Å leva det er å elska

Å leva, det er å elska.

Salmen er skrevet av Anders Vassbotn i 1893. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 698 med tre strofer. Her står salmen plassert under temaet «Kjærlighet og tjeneste». Men mange bruker den også til vielse. Melodien er ved Per Steenberg fra 1923.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå;
å leva, det er i arbeid
mot rikare mål å trå.

Dikteren, politikeren og gårdbrukeren Anders Rasmusson Vassbotn ble født i Volda på Sunnmøre 16. mai 1868. Etter et år på folkehøgskole i Hornindal, reiste han i 1890 til Bergen hvor han i 1891 debuterte med diktsamlingen, Knuppar. Her finner vi blant annet første versjon av det mest kjente diktet, Å leva det er å elska. Det var opprinnelig på seks strofer, men ble senere forkortet til tre strofer som i dag.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å leva, det er i livet
å finna det største verd;
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd.

Vassbotn er ellers kjent både som salmeforfatter, lokalpolitiker og som rikspolitiker. Han var ordfører i Volda kommune fra 1911–1913 og representerte Venstre på Stortinget fra 1913-1930 hvor han blant annet en tid var formann i universtitets- og fagskolekomiteen. Mest kjent er nok Anders Vassbotn likevel som forfatter. Han har gitt ut til sammen 5 skuespill og 4 diktsamlinger. Anders Vassbotn døde i Volda 30. august 1944, 76 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å leva, det er å leggja
all urett og lygn i grav;
å leva, det er som havet
å spegla Guds himmel av.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Anders Vassbotn på Allkunne
Anders Vassbotn på Wikipedia
Anders Vassbotn på Store Norske Leksikon

Krist stod opp av døde

Krist stod opp av døde.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av den danske presten og salmeforfatteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1845. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 182 med tre strofer. Melodien er ved den norske organisten og komponisten Ludvig Mathias Lindeman fra 1871. Grundtvig har omformet salmen til en mektig lovsang over påskens oppstandelsesunder. Budskapet er understreket i begynnelsen og slutten av hver strofe: ”Krist stod opp av døde / Ære være Gud i det høye!”

Vi siterer strofe en (NoS):

Krist stod opp av døde
i påskemorgenrøde!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!

Salmen Krist stod opp av døde er en fri bearbeidelse av den tyske påskesalmen Christ ist erstanden. I katolsk tid ble salmen benyttet i sekvensen Lov og takk for påskens offer, skrevet af Wipo af Burgund som døde ca. 1048. Lov og takk for påskens offer kan synges som vekselsang med strofer fra salmen Krist stod opp av døde. Salmen er litt yngre enn selve Wipo-sekvensen, men er likevel blant de aller eldste eksempler med kirkesang på tysk. Luther var veldig glad i denne salmen og vi finner den da også i de aller første salmebøkene etter reformasjonen. Grundtvigs første bearbeidelse av den tyske salmen er fra 1815, mens hans endelige versjon er fra 1845. Salmen er opprinnelig en gammel leise som ble avsluttet med omkvedet Kyrie Eleison.

Vi siterer strofe to (NoS):

Krist stod opp av døde,
nu sonet er vår brøde!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!

Salmen er blant annet innspilt på plate og fremført av Oslo Kammerkor, Skruk og av Sondre Bratland. Vi finner den også på påskealbumet Som den gylne sol innspilt på plate i Odense Domkirke i Danmark. Det er Knut Reiersrud på gitar, Iver Kleive på orgel og Povl Dissing med sang som fremfører salmene på dette siste albumet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Krist stod opp av døde,
i himlen vi ham møte!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad:
Ære være Gud i det høye!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 232
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 160-162

Det går fra urtegården

Det går fra urtegården.

Sangen er skrevet av den svenske læreren og sangforfatteren Carl Gotthard Liander i 1889. Originalen på svensk heter Det går från örtagården till Golgata en stig. På norsk finner vi sangen blant annet på nynorsk i Norsk Salmebok (2013) som nummer 175 med fem strofer i en oversettelse av Arve Brunvoll fra 2011. Bokmålsteksten er ved Melchior Falk Gjertsen fra 1898. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 557 (657, 1984) med seks strofer og refreng. Melodien er for øvrig komponert av forfatteren selv.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det går fra urtegården
Til Golgata en sti.
Må alle folk på jorden
Se ham som går forbi!

Til Paradis den veien bær,
Men en smertenes vei det er.

Evangeliene nevner fire områder i og rundt Jerusalem som knyttes nært opp til påskedramaet. Vi har brukt opplysningen fra Wikipedia til å belyse dette. Det første stedet er Getsemane. Navnet betyr egentlig oljepresse. Getsemane er en hage ved foten av Oljeberget. Hagen ligger på den andre siden i av Kedrondalen. Det var her hvor Jesus oppholdt seg med disiplene for å be natten før korsfestelsen. Hagen har også gitt navn til store, personlige kriser som enkelte mennesker kan oppleve. Det har gitt opphavet til begrepet Getsemane-kamp.

Vi siterer strofe to (SaB):

I navnløs ve og smerte
Vår Jesus den har gått,
Hans varme frelserhjerte
Sitt dødssting der har fått.

Til Paradis den veien bær,
Men en smertenes vei det er.

Kedron nevnes også i forbindelse med påskedramaet. Det er en vinterbekk på østsiden av Jerusalem. Den er tørr i ni måneder av året. Bekken ligger i bunnen av en dyp dal som skiller Jerusalem fra Oljeberget. Kedron er omtalt i Bibelen, blant annet i Joh 18,1: ”Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedronbekken og inn i en hage som lå der.” Kedron er mye benyttet både i dansk og norsk salmesang: ”Over Kedron Jesus treder” (Thomas Kingo) og ”Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang / og ved Kedron da han gikk i hagen inn.” (Henry Albert Tandberg)

Vi siterer strofe tre (SaB):

Akk se, i oljelunden
Han faller dødstrett ned!
Så mørk er midnatts-stunden,
Og blodig er hans sved.

Til Paradis den veien bær,
Men en smertenes vei det er.

Oljeberget er et høydedrag øst for Jerusalem. Stedet har fått navn etter oliventrærne som gror der. Haven Getsemane, kjent som stedet der Jesus oppholdt seg før han ble korsfestet, ligger ved foten av Oljeberget. Det Nye Testamentet forteller at Kristi himmelfart skjedde fra Oljeberget. Deretter kom en engel til Jesu apostler, og forklarte at Jesus skal komme tilbake på samme måte som han forlot jorden.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Se, spyd og nagler stinger
Til døden hvert et lem.
Fra disse vunder springer
Dog livsens strømmer frem!

Til Paradis den veien bær,
Men en smertenes vei det er.

Det fjerde stedet som knyttes til påsken er Golgata. Det er navnet på stedet hvor Jesus ble korsfestet. Både på arameisk, latin og gresk brukes det et navn som på norsk kan oversettes med hodeskalle. Det antas at navnet viser til en naturformasjon som ligner en hodeskalle eller et sted med en ansamling av hodeskaller. Golgata ligger på et liten høyde like utenfor bymuren i Jerusalem. Det var på Via Dolorosa, smertens vei, at Jesus måtte slepe seg frem mot korsfestelsen. For oss som tror, er det frelsens vei: ”Til Paradis den veien bær / Men en smertenes vei det er.”

Vi siterer strofe fem (SaB):

Hvor salig å få bade
Sin syke sjel deri
Og bli fra syndens skade
For evig legt og fri!

Til Paradis den veien bær,
Men en smertenes vei det er.

Getsemane, Kedron og Golgata er kjære og kjente steder for den troende. Men for Jesus er det en kamp på liv og død. Golgata ligger nord for det gamle Jerusalem. Getsemane ligger i øst på den andre siden av Kedrondalen. Fra skjærtorsdag til langfredag gikk Jesus fra Øvresalen på Sions berg hvor nattverden ble innstiftet og ut av byen til Getsemane-hagen. Fra Getsemene ble han så ført i fangenskap tilbake til Jerusalem før han så etter forhør og tortur måtte vandre den tunge og smertefulle veien opp til retterstedet Golgata rett utenfor byen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Blott så vår sjel kan lære
Den evig nye sang
Til Guds og Lammets ære,
Som synges skal engang.

Ja, alt for oss han fullbrakt har,
Men en smertenes vei det var.

Kilder:

Sangboken (1962)

Oscar Lövgren (1964), sp. 368
Tobias Salmelid (1997), s. 69-70, 250
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 468

Om sangen på Wikipedia
Den svenske teksten på Wikisource
Steder knyttet til påsken
Med Jesus fra Golgata til Oljeberget

The garden of Gethsemane
The Kidron Valley
Via Dolorosa
The city of Jerusalem