Gud skal all ting lage.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salmedikteren Ernst Stockmann i 1701. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den på nynorsk i Norsk Salmebok som nummer 481 med tre strofer og på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 513 med seks strofer. Hos Landstad står salmen plassert under ”7. søndag etter trefoldighet”. Salmen er ellers svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2016.

Vi siterer strofe en (LR):

Gud skal all ting lage,
Som meg alle dage
Favner i sitt skjød.
Han som meg utvalgte
og blant sine talte
før enn jeg ble født,
Han jo vet
I kjærlighet,
Som i livet så i døden,
Hva jeg har fornøden.

Salmen ble tatt med i Magnus Brustrup Landstads Udkast til Kirke-Salmebog i 1861 og ble senere trykket opp i Landstads Kirkesalmebog i 1870 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på syv strofer og det var strofe tre som var utelatt hos Landstad. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 34 med seks strofer i Brorsons oversettelse. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1924. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 397 med fem strofer. Det er denne versjonen som ligger til grunn for utgaven i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LR):

Gud skal all ting lage,
Som så mang en plage
Bort fra meg har vendt,
Nådig oppholdt livet,
Mat og drikke givet
Som deg meg har tjent;
Og når titt
En annen sitt
Fikk med sukk og bitter smerte,
Gledet han mitt hjerte.

Både nynorskutgaven og bokmålsutgaven er fine og fortrøstningsfulle tekster. Men de skiller seg litt fra Brorsons danske oversettelse av salmen som på tysk heter «Gott, der wirds wohl machen». Det er spesielt siste delen av strofen som er forskjellig. Landstad ligger nærmere opp til Brorson enn Hovden.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud skal all ting lage,
Deg ved hånden tage
Når du synke skal;
Når du vil fortvile,
Finner ingen hvile
I din motgangs dal,
Gud da vil
Selv trede til,
Da skal all din jammer endes,
Som et strå forbrennes.

Ernst Stockmann ble født i Lützen i Tyskland 18. april 1634. Han studerte teologi ved Universitetet i Jena og tok magistergraden i 1658. Ernst Stockmann var sogneprest i Naumberg, superintendent (biskop) i Allstädt og kirkeråd i Weimar. Han døde i Eisenach 28. april 1712, 78 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skal all ting lage,
Han seg alle dage
Sterk i svake ter;
Skulle eller kunne
Noen gå til grunne
Som til Herren ser?
Alle steds
Da vel tilfreds!
Alle ting står i hans hender,
All din trang han kjenner.

Stockmann var vel kjent med motgang og prøvelser. Han var sønn av presten Paul Stockmann, men faren døde allerede i 1636, bare 34 år gammel. Ernst var på denne tiden 2 år. Og gutten hadde nok ofte gjennom livet selv fått bruk for ordet som salmen bygger på. I Bibelen finner vi ordet i Salme 37, 5. «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» I en litt eldre utgave står det slik: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.»

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud skal all ting lage,
Han den gamle drage
Mektig overvant;
Fører han enn sine
Gjennom kors og pine
Underlig i blant –
Deg bered
Til strid og fred,
Til å give og å tage;
Gud skal all ting lage.

Ernst Stockmann utga i 1660 salmesamlingen Poetische Schrift-Lust, Oder Hundert Geistliche Madrigalen. Og i 1668 kom andre del av verket med 100 nye salmer. Det er her vi finner salmen som vi kjenner fra våre salmebøker, Gott, der wirds wohl machen, skriver Aanestad. Salmen ble tatt med i Freylingshausens salmebok i 1704 og herfra vandret den videre til Danmark og Norge. Salmen ble publisert blant annet i Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens og Wexels salmebøker før den ble tatt inn i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe seks (LR):

Gud skal all ting lage,
Når du enn skal smake
Dødens beske skål,
Da vil han det gjøre,
Selv vil han deg føre
Til ditt rette mål.
La den pakt
Kun stå ved makt
At du skal til graven drage,
Gud vil sjelen tage.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 976-977
P. E. Rynning (1967), s. 91 og s. 358
Tobias Salmelid (1997), s. 137 og s. 375
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 43

Ernst Stockmann på Wikipedia
Ernst Stockmann på Danske Salmebog Online