrevet en rekke lærerbøker i psykologi og pedagogikk. Som filolog har han også utført et stort arbeid. Han oversatt evangeliene etter Markus og Lukas, Apostelgjerningene og tre av brevene i Det Nye Testamentet til nynorsk. Skard var i tillegg en av de første embetsmenne her i landet som benyttet nynorsk i sin offentlige virksomhet.

Vi siterer strofe sju (LR):

Send aldri freisting soleis på,
At krafti di ei klårleg må
I all vår vanmakt sannast!
Og kjem det prøvings tid, må du
Oss halda uppe, so i tru
Me mogna må og mannast!

Skard var en fremragende salmedikter som fikk mye å si for nynorsk salmesang i Norge. Han er en av våre fremste nynorske salmediktere sammen med Blix, Hovden og Støylen, skriver Aanestad om han. Matias Skard har ellers oversatt en rekke gamle salmer til nynorsk og han skrev også sine egne salmer. Et av kjennetegnene for salmene hans er lovsangen. Det er nok å nevne salmetitler som «Lovsong skal all heimen kveda» og «Opp, Guds folk, lat songen ljoma». Det er tatt med en original og fire oversatte salmer av ham i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe åtte (LR):

Den vonde og hans heile her,
Med alt som vondt å nemna er,
Du nådig frå oss vende!
For ditt er riket, makti di
Og æra gjenom ævleg tid
Forutan mål og ende.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 150-152
P. E. Rynning (1967), s. 357
Tobias Salmelid (1997), s. 359
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 916-918

Matias Skard på Wikipedia
Matias Skard på Store norske leksikon
Matias Skard på Den frie norske salmesiden

Alle vegne hvor jeg vanker

Publisert av
Svar

Alle vegne hvor jeg vanker.

Salmen er oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 390 med fem strofer. Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk og den står gjengitt i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 305 med seks strofer. I Sangboken (1962) finner vi salmen som nummer 821 under «Det kristne håp».

Vi siterer strofe en (LR):

Alle vegne hvor jeg vanker,
Jeg min Jesus har i tanker;
Hvor jeg ligger, sitter, går,
Etter ham min lengsel står.

Både i LR og NyS står salmen plassert under 4. søndag etter påske. Salmen har vært tillagt tyskeren Ahasverus Fritsch, men forfatterskapet er høyst usikkert. Den er opprinnelig på seks strofer og ble første gang publisert på dansk av Brorson i Troens rare Klenodie (TrK) i 1739. Salmen ble senere med i de fleste norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Hauge, Wexels og Landstads salmebøker. I 1920 kom den inn i Nynorsk Salmebok med tittelen «Alle stader kvar eg vankar».

Vi siterer strofe to (LR):

Bort fra verdens land å ile,
Mett av møye, hjem til hvile
Er jeg reiseferdig til
Når min Jesus så det vil.

Salmen står i Dansk Salmebok som nummer 668. Den er sitert med fem strofer og står plassert under temaet «Trøst og fred». Og det er virkelig noe fortrøstningsfullt over denne salmen. Selv om jeg har kamp og møye her i denne verden, kan jeg i troen likevel skue Herren. Slik går strofe en på dansk: «Alle vegne, hvor jeg vanker / jeg min Jesus har i tanker / hvor jeg ligger, sidder, går / efter ham min lengsel står.»

Vi siterer strofe tre (LR):

Når med ham jeg skal regjere,
Livets krans og krone bære,
Å, hvor jeg vil være glad
I den gylne englestad!

Det er bare siste del av strofe tre som er felles i de danske og norske versjonene av salmen. På dansk heter det: «o, hvor jeg vil være glad / i den gylne engle-stad.» Denne oversettelsen finner vi også hos Støylen: «Å, kor eg skal vera glad / I den gylne englestad!» Men de to første verselinjene er skrevet om på norsk i forhold til dansk som har: «Når jeg med ham skal regere / i det høje triumfere.» Her følger Støylen etter Landstad: «Når eg skal med Jesus vera / Livsens krans og kruna bera.»

Vi siterer strofe fire (NyS, nynorsk):

Å, kor eg skal då meg gleda
Når min Jesus meg vil kleda,
Føra inn i himlens borg,
Då vert evigt gløymd mi sorg.

Støylen følger Brorson i de tre første verselinjene, men avviker fra ham i den siste. I Brorsons originale oversettelse, går strofen slik: «O hvor jeg mig da skal glæde / Naar min JEsus mig vil klæde / Føre ind paa himlens slot / O hvad vil det være got.» Vi har lagt til et «skal» i første verselinje, da det trolig er en feiltrykk her. Dagens danske salmetekst er så godt som ordrett etter originalen.

Vi siterer strofe fem (LR, str 4):

Da skal munn og hjerte klinge
Og min Frelser lovsang bringe
Blant de frelstes jubellyd,
I Guds englers samfunns fryd.

Dette er siste strofen i den danske salmeboken. Strofe seks mangler her, men den er tatt med hos Landstad. I sak er strofene identiske i DS, LR, NyS og TrK. Men det er en viktig detalj. På dansk heter det i verselinje tre: «blandt udvalges sang og lyd» i stedet for «Blant de frelstes jubellyd». Det er en meget fin tanke. Den troende er utvalgt fra denne verden. Også en av evanglietekstene for denne søndagen taler om dette: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.» (Joh 15, 16). Avsnittet er tatt fra Jesu avskjedstale til sine disipler. Han sammenligner seg med vintreet og sine venner med grenene. Det er livssamfunnet med Jesus det er snakk om her. Utvelgelsen går ikke etter vår fortjeneste. Den har sin grunn i Jesus og i hans kjærlighet til oss. Og i Guds himmel er det ingen nød, synd eller død.

Vi siterer strofe seks (LR, str 5):

Fri fra sorgen, fri fra nøden,
Fri fra synden, fri fra døden,
Å, hvor blir vel gleden stor
Når hos Gud i lys jeg bor!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Sangboken (1962)

Bibelen (2005)

Lars Aanestad (1962), bd 1, s. 682-683

Ahasverus Fritsch på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online

Jesus du er den himmelveg

Publisert av
Svar

Jesus, du er den himmelveg.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 419 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 385 med fem strofer. Salmen synges til tonen «Kirken den er et gammelt hus» eller Ludvig M. Lindeman (1840).

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, du er den himmelveg
som til Gud Fader oss leier.
Frelsa det er å finna deg,
liv og uvisnande heider.
Du er all skapnings ljos og liv,
verdi då enn i mørker sviv,
vinglande vilt mellom graver.

Dette er trolig en av de aller beste salmene Blix har skrevet og tåler å bli sammenlignet både med ”Med Jesus vil eg fara”, ”Gud signe vårt dyre fedreland” og ”No livnar det i lundar”. Blix plasserte salmen under ”3. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ljoset det inn i mørkret skin,
mørkret det ikkje vil fata.
Gud sende verdi Sonen sin,
verdi då honom må hata.
Han mellom sine eigne stend,
er då av sine ikkje kjend,
gjeng som ein framand i verdi.

Mange av salmene til Elias Blix henter sine bilder fra Johannes-evangeliet. Denne salmen er heller ikke noe unntak fra dette. Vi møter Jesus som vegen, sannheten og livet. Det er også temaet for en av evangelietekstene for denne søndagen. Vi møter ordene i Jesu avskjedstale til sine disipler. Thomas stiller spørsmålet om hvordan han kan komme til Gud: ”Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»” (Joh 14, 5-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men dei som honom tok imot
og ifrå mørkret seg vende,
dei som i tru med bøn og bot
honom som Frelsaren kjende,
deim gjev han all sin barnerett,
føder deim atter til Guds ætt,
etter sitt namn han deim kallar.

Blix er glad i både kontraster og bokstavrim. Han benytter kjente virkemidler for å få frem budskapet. Lyset møter vi i mange av hans salmer. Det står som motsetning til mørkeret. Vi møter det også helt i begynnelsen av Johannes-evangeliet: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh 1,1-12).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frelsaren til sin Fader fór,
der han oss rom ville reia,
sende så Anden sin til jord,
som oss til sanning skal leia.
Han ved Guds ord i Jesu namn
viser oss veg til himmelhamn:
Jesus er vegen og livet.

I strofe tre møter vi bokstavrimet i bøn og bot. Vi finner rester av det gamle omvendelsesskjemaet som går gjennom anger og bot. Men Blix er klar på at frelsen finner vi bare i Jesus Kristus og i ham alene: ”Jesus, du er den himmelveg / som til Gud Fader oss leier / Frelsa det er å finna deg / liv og uvisnande heider.” Derfor kan vi også si at bokstavrimet Frelseren – Fader i strofe fire er med på å understreke dette. Det finnes bare en veg til Gud og den går gjennom Jesus: ”Han ved Guds ord i Jesu namn / viser oss veg til himmelhamn / Jesus er vegen og livet.” Da er Blix (og jeg/vi) trygg til han (og jeg/vi) når målet hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, eg høyra vil til deim
som etter deg du kan nemna!
Lat meg ved deg til himmelheim
dagleg få styra og stemna!
Utan din arm i miss eg gjeng,
før du meg høgt på ørneveng,
til eg i himmelen hamnar!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på NetrHymnal

Se hvor nu Jesus treder

Publisert av
Svar

Se hvor nu Jesus treder.

Dette er en av våre mest kjente påskesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 134 med tolv strofer. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og hadde opprinnelig fjorten strofer. Melodien er ved Anders Arrebo fra 1627 eller Kingos egen fra 1699.

Vi siterer strofe en (NoS):

Se hvor nu Jesus treder
hen til den morderstad,
enskjønt man ham bereder
så stort et blodebad,

I Norsk Salmebok står salmen plassert under «Palmesøndag». I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 285 og her er den publisert med tretten strofer under «Palmesøndag».

Vi siterer strofe to (NoS):

enskjønt med guddoms-øye
nu fengsel, kors og nød
han forut skuer nøye,
ja, ser sin visse død.

Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. Thomas Kingo hadde fått i oppdrag å utarbeide en ny salmebok for Danmark og Norge. Første del av dette verket forelå i 1689 og det var meningen å ta den i bruk med en gang. Men så ble plutselig godkjenningen trukket tilbake og arbeidet overlatt til en komite. Ikke før i 1699 ble det innført en ny salmebok i begge rikene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dog vil han fri i sinne
mot sine fiender gå,
han vet han skal dem binde
og evig seier få.

Salmen er en av våre kjernesalmer. Den er trykket i de aller fleste danske og norske salmebøker både i nyere og eldre tid. Vi finner salmen bl. a. i Kingo, Guldberg, Pontoppidan, Hauge, Lammers, Harpen, Landstad og Blix.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Her er han som vil løse
hver syndebunden trell,
her er han som vil øse
sin trøst i bange sjel.

Salmen er tatt med både i Nynorsk Salmebok, Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok. Den er også videreført i den nye norske salmeboken vår fra 2013. I den danske salmeboken finner vi salmen som nummer 176 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her er han som vil favne
deg med sin kjærlighet,
her er han som vil gavne
deg med sin blodig sved.

Mrn salmen Se nu hvor Jesus treder fikk en ganske hard medfart i Gustav Jensens første forslag til revidert salmebok. Han hadde rettet teksten i flere av strofene i salmen. Verst gikk det ut over strofe 7-9 i originalen. Feilene ble rettet opp i den endelige utgaven og salmen fikk samme ordlyden som i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Her er han som vil bære
en tornekrans for deg,
her er han som vil være
din drott evindelig.

I Norsk Salmebok er det igjen gjort rettinger i den siste av disse strofene. Hos Landstad lyder den slik i moderne form: «Her er han, som vil gyde / For deg sitt hjerteblod / Her en han, som vil yde / Til deg en salig flod.» Norsk Salmebok har: «Her er han som vil gyde / for deg sitt hjerteblod / som deg et vell vil byde / av nådens dype flod».

Vi siterer strofe syv (NoS):

Her er han som vil gyde
for deg sitt hjerteblod,
som deg et vell vil byde
av nådens dype flod.

Skriftordet som salmen bygger på, handler og Jesu inntog i Jerusalem. Folket ventet på en konge som skulle befri Israel. Men Jesu rike var ikke av denne verden. Han kom ridende på en asenfole. Det var lite som minnet om pomp og prakt. Han ble likevel møtt palmegrener og Hosiannarop.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

O Jesus, gid jeg kunne
som jeg så gjerne vil,
deg ære noenlunde,
hjelp du meg selv dertil!

Vi finner teksten for Palmesøndag bl. a. i Matt 21, 1-9: «Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Så vil jeg gjerne kaste
min kappe på din vei
og med i flokken haste
som villig følger deg.

Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som «Sorgen og gleden de vandrer til hope» og «Far verden, far vel».

Vi siterer strofe ti (NoS):

Jeg bærer mine palmer
til ærens konge frem,
jeg synger mine salmer,
o Jesus, hør dog dem!

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Mitt Hosianna klinger
ved din den gode Ånd,
min sjel til deg seg svinger,
oppløftet ved din hånd.

Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget han seg bort fra de tyske salmene. Kingo døde i Odense i 1703. Han ligger begravet på en kirkegård utenfor byen. Men hans salmer vil bli husket. At salmen «Se hvor nu Jesus treder» også er videreført Norsk Salmebok (2013), viser hvor aktuell, felleskristelig og slitesterk den er.

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Til lykke, ja til lykke,
min konge, gå av sted
min død å undertrykke!
Ha takk i evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Jeg ser min Herres hender

Publisert av
Svar

Jeg ser min Herres hender.

Dette er en kjent salme skrevet av den norske presten Sigvald Skavlan i 1885. Vi finner den som nummer 127 i Norsk Salmebok (NoS). Det er en vakker salme om Jesus hender, forsoningen og Jesu lidelse for våre synder. I Landstads reviderte salmebok er salmen plassert under «Langfredag», mens vi i Norsk Salmebok finner den under «Pasjonstiden». Melodien er enten Antwerpen 1540 eller en norsk folketone fra Sunnmøre. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg ser min Herres hender
med dype naglegap,
de som så herlig vender
til vinning alt mitt tap,
de hender som har skrevet
med blod og naglespiss
mitt hjerte frihetsbrevet,
min barneretts bevis.

Presten og salmedikteren Sigvad Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872. Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.

Vi siterer strofe to (NoS):

De hender som så kjærlig
har lindret sykes nød,
de som så rikt og herlig
i ørknen delte brød,
de hender som så milde
velsigner våre små –
o Frelser, at du ville
de skulle såres så!

En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som «de døves mann» og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken. Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger og har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter i Kristiania 4. november 1912.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når jeg min hånd utrakte,
til den forbudne frukt,
du dine hender strakte,
tok mine synders tukt.
Når min med blod var stenket,
med urett og med hat,
din er til korset lenket
i blodets røde bad.

Dikteren skildrer i salmen Jesus milde og kjærlige hender. Det er Jesus som la hendene på de små barna og velsignet dem. I ørkenen mettet Jesus de sultne med brød og det var og hans hender som lindret og helbredet de syke som kom til ham med forskjellige plager. Men Jesus ble også korsfestet og hans hender ble gjennomboret med nagler. Derfor er vi merket i hans hender som et tegn på at hans blod ble utgytt til soning for våre synder.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den frelse Gud meg sender,
er kjøpt med dine sår;
i begge dine hender
mitt navn nå tegnet står.
Din hånd Syvstjernen binder
og bærer verden all,
av den min frelse rinner
i blodets dråpefall.

Vi finner «Syvstjernen» omtalt både hos Amos og i Jobs bok. Det viser oss noe av Guds allmakt: «Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker?» (Job 38, 31) og «Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør stummende mørke til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jorden – Herren er hans navn.» (Amos 5, 8). Samtidig lot Gud Jesus bli korsfestet på forbryterens tre. Det viser oss fornedrelsen. Men det er her min frelse ligger.

Salmen kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Det er synd for Skavlans salme er en flott salme om påskens under. I Norsk Salmebok (1985) er Skavlan ellers representert med tre salmer. I tillegg til denne finner vi salmene Å fikk jeg kun være den minste kvist (NoS 646) og Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå (NoS 682) hvorav den første også ble videreført i den nyeste salmeboken vår. Skavlan har utgitt salmesamlingene Korsets Sange og Stav og harpe. Han har også bl. a. skrevet en kantate til kong Haakons VII’s kroning i Trondheim i 1906. Vår salme avslutter nettopp med noen verselinjer om Jesu seierrike og kongelige stilling etter oppstandelsen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I kjærlighetens under
min sjel ser trøstig inn,
i dine dype vunder
jeg skjuler brøden min.
Nå har du nagler byttet
med septer og med spir
og er fra korset flyttet
til tronen av safir.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok

Tobias Salmelid (1997), s. 359-360
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 920-921

Sigvald Skavlan på Den frie norske salmesiden

Hvor salig er den lille flokk

Publisert av
2

Hvor salig er den lille flokk.

Dette er en kjent salme skrevet av Niels Johannes Holm i 1829. Vi finner den som nummer 413 i Norsk Salmebok og som nummer 59 i Landstads reviderte salmebok. Hos Landstad stod salmen som en avslutningssalme under temaet «Til slutning». I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen plassert under «Lydighet og etterfølgelse». Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor salig er den lille flokk
som Jesus kjennes ved!
I ham, sin Frelser, har den nok
nå og i evighet.
I kjærlighet, i håp og tro
den vandrer her og skal få bo
med ham når håp og tro forgår,
men kjærlighet består.

Niels Johannes Holm ble født i Søndre Farup nær Ribe i Danmark 3. mars 1778. Holm var egentlig utdannet skredder som faren og arbeidet en tid i et hanskemakerverksted. Siden fikk han seg post som huslærer på Fyn og senere på Søndre Jylland. Fra 1813-1816 var han hjelpelærer på en privat lærerskole hos sogneprest Matthiesen. Holm avla også lærerskoleeksamen, men han fikk seg ikke noen post som lærer. Han flyttet i 1820 til Kristiania og kom til å virke 12 år i Norge som lærer og forstander i Brødremenigheten. Holm hadde et nært samarbeid med W. A. Wexels ved Vor Frelsers Kirke. Men da Wexels utviklet seg retning av Grundtvig, ble Holm mer og mer isolert. Og i 1834 flyttet han tilbake til Christiansfeld i Danmark hvor han virket til sin død 26. mai i 1845.

Vi siterer strofen på dansk:

Hvor salig er den lille flok,
som Jesus kendes ved!
I ham, sin frelser har den nok
nu og i evighed;
i kærlighed, i håb og tro
den vandrer her og
hist skal bo med ham,
når håb og tro forgår,
men kærlighed består.

Holm hadde en skral helse og kunne ikke reise så mye. Men han var flittig ved skrivebordet. Han vil bli spesielt husket for sitt sjelsørgeriske arbeid og som forfatter av oppbyggelseskrifter. Fra 1827 utga han Det norske Missions-blad. I bladet publiserte Holm både tradisjonelt misjonsstoff og andre oppbyggelige stykker. I tillegg til dette skrev Holm salmer. Salmeboken Harpen ble utgitt i Christiania 1829 med ikke mindre enn 366 salmer. Den består både av oversettelser, bearbeidelser og egne salmer. Og året før han døde i Danmark, startet han opp med et nytt blad. Det var Evangelisk Missions-Tidende, men astmaen tok etter hvert overhånd og Holm døde stille og fredfullt i 1845.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men Jesus, er jeg en av dem,
vil du meg kalle din?
Står jeg for deg som hine fem
med lys i lampen min?
Å, la meg ei til hvile gå
før derom jeg kan visshet få,
før du kan få det svar av meg:
Du vet jeg elsker deg?

Det har vært en del diskusjon om denne strofen. Landstad hadde gjort to rettinger i teksten. «Bluss» var byttet ut med «lys» og i første verselinje hadde han «Min Jesus, er jeg en av dem» i stedet for «Men Jesus, er jeg en av dem». Saken endte til slutt helt i departementet. Der ble det fattet en beslutning om at en skulle vurdere teksten på nytt ved neste revisjon av salmeboken. Men Landstads reviderte salmebok kom ut med samme versjon. Ikke før i Norsk Salmebok ble «min» rettet til «men» slik at den ble i overensstemmelse med Holms original. Den er riktig i dag, men salmen finnes dessverre ikke i den nyeste norske salmeboken vår fra 2013.

Vi siterer strofen på dansk:

Men Jesus, er jeg en af dem,
vil du mig kalde din?
Står jeg for dig som hine fem
med blus i lampen min?
O, lad mig ej til hvile gå,
før jeg herom kan vished få,
før du kan få det svar af mig:
Du ved, jeg elsker dig!

Salmen bygger delvis på skriftordet i Matt 25, 1-13 og avsnittet i Joh 21, 15-17. I den første teksten finner vi lignelsen om de ti brudepikene som gikk i møte med brudgommen. Fem av dem hadde olje på lampene, mens de fem andre hadde glemt å ta med olje. Det er et avsnitt som miner oss om å være våkne til Herren kommer. I Joh 21, 15-17 møter vi Jesus ved Tiberiassjøen etter oppstandelsen. Det er Peters eksamen. Han hadde tre ganger nektet for at han kjente Jesus og han hadde bannet på det. Nå får han spørsmålet fra Jesus om han elsker ham. Tre ganger blir han spurt om dette. Vi siterer: «Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Og måtte det med gråt enn skje
at dette svar jeg gav,
så vil du nådig til meg se
og tørke tåren av.
Ja, når kun du som allting vet,
hos meg kan finne kjærlighet
og kjenne meg iblant din flokk
som din, så har jeg nok!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 172
P. E. Rynning (1967), s. 125, 345-346
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 933-936

Niels Johannes Holm på Wikipedia