Forfatterarkiv: salmebloggeren

Eg veit ein hage full av fred

Publisert av
3

Eg veit ein hage full av fred.

Salmen er skrevet av den svenske hymnologen og salmedikteren Emil Liedgren i 1919 og oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1939. Vi finner den i Norsk Salmebok (1985) som nummer 434 og i 2013-utgaven av Norsk Salmebok (NoS) som nummer 441 i med fire strofer. Den svenske originaltittelen er En dunkel örtagård jag vet. Melodien er ved Bernhard Berglund fra 1937.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg veit ein hage full av fred,
til porten titt eg vankar,
han lokkar, helst når sol går ned,
i lengting hjarta bankar.
Min beste ven der inne går,
men eg ved porten enno står.

Karl Gustaf Emil Liedgren ble født i Rystad i Östergötland 21. februar 1879. Han fikk seg solid grunnutdannelse i Lindköping og Uppsala og ble fil. kand. i 1900 og cand. theol. i 1905. Emil Liedgren avla den teologiske doktorgradseksamen i 1921 på en avhandling om salmedikteren Johann Olof Wallin. Han har arbeidet både som adjunkt og som lektor i kristendom i den høyere skolen i Umeå, Örebro og Västerås i Sverige. Liedgren fikk professortittel i 1939 og ble blant annet dekorert med Wallinskorset i 1945.

Vi siterer strofe to (NoS):

Eg veit ei kjelde frisk og klår,
kvar kvelden kan eg høyra
ho surlar djupt – når stilla rår –
så herleg for mitt øyra.
Og eg som kunne vatnet nå,
kvi tyrstar eg ved kjelda då?

Liedgren er en av våre aller største hymnologer og han er blitt kalt for ”inngangsportalen til den moderne salme i Norden”, skriver Aasmundtveit i sitt salmeleksikon om ham. Hans tanker er velskrevet og uttrykt i en vakker og velklingende poesi. Knapt noen andre har på bakgrunn av en sterk personlig innlevelse lyktes i å gjengi sentrale bibelske motiver i en moderne lyrisk form på en bedre måte enn Emil Liedgren.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg veit ein gamal veg å gå
når morgon atter randar.
Den vegen ber mot høgder blå,
der lett og fritt eg andar.
Frå kraft til kraft den vegen ber,
men sjeldan, sjeldan går eg der.

Liedgren var også medlem av granskningskomiteen for lærebøker i kristendom og han var med i flere komiteer for den svenske salmeboken. Som salmehistoriker er han ellers inspirert både av Henrik Schück og av Nathan Söderblom. Liedgren var ikke bare opptatt av den biografiske bakgrunnen, og salmens kontekst i historien, men han vektla også det religionshistoriske og det religionspsykologiske aspektet i sitt hymnologiske arbeid. Som salmedikter er Liedgren representert med syv salmer i den svenske 1986-års psalmbok og en salme i vår egen salmebok fra 2013. Karl Gustaf Emil Liedgren døde i Västerås 9. september 1963, 84 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kvar morgon, dyre Frelsar min,
og når eg ser det kvelda,
å, lei meg i din hage inn
og tørsten sløkk i kjelda!
Du veit om alt som i meg er,
du veit òg at eg har deg kjær.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 251
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 250-252
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 150

Emil Liedgren på Wikipeida
Salmen på YouTube

Salmen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Et jeg ønsker fremfor alt

Publisert av
Svar

Ét jeg ønsker fremfor alt hernede.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Albert Knapp. Flere oppgir tilblivelsesåret til 1829, men noen mener at den er fra 1823. Originalen er Eines wünsch ich mir vor allem Andern. Salmen ble for øvrig oversatt til dansk av Vilhelm Gregersen. Den står ikke i den nyeste danske salmeboken, men vi finner salmen i den gamle (DaS) som nummer 158 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (DaS):

Ét jeg ønsker fremfor alt hernede
som mit hjertes daglig’ brød,
har jeg det, går jeg med salig glæde
selv blandt torne til min død:
det er ham, den eneste, at skue,
som i blodig sved har måttet grue,
da han i Getsemane
tømte kalken fuld af ve.

Livet til Albert Knapp var ikke alltid enkelt. Egentlig hadde han tenkt å bli en berømt dikter. Men som ganske ung opplevde han en religiøs vekkelse som fikk stor betydning for ham senere i livet. Han kunne ikke fortsette å leve slik han hadde gjort tidligere. Det gjaldt også hans diktning. Knapp kom frem til at han måtte kvitte seg med alt han hadde skrevet. To store bind av hans upubliserte verker, ble derfor flammenes rov. Senere tok han litt avstand fra sine handlinger, men det er kjent at salmen Eines wünsch ich mir vor allem Andern er skrevet i tiden rundt at han brente sine gamle skrifter.

Vi siterer strofe to (DaS):

Evig skal han lyse for mit øje,
han, der stille som et lam
bleg og blodig måtte nakken bøje
på et kors med spot og skam,
han, som brændende af tørst og smerte
ikke glemte selv mit arme hjerte,
men holdt ud mod mørkets magt,
til det lød: «Det er fuldbragt!»

Albert Knapp ble født i Tübingen 25. juli 1798. Han vokste opp i Schwarzwald, men gikk fra 1811 i skole i Tübingen. Fra 1814 studerte han ved det teologiske seminar i Maulbronn og så siden i Tübingen. I 1820 ble Albert Knapp prestevikar i Feuerbach og det skal være var her han opplevede sin radikale omvendelse. Han var allerede en flink pianist og en lovende dikter, men han kom frem til at måtte gi bort sitt klaver og sette fyr på sine dikt: «I dag har jeg brent alle mine dikt, og det er tre dager siden jeg ga bort flygelet», forteller Aanestad om ham. Han gjorde det for Jesu skyld: «Jeg måtte gi alt, så jeg kunne vinne ham», skriver Aanestad videre. I 1821 ble så Knapp vikar i Gaisburg i nærheten av Stuttgart og fra 1825 diakon i Sulz am Neckar. Fra 1831 var Knapp erkediakon i Kirchheim. Albert Knapp ble i 1836 diakon ved Hospitalskirken i Stuttgart og 1837 erkediakon ved stiftskirken. Fra 1845 og frem til sin død var han sogneprest ved St. Leonhards Kirche. Albert Knapp sa opp sin stilling i 1862 på grunn av sykdom og døde 18. juni 1864, nær 66 år gammel.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Ja, min frelser, lad mig aldrig glemme
at min brøde, al din trøst;
da jeg lå i mørkets bånd og gemme,
bar du over med min brøst,
havde søgt dit lam så tit, så såre,
skønt jeg ænsed ej dit kald, din tåre,
havde købt mig med din død
fri fra verdens skyld og nød.

Som dikter utviser Albert Knapp ikke bare betydelig talent, men også mye naturlig originalitet. Han er omtalt som ”det nittende århundres åndelige Klopstock” og som ”predikant og sjelesørger øvde han en sterk innflytelse”, skriver Aanestad. Hans mer enn 1.200 religiøse dikt har vært til velsignelse for mange. De er preget av en pietistisk grunntone og språkføring. Men Albert Knapps største salmeinnsats finner vi i Evangelischer Liederschatz für Kirche und Haus som han i 1837 publiserte på bakgrunn av en gjennomlesning av over 90.000 salmer. Dette er en av de største salmebøker som noen gang er utgitt. Men hans innsats var ikke uten mye kamp, motgang og fortvilelse. Hans kone døde tidlig fra ham og Albert Knapp måtte også følge flere av sine egne barn til graven.

Vi siterer strofe fire (DaS):

Jeg er din, o, sig dertil dit amen,
frelser tro – nu er du min!
Brænd dit Jesusnavn med himmel-flammen
dybt og varigt i mit sind!
Vær mit ét og alt, ja alle vegne,
vær mit liv, til mine kinder blegne,
vær min glæde, vær min vagt,
og bevar mig i din pagt!

Kilder:

Dansk Salmebog (1953)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 66-67

albert_knapp

Albert Knapp på Wikipedia
Albert Knapp på Cyberhymnal
Om Albert Knapp på Hymnary.org
Albert Knapp på Den Danske Salmebog Online

Du nådens sol og sete

Publisert av
2

Du nådens sol og sete.

Dette er en salme skrevet av Ludwig Andreas Gotter i 1695. Den er oversatt til norsk av W. A. Wexels i 1840. Salmen er på seks strofer og vi finner den i Norsk Salmebok (1985) som nummer 350 og i Norsk Salmebok (2013) som nummer 111. I vår nyeste salmebok er salmen plassert under ”Fastetiden”, mens den i Norsk Salmebok (1985) var å finne under temaet ”Dåpen og troen”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du nådens sol og sete,
o Jesus, livets liv,
ditt lys, din trøst, din glede
meg i mitt hjerte giv!
La meg din godhet nyte,
la den min ånd få pryde,
min lyst og ære bliv!

Ludwig Andreas Gotter ble født i Gotha i Tyskland 26. mai 1661. Hans far var generalsuperintendent og overhoffprest hos hertugen. Sønnen, Ludwig Andreas Gotter, fikk sitt virke i hjembyen som privatsekretær. Senere hadde han arbeid som hoffråd og hoffpredikant. Ludwig Andreas Gotter døde 19. september 1735. Han ble 74 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fra deg mitt håp begynner,
og det forblir hos deg.
Forlat meg mine synder
og slipp meg, Herre, ei!
Akk, la ditt hjertes tale
min trette sjel husvale,
o Herre, hør du meg!

Salmedikteren Ludwig Andreas Gotter var en beskjeden mann. Han ønsket ikke noe publisitet. Derfor ble også hans salmer utgitt anonymt. Den første samlingen kom ut i Halle i 1697. Året 1698 ble det publisert enda en ny samling med salmer i Darmstadt. Også denne var anonym. I tillegg har Gotter skrevet en gjendiktning av Davids salmer. De ble imidlertid aldri utgitt, men finnes i manuskript. Det er særlig Freylinghausen som har gjort Ludwig Andreas Gotters navn kjent. Han tok med 23 av hans salmer i sine salmebøker fra 1704-1714. Brorson har ellers oversatt en rekke av Andreas Gotters salmer til dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fordriv av hu og sinne
den gamle Adams lyst,
og bygg deg selv der inne
ditt tempel i mitt bryst,
så alt mitt liv må være
oppofret deg til ære
som dyrt meg har forløst.

I  tillegg til at Ludwig Andreas Gotter både var en from og gudfryktig mann, var han var også en hjertelig og åndfull salmedikter. Aanestad forteller at en av Gotters venner en gang hadde utgitt en av hans pasjonssalmer uten hans samtykke. I en fortale til salmen var også forfatterens navn røpet. Vennen hadde der skrevet noen ord om Gotter. Han ble svært bedrøvet over dette. Senere ble det kjent at Gotter faktisk var inne på tanken om å brenne alle salmene han hadde skrevet. Gotter var redd for at hans navn kunne ta fokuset vekk fra salmens oppbyggelige side.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, la meg alltid finnes,
i lysets rette drakt,
og la meg alltid minnes
min dåps den dyre pakt,
så glad jeg deg alene
i lov og død må tjene
tross helveds list og makt.

Salmen Du nådens sol og sete er oversatt fra tysk. Originaltittelen er Herr Jesus Gnadenssonne. Salmen ble første gang publisert i Luppius-salmeboken i 1695. Wexels tok den norske utgaven med i sin Christelige Psalmer fra 1840. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen under tittelen O Naadens Sol og Sæde som nummer 280 med seks strofer. Dette er en kjent, gammel bønnesalme som hos oss har ”vært meget avholdt og flittig brukt”, skriver Johannes Nilsson Skaar om denne salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, Jesus, gi meg evne,
gi du meg kraft og mot
alt ondt du vet å nevne,
å trede under fot!
Jeg intet kan utrette,
kun du kan gjøre dette,
min Frelser, stor og god!

Kilder:

John Stene (1933), s. 50-51
Tobias Salmelid (1997), s. 83
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 574-575
P. E. Rynning (1967), s. 243

Ludwig Andreas Gotter på Wikipedia

Det kimer nå til julefest

Fremhevet

Publisert av
Svar

Det kimer nå til julefest.

Salmen Det kimer nå til julefest er skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med syv strofer og på Den Danske Salmebog Online som nummer 94 med ni strofer. Norsk Salmebok (2013) har ellers salmen som nummer 44 under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.

Dette er opprinnelig en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. På tysk heter den Vom Himmel hoch, da komm ich her, men Grundtvig har gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse. Flere regner salmen som en original Grundtvigsalme og Norsk Salmebok har ikke med Martin Luther som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!

Gundtvig har en forkjærlighet for engler og kirkeklokker i sine julesalmer. Vi finner det igjen både i denne og i Kim, alle klokker. Men salmen Det kimer nu til julefest har muligens en enda mer intim klang og tone enn den førstnevnte. Ikke minst har melodien til C.C.N. Balle fra 1850 vært med på å løfte sangen og gjort den til noe av det kjæreste vi har. Samme melodien benyttes også på dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor David gikk i unge år
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.

Julesangen er en forkortet versjon av Martin Luthers originaltekst. Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer, men ble senere forkortet til 19. I det første utkastet til Grundtvig het salmen I Betlehem er Kristus født. Til overskrift på salmen hadde Grundtvig skrevet M. Luthers Jule-Psalme. Frit fordansket. Bearbeidelsen av salmen er i imidlertid i dagens danske salmebok (2002) på ni strofer og i den norske (1985) på syv strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.

En oversettelse av Luthers originalsalme finner vi i Norsk Salmebok. Her er tittelen på salmen Fra himlen høyt jeg kommer her. Vi finner den som nummer 36 med 11 strofer. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 106 og den er her gjengitt med tolv strofer. Salmen ble oversatt av Magnus Brostrup Landstad i 1855. På nynorsk finner vi salmen ved Rynning (1972) og Lønning (1975) som Frå høge himmel kjem eg ned. Den står som nummer 37 i Norsk Salmebok med åtte strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest!
Nå ble vår Herre hyttens gjest.

Også på dansk er det to forskjellige utgaver av salmen. Her heter oversettelsen Fra Himlen højt kom budskab her og vi finner den på Den Danske Salmebog Online som nummer 95 med 10 strofer. Under salmen er det oppført Martin Luther (1535), Hans Tausen (1544), dansk (1569) og J. L. A. Kolderup-Rosenvinge (1845).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.

På Kalliope finner vi teksten til siste strofen gjengitt slik: ”Kom Jesus! vær vor Hytte-Giæst! Hold selv i os din Jule-Fest! Da skal med Davids Harpe-Klang Dig takke høit vor Nytaars-Sang!” Cyberhymnal har imidlertid sangen med tolv strofer hvor to og to av strofene er slått sammen: ”Nu kom Han, Patriarchers Haag / Med Nyaars-Vers og Himmel-Daab / Og Barnet tyder nu i Vang / Hvad David dunkelt saae og sang / Kom, Jesus! vær vor Hytte-Giæst / Hold Selv i os Din Jule-Fest / Da skal med Davids-Harpens Klang / Dig takke højt vor Nyaars-Sang!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 73
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 470

Wikipedia
Store norske leksikon
Kalliope
Cyberhymnal
Den Danske Salmebog Online
Originalen på Arkiv for dansk litteratur

Melodi

Nå la oss takke Gud

Publisert av
Svar

Nå la oss takke Gud.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salmedikteren Martin Rinkart i 1630. Salmen Nå la oss takke Gud, som på tysk heter Nun danket alle Gott, er en av hans aller mest kjente salmer og den eneste vi finner av ham i Norsk Salmebok (NoS). Salmen står her som nummer 299. Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1917. Vi finner den som nummer 42 i Nynorsk Salmebok. Her heter salmen No takka alle Gud. I NoS står Støylens oversettelse som nummer 300. Magnus Brostrup Landstad tok salmen med i sin salmebok som Nu takker alle Gud. Den stod som nummer 76 i gamle Landstad. Salmen ble senere revidert av Gustav Jensen i 1915 og vi finner den som nummer 51 i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå la oss takke Gud
med hjerte, munn og hender,
som overflødig godt
så uforskyldt oss sender,
som helt fra moders liv
på oss har nådig tenkt
og alt hva tjenlig er,
så rikelig oss skjenkt.

En alminnelig antagelse er at salmen er skrevet ved 30-årskrigens slutt og at Rinkart skrev salmen som en takk til Gud for at krigens redsler og gru endelig var over. I Landstads Kirkesalmebog er denne opplysningen tatt inn som kommentar til salmen. Salmen dateres da til 1648, året før Martin Rinkart døde. Senere hymnologer har imidlertid datert den til 1636 og mange er faktisk ganske sikre på at den er skrevet allerede i 1630 (Nelle, Lövgren). Det er sterke grunner som taler for at salmen ble forfattet i jubileumsåret for den Augsburgske trosbekjennelsen i 1630. Salmen er første gang funnet på trykk i 1636, men en håndskrift av salmen er datert til 1630. Dette er imidlertid gått tapt. Mange holder likevel fast på 1630 på grunn av salmens lovprisning av den treenige Gud i den siste strofe.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du evig rike Gud,
han oss fremdeles unne
sin glede og sin fred!
Han give at vi kunne
i nåden alltid stå,
og hva oss enn skal skje,
få hjelp i nød og død,
til sist hans åsyn se!

Vi merker sterke toner fra bekjennelsen til den treenige Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd i denne siste strofen som vi har i salmeboken vår. Gud er verdig lov og pris og ære. Han er den som var og er og blir til evig tid. Vi bøyer oss for hans åsyn i ydmykhet og gir ham vår takk og gir ham all vår takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud Fader og Guds Sønn
og deg, Guds Ånd, skje ære!
Din skapnings lov og pris
skal vi for tronen bære!
Velsignet Guddom, du
som var og er og blir,
vi deg i ydmykhet
vårt takkeoffer gir.

Salmen er gjengitt i en rekke språk. I tillegg til originalsalmen på tysk er salmen bl. a. oversatt til norsk, dansk, svensk og engelsk. Den kalles ofte «The Lutheran Te Deum». Catherine Winkworth (CaW) oversatte salmen til engelsk i 1856 med tittelen Now tank all our God.

Vi siterer strofe en på engelsk (CaW):

Now thank we all our God,
with heart and hands and voices,
who wondrous things has done,
in whom this world rejoices;
who from our mothers’ arms
has blessed us on our way
with countless gifts of love,
and still is ours today.

Salmen bygger på Siraks bok 50, 29-32. Den er opprinnelig skrevet som et bordvers, men skulle etter hvert vinne innpass som en av den lutherske kirkes grunnsalmer. Den er brukt ved mange kirkelige anledninger og den benyttes både i fred og i krig. Aanestad skriver at den bl. a. ble sunget til slagene ved Sedan og ved Wateloo. Salmen ble også brukt da negerslaveriet ble opphevet ved de engelske koloniene i Vestindia. I nyere tid ble salmen Nun danket alle Gott sunget da Berlinmuren falt i 1989. Hjemme hos oss i Norge benyttes også salmen i vielser.

Vi siterer strofe to på engelsk (CaW):

O may this bounteous God
through all our life be near us,
with ever joyful hearts
and blessed peace to cheer us;
and keep us still in grace,
and guide us when perplexed;
and free us from all ills,
in this world and the next.

Men hvem var så Martin Rinkart. Han ble født i Eilenburg i Saschen, 23. april 1586. Martin Rinkart (eller Rinckart som navnet også skrives), vokste opp i trange kår. Men han ble tatt opp i skolen da han var 5 år og allerede som 8 åring kom han inn på latinskole. Rinkart begynte å studere teologi i 1602 og i 1610 ble han tilsatt som lærer ved gymnaset og som kantor i St. Nickolas-kirken i Eisleben. Han tok magistergraden i Leipzig i 1616 og i hele 37 år, fra 1617 og frem til sin død 8. desember 1649, var Martin Rinkart sogneprest i hjembyen Eilenburg i Tyskland.

Vi siterer strofe tre på engelsk (CaW):

All praise and thanks to God
the Father now be given;
the Son, and him who reigns
with them in highest heaven;
the one eternal God,
whom earth and heaven adore;
for thus it was, is now,
and shall be evermore.

Men livet til Martin Rinkart var så visst ikke noen dans på roser. Hans prestetid i Eilenburg falt sammen med 30-årskrigens grusomheter. Byen var godt befestet og måtte ta imot mange flyktninger som søkte ly bak byens murer. Men det førte også til matmangel for innbyggerne. I tillegg var det mange krigsherrer som truet med å ødelegge byen om de ikke fikk store løsepenger. Og som oftest var det Martin Rinkart som måtte forhandle. To ganger ble Eilenburg reddet fra svenske armeer gjennom Rinkarts bønner, først i 1637 and så igjen i 1639. En svensk general forlangte at byen skulle betale 30.000 daler. Rinkart besøkte den svenske leiren og bad for byen, men hans forbønn ble avvist. Så vender han seg mot dem som var med ham og sier: «Kom, mine barn, vi finner ingen nåde med mann, la oss ta tilflukt til Gud.» Rinkart knelte ned i bønn og etter bønnen sang han den kjente salmen av Paul Ebner som på norsk heter: Når i vår største nød vi ser / At ingen utvei finnes mer / Når vi står uten hjelp og råd / Når dag og natt er fylt av gråt. Det fortelles at generalen ble så beveget at han reduserte kravet til 2.000 daler.

Vi siterer strofe en på dansk (Dansk Salmebog 2002):

Nu takker alle Gud
med hjerte, mund og hænder,
som overflødigt godt
os uforskyldt tilsender,
som os fra moders liv
og første barndomsstund
i alt vort levneds tid
velsigned mangelund!

Pest, sult og krigshandlinger tok livet av svært mange mennesker. Folk måtte spise hva de fant, både hunder, katter og døde fugler ble benyttet som føde i de dager. På det verste hadde Rinkart 50 begravelser pr dag. Pesten som hjemsøkte Eilenburg i 1637, drepte 8.000 mennesker bare på ett år. Også Rinkarts kone var blant de døde og han måtte selv begrave henne da de andre prestene i byen var døde. Bare to av deres barn overlevde Rinkart selv. Martin Rinkart døde i 1649, 63 år gammel. Hans signetring bar inskripsjonen MVSICA som på tysk står for: «Mein Vertrauen steht in Christo allein.» På norsk kan vi oversette initialene fra ringen med: «Min tillit er i Kristus alene.»

Vi siterer strofe en på svensk (1937 års psalmbok):

Nu tacker Gud, allt folk,
med hjärtans fröjd och gamman
för stora ting, dem han gör
med oss allesamman,
den från vårt modersliv
av nåd och stor miskund
så mycket gott oss gjort
och än gör varje stund.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 19-20
Oscar Lövgren (1964), sp. 563-564
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 538-539, sp. 747-749

Martin Rinkart på Wikipedia
Martin Rinkart på Cyberhymnal

Jesus, det eneste

Publisert av
2

Jesus, det eneste, helligste, reneste.

Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai 1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.

Vi siterer strofe to (NoS):

Motganger møter meg –
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. Moes diktning er hjertelig og stillfarende, skriver Aanestad. Men det er bare salmen Jesus det eneste som står i Norsk Salmebok. I Sangboken finner vi en Blåkorssang etter ham, forteller Aanestad videre. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Karen Kampmann Bothner (1963), s. 84-90
P. E. Rynning (1967), s. 351
Tobias Salmelid (1997), s. 278
John Stene (1933), s. 144

Ole Theodor Moe på Wikipiedia
Den frie norske salmesiden

Vidunderligst av alt på jord

Publisert av

Vidunderligst av alt på jord.

Salmen er skrevet av N. F. S. Grundtvig i 1829 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 535 med 11 strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 417 med 10 strofer. I Norsk Salmebok står salmen plassert under temaet «Kirken og de helliges samfunn», mens den i Landstads reviderte salmebok står under «Kristi himmelfarts dag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Vidunderligst av alt på jord
er Jesu Kristi rike.
Dets herlighet er òg så stor
at det har ingen like.

Dette er en av Grundtvigs aller mest kjente salmer som handler om Jesus og hans rike. Første utkast til denne salmen ble forfattet i 1829. Grundtvig skrev den til sine barn slik at de kunne lære seg hva den kristne tro var, forteller Aanestad. Det er derfor grunn til å tro at dette er en meget sentral salme hvor Grundtvig forteller oss essensen i troen og dens vesen. Salmen ble diktet om i 1853 og forkortet fra 26 til 11 strofer. Av disse utelot Landstad en strofe og skrev om noen ord og uttrykk i salmen, skriver Aanestad videre. Det gjelder bl. a. «Dets glans opstår som aks i vang / som maj i bøgeskove» som i vår nyeste salmebok er blitt til: «Dets glans går opp som aks i vang / som vår i visne lunder.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Vel er det skjult som sjel og sinn,
men det er lett å kjenne,
som byen høyt på bergetind
det ses til verdens ende.

Guds rike er vel usynlig for det menneskelige øyet. Men det finnes likevel ikke noe sidestykke til dette. Mennesket er opptatt av det synlige og følbare. Slik er det ikke med Guds rike. Det er likevel iblant oss og rekkes oss gjennom ord og sakrament. Derfor kan også Grundtvig utbryte allerede i strofe en: «Vidunderligst av alt på jord / er Jesu Kristi rike / Dets herlighet er òg så stor / at det har ingen like».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dets gåte er et guddomsord
som skaper hva det nevner,
som fyller dalene på jord
og høydene utjevner.

Vi finner salmen som nummer 319 i Dansk Salmebog. Her står salmen plassert under «Den hellige, almindelige kirke – Guds rige» og er sitert med 11 strofer. I sak er de tre første norske og danske strofene like. Strofe tre går slik på dansk: «Dets gåde er et Guddoms-ord / som skaber, hvad det nævner / som fylder dale trindt på jord / og klipperne udjævner».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Med det innvies Jesu dåp,
velsignes Jesu beger,
av dåpen veller livets håp,
og kalken vederkveger.

Salmen kan leses og synges som en salme om de helliges samfunn. Slik er den også plassert i de nyeste danske og norske salmebøkene. I dette riket er forkynnelsen av ordet sentral. Men på samme måten som Guds rike er usynlig, rekker også Gud oss sin usynlige nåde gjennom synlige nådemidler, nemlig dåp og nattverd.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Med det der skapes gode kår
for Herrens kjemper lave
så de kan le av banesår
og springe over grave.

Det finnes en liten detalj i den danske utgaven. Grundtvig skriver om «barnekæmper» hvor den norske utgaven har «kjemper lave». Slik går den danske strofen: «Med ordet skabes gode kår / for barnekæmper lave / så de kan le ad banesår / og springe over grave». Her skinner den historiske bakgrunnen igjennom. Salmen er skrevet til Grundtvigs barn.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Med det der skapes vin av vann
og paradis av ørke,
med det der skapes lys om land,
mens verden går i mørke.

Vi er i bryllup i Kanaan. Jesus gjør vann til vin. Strofe seks er et vers om glede. Med utgangspunktet var ikke så lyst. De hadde ikke nok drikke til gjestene. Skandalen var et faktum. Nå var gode råd dyre. Men så viste det seg altså at også Jesus var invitert i bryllupet. De gikk til ham og la fram problemet. Det er bønnen. Gå til Jesus og fortell ham hva du mangler. Bildene som brukes i strofen står for glede. Det skapes «vin av vann», «paradis av ørken» og «lys av mørke».

Vi siterer strofe syv (NoS):

La høres kun det rop som går,
at riket er lagt øde;
Gud kroner like fullt dets år
med fruktbarhet og grøde.

Det kan nok ofte synes smått her i verden. Ryktet går om at Guds rike er lagt øde. Men Gud er likevel den som styrer og rår. Guds rike er ikke lagt øde. Det vil fremdeles vokse og gro: «Gud kroner like fullt dets år / med fruktbarhet og grøde.»

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Dets glans går opp som aks i vang,
som vår i visne lunder,
ja, prektig som med fuglesang
Guds sol ved morgenstunder.

Grundtvig bruker en rekke bilder fra naturen i sine salmer. Vi finner både «aks i vang», vår i visne lunder», «prektig fuglesang» og «sol ved morgenstunder». Det forteller om det gode og om livet som gror. Naturbildene understreker at Guds rike vokser.

Vi siterer strofe ni (NoS):

Det er den store konges glans,
han som på korset døde,
for at med livets rosenkrans
ham jordens barn kan møte.

Også Jesu korsdød er farget av lyse ord og bilder hos Grundtvig. Det er ingen røver som dør, men en konge i all sin glans. Dermed ser dikteren forbi død og grav. Det er friskt og levende at Grundtvig også bruker kongetittelen om «Herrens lidende tjener». Jesus rekker oss «livets rosenkrans». Den er et levende bilde for meditasjon over Jesu offer og lidelse for oss. Tornekronen peker mot Jesu død for oss, mens rosenkransen peker på livet og Jesu seier over døden.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Og når han kommer i det blå,
er kristnes kamp til ende;
hva troende i speilet så,
de salige skal kjenne.

Det er trolig siste delen av salmen som gjør at den er plassert under Kristi himmelfarts dag i Landstads reviderte salmebok. Her finner vi den endelige fullendelsen av Guds rike. Den samme Jesus som ble tatt opp til himmelen, skal en dag komme igjen for å ta sine til seg: «Og når han kommer i det blå / er kristnes kamp til ende / hva troende i speilet så / de salige skal kjenne.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Da riket er med solekår
til syne og til stede
i evighetens gyllenår
med rett og fred og glede.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1144
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 418

Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Alltid freidig når du går

Publisert av
Svar

Alltid freidig når du går.

Salmen Alltid freidig når du går er skrevet av den danske presten og salmedikteren Christian Richardt i 1867. Melodien er ved Christoph Ernst Friedrich Weyse fra 1838. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 416 med tre strofer. Salmen står plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!

Opprinnelig er teksten en del av syngespillet «Tornerose», men den fikk etter hvert et liv utenfor sin opprinnelige sammenheng. Salmen fikk stor betydning for de danske frihetskjemperne under okkupasjonstiden og mange gikk til retterstedet mens de sang eller plystret sangen. I vår tid brukes salmen både til bryllup og til begravelse. Før i tiden måtte vi pugge salmen utenat i skolen og flere kjenner den trolig også fra sin konfirmasjonsforberedelse. Rett etter krigen var salmen en av de mest populære i ønskekonserten og den har opp gjennom tidene hatt stor betydning for mange. Salmen var siste salme i bryllupet til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i Nidarosdomen i 2002.

Vi siterer strofe to (NoS):

Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

Ernst Christian Richardt ble født i København 25. mai 1831. Han ble student fra Borgerdydskolen på Christianshavn i 1848 og teologisk kandidat i 1857. Etter at Richardt fra 1861-1862 hadde et utenlandsopphold, var han fra 1866-1871 forstander for Tune Højskole. Senere virket Richardt som prest i Store Heddinge, Ørslev og i Vemmetofte. Han døde i Vemmetofte 18. desember 1892, 61 år gammel. Ernst Christian Richardt er representert med tre salmer i Norske Salmebok og med fire salmer i Dansk Salmebog.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 14
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 61-62
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 94

Om salmen på Wikipedia
Om salmen på Store Norske Leksikon

Om Christian Richardt på Wikipedia

Lei milde ljos

Publisert av
4

Lei, milde ljos.

Den kjente salmen Lei, milde ljos er skrevet av den engelske teologen og presten John Henry Newman i 1833. Originalteksten er Lead kindly light og salmen er oversatt til norsk av Peter Hognestad i 1914. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 414 med tre strofer. Den er plassert under temaet «Lydighet og etterfølgelse».

Vi siterer strofe en (NoS):

Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim,
lei du meg fram!
Eg går i mørke natt langt frå min heim,
lei du meg fram!
Før du min fot; eg treng ei sjå min veg
så langt og vidt – eitt steg er nok åt meg.

Salmen Lei, milde ljos er oversatt til dansk som «Led, milde lys, igennem mørkets tid» og til svensk som «Led milda ljus, i dunkel, dimfylld värld». Den norske teksten ble første gangen publisert i Stille Stunder nr. 18/1914. Cyberhymnal oppgir to alternative melodier. Den første er Lux Benigna, komponert av John B. Dykes i 1865, mens den andre er Sandon, komponert av Charles Henry Purday i 1857. Norsk Salmebok oppgir den siste melodien, men daterer den til 1860.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du veit det vel, eg bad ei alltid så;
lei du meg fram!
Eg ville velja sjølv min veg, men no
lei du meg fram!
Eg ville leva fritt, var stolt og strid
og stor i mod – å gløym den dårskaps tid!

Lead kindly light er en av de tidligste salmene John Henry Newman skrev. Cyberhymnal oppgir denne fra 1833 og Two brothers freely cast their lot fra 1836. De to andre salmene vi finner sitert på siden, er begge publisert i 1865. Newman var med andre ord en ung mann da salmen ble skrevet. Han ble født 21. februar 1801 i London. Newman ble tatt opp som student ved Trinity College i Oxford i 1816 og i 1820 mottok han sin bachelor-grad ved Universitetet. I 1822 ble Newman stipendiat ved Oriel College og i 1826 studieleder ved Oriel. Men allerede 13. juni i 1824 ble han ordinert som diakon og han ble så kapellan ved St. Clements-kirken i Oxford fra samme dag. Newman ble ordinert til prestetjeneste i den engelske kirken i 1825 og han overtok stilling som sogneprest ved St. Mary-universitetskirke i Oxford i 1828. Det var under hans 15-årige tjeneste i denne kirken at salmen Lead kindly light ble skrevet i 1833. John Henry Newman kom til å bli leder for Oxford-bevegelsen i England.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Di makt har signa meg, då veit eg visst:
Du leier enn
i myr og fjell og heid, og så til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler engleåsyn blid,
som eg har elska før, men mist ei tid.

Salmen ble sunget av Marion Wright på Titanic før skipet sank i en gudstjeneste ledet av pastor Ernest Courtenay Carter. Den samme siden til Wikipedia oppgir også at salmen ble sunget av den nederlandske kvinnen Betsie ten Boom på vei til tysk fangenskap i 1944. Hun ble arrestert av Gestapo i 1944 og i september 1944 ble søstrene Corrie and Betsie ten Boom deportert av nazistene til konsentrasjonsleiren Ravensbruck i Tyskland. I Ravensbruck klarte Corrie and Betsie å holde sammen inntil Betsie døde i desember 1944, 59 år gammel. Søsteren ble satt fri sent i desember og hun reiste med tog til Berlin og videre tvers gjennom Tyskland og til Nederland hvor hun ble gjenforenet med familiemedlemmer som hadde overlevd krigens grusomheter. Og «her hjemme ble den sunget i trøst og frimodighet av 9 unge menn som ble henrettet på Grini og Trandum i juli 1944», skriver Hanne Kjersti i en kommentar (se under).

Vi siterer strofe en (engelsk):

Lead, kindly light, amid the encircling gloom,
lead thou me on;
the night is dark, and I am far from home;
lead thou me on.
Keep thou my feet; I do not ask to see
the distant scene; one step enough for me.

Også salmen til John Henry Newman har sin historie. Som ung prest hadde Newman i 1833 reist til Italia sammen med en venn for å hvile og samle krefter. Han ble imidlertid alvorlig syk og måtte reise tilbake til England. I juni 1833 forlot de to vennene Palermo for å seile til Marseille, men på grunn av vindstille vær og tett tåke ble de liggende værfast i Bonifacio-stredet. Syk og med kraftig hjemlengsel veltet all uro, bekymring og engstelse for fremtiden og kirkens indre liv i England inn over John H. Newman. Han ønsket veldig sterkt å komme tilbake til England og oppgavene som lå og ventet der. Det er i denne situasjonen at strofene til salmen Lei, milde ljos ble skrevet.

Vi siterer strofe to (engelsk):

I was not ever thus, nor prayed that thou
shouldst lead me on;
I loved to choose and see my path; but now
lead thou me on.
I loved the garish day, and, spite of fears,
pride ruled my will: remember not past years.

Newman føler han har mye ugjort. Han søker Guds ledelse i livet sitt og har også av den grunn gitt avkall på å gifte seg. Newman levde hele sitt liv som ugift. Han konverterte senere til den katolske kirken og ble ordinert til katolsk prest i 1846. Med unntak av fire korte år ved Dublin Catholic University, tilbrakte Newman resten av sitt liv ved Oratory of St. Philip Neri, nær Birmingham i England. Pave Leo XIII utnevnte Newman til kardinal i 1879. Newman ble en av de mest ærede og hedrede katolske ledere i England frem til sin død i 1890.

Vi siterer strofe tre (engelsk):

So long thy power hath blest me, sure it still
will lead me on,
o’er moor and fen, o’er crag and torrent, till
the night is gone,
and with the morn those angel faces smile,
which I have loved long since, and lost awhile.

Salmen bygger delvis på ordene i Salme 119, 105. På engelsk er teksten: «Your Word is a lamp to my feet, and a light for my path.» I den norske Bibelen finner vi verset slik: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.»

Vi siterer strofe tre på bokmål:

Din makt har signet meg, nå vet jeg vist:
Du ledet har
i hei og myr og fjell, og så til sist
en morgen klar,
da til meg smiler engleåsyn blid,
som jeg har elsket før, men tapt en tid.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Min sjel, min sjel, lov Herren (2000)

John Henry Newman: Lei, milde ljos
John Henry Newman: Led, milde lys
John Henry Newman: Lead, kindly light
John Henry Newman: Lead, kindly light
Cyberhymnal: John Henry Newman
Wikipedia: John Henry Newman

Kjærlighet fra Gud

Publisert av
4

Kjærlighet fra Gud.

Dette er en kjent salme skrevet av Jens Nicolai Ludvig Schjørring i 1854. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 669 med tre strofer. Den står som nummer 845 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 900 i Nynorsk Salmebok. De to siste salmebøkene har plassert salmen under åndelige salmer, mens den i NoS står oppført under “Vigsel”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn,
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten.

Salmen Kjærlighet fra Gud er en av vår mest brukte bryllupssalmer. Selv om salmen til den danske læreren, dikteren og presten Jens Nicolai Ludvig Schjørring bare er på tre strofer, så er den en av våre mest populære salmer. Det er bare julesalmen Deilig er jorden som inntar førsteplassen foran salmen Kjærlighet fra Gud i en sammenligning av de mest populære salmene i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge i 2005. Den danske artikkelen om Nordens salmer fikk tittelen “Salmerne er følelsernes tolk“. Og dette er vel nettopp to salmer hvor følelsene kommer klart til uttrykk: Feiringen av den kristne julen og vielsen av to mennesker som har funnet sammen i kjærlighet.

Vi siterer strofe en på dansk:

Kærlighed fra Gud
springer lige ud
som en kilde klar og ren;
i dens stille bund,
i dens dybe grund
gemmes livets ædelsten.

Bildet med “Guds kjærlighet” som “en kilde klar og ren” finner vi i Skriften selv: “Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1 Joh 4, 10). Og Jesus sier om seg selv at han er levende vann: “Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.” (Joh 4, 10). Også “livets edelsten” har en klar bibelsk forankring. Jesus sammenligner Guds rike med en kostbar perle: “Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.” Matt 13, 45 – 46.

Vi siterer strofe en på svensk:

Kärlek från vår Gud
flödar till oss ut
som en källa, frisk och ren.
I dess vatten klart,
stilla underbart
glimmar livets ädelsten.

Jeg synes dette er utrolig vakker salme og skjønner ikke debatten om at den ikke skulle være noen salme. I den gamle sangboken fant vi salmen under temaet Heimen. Den nyeste danske salmeboken har flyttet salmen til et nytt sted. Salmen er nå å finne under overskriften “Guds kærlighed“, som igjen står under overskriften “Syndernes forladelse“. Den svenska Psalmboken (1930) har plassert salmen under “Barnskapet hos Gud i Kristus“.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.

Jens Nicolai Ludvig Schjørring ble født 16. september i 1825 i Vandborg. Hans far var sogneprest Mathias Jacob Schjørring. Jens Nicolai ble student i 1844 ved Aalborg Katedralskole og etter noen år i det militære (løytnant), påbegynte han sitt teologiske studium i København. I studietiden ble han sterkt begeistret for Grundtvigs menighet i Vartov. Og dette kom til å bety mye for hans senere utvikling. Schjørring avla sin teologiske embetseksamen i 1850 og ble kapellan i Boslunde. Fra 1851-1854 var han kapellan hos prost Engelbreth i Lyderslev. Men han ble alvorlig syk og prosten lot sin tjenestepike pleie ham. De ble imidlertid oppriktig glade i hverandre til stor forargelse for prosten og menigheten. Det var uhørt på denne tiden at en prest skulle gå å bli forelsket i en tjenestepike eller en hushjelp. Men Schjørring reiste til en eldre prestevenn for å spørre ham til råds. Denne rådet ham til å ekte sin kjære. De sa opp sine stillinger og forlovet seg. I 1857 giftet Jens Nicolai Ludvig Schjørring seg med Mette Marie Olsen. Det unge ekteparet flyttet til Sødinge på Fyn hvor Schjørring ble hjelpeprest både i Rysinge og i Gislev.

Vi siterer strofe to på dansk:

Kjærlighet fra Gud
Som en yndig brud
Kommer smykket til oss ned,
Lukk kun opp din favn,
Kom i Jesu navn,
Himlen bringer den jo med!

Schjørring er ikke bare kjent som prest og poet. Han ble også sterkt engasjert av friskolesaken etter påvirkning fra Grundtvig. Schjørring opprettet og drev både en friskole og en høyskole. Og da han senere ble sogneprest i Hodde nord for Varde fra 1864 – 1878, stiftet han både en sangforening, en høgskoleforening, en nordisk forening og en foredragsforening. Ved Ølgod opprettet Schjørring Vestkjær Højskole og han holdt store folkemøter. Men det hadde sin pris. Gjestfriheten og engasjementet tærte både på hans økonomi og på hans hustrus helse. Schjørring ble sogneprest i Ørslev ved Skæsør i 1878, men i 1889 døde hans kone, Mette Marie, 65 år gammel. Schjørring giftet seg for annen gang i 1890 med Caroline Mathilde Andersen. Han døde 14. mars 1900.

Vi siterer strofe to på svensk:

Kärlek från vår Gud
som en smyckad brud
kommer ljuvlig till oss ner.
Öppna blott din famn,
kom i Jesu namn!
Himlens glädje den dig ger.

Vi lar Aud Hauger Liasjø fra Moss fortelle litt om hva salmen Kjærlighet fra Gud har betydd for henne opp gjennom årene. Hun skriver:

“Kjærlighet fra Gud er den første salmen jeg kan huske jeg lærte på skolen. Jeg syns den var veldig fin, og det var flott å høre da den ble spilt på orgelet i Moss kirke. Senere i livet har salmen fulgt meg i glede og sorg. Jeg føler alltid noe spesielt når jeg hører denne salmen.”

Salmen er bl. a. oversatt til norsk, svensk, engelsk, tysk, fransk og santalisk. På svensk heter salmen “Kärlek från vår Gud”, mens den engelske teksten er “Love from God, our Lord”. Den danske originalteksten er “Kærlighed fra Gud”. Salmen er skrevet i 1854, men den ble først publisert i 1857.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred
for Gud selv er kjærlighet.

Salmen har betydd mye for det norske kongehuset. Kong Olav benyttet den under vielsen med kronprinsesse Märtha i 1929 og også under gudstjenesten i Slottskapellet på sølvbryllupsdagen i 1954. “Kjærlighet fra Gud“ blir brukt i de fleste bryllup og den ble da også sunget i bryllupet til dronning Sonja og kong Harald. I bisettelsen etter kronprinsesse Mette Marits far, Svein Høiby, ble seremonien innledet med salmen “Kjærlighet fra Gud“. Den ble også sunget under vielsen av Ari Behns foreldre. Og under barnedåpen til Leah Isadora Behn ble den samme salmen benyttet. En person som sto prinsesse Märtha Louise veldig nær i oppveksten, var mormor Dagny Haraldsen, som døde for noen år siden. Hennes favorittsalme var nettopp “Kjærlighet fra Gud.”

Vi siterer strofe tre på dansk:

Kærlighed fra Gud
er det store bud,
er det eneste, jeg ved;
bliv i kærlighed,
og du har Guds fred,
thi Gud selv er kærlighed!

Schjørring utga 1878 ti begravelsestaler “Til Minde om Mænd og Kvinder i Vest­-Jylland” og 1899 en prekensamling, samt “Sange og Rim, Gave til Venner og Frænder” (1898) og kveldssalmen “Herrens venner ingensinne“. I et minneskrift over sin første hustru skildrer han bakgrunnen for salmen “Kjærlighet fra Gud”. Den var rett og slett ment som et kjærlighetsdikt til hans kjære Maria. Selv sier han at den er skrevet uten andre tanker enn å glede henne:

“Det som førte oss sammen var vår lengsel etter Guds kjærlighet og vårt ønske om å tjene Herren i hans forsamling. Marie ville være tjenerinne, og snart lærte hun seg også å være en Herrens tjenerinne. Sangen er født i stillhet. Den er skrevet til min Marie uten andre tanker enn at den skulle bli henne til glede, samt enkelt og rett på sak uttale hvilke følelser som rørte seg hos meg under vår kjærlighets første møte og fremvekst.”

Vi siterer strofe tre på svensk:

Kärlek från vår Gud
är det stora bud.
Intet större finns än den.
Bliv däri alltid,
och du har Guds frid,
ty Gud själv är kärleken.

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 165
Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 54

Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Danske Salmebog Online
Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Wikipedia