Overmåte fullt av nåde.

Salmen er skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Svane-Sang fra samme år med tre strofer. Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 har også salmen med tre strofer og her står den som nummer 269 under temaet ”Guds storhet og herlighet”. Melodien er en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Overmåte fullt av nåde er,
o Gud, ditt store navn!
Dag som rinner, atter minner
alle om din godhets favn.
Himlen, jorden, hav og torden
priser deg, hver gren og torn!
Hør for tronen engletonen
Til basun og jubelhorn!

Særlig første del av salmen er en god del bearbeidet på norsk i forhold til originalen på dansk. På arkiv for dansk litteratur finner vi strofen slik i original: «Overmaade fuld af Naade / Er o GUd, dit store Navn / Alle finde daglig Minde / Af din Godheds milde Favn / Himlen, Jorden, Hav og Torden / Priser dig, hver Green og Torn /Ja de søde Himle støde / An med eet i Jubel-Horn.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Skulle dine glemmer sine
takkesanger her på jord?
Nei, din ære de vil bære
frem i hellig frydekor.
De skal synge ærens konge:
Hosianna, tusenskjønn!
De skal sige: Himmerike
Gud har gitt oss i sin Sønn!

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Han ble inspirert av den tyske pietistiske salmesang i Tønder til å skrive danske salmer. Det var her han utga de såkalte Tønderheftene som utkom i tiden fra 1732 til 1735. Senere ble hans salmer samlet og utgitt i samlingene Troens Rare Klenodie (1739) og Svanesang (1765). Den siste salmesamlingen inneholder salmer fra hans senere år og ble først utgitt etter hans død. Opprinnelig var det ikke meningen at disse skulle publiseres da de var tenkt benyttet til privat bruk. Brorsons diktning kom til å få stor betydning ikke bare i Danmark, men også i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gamle, unge, hver en tunge,
Syng med fryd mot himlens pol:
Evig være deg all ære,
lov og pris på ærens stol!
Frelst av nåde, fri fra våde,
priser vi vår Gud for alt.
Vi fikk livet, fikk det givet –
hva fikk han som har betalt?

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 252

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på nettsiden for salmeboken Lov Herren

Vår trengsel, hvor besværlig.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 424 med fem strofer. Den står plassert under ”6. søndag etter påske”. Gamle Landstad har salmen som nummer 425 og her heter salmen Vor Trængsel, hvor besværlig. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 630 med fem strofer. Den danske tittelen på salmen er Vor trængsel, hvor besværlig.

Vi siterer strofe en (LR):

Vår trengsel, hvor besværlig
Den også synes kan,
Er for Guds folk en herlig
Og uvurderlig stand.
Vår trengsel, når vi treder
I Jesu fotspor ned,
Stor glede oss bereder
Og evig herlighet.

Salmen er litt omarbeidet på norsk. Strofe to og fire følger stort sett den danske versjonen, mens strofe en, tre og fem er noe omskrevet. Det er en salme om å gå i Jesu fotspor. Den som vil være Jesu disippel, kan ikke vente seg bare lette dager. Vel er det nok også mye fryd og glede, men det er vårt lodd å ta korset opp og følge etter Jesus. Paulus roser seg av sine trengsler: ”Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!” (2 Kor 12, 9-10).

Vi siterer strofe to (LR):

Vår trengsel er en gave
Av Jesu milde hånd,
Et tegn som de skal have
Der drives av Guds Ånd.
Vår trengsel er en ære,
Som Gud oss dertil gav,
Vår Jesus lik å være;
Det roser vi oss av.

Opprinnelig er salmen på ni strofer. Den norske versjonen siterer strofe en, tre, fire, syv og åtte. På dansk finner vi gjengitt strofe en, tre, fire, seks og ni. Spesielt siste strofen på dansk skulle gjerne vært med i den norske salmeboken: “O Kristi kors, min lykke / og skønne arvedel / Guds kirkes gyldne smykke / og dejlige juvel / Jeg her dig glad vil bære / som det er Guds behag / og engang du skal være / min pryd på dommens dag!” Strofen finnes derimot på nynorsk.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vår trengsel gjør oss trette
Av verdens slaveri,
Og derimot så lette
At gå på livets sti.
Vår trengsel gjør standhaftig
I Jesu rene sinn,
Frimodig, sterk og kraftig
At gå i kampen inn.

De fire første strofene begynner alle med ordene ”Vår trengsel”. Det angir temaet i salmen. Salmen handler om den troendes kår her i denne verden. Vår trengsel er besværlig. Vår trengsel er en gave. Vår trengsel gjør oss trette. Vår trengsel er et merke. Men temaet blir også gjentatt i innledningen til hver fjerde verslinje i hver av de første fire strofene: ”Vår trengsel når vi treder / Stor glede oss bereder”, heter det i strofe en. ”Vår trengsel er en ære / Vår Jesus lik å være”, finner vi i strofe to. ”Vår trengsel gjør standhaftig / Frimodig, sterk og kraftig”, leser vi i strofe tre. Og i strofe fire står det ”Da skal vår trengsel give / Sin fulle gledesfrukt / Vår bitre myrra blive / En evig livsens lukt”.

Vi siterer strofe fire (LR):

Vår trengsel er det merke
Hvorefter Jesus ser
Når torden av de sterke
Guds doms basuner skjer.
Da skal vår trengsel give
Sin fulle gledesfrukt,
Vår bitre myrra blive
En evig livsens lukt.

En av evangelietekstene for 6. søndag etter påske handler om nettopp dette: ”Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer.» (Joh 15,26 – 16,4).

Vi siterer strofe fem (LR):

Hvem vilde da ei lide
Og gjerne takke til?
Hver skynde seg å stride
Som hjem til himlen vil!
Så glade der I finner
Hva ære de skal få
Som her i verden vinner –
Når kronen settes på.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Kalliope
Den Danske Salmebog

Midt igjennom nød og fare.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og tilhører salmene i samlingen Svane-Sang som ble utgitt året etter Brorsons død. Vi finner ellers salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 106 med tittelen Midt igjennem Nød og Fare og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 82 med tittelen Midt igjennom nød og fare. Salmen har tre strofer. Originalen på dansk heter Midt igiennem Nød og Fare. Salmen er svakt modernisert etter LR.

Vi siterer strofe en (LR):

Midt igjennom nød og fare
Veien går til Paradis.
Å du lammets brudeskare,
Du må gjennom torneris,
Du må over fjell og dal
Hjem til Sions høytidssal –
Dog det bliver lett å glemme
Første øyeblikk der hjemme.

Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861 og videre bearbeidet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1915. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen plassert under «2. søndag i advent». Den norske Sangboken har for øvrig salmen som nummer 335 med tre strofer under «Kors og trengsel».

Vi siterer strofe to (LR):

Nu, så la deg intet trykke,
Kristi brud, på denne jord
Efterdi den er, din lykke,
Så forunderlig og stor!
Er du alt så salig her,
Hvor langt mere evig der!
Få minutter om å gjøre
Kan man deg for tronen høre!

Mange av salmene i Svane-Sang henter sitt stoff fra Salomos Høysang og fra Johannes åpenbaring i Bibelen. Det er imidlertid vanskelig å peke på noe konkret bibelsted som bakgrunn for denne salmen. Men himmelhåpet står sentralt i mange av sangene. Det samme er tilfellet med brudemotivet. I salmen Midt igjennom nød og fare finner vi uttrykk som Lammets brudeskare og Kristi brud som begge bygger på dette. Bruden er den troende menighet og dette motivet er ofte benyttet både i NT og i Høysangen i GT. Veien til himmelen går nok gjennom mang slags nød og fare i denne verden. Men i evighetens perspektiv er trengslene korte: «Få minutter om å gjøre / Kan man deg for tronen høre!» Da skal vi få prise Gud for frelsen med «evig glade takkesange».

Vi siterer strofe tre (LR):

Derfor, Fader uten like,
Sendte du din Sønn her ned,
Oss å vinne himmerike,
Som med usseldommen stred.
Han er sannhet, liv og vei,
Snart vårt støv skal prise deg
Her og hist med mange, mange
Evig glade takkesange.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Sangboken (1962)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Fred i Jesu død vi skulle.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i hans Svane-Sang i 1765. Vi finner den her som sang nummer XXIII med fire strofer. I Dansk Salmebok (DaS) står salmen som nummer 515 under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Melodien er oppgitt som Dype, stille, sterke milde.

Vi siterer strofe en (DaS):

Fred i Jesu død vi skulle,
kunne, burde alle få.
Hvert et sår er her til fulle
pant, bevis og segl derpå.
Alle roper og forkynner:
Her er fred, beklemte synder!

Etter Brorsons død ble det funnet 70 salmer og åndelige sanger fra hans seneste leveår. De var mer utformet som personlige trøstedikt skrevet til egen oppbyggelse. Sangene var egentlig ikke ment å skulle publiseres, men de ble utgitt av sønnen i 1765 under tittelen Doct. Hans Adolph Brorsons fordum Biskop over Riber Stift Svane-Sang. Omtrent hver tredje salme av Brorson i Norsk Salmebok er hentet fra Svane-Sang. De mest kjente av disse på norsk er Jeg ser deg o Guds Lam å stå, Den store, hvite flokk, å se og Når mitt øye trett av møye. Salmen Fred i Jesu død vi skulle finnes imidlertid ikke i noen nyere norske salmebøker, men den ble tatt inn i Hauges Salmebog fra 1874. Vi siterer salmen etter dansk i en fornorsket form.

Vi siterer strofe to (DaS):

Kom kun du, som sukker under
Lovens trussel matt og trett!
Kan du ei av Jesu vunder
fatte deres mening rett?
Sannelig han bar din smerte;
så er du jo fri, mitt hjerte.

Salmen har klare paralleller til sangene om den lidende Herrens tjener i Jesaia-boken I Bibelen. Vi siterer fra Jes 53, 4-5: ”Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom”. I salmen til Brorson finner vi ”Sannelig han bar din smerte” (str to) og ”Sannelig han bar min pine” (str tre).

Vi siterer strofe tre (DaS):

Nu farvel med alle dine
tordenstråler, Sinai!
Sannelig han bar min pine,
dermed er min straff forbi.
Hver en dråpe blod, som flyter,
meg med nåde overgyter.

Uttrykket ”i din smertes søte ro” benyttes om den hvile som er vunnet ved Jesu lidelse. Salmen er trofast i forhold til originalen. Strofen går her slik: ”JEsu! hold kun Siælen hiemme 20 I din Smertes søde Roe. Lad din aabne Side giemme Al min Længsel, Haab og Troe; Saa skal du i Paradiset Af mig ævig vorde priset.”

Vi siterer strofe fire (DaS):

Jesus! hold kun sjelen hjemme
i din smertes søte ro;
la din åpne side gjemme
all min lengsel, håp og tro!
Så skal du i paradiset
av meg evig vorde priset.

Kilder:

Bibelen (2005)
Svane-Sang (1765)

Salmen i original på Kalliope

La oss drage, bange hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og vi finner den publisert i Svane-Sang (SvS) i 1765 som nummer 11. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 326 med tittelen La oss drage, bange hjerte. Landstads Kirkesalmebog (LK) har den som nummer 340 med tittelen Lad os drage, bange Hjerte.

Vi siterer strofe en (SvS):

Lad os drage, bange Hierte,
Hen til Hoved-Pande-Sted,
Der at tage, hvad hans Smerte
Os har lovet: Siæle-Fred.
Her de trette, raade-vilde,
Jammerfulde Frelse faaer.
Her er rette Lædske-Kilde,
I vor hulde Frelsers Saar.

Salmen La oss drage, bange hjerte er en pasjonssalme som handler om Jesu korsfestelse. Dette gjenspeiles allerede i den andre verselinjen i strofe en hvor Brorson bruker uttrykket «Hoved-Pande-Sted» som en gjengivelse av offerstedet Golgata. Mat. 27, 33 har her Hodeskalden: ”Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»” (Matt 27, 31-37).

Vi siterer strofe en (LR):

La oss drage, bange hjerte,
Hen til Hovedpannested,
Der at tage hvad hans smerte
Oss har lovet: sjelefred!
Her de trette, de rådville,
Jammerfulle frelse får,
Her er rette trøstens kilde
I vår milde Frelsers sår.

Landstads reviderte salmebok har salmen plassert under temaet “Langfredag” og den står bare gjengitt med to strofer. Rynning oppgir at vi også finner salmen i Landstads Udkast til Kirke-Salmebog fra 1861, samt i Nynorsk Salmebok. Jeg kjenner ikke til om salmen er publisert i noen andre norske eller danske salmebøker.

Vi siterer strofe to (SvS):

Du, o rene, for mig qvalte,
Stegte, døde Offer-Lam!
Du allene fuldt betalte
Al min Brøde, Last og Skam,
At jeg vover, paa dit Hiertes
Trygge Anker, Liv og Død,
Og forsover, ved din Smertes
Søde Tanker, al min Nød.

Salmens originaltittel er identisk med Landstads Kirkesalmebog og den danske salmen begynner følgelig også med de samme ordene Lad os drage, bange Hierte. Jeg har heller ikke funnet salmen i Sangboken eller i de danske sangbøkene Hjemlandstoner eller Sangbog for indre mission. Det er likefult en salme om hvordan Jesus ble Guds offerlam som gikk i døden for meg og betalte all min synd og skam med sitt rene og skyldfrie liv.

Vi siterer strofe to (LR):

O du rene, stille, hulle,
For mig døde offerlam!
Du betalte her til fulle
All min brøde, last og skam.
Så jeg våger på ditt hjertes
Trygge anker liv og død,
Og forvinner ved din smertes
Dyre tanker all min nød.

Kilder:

Bibelen (2005)

Svane-Sang (1765)
Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 175

Salmen på Kalliope
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Kom hjerte, ta ditt regnebrett.

Salmen Kom hjerte, ta ditt regnebrett, er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 631 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) nummer 760 med tre strofer. I denne siste salmeboken er tittelen på salmen Til regnskap gjør deg nå beredt, men ellers er det ikke så store avvik i teksten i forhold til den danske originalen. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 560 med tittelen Kom, Hjerte, tag dit Regnebret.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, hjerte, ta ditt regnebrett,
Skriv op ditt levnets dage,
Se til at du kan sanse rett
Og glemt til minne drage!
Hvad har du gjort de mange år
Du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at all ting står
I Herrens bok opskrevet!

Salmen bygger delvis på Salme 90, 12 i Bibelen: ”Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!” Til overskrift på salmen hadde Brorson skrevet: ”Samvittigheds-Prøue til Nye-Aar. Lad os saa kiende, at tælle vore Dage, at vi bekomme Viisdom i Hiertet. Psalm. 90 v. 12”. Salmen ble første gang publisert i Nogle Jule-Psalmer fra 1732 og også tatt med i senere utgaver av Troens rare Klenodie. Sett på denne bakgrunnen føles vel kanskje den gamle tittelen på salmen mer naturlig enn Til regnskap gjør deg nå beredt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til regnskap gjør deg nå beredt,
skriv opp ditt levnets dage!
Se til at du kan sanse rett
og tenke deg tilbake!
Hva har du gjort de mange år
du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at allting står
i Herrens bok oppskrevet.

Norsk Salmebok gjengir strofe en, to og åtte av salmens i alt 8 strofer. Salmen ble for øvrig tatt inn både i Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnsen, Wexels, Hauges, Blix og Landstads salmebøker. Landstads Kirkesalmebog (LK) siterer strofe 1-5 og 7-8 mens Nynorsk Salmebok har strofe 1-4 og 7-8. Blix følger LK og har syv strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vel løper tiden hastig hen
og synes borte siden.
Men du skal møte alt igjen
som du har gjort i tiden,
når Gud engang til dommen vil
den hele verden sanke,
da skal det svares nøye til
hver gjerning, ord og tanke.

Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Året”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”. En av de gamle evangelietekstene for denne søndagen finner vi under Matt 18, 23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fall ned med ydmyk hjertens bot
for nådens stol og trone,
og be at Gud for Jesu blod
vil la seg fullt forsone,
at du fra nå av bedre må
din nådetid anvende,
og så ved livets aften få
en god og salig ende.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Her vil ties, her vil bies.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og vi finner den første gang publisert i Svane-Sang fra 1765. Hos oss kom den med både i Lammers, Hauge og Wexels salmebøker og salmen står ellers i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 476 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 492 med seks strofer. Vi finner salmen under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!
Visst skal du hente kun ved å vente,
Kun ved å vente vår sommer inn.
Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!

På Dansk Salmebog Online finner vi salmen som nummer 557 med seks strofer. Melodireferansen er oppgitt som A. P. Berggreen fra 1854 og Thomas Laub fra 1917 og vi finner salmen plassert under temaet ”Kødets opstandelse og det evige liv – Evighedshåbet”.

Vi siterer strofe to (LR):

Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.
Dagene lenges, vinteren strenges,
Vinteren strenges, og det er svart.
Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.

Elias Blix bruker salmen Her vil ties, her vil bies som melodireferansen til sin egen salme Kling no klokka, ring og lokka. Wikipedia skriver at dette er kanskje den julesalmen som står sterkest i norsk sangtradisjon. Dette er for øvrig den samme melodien som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen hadde i Landstads Kirkesalmebog, leser vi videre på siden.

Vi siterer strofe tre (LR):

Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!
Der skal du finne forsommers minne,
Forsommers minne alt grønn på kvist.
Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!

Dansk Salmebog Online har en bibelhenvisning til Høysangen 2, 11-14: ”For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land. Fikentreet setter frukt, det anger av blomstrende vintrær. Min elskede, stå opp! Kom, du min fagre pike! Du min due i bergets kløfter, i ly av de bratte fjell, la meg få se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er så mild og din skikkelse så fager.” Salmen er ellers omdiktet av Grundtvig hvor tittelen på norsk er Her ei ties, her innvies. I Landstads reviderte salmebok finner vi denne salmen som nummer 724 med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!
La det nu fryse, la mig nu gyse,
La mig nu gyse, det snart forgår.
Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!

Det er lite avvik i teksten slik vi finner den i Landstads reviderte salmebok og dagens danske salmebok lagt ut på Dansk Salmebog Online. Største forskjellen er kanskje plasseringen i kirkeåret. En av de gamle evangelietekstene for ”4. søndag etter trefoldighet” er handler om barmhjertighet eller det å dømme andre: ”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.” (Matt 7, 1-5). Denne teksten finner vi i dag under ”5. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe fem (LR):

Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!
Kulden den svekkes, blomstene dekkes,
Blomstene dekkes, jo mer det sner.
Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!

Salmen kan oppfattes som en dialog mellom bruden og brudgommen. Den elskende blir kalt ”min due” slik som i Høysangen. Bruden blir oppmuntret til å holde ut gjennom vinterens prøvelser. Sneen i strofe fem svekker kulden og skjermer blomstene. I strofe seks blir bruden trøstet av brudgommen med ”håpets oljeblad”. Forløsningen er nær: ”Se, nu er stunden næsten oprunnen / Næsten oprunnen, som gjør dig glad!» Men vi finner også et skifte mellom du og jeg i salmen som ofte blir forstått som en vekselsang mellem Jesus (str 1, 3, 5 og 6) og sjelen eller den troende (str 2 og 4). Salmen kan derfor tolkes allegorisk som en higen bort fra jordlivets vinter mot den evige sommer hos Gud. Det blir da en salme om oppstandelsen og det evige håp og det er nok ofte slik den har fungert. Salmen benyttes ofte til begravelser i Danmark.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom, min due, la dig skue,
Lad dig skue med oljeblad!
Se, nu er stunden næsten oprunnen,
Næsten oprunnen, som gjør dig glad!
Kom, min due, la dig skue,
La dig skue med oljeblad!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Å, hvor er jeg vel til mote.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 328 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 258 med to strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 279. Her er tittelen på salmen O, hvor er jeg vel til Mode og salmen står sitert med to strofer. Den danske originalen heter Nu vel an mit bange hierte og har 15 strofer, men de norske salmebøkene gjengir her bare strofe fire og seks etter den opprinnelige teksten. Salmen Dristig nu, mitt bange hjerte bygger på den samme originalteksten, men her finner vi i Landstads reviderte salmebok fire strofer fra den danske salmen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, hvor er jeg vel til mote
siden jeg min Jesus fant!
Da jeg kom og falt til fote,
all min sorg med ett forsvant.
Å, hva glede nå jeg har,
som jeg snart i himlen var!
Det kan kalles vel å havne
når man kan sin Jesus favne!

Salmen handler om å få det godt med Gud. Den kan sikkert både mistolkes og misforståes, men temaet er allerede gitt av Hans Adolph Brorson da han skrev salmen sin for snart 300 år siden. Han satte til overskrift Om den store Synderinde, Luc. 7. Vi siterer fra Luk 7, 36-50: ”En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Har jeg før i synden sovet,
kjente ikke til min nød,
har jeg båret høyt mitt hode
og foraktet dom og død,
nå er alt i ydmykhet
lagt for Jesu føtter ned,
ham, min frelses faste klippe,
kan jeg aldri mere slippe.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Arkiv for dansk litteratur