Forfatterarkiv: salmebloggeren

Low in the grave he lay

Publisert av
Svar

Jesus i graven lå.

Dette er en sang som var meget populær før i tiden. Dessverre finner vi den ikke i våre norske sangbøker lengre. Men Aanestad oppgir den med denne tittelen på norsk. Den er trolig kommet til Norge fra Danmark. Vi finner den i danske Hjemlandstoner som nummer 209 med tre strofer. Sangen er delvis oversatt og gjendiktet fra dansk og engelsk (koret) til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus i graven lå,
Jesus, min Frelser.
Dagen han ventet på,
Jesus, min Herre.

Sangen er skrevet av den amerikanske baptistpresten Robert Lowry, trolig i 1874. Den engelske tittelen er Low in the grave He lay. Melodien er også ved Robert Lowry samme år. Den har fått tittelen Christ Arose. Teksten på engelsk går slik: «Low in the grave He lay / Jesus, my Savior / Waiting the coming day / Jesus, my Lord!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Segl var for graven satt,
Jesus, min Frelser.
Vakt både dag og natt,
Jesus, min Herre.

Robert Lowry har skrevet en rekke tekster og satt melodi til mange av dem selv. Mange av sangene til Robert Lowry er enkle, men trossterke. Flere av dem er skrevet spesielt for barn. Sangen Jesus i graven lå er for øvrig også oversatt til tysk og russisk.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Døden beseiret han,
Jesus, min Frelser.
Intet ham binde kan,
Jesus, min Herre.

Sangen har også et refreng som på engelsk går slik: «Up from the grave He arose / With a mighty triumph o’er His foes / He arose a Victor from the dark domain / And He lives forever, with His saints to reign / He arose! He arose / Hallelujah! Christ arose!»

Vi siterer koret (LeH):

Men Jesus fra grav sto opp,
ingen kraft kunne holde hans kropp.
Han sto opp og beseiret all mørkets makt,
og han lever for alltid, styrer med prakt.
Han sto opp! Han sto opp!
Halleluja! Han sto opp!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 287-288

Robert Lowry på Wikipedia
Robert Lowry på CyberHymnal

Salmen på engelsk

I det fjerne jeg skuer

Publisert av
2

I det fjerne jeg skuer et underfullt syn.

Både tekst og melodi ble skrevet av den amerikanske metodistpresten George Bennard i 1913. Vi finner salmen i Sangboken som nummer 202 med fire strofer og kor. Salmen ble oversatt og dels gjendiktet til norsk av Carl Hanson i 1920. Norsk Salmebok (NoS) har for øvrig salmen både på norsk og engelsk som nummer 402 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I det fjerne jeg skuer et underfullt syn
som griper mitt hjerte med makt,
for jeg skuer det gamle, ærverdige kors
der hvor synderes dødsdom ble lagt.

George ble født i Youngstown i Ohio 4. februar 1873. Men hans foreldre flyttet til Albia i Iowa og senere til byen Lucas i samme stat. Det var her at unge George tok imot Kristus som sin personlige Frelser. Hans far døde imidlertid da gutten var 16 år gammel. Det ble derfor dårlig med skolegang. I stedet gikk Bennard inn i Frelsesarmeen og avanserte ved århundreskiftet til offiser i organisasjonen.

Vi siterer koret (NoS):

Til det gamle, ærverdige kors,
til det mektige kors vil jeg fly,
og på kne ved dets blodstenkte fot
søke nåde og frelse på ny.

Selv som ung gutt hadde George Bennard ambisjoner om å bli evangelist og spre evangeliet om Jesus Kristus. Like etter at han giftet seg, gikk han og hans hustru inn i Frelsesarmeen og hans drøm skulle bli en realitet. De jobbet sammen og fortalte folk om Jesus i ord, gjerning og i sang. Og Bennard skrev senere en salme som kom bli en av de mest elskede i hele kristenheten. Det var Til det gamle, ærverdige kors eller The Old Rugged Cross som den heter på engelsk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Dette gamle, ærverdige kors bar engang
min synd og min skyld og min skam.
Med forbannelsens vredessky over seg bar
dette kors Guds uskyldige Lam.

Etter å ha tjenestegjort i Frelsesarmeen i noen år, gikk Bennard inn i Metodistkirken. Han virket så som reisende metodistpredikant i mange år. George Bennard døde i Michigan 10. oktober 1958, 85 år gammel. Til minne om ham ble det i Reed City i Michigan reist et stort kors som en hyllest til evangelisten og pastoren George Bennard. Minnesmerket bærer inskripsjonen «The Old Rugged Cross – Home of George Bennard, composer of this beloved hymn». Året etter ble The Old Rugged Cross Historical Museum opprettet i det samme området. Både korset og museet står fortsatt der i dag.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dette gamle, ærverdige kors stråler frem
med en skjønnhet så underfull stor.
For på dette jeg skuer Guds kjærlighets glød
sprede lysglans og fred over jord.

Salmen, som på norsk oftest kalles, I det fjerne jeg skuer et underfullt syn, er en av de mest populære salmer på engelsk som noen gang er blitt skrevet. Den ble mye spilt på radio før i tiden og særlig i USA. En gang ble det lyst ut en konkurranse om hvilken sang som folk likte best. På første plass kom I det fjerne jeg skuer (med nærmere 27.000 stemmer), etterfulgt av Nærmere deg, min Gud og O, bli hos meg (med ca 20.000 stemmer). Salmen synges i USA til vanlig på langfredag.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Dette gamle, ærverdige kors skal for meg
tenne lysning i dødsskyggens natt.
For Guds domstol engang og en evighet lang
skal det være min sang og min skatt.

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (2013)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 53-55
Tobias Salmelid (1997), s. 149 og 189
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 841-842 og sp. 1015

Sangen på CyberHymnal
Om sangen på Wikipedia

Underfullt deilige Eden

Publisert av
Svar

Underfullt deilige Eden.

Salmen er skrevet av William Orcutt Cushing i 1875. Originaltittelen er Beautiful Valley of Eden. Sangen er oversatt fra engelsk til norsk av Elevine Heede i 1881. Tonen er ved William F. Sherwin. Vi finner blant annet salmen i Metodistenes Salmebok som nummer 108 og i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 859 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Underfullt deilige Eden,
skjønn er din stille fred!
Over de lidende hjerter
senker du balsam ned.

William O. Cushing ble født i Hingham Center i Massachusetts 31. desember 1823. Hans foreldre var unitarer og W. Crushing kom til å utdanne seg til prest. Det første embetet var ved Searsburg i New York. William O. Cushing giftet seg i 1854 og tjenestegjorde deretter i Auburn, Brooklyn, Buffalo og Sparta i New York. Etter at hans kone døde i 1870 og hans helse begynte å skrante, trakk Cushing seg tilbake fra prestetjenesten og begynte å skrive salmer. Han fullførte over 300 i sitt liv. William O. Cushing døde i Lisbon Center i New York 19. oktober 1902, nær 79 år gammel.

Vi siterer koret (SaB):

Underfullt deilige Eden!
Frigjorte sjelers hjem.
Hvor ofte i stille timer
min lengsel til deg går hen.

Vi lar Cushing selv fortelle som på norsk går omtrent slik: «En dag i 1875 ble jeg rikt velsignet. Plutselig fikk jeg i mitt hjerte en visjon av det himmelske land. Jeg syntes å se ned på en elv hvor en mektig bølge rullet under meg. På den andre siden av denne elven, så jeg et fortryllende land med åser og daler som hvilte i en himmelsk ro. Det var vakrere enn noe ord kan berette, og i mitt syn syntes jeg å være der. Etter som jeg skuet alt dette, kom det noen ord over mine lepper: «Beautiful Valley of Eden”. Visjonen var før jeg hadde skrevet ned salmen. Gradvis ble det jeg så visket ut. Men jeg vil si at den vakre salmen skyldes i stor grad Mr. Sherwin, som ved sin rike melodi har truffet en dypere akkord enn kun disse ord som jeg har skrevet ned.”

Vi siterer strofe to (SaB):

Inn i bedrøvede hjerter
lyser din klare dag.
Himmelske sangtoner høres
blandet med harpeslag.

Mange av sangene etter William O. Cushing er lite kjent her hos oss. Men av hans salmer på engelsk kan vi nevne Under His Wings, When He Cometh, Ring the Bells of Heaven, Follow On, Hiding in Thee og Beautiful Valley of Eden.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Salig hver sjel som i Eden
venter engang å bo!
Her er det sorger og smerter,
der får vi evig ro.

Det er noe himmelsk over denne salmen. Ikke bare er den skrevet ut fra et indre syn der forfatteren skuer inn i det forjettede land, men den ånder også av himmeltanker fra Bibelens siste blader. Det er som vi kjenner duften fra Guds evige paradis hvor Herren kommer oss i møte og ønsker oss velkommen hjem. Der er ingen sorg og smerte, kun salighet og evig ro.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Gi meg, min Herre og Frelser,
hvilen hos deg til sist!
Hjem til ditt deilige Eden
ta meg, o Jesus Krist!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 409
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1084

William Crushing

Salmen på norsk på CyberHymnal
Salmen på engelsk på CyberHymnal
William Orcutt Cushing på CyberHymnal

Når i vår største nød vi ser

Publisert av
Svar

Når vi i største nød mon stå.

Salmen er skrevet av den tyske teologen, biskopen og salmedikteren Paul Eber i 1560. Salmen er på syv strofer og vi finner den gjengitt i Norsk Salmebok som nummer 239 med seks strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 197 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når vi i største nød mon stå
Og ikke vet hvor vi skal gå,
Og finner ingen hjelp og råd,
Om enn vi gikk med hjertens gråt.

Etter et år i latinskole tvang sykdom og et fall fra hesteryggen Paul Eber til langvarig sykeopphold, men han fullførte med offentlig støtte gymnasiet i Nürnberg og begynte å lese teologi på universitetet i Wittenberg. Eber var student både under Melanchthon og Luther. I 1558 etterfulgte han Bugenhagen som prest i Wittenberg slottskirke.

Vi siterer strofe to (LR):

Da er vår trøst i sådan men
Å komme sammen hver og en
Og deg påkalle, Herre Gud,
Om hjelp alt på ditt ord og bud.

Det har vært hevdet at denne salmen er basert på den latinsk hymnen In tenebris nostrae et dense caligine mentis. Men selve tilblivelesdatoen er ikke kjent. Noen mener likevel at salmen ble komponert på Kristi himmelfartsdag i 1547 etter at keiser Karl V hadde seiret i slaget ved Muhlberg.

Vi siterer strofe tre (LR):

Så kommer vi som du oss bød,
Og klager deg vår store nød,
At vi er nu så helt forlatt,
Av sorg og fristelse omsatt.

Norsk Salmebok oppgir at salmen er skrevet på bakgrunn av 2. Krøn 20, 9. Andre kilder hevder at utgangspunktet for salmen er 2. Krøn 20, 12. Vi siterer derfor hele tekstavsnittet: «Kommer det noen ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, da vil vi stille oss foran dette huset, for ditt åsyn; for i dette huset bor ditt navn. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.» Se nå på ammonittene og moabittene og dem som bor i Se’ir-fjellene, disse folkene som du ikke lot israelittene trenge inn iblant da de kom fra Egypt; de bøyde av og drog bort uten å ødelegge dem. Men se hvordan de lønner oss! Nå kommer de og vil drive oss ut av det landet som er ditt, og som du har gitt oss til eiendom. Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke nok til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg.

Vi siterer strofe fire (LR):

Sku ei vår synd med øyet ditt,
Si oss fra den av nåde den kvitt;
Stå oss i våre trengsler bi,
Gjør oss fra alle plager fri!

Den tyske salmeteksten er Wenn wir in höchsten nöten sind. På engelsk heter salmen When in the hour of utmost need, oversatt av Catherine Winkworth i 1858. Melodien er In Höchsten Nöten (1545). Norsk Salmebok har Lyon (1543).

Vi siterer strofe fem (LR):

Som du har lovet nåderik,
Hver den som beder uten svik,
I Sønnens navn, den Herre Krist,
Vår Frelser og vår talsmann visst,-

Salmen er oversatt til norsk i 1979. Den er derfor ikke frigitt for sitat utover det som er bestemt i åndsverkloven. Det finnes imidlertid også en dansk oversettelse av salmen fra 1853 ved N. F. S. Grundtvigs. I den danske salmeboken er salmen gjengitt med fem strofer. Salmen vår er sitert etter Landstad i Hans Thomissøns oversettelse, i svakt normalisert form.

Vi siterer strofe seks (LR):

At vi så kan av hjertens grunn
Med glede takke deg hver stund
Og lyde deg med største flid,
Og love deg til evig tid!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 302
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 513-514

Salmen på Danske Salmebog Online

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal

Hellig, hellig, hellig

Publisert av
Svar

Hellig, hellig, hellig.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Reginald Heber i 1826. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 272 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915. Melodien er ved Johan Bacchus Dykes fra 1861. Den engelske tittelen er Holy, Holy, Holy.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud allmektig,
dag for dag vår lovsang
skal stige opp til deg!
Hellig, hellig, hellig!
Nådefull og prektig,
Fader, Sønn og Ånd,
all ære være deg!

Salmen er en lovprisning til den treenige Gud. Den ble skrevet mens Reginald Heber var prest i Hodnet, men ble først publisert etter hans død. Det er en metrisk parafrase over Åp 4, 8-11, skriver Aanestad. Vi finner også klare paralleller til den nikenske trosbekjennelsen i salmen. Melodien kalles da også gjerne for Nicea.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
synger helgenskarer,
kaster sine kroner
for dine føtter ned.
Englehærers jubel
oppad mot deg farer,
du som var og er
og evig bliver ved.

Reginald Heber ble født i Malpas i Cheshire 21. april 1783. Han viste tidlig tegn til uvanlige åndsevner og allerede i sjuårsalderen oversatte han Platons Phaidros til engelske vers. Han tok senere utdanning ved Brasenose College i Oxford og vant priser både i latin og i engelsk for sitt arbeid. Reginald Heber ble ordinert i 1807 og var sogneprest i Hodnet. Han ble i 1815 kjent gjennom de såkalte Bamptonforelesingene ved University of Oxford og i 1822 ble Heber forkynner ved det berømte Lincoln’s Inn i London. Reginald Heber ble tildelt den akademiske graden Doctor of Divinity fra University of Oxford før han i 1823, noe motvillig, ble utnevnt til biskop av Calcutta i India. Men hardt arbeid førte til at Hebers arbeidsdag ikke ble lang. Etter tre år var hans helse helt nedbrutt. Reginald Heber pådro seg feber under en visitasreise og døde i Trichinopoly i India 3. april 1826 av hjerneblødning etter bading, bare 43 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
Lyset er ditt rike,
intet urent øye
kan se din herlighet.
Ene du er hellig,
ingen er din like,
full av makt og renhet
og av kjærlighet.

Reginald Heber arbeidet for mer bruk av hymner i den anglikanske kirken. Han ville erstatte de metriske salmene med sanger slik som i de metodistiske og i de frikirkelige menighetene. Her møtte han stor motstand fra kirkelig hold, men Heber har likevel æren av å ha fornyet sangen i den anglikanske kirken. Vi har hele 57 salmer etter ham og Reginald Heber bestemte at salmen Holy, Holy, Holy skulle synges mellom trosbekjennelsen og prekenen i den anglikanske gudstjenesten. Det er nok som salmedikter Heber er mest kjent i dag. Vi har minst tre av hans salmer på norsk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud allmektig,
jord og hav og himmel,
se alt skal prise deg!
Hellig, hellig, hellig!
Nådefull og prektig,
Fader, Sønn og Ånd,
all ære være deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 113 og 118
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 160-162
Tobias Salmelid (1997), s. 155 og 158
John Stene (1933), s. 124, 135 og 199
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 883-885
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 896-897
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 103

Reginald Heber.jpg

Reginald Heber på Wikipedia
Reginald Heber på HymnTime

Vi må videre frem

Publisert av
1

Vi må videre frem, her er ikke vårt hjem.

Sangen er skrevet av den norske lekpredikanten og sangforfatteren Ole Brattekaas i 1907. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 860 med fire strofer. Sangen er plassert under temaet «Det kristne håp».

Vi siterer strofe en (SaB):

Vi må videre frem,
Her er ikke vårt hjem,
Vi er gjester på fremmede strand.
Snart vårt jordiske hus
Det skal legges i grus,
Vi må flytte fra skyggenes land.

Ole Brattekaas ble født i Flåbygd i Telemark i 1863. Vi har fire sanger etter ham i Sangboken, men han er bare representert med salmen Ren og rettferdig i Norsk Salmebok som vi finner som nummer 449. I tillegg til sin forfattervirksomhet arbeidet Ole Brattekaas som forkynner i Det norske Misjonsselskap og i Langesundfjordens Indremsjonsselkap.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vi må ferdige stå,
Brudedrakten ha på
Og med olje i lampe og kar.
Snart så lyder det bud:
Du skal møte din Gud,
Du skal se ham som sonoffer var!

Ole Brattekaas er også kjent som redaktør og oppbyggelsesforfatter. Han begynte å skrive like etter at han ble en kristen. Det var særlig poesien som opptok ham. Etter oppfordring fra «Svenske Nilsson», som virket i Telemarksbygdene på denne tiden, fikk Brattekaas utgitt sangene sine i boken Den lille sanger. De fleste av sangene her var hans egne.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Vi må høyere opp,
Over bergenes topp
Vi må heve vår tanke til flukt.
Her i støvhyttens bo
Må vi vandre i tro,
Hist vi høster den salige frukt.

I 1914 ble Ole Brattekaas sekretær i Skiens krets av Det norske Misjonsselskap. Samtidig satt han som medlem av hovedstyret i Langesundfjordens Indremisjonsselskap frem til 1916. Ole Brattekaas døde hjemme i stuen hos misjonsvenner på Gvarv i Telemark, høsten 1916.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Vi må heve vårt blikk
Dit hvor Frelseren gikk,
Dit hvor synder og sorger ei når.
Vi må videre frem,
Vi må følge med dem
Som alt hjemme i herlighet står.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 42
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 306-308
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 87

Ole Bratttekaas på Den frie norske salmesiden

Pinse så blid

Publisert av
Svar

Pinse så blid, du oppvekkelsens tid.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fire strofer. Metodistens Salmebok har den som nummer 552 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Pinse så blid,
du oppvekkelsens tid,
Glad vi med sanger deg møter.
Ånden vi vet
du har visselig med,
Hjertene lenges og gløder.
Hvis ei den Hellige Ånd var gjest,
Blev der på jorden ei pinsefest.

I Sangboken (SaB) fra 1933 finner vi sangen som nummer 501 med tre strofer. Hver strofe er på åtte verselinjer. Melodien som er oppgitt, er etter Ludvig M. Lindeman fra 1871. Storm og Stille fører opp tonen Du, som gaar ud.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hellige Ånd,
la din nådige hånd
kraftig ved hjertene røre!
Dødningeben
og hver ufruktbar gren
Herlig du levende gjøre,
O la den vekkende pinsevind
Blåse i hjertene livet inn!

Vi finner at Hans Utbø i sin pinsesalme står trygt med benene i gammel luthersk og protestantisk tradisjon, men språket er noe enklere og bildene ikke så rike som hos for eksempel Brorson og Grundtvig.

Vi siterer strofe tre (SoS):

La oss forstå,
hva din kraft kan formå:
Hjertene nye å gjøre!
Vekk oss til bot
under korstreets fot,
åpne vårt syn og vårt øre,
da vi kan høre og se, hvor stort
Jesus forsoningens verk har gjort!

Den Hellige Ånd skal vekke oss til live og forklare Kristus og hans soning for vårt indre: ”La oss forstå / hva din kraft kan formå / Hjertene nye å gjøre / Vekk oss til bot / under korstreets fot  / Åpne vårt syn og vårt øre / Da vi kan høre og se hvor stort / Jesus forsoningens verk har gjort”. Da blir det en sann pinsefest.

Vi siterer strofe fire (SaB str 3):

Himmelske ild,
fall på hjertene mild
Så de i sannhet må gløde!
Kjærlighet stor
til hver søster og bror
Ilden fra himlen la føde,
Giv nu en pinsefest mild og god!
Herre, bønnhør oss for Kristi blod!

Kilder:

Sangboken (1933)
Storm og Stille (1880), s. 92-93

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Fred hviler over land og by

Publisert av
Svar

Fred hviler over land og by.

Denne vakre kveldssalmen er skrevet av Benhard Severin Ingemann i 1822. Vi finner den i en rekke danske sang- og salmebøker, men på norsk har vi kun funnet den i Missionssangbog (MiS) som nummer 372 med syv strofer. Melodien er ved Rudolph Bay fra 1827 eller Thomas Laub fra 1922. Tittelen er identisk på dansk og norsk.

Vi siterer strofe en (MiS):

Fred hviler over land og by,
Ei verden larmer mer,
Fro smiler månen til sin sky,
Til stjerne stjerne ser.

Salmen omtales ofte som en barnesalme. Det henger trolig sammen både med dens enkle språk og med melodien til Rudolph Bay som er lett å avsynge. Den nyere tonen til Thomas Laub oppleves noe tyngre og mer komplisert.

Vi siterer strofe to (MiS):

Og sjøen blank og rolig står
Med himlen i sin favn;
På dammen fjerne vokter går
Og lover Herrens navn.

Det ånder fred og harmoni i salmen. Månen og stjernene lyser på himmelen og damvokteren vandrer langs sjøen og priser Herren. Men det kommer et lite omslag i salmen allerede i strofe tre. Vi oppfordres til å lære av naturen og til også å bli stille. Vi er flyktninger her i denne verden.

Vi siterer strofe tre (MiS):

Det er så stille og så tyst
I himmel og på jord;
Vær også stille i mitt bryst,
Du flyktning som der bor.

Derfor skal vi også slutte fred med andre mennesker. Ikke alle forstår oss. Det kan være lett å bli utålmodig når vi blir misforstått. Men slik er denne verden. Fredens engel vandrer over by og dal og ber oss om å holde fred med hverandre.

Vi siterer strofe fire (MiS):

Slutt fred, o hjerte, med hver sjel,
Som her deg ei forstår!
Se! over by og dal i kveld
Nu fredens engel går.

Fredsmotivet gå igjen i hele salmen. Men her i strofe fem bygges også pilegrimsmotivet videre ut. Vi er flyktninger og fremmede her i denne verden. «Det er så stille og så tyst / I himmel og på jord / Vær også stille i mitt bryst / Du flyktning, som der bor!» I strofe fem møter vi også engelen som en fremmed. Det er overraskende. Som oss er han på vandring til et annet sted: «Til himlen står hans hu.» Men samtidig dveler han her os oss. Det kan bety to ting: Engelen er sendt ut som en hjelper og han er kommet for å skape fred. Vi møtte denne fredsengelen i strofe fire.

Vi siterer strofe fem (MiS):

Som du han er en fremmed her;
Til himlen står hans hu;
Dog i det stille stjerneskjær,
Han dveler her som du.

Strofe seks knyttes også til juleevangeliet. Englene sang om fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i. Det kristne evangelium er et fredens budskap. «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1. Joh 4, 10).

Vi siterer strofe seks (MiS):

O, lær av ham din aftensang:
Fred med hver sjel på jord!
Til samme himmel går vår gang,
adskilles enn vårt spor.

Vi er på vei til samme mål. Til samme himmel går vår gang. Det er Guds vilje at vi skal holde fred med hverandre. Men fredstanken utvides til å gjelde flere en de som står oss nærmest. Vi ber også om at freden må komme både til de som vi omgås daglig og til dem som bor langt unna. Dermed utvides også fredsmotivet til både å gjelde fred mellom mennesker og fred med Gud. Det er nok trolig bakgrunnen for at salmen ble tatt inn i den norske Missionssangbog til brug for indre og ytre mission i 1907.

Vi siterer strofe syv (MiS):

Fred med hvert hjerte, fjern og nær,
Som uten ro mon slå!
Fred med de få som meg har kjær,
Og dem, jeg aldri så.

Kilder:

Missionssangbog til brug for indre- og ydremission (1907)

Salmen på Danske Salmebog Online

Salmen på YouTube

Den himmelske lovsang

Publisert av
2

Den himmelske lovsang.

Sangen er muligens skrevet av den amerikanske sangforfatteren og sangbokutgiveren James Ramsey Murray og han har også satt melodi til sangen. Den engelske teksten ble trolig oversatt av læreren og sangforfatteren Elevline Heede i 1878 og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 61 med tre strofer. Sangen har også et refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den himmelske lovsang
har rikere toner,
Mer liflig og sølvren en klang.
Enn all jordisk musikk,
skjønt vårt hjerte seg fryder
Når skogen og dalen
gjenlyder en sang.

James Murray ble født i Massachusetts i USA, 7. mars 1841. Fra 1856-1859 studerte Murray ved Musical Institute i North Reading i Massachusetts. Og i 1862, midt under den amerikanske borgerkrigen, virket Murray som musiker for hæren. Hans første sang var “Daisy Deane” og denne ble komponert i Virginia i 1863.

Vi siterer koret (SaB):

Å herlige lovsang
i Guds paradis
Når himlens hærskarer
i stemmer hans pris.

Etter krigen reiste James Murray hjem for å undervise i piano. Han har redigert The Song Messenger og oppholdt seg i Chicago til den store brannen i 1871. Deretter reiste han til Andover hvor han arbeidet som musikklærer. I 1881 flyttet Murray til Cincinnati i Ohio for å arbeide for John Church Company og for å redigere The Musical Visitor. Murray er kjent for en rekke sanger og komposisjoner. Han døde i Ohio 10. mars 1905, 64 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Der oppe er sangen
lik vannenes brusen,
Og himlen er full av dens lyd.
De salige ånder
sin Frelser lovpriser,
De jubler av glede
og synger av fryd.

Luthersk Missionsforrening i Danmark hevder på en plateutgivelse at sangen Den himmelske lovsang er skrevet av James Murray, mens redaksjonen av den norske Sangboken oppgir at teksten er av ukjent engelsk opphav. Det har ellers vært antatt at sangen Den himmelske lovsang er Elevine Heedes norske oversettelse av en tekst med engelsk opphav. Den ble første gang publisert som nummer 122 i Zions Harpe i 1878. Men tross iherdige undersøkelser har det ikke lyktes å finne den originale engelske teksten. Aanestad skriver derfor at det er mulig at sangen er en originaltekst skrevet av Elevine Heede selv. I så fall ser vi enda en gang hvilken glimrende tekstforfatter hun er. Tonen har vært med på å gjøre denne lovsangen udødelig.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kun de kan den himmelske
lovsang istemme
Hvis sjel har fått
nåde hos Gud
Ved troen på Jesus,
sin Herre og Frelser,
Kun disse skal se ham
og kalles hans brud.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 67
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 453

James Murray på CyberHymnal
Elevine Heede på CyberHymnal

Styr du min vandring

Publisert av
2

Styr du min vandring, Frelser så kjær.

Salmen er skrevet av den finske presten og salmedikteren Wilhelmi Malmivaara i 1903. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 476 og i Sangboken som nummer 377. Styr du min vandring, Frelser så kjær er sitert med seks strofer. I Sangboken er den er plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har den under fanen ”Trengsel og trøst”. Strofe en er oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

Styr du mi vandring, Frelsar så kjær,
slik at ho leier dit kor du er,
og lat mitt auga
høgt seg få lauga
skoda deg der.

Wilhelmi Malmivaara ble født i Lappo (Lapua), knappe 10 mil øst for Vasa (Vaasa) i Finland 13. februar 1854. Han er kjent både som prest, riksdagsmann og som oversetter, poet og salmeforfatter. Av salmene hans er kanskje Oi Herra, jos mä matkamies maan den mest kjente etter ham. Den ble oversatt fra finsk til svensk av Mikael Nyberg i 1920. Derfra kom den inn inn i de norske sangbøkene gjennom biskop Sigurd Lundes oversettelse fra 1950. Salmen Styr du min vandring, Frelser så kjær står som nummer 84 i S97. Den er også oversatt til engelsk med tittelen Lord as a pilgrim through life I go. Malmivaara døde i Lappo i Finland 12. januar 1922.

Vi siterer strofe en på svensk:

När får jag se dig, Frälsare kär,
ren och förklarad bliva dig när?
När ser mitt öga
dig i det höga,
sådan du är?

Strofe en er en bønn til Herren om at han vil lede og føre oss trygt til himmelens havn. Målet for vandringen er at vi skal komme hjem til ham og skue Herrens herlighet. Med dette målet for øyet, blir også vandringen her nede lettere.

Vi siterer strofe en på finsk:

Oi Herra, jos mä matkamies maan
lopulla matkaa nähdä sun saan!
Oi, jos mä kerran
näkisin Herran
kunniassaan!

Det var egentlig en boktittel som førte meg til denne salmen. Jeg kjenner salmen fra før, men boktittelen gjorde meg litt nysgjerrig. Den het kort og godt: Styr du min vandring. Boken handler om en diakonisse fra Bergen som tok sykepleieutdannelse og så for seg et liv her i Norge med pleie av de syke. Gud ville det annerledes. Hun skulle reise ut som misjonær, men det skjedde ikke uten kamp. Men for henne var det viktig å legge livet i Herrens hånd: ”Styr du min vandring, Frelser så kjær / Slik at den leder dit hvor du er”. Da kunne hun være trygg, når hun visste at Gud gikk med henne.

Vi siterer strofe to på svensk:

Går än bland kära vänner min stig,
rolös och arm dock känner jag mig.
Friden jag vinner
först då jag finner
vägen till dig.

Vi merker snart at det ligger noe sårt over sangen. Og her hjemme hos oss i Norge brukes da også denne salmen blant annet i begravelser. Det peker kanskje også i retning av at Malmivaara har opplevd noe trist i livet sitt. Men samtidig kan vi finne både trøst og oppmuntring i sangen og dens budskap.

Vi siterer strofe to på finsk:

Sinua kaipaa sydämeni,
sun puolees huutaa mun henkeni.
On yksin tästä
sen ikävästä
kyyneleni.

Vi får lov til å rope ut vår fortvilelse til Gud når noe er vanskelig. Når vi har mistet noen som står oss nær, skal vi få leve ut sorgen. Det tar tid. Og samtidig skal vi tenke fremover. Vi må ikke sitte fast i sorgen. Det er noe vi må gjennom. Men livet må leves videre. Tapet av våre kjære er en del av livet her på denne jorden. Ingen kommer forbi dette skillet. Men vi skal få gå til Gud også med sorgen. Jesus er prøvd i alt i likhet med oss. Når det stormer, skal vi få vente tålmodig i stormen på seieren. Jesus var i båten da det stormet på Genesaretsjøen.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Människor sviker, du håller tro.
Salig är den som hos dig får bo.
Jesus, var med mig,
lys mig och led mig
hem till din ro.

Men noen opplever sorgen tyngre enn andre. Noen får et stort kors å bære. Andre bærer et mindre. Men alle må bære en byrde. Sykdom og savn, smerte og lidelse hører dette livet til. Vi vet ikke hvorfor det blir akkurat slik som det blir i vårt liv. Men en som også fikk ekstra store byrder å bære, var nettopp Wilhelmi Malmivaara.

Vi siterer strofe tre på finsk:

Muut kaikki hylkää, vaan sinä et.
Autuuden särkyneet sydämet
sinulta saavat,
sä luet haavat
ja kyynelet.

Våren 1900 overtok Wilhelmi Malmivaara det ledige sogneprestkallet i Lappo. Han flyttet inn i prestegården med kone og to mindreårige barn. Det så ut som at Malmivaara kunne få en rik tid som vekkelsesprest i Lappo. Men allerede våren 1901 begynte det å bli vanskelig. Det kom tyfoidfeber til bygden. I slutten av april ble den lille datteren, Aili, syk og døde og mens hustruen Karin Malmivaara pleiet barnet, ble også hun smittet og døde 6. juni 1901. Som ikke det var nok. Også den litt eldre søsteren, Saima, ble smittet og døde av tyfus 15. juli 1901. Sogneprestens kone og to av hans små barn var alle døde i løpet av en tre måneders tid, før sommeren enda var omme i 1901. Malmivaara var knust av sorg. Det er i denne situasjonen at en gammel kirketjener kommer inn til ham og sier stille: ”Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?”

Vi siterer strofe fire på svensk:

Stå vid min sida, se, jag är svag.
Du äger makten, hjälplös är jag.
Ser du mig digna,
stöd och välsigna,
hjälp mig var dag.

”Herren spurte Peter for tredje gang om han elsket Jesus: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?»” Da våknet Malmivaara, fortelles det. Han så plutselig Herrens hånd i alt. Det er dette som danner bakgrunnen for at han to år senere satte seg ned og skrev sangen Styr du min vandring. Vi vet det ut fra det han selv og andre har skrevet om sangen: ”Andre går bort, men du hos meg står / Trøst i min sorg hos deg kun jeg får.”

Vi siterer strofe fem på svensk:

Ja, gör mig stark i kraft av ditt namn,
skänk mig din nåd och för mig i hamn.
Nåden kan rena,
nåden allena
öppnar din famn.

Malmivaara fikk hjelp til å komme videre. Det var en som ville gå med ham i sorgen. Den oppstandne Frelser har lovet å være med oss alle dager. Da kan vi også skue fremover til den dagen vi skal få møte våre kjære igjen i himmelen.

Vi siterer strofe seks på svensk:

Snart får jag se dig, sådan du är,
får ibland vänner vara dig när.
Då skall min tunga
högt dig lovsjunga,
Frälsare kär.

Kilder:

Bibelen (1978)
Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 268 og s. 377-378
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 330-331

Mamivaara

Wilhelmi Malmivaara: Oi Herra, jos mä matkamies maan
Wilhelmi Malmivaara på Wikipedia
Finsk artikkel om Wilhelmi Malmivaara på Helemi Lapua historiedatabase

Om salmen i et finsk menighetsblad
Om salmen i et norsk menighetsblad