Månedlige arkiver: februar 2017

Ved korsets fot hos Jesus

Publisert av
Svar

Ved korsets fot hos Jesus.

Sangen er skrevet  av den skotske sangforfatteren Elizabeth Clephane i 1868. Den engelske tittelen er Beneath the cross of Jesus og sangen ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876. Vi finner den i Sangboken (1968) som nummer 313 under «Tro og tiilit» og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 385 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Ved korsets fot hos Jesus
Jeg vil så gjerne stå,
Der finner jeg den klippegrunn
Som jeg kan bygge på.
Der er et hjem i villsom egn,
En stille, sikker havn
På min vandring i et fremmed land
Gjennom farer, nød og savn.

Elizabeth Cecilia Douglas Clephane ble født i Eidenburg i Skottland i 18. juni 1830. Hun levde nesten hele sitt liv i Melrose sørøst for Edinburgh og brukte mesteparten av sine penger på veldedige formål. Blant lokalbefolkningen var Elizabeth Clephane  kjent som «solstrålen mellom de fattige og lidende i Melrose.» Hun var svakhelset og døde 19. februar 1869, knapt 39 år gammel. Sangen er for øvrig skrevet året før Elizabeth Clephane  døde. Den var opprinnelig publisert anonym. Det stod bare at den «ga uttrykk for en nylig avdød ung kristens erfaringer, håp og lengsel», forteller Aanestad.

Vi siterer strofe to (SaB):

Å hjelp i sjeleangest,
å trygge tilfluktssted!
Ved korsets fot hos Frelseren
Der fant mitt hjerte fred.
Som Jakob i et nattlig syn
Så himlen åpne seg,
Kan jeg stigen se fra Jesu kors,
Hvor Guds engler vinker meg.

Etter hennes død, i Melrose, dukket åtte av hennes salmer opp i magasinet The Family Treasury. I bladet stod hymnen trykt under under overskriften ”Breathings on the Border”. To av sangene ble berømt og er fortsatt å finne i mange salmebøker. Det er Beneath the Cross of Jesus og There were ninety and nine that safely lay.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Med troens blikk jeg stundom
Får se på korsets tre
Den Herre Jesus naglet fast
Og lide dødens ve.
Å under av Guds kjærlighet,
Å nåde høy og rik,
At min kjære Frelser ville dø
For meg som syndet slik!

Da Sankey var på evangeliseringstur i England sammen med Moody, fant han blant annet denne sangen og satte melodi til den. Det er for øvrig Elevine Heedes fortjeneste at så mange av Ira Sankeys sanger er blitt kjent i Norge. I dag synges sangen til en melodi av F. C. Maker fra 1881.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ved korsets fot hos Jesus
Der har mitt hjerte fred,
Og aldri mere vil jeg gå
Fra dette sikre sted.
Hva verden enn kan tilby meg,
Jeg akter alt for tant,
Men jeg roser meg av Kristi kors
Der fred med Gud jeg fant.

Kilder:

Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 55 og s. 412
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 373-374
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1107

Elizabeth Clepane på Wikipedia
Elizabeth Clephane på CyberHymnal

Nu har jeg vunnet

Publisert av
Svar

Nu har jeg vunnet.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Originalen heter Nu! jeg har vunden og salmen er opprinnelig på seks strofer. Hos oss finner vi salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 626. Her er tittelen Nu har jeg vunden. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 733 under Nu har jeg vunnet. Her finner vi salmen under ”Sykeleie, død og jordeferd” og salmen ble også benyttet til gravferd i Norge før i tiden. Men vi finner ikke salmen i vår nyeste salmebok. Salmen er svakt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu har jeg vunnet
Og stridt den gode strid,
Nu er opprunnet
Min avskjedstime blid.
Gå til din hvile,
Min sjel, av verden kjed,
Legg dine pile
Og skjold og bue ned,
Skynd deg å ile
Til faderhusets fred!

Salmen ble første gang publisert i Troens rare Klenodie og senere hos oss tatt inn i både Lammers, Hauges og Landstads salmebøker. Vi finner ellers salmen i Dansk Salmebok som nummer 535 med tre strofer. I Danmark brukes ellers salmen ofte i bisettelser og begravelser og vi finner salmen under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Døden”.

Vi siterer strofe to (LR):

Av mine mange
Med tårer og med ve
Oppfylte gange
Jeg kan den siste se.
Jeg måtte renne
Og som på gløder gå,
Og foten brenne
Som ville stille stå –
Nu har det ende,
Nu skal jeg kronen nå.

Salmen bygger blant annet på 2. Tim 4, 7-8: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.” Brorson er sikker på å nå frem til det endelige målet i ”faderhusets fred”. Han er stridt den gode strid og fullført løpet. Snart skal han motta ”rettferdighetens krans” eller ”troens skatt” og ”ærens krans” som han kaller det i salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Her har jeg skjoldet!
Jeg går av striden ut
Med hender foldet
Og troens skatt til slutt.
Hvor er der tvistet
Om denne dyre skatt!
Hvor har han vristet
På troen dag og natt,
Han som meg fristet,
Men selv er felles bratt.

Vi finner litt avvik i den norske teksten i forhold til den danske, men ikke så mye. Slik går strofe tre i original: ”Her har jeg skjoldet / Nu kampens tiid gaaer du / Jeg har beholdet / Den sande troe til Gud / Hvor er der tvistet / Om denne dyre skat / Hvor har hand vristet / Paa troen dag og nat / Som mig har fristet / Men selv er bleven mat”.

Vi siterer strofe fire (LR):

Så er da kronen
Til meg i himlen gjemt.
Guds Sønn på tronen
Har ærens krans bestemt
Ei meg alene,
Men også hver især
Som ville tjene
Den milde Frelser her,
Og finnes rene
For ham som lyset er.

Det er litt synd at vi har mistet avslutningen på strofe fire. Her har originalen ”Og findes rene / I lammets høytids-ferd”. Dansk Salmebog følger denne tradisjonen og avslutter strofen slik: ”og findes rene / i Lammets højtidsfærd”. Avslutningen på salmen har ellers klare paralleller til Åp 19, 7-9: ”La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» ” Den danske originalen er her en lovprisning til Lammet: ”Al priis og ære / Ja i al evighet / Skal lammet være / Som for os døden leed / Hans blod og vunder / Som hialp saa ofte, at / Jeg ey gik under / Dem er det jeg har fat / Og trøstig blunder / I JEsu saar: god nat.”

Vi siterer strofe fem (LR):

All pris og ære
Her ved mitt hvilested
Skal Jesus være,
Som døden for meg led!
Hans dype vunder,
Min trøst i stridens natt,
Min frelses under,
Nu evig er min skatt.
Jeg trøstig blunder
Ved Kristi kors, god natt!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for Dansk Litteratur

Du som veien er og livet

Publisert av
Svar

Du som veien er og livet.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Christian Richardt i 1885. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 663 med tre strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindemann fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du som veien er og livet,
deg vi har vårt håndslag givet,
deg det er på hvem vi tror.
Mellom alle verdens røster
bare din er den som trøster,
led oss i ditt hyrdespor!

Salmen kan brukes til hverdags og fest og mange av den eldre generasjon har trolig både et kjært og gjenkjennende minne knyttet nettopp til denne salmen. Den hører vel nærmest med til barnelærdommen før i tiden både fra skole og konfirmasjon. Jesus er «veien og livet». Det er livssalige ord fra hans egen munn.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hjelp oss på de trange stier,
støtt oss i de bratte lier,
sval oss under dagens brann!
Vokt oss på de glatte stene,
trøst oss, skal vi gå alene,
du som alltid vil og kan!

Christian Richardt er representert med tre salmer i Norsk Salmebok (1985) og har fått med fire i vår nyeste salmebok fra 2013. Det viser at han er stabil og har et språk og et innhold som også griper moderne mennesker. Kanskje er det også hans korte og konsise form som engasjerer. Salmen er samtidig både ekte, hjerteevarm og forståelig for alle.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gi at deg vi følger efter,
styrk de små, de svake krefter,
bøy vår vilje, smelt vår tross!
La ditt navn i hjertet brennes,
så ved deg vi her må kjennes,
og du hist må kjenne oss!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Christian Richardt på Wikipedia
Salmen på Orkdalsmenigheten

Meg bleknet alle roser

Publisert av
1

Meg bleknet alle roser.

Salmen Meg bleknet alle roser er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 234. I denne sangboken står salmen publisert med seks strofer. Den er oversatt til norsk og svakt modernisert av Salmebloggeren i 2011. Originaltittelen er Mig blegned alle Roser.

Vi siterer strofe en (HjT):

Meg bleknet alle roser,
men en skjøt frem i knopp.
Det var den Herre Jesus,
hvor han seg lukket opp.

Hjemlandstoner eller Zions frydesange paa veien til det nye Jerusalem, som den også kalles, er den store klassiske og folkelige forsamlingssangboken for indremisjonen i Danmark. Stoffet i denne sangboken var ment å være et supplement til den offentlige danske salmeboken.

Vi siterer strofe to (HjT):

Jeg så ham i hans ansikt
og i hans hjerte inn.
Da bøyde seg mitt stive kne,
og tåren rant på kinn.

Vi vet ikke så mye om Johannes Levinsen, men det er likevel noen få glimt fra livet hans. Som ung student begynte han å skrive brev med vår egen Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde sendt ham noen dikt og ønsket å få kommentarer til det han hadde skrevet. Bjørnson hadde nettopp kommet hjem fra en reise og han var trett. Men han leste nå gjennom diktene og svarte i brevs form. Saken hadde seg slik at Bjørnson var ganske avvisende og mente at diktene var meget uferdige. Og det skrev han da også tilbake i brevet til Levinsen. Men Bjørnsons hustru, Karoline, syntes at mannen hennes hadde vært vel hard med den unge dikteren. Og i et senere brev høsten 1871 til vennene Gotfred og Margrete Rode beklager Bjørnstjerne Bjørnson at han skrev så kvast tilbake.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg tør det knapt her tro.
Akk kan du vel, du fagre blomst,
i dette hjerte gro?

Levinsen hadde altså egentlig tenkt seg å bli dikter. Han hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til København for å studere teologi. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. I Norge har vi også sangen At du har meg elsket, det vet jeg så nøye etter ham.

Vi siterer strofe fire (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg er deg ikke verd.
Jeg skuslet bort min beste kraft
i fremmed ledingsferd.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Den unge Johannes Levinsen virket som prest i Godthåb sogn. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist i sognet. Men motgang kom. Trolig er det sykdom som gjør at hans drømmer brister. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg. Levinson får vite at han lider av uhelbredelig blindtarmbetennelse. Men han blir ikke bitter. På tross av skuffelser og sykdom, har han tatt sin tiflukt til Herren. Johannes Levinsen dør allerede 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe fem (HjT):

Jeg vil deg daglig vanne
med tårer om jeg må.
Og sette for mitt hjertes dør
ditt korses røde slå.

Rosen og blomsten er et yndet motiv i kristne sanger og salmer. Vi finner rosen som et meget sentralt symbol hos Brorson. Også Johannes Levinsen benytter seg av dette. Til overskrift på sangen har han satt Den yndigste Rose. Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus i salmen Den yndigste rose er funnet. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Hos Johannes Levinsen glir bildet mer over fra rosen til blomsten. Selv rosen blekner mot Jesus. En annen skjøt frem i knopp. Det er Jesus. Strofe tre og strofe seks har begge bildet med den fagre blomst.

Vi siterer strofe seks (HjT):

Jeg lover deg mitt hjerte,
jeg lover deg min munn.
Å bli hos meg, du fagre blomst,
helt til min siste stund!

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1955)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Danske Litteraturpriser

Det er liv i å se

Publisert av
Svar

Det er liv i å se på det Golgata kors.

Dette er en sang skrevet av den kjente engelske sangforfatteren Amelia Mathilda Hull i 1860. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 107 med fem strofer og refreng. Sangen står plassert under fanen «Innbydelse til Kristus». Den ble oversatt til norsk av Jens Marius Giverholt i 1878.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det er liv i å se på det Golgata kors,
Ja just nu er det liv og for deg.
Å synder, så kom da til ham og bli frelst,
Se på ham som tok straffen på seg!

Originaltittelen er There is life for a look at the Crucified One. Amelia Matilda Hull var yngst i en barneflokk på 11. Faren var en pensjonert kaptein i hæren.

Vi siterer koret (SaB):

Se, se, se og lev!
Det er liv i å se på det Golgata kors,
Ja, just nu er det liv og for deg.

Amelia Matilda Hull ble født i Marpool Hall, i Exmouth i England i 1812. Som voksen kom hun til å skrive en rekke salmer. Amelia Matilda Hull utgav ikke mindre enn 6 samlinger. Vår salme ble første gang publisert i Miss H. W. Soltau’s Pleasant Hymns for Boys and Girls. I denne boken hadde Hull med 22 salmer. Amelia Matilda Hull er også kjent som en kvinnelig leder i Brødremenigheten. Hennes bror var en sentral personlighet i den engelske brødreforsamlingen, skriver Aanestad. Amelia Matilda Hull døde i 1884.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvorfor henger han der på forbannelsens tre?
Jo fordi dine synder er der.
Hvorfor roper han så, av sin Fader forlatt?
Kun for deg, for din sjel det jo er.

Amelia Matilda Hull er omtalt som en svært gudhengiven kvinne. Hun var aktiv med i det kristne menighetslivet. Den samme gløden og omtanken for andre finner vi også igjen i hennes sanger.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det er ikke din bønn, det er ikke din gråt,
Det er blodet som frelser deg nu.
For all verden det rant, og det taler for deg:
Det er fred mellom deg og din Gud.

Det er ikke frelse i våre gjerninger. Jesus døde ikke for seg selv. Han døde for oss. «Det er liv i å se på det Golgata kors.» Derfor er det også flere kommentarer som omtaler sangen som Golgata-sangen.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Tro at blodet fra korset kan fjerne din skyld,
Husk hva Herren har sagt i sitt ord!
Guds besluttede råd er blitt fullført ved ham
Som gir frelse til alle som tror.

Sangen er en oppfordring til å gå til Golgata og se på Jesus. Men det hjelper ikke å dra på pilgrimsreise dit. Da kommer vi for sent. Men røveren på korset opplevde frelsen i dødens stund. Han åpnet sitt hjerte for Jesus på Golgata ved å se på ham.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å, så kom da og se på det Golgata kors,
Lov og pris Guds velsignede Lam!
Ha ditt liv i hans blod, og du aldri skal dø,
Men evindelig leve ved ham!

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s.71 og s.179
Lars Aanestad (1962), bd 1. sp. 468 og 963

Sangen på engelsk
Sangen på Hymnary.org

Vi går til det land

Publisert av
Svar

Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Sangen er skrevet av den irsk-amerikanske metodistpresten William Hunter i 1842. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 138 og i Sangboken fra 1983 som nummer 225 med fire strofer. Tonen er en amerikansk melodi.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vi går til det land, hvor de hellige hviler,
De saliges hjem på den evige strand.
Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler,
Kom, kom og bli med til det himmelske land!

Sangen ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876. Originaltittelen er The Eden Above og begynnerlinjen er We’re bound for the land of the pure and the holy.

Vi siterer koret (SaB):

Kom, bli med, kom bli med!
Kom, bli med, kom bli med!
Å kom og bli med til det himmelske land!

Det er trøsterike ord for den som opplever smerte og lidelse på sin vei her i denne verden vi møter i de to første strofene: «Vi går til det land, hvor de hellige hviler / De saliges hjem på den evige strand / I himmelens land er ei sukk eller smerte / Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann».

Vi siterer strofe to (SaB):

I himmelens land er ei sukk eller smerte,
Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann.
Å synder, du har ingen fred i ditt hjerte,
Så kom og bli med til det himmelske land!

Men samtidig er sangen en innbydelse om å komme til Jesus for den som ennå ikke er kommet til tro: «Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler / Kom, kom og bli med til det himmelske land!»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Der har hver en hellig sin herlige bolig,
Dens strålende skjønnhet ei fatte vi kan.
Bedrøvede venn, som er arm og urolig,
Å kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter har skrevet over 125 hymer og flere av disse er også blitt oversatt til forskjellige indianerspråk. Vi finner to sanger av ham på norsk i Sangboken. Mest kjent av hans sanger på norsk er Den store lege nå er nær, Frydefull, frydefull går jeg og Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Fatt mot, kjære pilgrim, se veien er banet!
Der venter oss floden med levende vann,
En salighet stor som vi aldri har anet, –
Å kom og bli med til det himmelske land!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 964-965
Tobias Salmelid (1997), s. 179 og s. 415

Salmen på Hymnary.org

William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal