Forfatterarkiv: salmebloggeren

Kjærlighet foruten like

Publisert av
Svar

Kjærlighet foruten like.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1747. Vi finner den på norsk blant annet i Sangboken som nummer 29 og i Frikirkens salmebok, Ære være Gud, som nummer 594 med tre strofer. Salmen er en bønn til Gud om at han igjen må ”komme med sin nåde og styrke”, skriver Salmelid.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kjærlighet foruten like,
himmelsk fryd på jord kom ned.
Fest i oss en ydmyk bolig,
all din trofasthet og fred.
Jesus som med oss har medynk,
ren og ekte kjærlighet.
Besøk oss med din frelse god,
styrk vår sjel i evighet.

Originaltittelen er Love divine, all loves excelling. Salmen ble oversatt fra engelsk til norsk av Karl Marthinussen i 1939. Da biskop Karl Martin Marthinussen døde så sent som i 1965, er oversettelsen hans beskyttet av norsk lov helt frem til 2040. Vi har derfor oversatt strofe en (LeH) i 2012, men beholdt de andre strofene på engelsk. Salmen er opprinnelig på fire strofer, men den norske oversettelsen er på tre.

Vi siterer strofe to:

Breathe, O breathe thy loving Spirit
into every troubled breast!
Let us all in thee inherit;
let us find that second rest.
Take away our bent to sinning;
Alpha and Omega be;
end of faith, as its beginning,
set our hearts at liberty.

Musikken er ved John Zundel fra 1870 eller Rowland Hugh Prichard fra 1855. I den gamle Sangboken fra 1962 ble også melodien Overmåte fullt av nåde benyttet til denne salmen. Love divine, all loves excelling ble sunget i engelsk versjon under vielsen mellom prinsesse Madeleine av Sverige og Christopher O´Neill i Slottskyrkan i Stockholm 8. juni 2013.

Vi siterer strofe tre:

Come, Almighty to deliver,
let us all thy life receive;
suddenly return and never,
nevermore thy temples leave.
Thee we would be always blessing,
serve thee as thy hosts above,
pray and praise thee without ceasing,
glory in thy perfect love.

Den svenske tittelen er Gudakärlek utan like og vi finner den i Metodistkyrkans psalmbok fra 1951 som nummer 263. Salmen ble oversatt fra engelsk til svensk av Erik Nystrøm.

Vi siterer strofe fire:

Finish, then, thy new creation;
pure and spotless let us be.
Let us see thy great salvation
perfectly restored in thee;
changed from glory into glory,
till in heaven we take our place,
till we cast our crowns before thee,
lost in wonder, love, and praise.

Kilder:

Sangboken (1983)
Ære være Gud (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Salmen Love divine, all loves excelling

Kast sorgen på Gud

Publisert av

Kast sorgen på Gud.

Salmen er skrevet av forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie i 1912. Vi finner den i diktsamlingen Mot Lyset (MoL) med tre strofer.

Vi siterer strofe en (MoL):

Kast sorgen på Gud –
å lytt til det skjønne velsignede bud.
Se himlenes Herre så veldig i makt
sin kjærlighets hånd har til støvet utrakt
og siger til alle med tårer på kinn:
Din smerte er min.

Forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie ble født i Vestre Aker i Kristiania i 1884. Men hun kom til å vokse opp i Arendal der hennes far var amtmann. Senere flyttet hun tilbake til Oslo hvor hun tok guvernanteeksamen i 1885. Bare 23 år gammel ble hun i 1887 tilsatt som lærer ved Vaterland skole, men på grunn av sviktende helse måtte hun slutte etter et par år. I stedet kom Sophie Bonnevie til å ofre seg for litterær virksomhet og hun debuterte i 1912 med diktsamlingen Mot Lyset.

Vi siterer strofe to (MoL):

Kast sorgen på Gud
når livsveien hylles i dunkelhets skrud.
Når stormen deg knuger lik bevende siv,
forlat deg på vennen som ga deg sitt liv.
Han fører deg frem gjennom brenningers brus
til faderens hus.

Sophie Augusta Bonnevie er kjent som stiftprost Gustav Jensens sekretær (1915-1924) i hans arbeid med Landstads reviderte salmebok. Hun fikk 5 salmer med i denne salmeboken. I Norsk Salmebok er Sophie Bonnevie representert med 2 salmer. Vi har 226 dikt og salmer fra hennes hånd. Sophie Bonnevie er den eneste norske kvinnen i det 20. århundret som virkelig slo igjennom som salmedikter. Sophie Augusta Bonnevie døde i 1924, 60 år gammel.

Vi siterer strofe tre (MoL):

Kast sorgen på Gud,
så underfult vet han å smykke sin brud.
Hver tyngene kval du betror i hans hånd,
skal prege hans billede dypt i din ånd.
Snart skal du ham møte så hellig og prud –
kast sorgen på Gud.

Kilder:

Mot Lyset (1912)

Den frie norske salmesiden

Kom nå for deg beredt

Publisert av
Svar

Kom nå for deg beredt.

Salmen er skrevet av den engelske metodistpresten Henry Burton omkring 1875 og oversatt til norsk av Kirsten Hansen i 1878. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 141 og i Sangboken (SaB) som nummer 199 med fire strofer. Melodien er ved P. P. Bliss fra ca. 1870.

Vi siterer strofe en (SaB):

Kom, nå for deg beredt
Måltidet er!
Motta det livets brød,
Brutt for enhver!
Motta hans frelse fritt,
Den blir av nåde gitt.
Alt det han har er ditt.
Kom, synder, kom!

Dette er en klassisk salme som skildrer nattverdsbrødet som livets brød og nattverdsvinen som livets vann. Det er de livgivende elementer i nattverdsmåltidet innstiftet av Jesus selv. Nattverden er for alle syndere som har bruk for Jesus og vil leve sitt liv sammen med ham.

Vi siterer strofe to (SaB):

Kom nå til livets flod,
Kilden så klar,
Lindring for sorg og nød
Alltid den har!
Tusener stillet her
Glade sin sjels begjær,
Ennå ei tømt den er,
Kom, synder, kom!

Henry Burton ble født i Swannington i Leicestershire i England i 1840. Foreldrene flyttet til USA mens han var barn og Burton fikk sin utdannelse ved Beloit College i Wisconsin. Etter eksamen hans ble han en lokal predikant i Methodist Episcopal Church. Han fungerte også som assistent for en bror av Miss Frances E. Willard og arbeidet seks måneder som sogneprest i Monroe i Wisconsin. På grunn av sviktende helse, returnerte imidlertid Henry Burton til England hvor han fra 1865 virket innenfor den wesleyanske kirken. Hans arbeidet hovedsakelig i Lancashire og i London. Henry Burton har gitt ut en diktsamling og en kommentar til Lukas-evangeliet. I sine siste leveår var han blind. Henry Burton døde i 1930.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kom til Guds nådestol,
Frimodig vær!
Kraften til livets strid
Henter du der.
Hva du enn trenger til,
Der du det finne vil,
All ting for Jesu skyld,
Kom, synder, kom!

Burton har skrevet salmene There’s a Light upon the Mountains, O Maker of the Sea and Sky og Break og Day of God Oh Break, men han er mest kjent for salmen Come for the feast is spread. På norsk har den fått tittelen Kom nå for deg beredt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Kom til det gode land,
Pilgrim, vær snar!
Høyt over jordisk strand
Hjemmet du har.
Der venter deg din lønn,
Der er din krone skjønn,
Der er Guds egen Sønn,
Kom, pilgrim, kom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 51 og s. 228
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 346-347

Henry Burton på Wikipedia
Henry Burton på CyberHymnal

Hvor deilig det er å møte

Publisert av
Svar

Hvor deilig det er å møte.

Sangen er skrevet av Kirsten Aagaard Hansen i 1871. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren (SaB) som nummer 561 med fem strofer. Melodien er ved Sophie Dedekam fra 1840.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig det er å møte
Når ene man vandrer frem,
En broder- og søsterskare
På veien til samme hjem!
Det er som en kvegende luftning
Som Herren oss sender ned.
Det styrker den trette vandrer
På veiens besværlighet.

Kirsten Aagaard Hansen ble født i Moss 18. januar 1850 hvor hennes far på den tiden var lærer ved realskolen. Da hun var 18 år, reiste hun til England for å studere språk og senere fikk hun også et opphold i Frankrike. Kirsten Aagaard Hansen var således meget språkmektig og behersket engelsk, tysk, fransk og latin fra hun var ganske ung.

Vi siterer strofe to (SaB):

Da banker hjertet, og blodet
Så varmt gjennom årene går.
Og hva det vil si å elske,
Først da vi til fulle forstår,
For da brenner kjærligheten,
Ei smittet av jordisk glød,
Så ren og så sterk den luer
Og kjenner ei kulde og død.

Da Kirsten Aagaard Hansen kom hjem til Norge i 1871, var faren blitt prest i Vikedal i Ryfylke. Her var mange blitt omvendt til Gud gjennom forkynnelsen til vekkelsespresten Lars Oftedal. Kirsten Hansen ble raskt en del av vekkelsen og hun deltok aktivt i dette miljøet. I kjølvannet av Oftedalsvekkelsen, skriver hun en rekke dikt og sanger i en kort periode.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Og er så for fullt vårt hjerte,
Og kan vi ei tale ut,
Da bærer vi frem i bønnen
De kjære for nådens Gud.
Vi nedber velsignelsens fylde,
Det beste vårt hjerte vet,
Alt over det elskede hode
For tid og for evighet.

Da faren i 1876 ble prest i Strinda, flyttet Kirsten Aagard Hansen til Kristiania. Her ble hun engasjert i språkundervisning og oversettelsarbeid. Hennes arbeid var særlig rettet inn mot oversettelser fra tysk og engelsk. Kirsten Aagard Hansen fikk utgitt samlingen Fem Digte, Ny Kristelig Kalender og redigerte første årgang av Søndagen i hjemmet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det gis ikke jordisk slektskap,
Ei blodets dets sterke bånd
Som så binder hjerte til hjerte,
Forener så ånd med ånd,
Som dette å eie isammen
Én Herre, én tro, én dåp,
Som barn av den samme Fader
Og født til det samme håp.

Men mye av sitt liv viet hun til oversettelser av teologisk og biografisk litteratur. Kirsten Aagard Hansens siste leveår ble imidlertid litt av en prøvelse både for henne og for hennes nære venner. Til slutt bestemte de seg for å be til Gud om helbredelse. Gud hørte bønnen, men svaret var annerledes enn forventet. Få dager etter, i 1902, døde Kirsten Dorothea Aagaard Hansen, 52 år gammel.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når så den siste fiende
Med ære beseiret er,
Da skal vi møte de kjære
Som frelste i himlens hær.
Der tales ei mer om å skilles,
Der sies ei mer farvel,
For evig vi vandrer sammen
Ved livsens sprudlende vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

Den frie norske salmesiden

Ånd fra himlen kom med nåde

Publisert av
2

Ånd fra himlen, kom med nåde.

Salmen er diktet av Elevine Heede i 1879. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 591 med tre strofer. Melodien er også komponert av Elevine Heede og den ble laget samme året som salmen ble skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ånd fra himlen, kom med nåde,
kom med liv og lys her ned!
La din guddomsmakt nå råde,
gjør oss vis til salighet!
Livets ord må du forklare,
så det virker hva du vil.
La oss her dets kraft erfare,
fyll vår sjel med hellig ild!

Forfatteren, oversetteren, redaktøren og læreren Elevine Heede ble født i Arendal 15. september 1820. Hennes far var en velstående urmaker i byen og Elevine fikk derfor en god utdannelse. Det var under et studieopphold i Paris at hun ble en kristen, og hun viet etter dette livet sitt til arbeidet knyttet til Metodistkirken. Da hun kom tilbake til Arendal, var hun først lærer for en pikeskole. Men fra 1874 var hun knyttet til Medodistkirkens forlagsvirksomhet i Oslo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herre Jesus, du vår glede,
kom med legedom og fred!
Tal til oss som er til stede,
om din store kjærlighet.
Kom til hvert bedrøvet hjerte
som på syndens byrde bær,
før dem ut av angst og smerte,
tal din fred til sjelen her!

Det er noe usikkert hvor mange originale salmer og sanger Elevine Heede egentlig har skrevet. En del av dem var ikke signert. Men det er ganske vanlig å anslå at hun skrev og oversatte omkring 200 sanger. Takket være hennes oversettelsesarbeid fra engelsk til norsk er sangene til Ira Sankey blitt kjent også på norsk grunn. Det er ofte blitt sagt om Elevine Heede at hun er glemt av kirkehistorien, men husket av Gud. Likevel er det et faktum at Elevine Heede er en av de ganske få med reformert tro som har fått innpass i de lutherske salmebøkene i Norge. Vi finner en original og en oversatt salme av Elevine Heede i Norsk Salmebok (1985). Norsk Salmebok (2013) har en egen og to oversatte sanger av henne, mens vi Sangboken finner en original og tjueen oversatte salmer og sanger. Elevine Heede døde i Oslo 6. mars 1883.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hør vår bønn, all godhets giver,
Fader, Sønn og Hellig Ånd!
Du som var og er og bliver,
rekk nå ut din allmakts hånd!
Kom til gamle, kom til unge
i din kraft og med din fred!
Så skal vi med jubel sjunge:
Herren er på dette sted!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Haakon Dahlstrøm (1991), s. 151-152
Harald Stene Dehlin (1960), s. 102-106
Oscar Lövgren (1964), sp. 283
Tobias Salmelid (1997), s. 155-156
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 887-889

Elevine Heede på Cyberhymnal

Hva er dog det som bryter frem

Publisert av

Hva er dog det som bryter frem.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den sitert i Paul Nedergaard sin bok om Johannes Levinsen med fire strofer, men salmen er også trykket opp i en eldre utgave av danske Indre Missions Sangbog. Til tittel på salmen hadde Levinsen satt “Det ny Jerusalem.” Den danske tittelen på salmen er Hvad er dog det, der bryder frem.

Vi siterer strofe en:

Hva er dog det som bryter frem
hist over alle stjernetroppe,
enn er jo ikke solen oppe,
dog strømmer lyset hastig frem!
Det er Guds stad!
Det er vårt hjem!
Det er det ny Jerusalem.

Temaet i salmen minner litt om apostelen Johannes sine syner i Joh. Åp 21, 1-5: “Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»”

Vi siterer strofe to:

Hva er det for en flammesky,
hvor stjerne til side skyter,
og som en pil igjennom bryter,
Så mørket må aldeles fly!
Det er Guds stad!
Det er vår by!
Det er Jerusalem, det ny!

Paul Nedergaard deler Johannes Levinsen sin diktning i tre: Omvendelsestonen, helliggjørelsestonen og pilegrimstonen. Salmen Hva er dog det som bryter frem hører så avgjort med til den siste temakretsen. Allerede som ung mann var Johannes Levinsen løst fra denne verdens bånd. Han ble aldri gift og hadde heller ikke noen barn. Men det er neppe hele forklaringen.

Vi siterer strofe tre:

Se englestaden fare ned!
Eia, hvor glimrer stadens gader
Av tusen frelste myriader,
Profter og apostler med!
Det er Guds stad!
Det er vårt sted!
Det er de frelstes menighed!

Kanskje er det en sammenheng mellom Johannes Levinsen sin himmellengsel og det korte livet han fikk tildelt her på denne jorden. Hans vandring på denne jorden gikk gjennom både brennende, het ørkensand og kalde, mørke nattevandringer slik som i salmen Jerusalem, du fagre. Men Johannes Levinsen gir ikke opp. Han har smakt og sett at Herren er god. Levinsen ser forbi trengslene og frem til herligheten hos Gud. Han møter evigheten med glede og forventning: “Vær hilset stad! Vær hilset hjem! Velkommen hit Jerusalem!”

Vi siterer strofe fire:

Halleluja! Stå opp, gå frem,
La hyle, hvem som vil og klage,
Forbi, forbi er trengslens dage,
Nu bryter herligheten frem.
Vær hilset stad!
Vær hilset hjem!
Velkommen hit Jerusalem!

Kilder:

Paul Neergaard: Johannes Levinsen (1925)

Beretning om Levinsenslekten

Å om min lovsang kunne lyde

Publisert av
1

Å om min lovsang kunne lyde.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Johann Mentzer i 1704 og oversatt til norsk av Birgitte Kaas Huitfeldt i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 363 med seks strofer. Salmen står plassert under temaet ”Takk og tilbedelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å om min lovsang kunne lyde
som sang fra tusen stemmers kor!
Å, om mitt hjerte kunne tyde
sin glede med de rette ord
og takke Gud på verdig vis,
hans navn til evig lov og pris!

Salmen er et sterkt uttrykk for glede og takknemlighet ved å høre Herren til. På tross av store prøvelser og motgang i livet, makter Johann Mentzer å se forbi alt dette og i stedet snu sorgen til lovsang og tilbedelse av Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg, store Fader, være ære
til evig tid for liv og sjel,
for gledenes tid hos mine kjære,
for motgang til mitt sanne vel,
for alt som meg til nytte er,
og om din din godhet budskap bær!

Johann Mentzer ble født i Jahmen i Tyskland 27. juli 1658. Han gikk på gymnas i Bautzen og studerte teologi på Universitetet i Wittenberg. Mentzer var prest flere steder før han i 1696 kom til Kemnitz i Sachsen. Her ble han til sin død 24. februar 1734.

Vi siterer strofe tre (NoS)

O Herre Jesus, deg skje ære
for denne dyre miskunns flod
for all min synd du ville bære
og sone med ditt eget blod.
Du drog med ut av mørkets garn,
ved deg jeg ble et frelst Guds barn!

Vi finner overraskende klare evangeliske toner i en salme som er skrevet så tidlig som i 1704. Bakgrunnen for dette er nok at Johann Mentzer var sterkt preget av pietismen. Han var også en nær venn av grev Zinzendorf. Men hans hjem var rammet av mye sykdom og død, og dette finner vi også igjen i hans salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den samme lov og pris og ære,
o Hellig Ånd, tilhører deg,
som ved din trøst og himmellære
til livets arving gjorde meg.
Om noe godt jeg makter her,
av deg, Guds Ånd, det virket er!

Johann Mentzer’s første hustru døde etter en tvillingfødsel fem år etter at de var blitt gift. Mannen satt igjen med seks små barn. Men etter tre år giftet Mentzer seg på nytt og fikk syv barn med sin nye hustru. Seks av disse barna døde imidlertid så en kan trygt si at sorgen og døden var en hyppig gjest i hans hjem. Bare i løpet av tre uker stod Mentzer fire ganger ved en barnegrav, skriver Aanestad om ham.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Med sang på sang jeg vil deg ære
så lenge tungen rører seg.
Jeg vil deg takkeoffer bære
så lenge hjertet slår i meg.
Når jeg ei tale mer formår,
med hjertets sukk til deg jeg går!

Vi finner ellers at Johann Mentzer har skrevet en rekke salmer. Men mange av dem er svært lange og skrevet i et språk som ikke passer for vår tid. Og den eneste av hans salmer som lever videre i dag, er denne som på tysk heter O dass ich tusend Zungen hätte. Salmen finnes også på dansk som O, havde jeg dog tusind tunger. Den ble oversatt av Frederik Rostgaard i 1731. Zinzendorf kalte for øvrig Mentzer for ”en kristen som er lutret i trengselens ovn”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Ja, ta imot hva jeg kan bringe
av lov og pris fra jorderik.
I himlen skal det bedre klinge
når jeg er dine engler lik.
I høye kor jeg synger da
til evig tid Halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 273
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 377

Johann Mentzer på Wikipedia
Johann Mentzer HymnTime
Johann Mentzer på Hymnary.org

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud

Publisert av
Svar

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren B.S.Ingemann i 1845. Melodien er av den danske komponisten Johan Peter Hartmann fra 1852. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 307 med fire strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften ”Guds omsorg”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 31. Salmen har fire strofer. Det er små avvik i teksten på norsk i forhold til den danske originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.

Meta lå før døden og led av tuberkulose. På nattbordet hennes lå det en oppslått Bibel. I denne svære tiden var det spesielt ordene fra Salme 36 som var hennes trøst: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.” (Salme 36, 6). Hun skrev et brev til Ingemann og spurte om han kunne skrive en salme ut fra yndlingsversene hennes i Bibelen. Det ønsket kunne ikke Ingemann avslå. Kort etter kom det et brev til henne med salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Ikke lenge etter døde Meta, men hennes siste ønske var blitt oppfylt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut,
og skapningens sukk ihukommer.

Vi finner en barnlig tillit til Gud i Ingemanns salmer. ”Gud oppfattes som en kjærlig far som i sin himmel våker over våre minste skritt. Trygghet og fortrolighet preger forholdet mellom Gud og mennesker“. Ingemann kan veksle mellom “det uendelig store og det uendelige små, fra barnlig enkel idyll til bilder av kosmisk storhet”, leser vi i en dansk litteraturhistorie. I salmen Deilig er jorden blir det nesten for mye av det gode. Men i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud møter vi også Ingemann som sjelesørger med den barnlige og tillitsfulle tro til Gud i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

Salmen er bygger på Bibelens ord i Salme 36, 6-10: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.” Bildet med den ”bevende due” er imidlertid hans eget og er et mesterlig uttrykk for frykten for døden, men samtidig hvilen i Gud. Familien til Beta var meget musikalsk og Ingemann kalte den for ”sangfuglfamilien på Fredrikskilde.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 400
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1058-1059

B. S. Ingemann på Danske Salmbog Online

Lovsyng Herren, han er nær

Publisert av

Lovsyng Herren, han er nær.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann og første gang publisert hans Morgenpsalmer i 1822. Vi finner den på bokmål i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 586 og på nynorsk som nummer 587 med to strofer. Dansk Salmebog har salmen som nummer 404 med tittelen Lover Herren! han er nær. Salmen er også på to strofer i originalutgaven.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lovsyng Herren! Han er nær!
Midt iblant oss vil han være,
når vi synger, når vi ber
i hans navn og til hans ære.
Lovsyng Herren, gamle, unge,
pris hans navn, hver barnetunge!

Dette er en av de gamle, gode barnesalmene som mange trolig har lært utenat på søndagsskolen og i barneskolen gjennom flere generasjoner. Allerede kort tid etter at Ingemann ble tilsatt ved Sorø, fikk han i oppgave å skrive en samling med morgen- og aftensalmer til bruk på skolen. De skulle erstatte Kingo og Brorsons salmer som på den tiden var mest i bruk. Egentlig var salmen diktet til torsdagen. Ingemann skrev en salme for hver dag i uken. Han var lykkelig over å ha fått stilling som lektor ved skolen, og ville prise Gud med glad sang. Salmen ble fort populær og kom tidlig med i de fleste salmeboksamlingene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herre, vær oss evig nær!
Vær oss nær når solen rinner,
og når sol og stjerneskjær
i den dype natt forsvinner!
La din Ånd ei fra oss vike
til vi ser deg i ditt rike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 286-287

Bernhard Ingemann på HymnTime
Bernhard Ingemann på norske Wikipedia

Lykksalig, lykksalig

Publisert av
Svar

Lykksalig, lykksalig.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1841 og var tidligere en av våre mest kjente begravelsessanger. Den brukes fremdeles mye i Danmark og vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 779 med 11 strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har den som nummer 848 med syv strofer. Salmen er litt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR + DS str. 2):

Lykksalig, lykksalig
hver sjel, som har fred!
Dog ingen kjenner dagen,
før solen går ned.

Godmorgen, godmorgen!
sang fuglen på kvist;
tit så den aftensolen
bag fængselets rist.

Dagens mennesker kjenner kanskje mest siste delen av strofe en: «Ingen kjenner dagen før solen går ned.» Livet er usikkert og vi vet ikke hva dagen bringer av sorg eller lykke. Men for den som tror på Jesus, er det kanskje første delen som taler sterkest. Lykkelig den som har fred i sjelen. Men det finnes også en fred med Gud. Eier du den, så er du også salig. Derfor kan Ingemann synge: «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred.»

Vi siterer strofe to (LR):

Titt duftet, titt nikket
småblomster ved gry,
Før aften lå de knust
under haglværets sky.

Livet skifter fort. Ingemann bruker tre bilder for å illustere dette: Blomsten på marken, barnet i solen og fuglen på grenen. Det siste finner vi ikke i vår norske versjon, men på dansk går strofe to slik: «Godmorgen, godmorgen / sang fuglen på kvist / tit så den aftensolen / bag fængselets rist».

Vi siterer strofe tre (LR):

Titt lekte småbarnet
i morgensol rød,
Ved kveld det på leiet
så stille og død.

Flere menighetsblader siterer nettopp denne salmen selv om den ikke finnes i vår nåværende salmebok. Det betyr vel at for mange er salmen vel også en del av barnelærdommen. Jeg husker salmen fra min egen skoletid selv om det et halvt århundre siden nå. Også flere begravelsesbyråer på nettet tar med denne salmen.

Vi siterer strofe fire (LR):

På jorden ei lever
så salig en sjel
At lykken ei kan skifte
fra morgen til kveld.

Salmen regnes også som en kveldssalme. Den nevner morgen og kveld, men også morgenrøden og solnedgangen. I overført betydning brukes kvelden og solnedgangen om døden og livets avslutning. Selv om det er en fortrøstningsfull salme, har den derfor også noe trist over seg.

Vi siterer strofe fem (LR):

Som barn kan jeg frydes
i morgensol rød,
Om også jeg før aften
er stille og død.

En sitter likevel igjen med et streif av lys og oppmuntring. Ikke minst avslutningen munner ut i en anbefaling om å legge livet sitt i Herrens hender. Det er en kveldssalme «om Guds fred midt i angstfølelsen som en plutselig død kan vekke», skriver Aadland. Vår Herre skal selv bevare den «flyktende sjel».

Vi siterer strofe seks (LR):

Guds fred og god aften!
vi synger ved kveld.
Vår Herre selv bevare
hver flyktende sjel!

Slik taler også Bibelen:»Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel.» (Salme 128, 1-2, 1930 oversettelsen). Alle mennesker har mulighet til å oppleve lykken. Men det er bare den som har fred med Gud, som både er salig og lykkelig. Da hviler det også et løfte over livet. Guds fred er sjelens sol. Den gir lys i mørke og trøster meg selv i dødens stund for Guds sol går aldri ned.

Vi siterer strofe syv (LR):

Lykksalig, lykksalig
hver sjel som har fred!
Guds fred er sjelesolen
som aldri går ned.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 263
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 307

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online
Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på CyberHymnal