Kirken er til moder kåret

Kirken er til moder kåret.

Salmen er opprinnelig skrevet av Petter Dass, men gjendiktet på norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 276 med seks strofer. Salmen er svakt fornorsket og modernisert. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 293 med seks strofer. Den står her plassert under «Marias Bebudelses Dag». Vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok (NoS).

Vi siterer strofe en (LR):

Kirken er til moder kåret,
har sin Gud og Herre båret
mange sønner, døtre små,
som Guds øye hviler på.

Salmen Kirken er til moder kåret er inspirert av Dass-samlen Gud, jeg tror og det bekjenner. (Rynning). Den bygger delvis på strofe 20-23 av denne salmen, men det er bare begynnerstrofen som gjenfinnes direkte som tema i originalsalmen til Petter Dass.

Vi siterer strofe to (LR):

Hun er den til frihet føder,
lovens trellesinn hun døder,
sanker flokken i sitt fang,
drager mildt og uten tvang.

Petter Dass tilhører barokken og ortodoksien. Diktningen skulle være nyttig. Forfatteren så på seg selv som en lærer. Han måtte ha et budskap å komme med. Som dikterprest forener Petter Dass ortodoksiens krav til den rette læren med barokkens poetiske virkemidler. Det gjør han på en slik måte at budskapet ikke blir overskygget av diktingens krav stil og språk. Petter Dass makter å balansere dette slik at hans dikt virker enklere og mer folkelige enn mange andre i samtiden. På den måten er han fremdeles lesbar i dag.

Vi siterer strofe tre (LR):

For den sannhet som hun lærer,
nåden hvorom bud hun bærer,
Herren som vi podes i,
gjør oss rett i ånden fri.

Petter Dass skrev dikt og sanger for alle anledninger. Både leilighetsdikt og topografiske beskrivelser er typisk for barokken. Men Petter Dass skrev også for å veilede og belære unge og gamle i trospørsmål. Den norske barokkdiktningen var i all hovedsak religiøse dikt. En stor del av denne litteraturen var salmer. Petter Dass sine salmer fikk ganske stor utbredelse gjennom avskrifter og muntlig tradisjon. Han er kjent både i Norge, Danmark og på Færøyene og langs den sørvestlige kysten av Sverige. Og fra 1869 ble Petter Dass også for første gang representert i en norsk salmebok gjennom Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Mens av kjærligheten bundet,
vi i lydighet blir funnet
mot vår Gud og Herre god,
full av tro og trøstig mod.

Petter Dass er ganske stabil i den norske salmeheimen. Han er representert med syv salmer i LK, syv salmer i LR og syv salmer i NoS. To salmer er nye i NoS i forhold til LR og to salmer fra LK kom ikke med i LR. Men hele fem salmer er felles for LR og LK og NoS har fem salmer som også var med i LR.

Vi siterer strofe fem (LR):

Ville Gud mangfoldiggjøre
folket innen kirkens døre,
hellige dem med sitt ord,
gjøre modergleden stor!

En stamme på tre salmer er felles for de tre norske salmebøkene utenom Norsk Salmebok (2013). Det er for det første påskesalmene Velsignet vær, o Jesus Krist og Solen på himmelen lukket sitt øye. Og så har vi ikke minst den flotte og inderlige nattverdssalmen O Jesus, for din alterfot. I Norsk Salmebok finner vi også de to salmene Hør nå godt nytt som på jorderik hendte og Kristus kom med vann og blod som ikke har vært publisert i salmebøkene for den norske kirke tidligere.

Vi siterer strofe seks (LR):

Gjøre barneflokken fager,
så i fred den fremad drager
syngende til paradis
Herrens navn lov, takk og pris!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1869)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P.E. Rynning (1967)

Hele salmen i originalutgaven

I all sin glans nu stråler solen

I all sin glans nu stråler solen.

Dette er en pinsesalme skrevet av den danske presten og salmedikteren Nikolaj Frederik Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 222 med seks strofer, men ikke i Landstads reviderte salmebok og heller ikke i Landstads Kirkesalmebog. Derimot er den med i Norsk Salmebok (2013) i en ny oversettelse fra 1979. Vi finner salmen som nummer 232 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I all sin glans nu stråler solen,
livslyst over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!

Det ble Grundtvig som igjen skulle fornye og understreke pinsens betydning for den kristne menighet her hos oss. Han er mer enn noen pinsens salmedikter. I vår nyeste salmebok finner vi under pinsen ikke mindre enn seks salmer etter Grundtvig og det er flere enn noen annen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.

Salmen er full av natursymboler. Isolert sett handler de tre første strofene av salmen om det som skjer i naturen om våren. Strofene kan tolkes som en skildring av den danske våren. Bjørnson oppfattet salmen slik. For ham var sangen en yndig naturskildring. Han kalte den for ”det skjønneste danske dikt”, skriver Elseth. Det er vel kanskje noe av bakgrunnen for at Landstad ikke tok salmen med i sin salmebok. Men i dag ser vi at natursymbolene i denne salmen peker utover seg selv. De er billedlige uttrykk for Åndens gjerning.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.

På samme måte som Gud fornyer naturen om våren, gir han også liv til den kristne menighet ved den Hellige Ånd. Skildringen av en vårbekk med rislende vann blir for Grundtvig et bilde på selve livet. Det minner om livets vann i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.”. (Åp 22, 1-5). Åndens komme åpnet paradis på ny.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.

”Ingen Grundtvig-salme er mer fylt av pinsejubel enn I all sin glans nu stråler solen”, skriver Elseth. Vi legger til at mens de tre første strofene tar utgangspunkt i naturen, skildrer strofe fire Åndens gjerning for oss. Den knytter også de tre første strofene i salmen til pinseunderet i den kristne kirke: ”Alt skapes av den Ånd som daler / alt virkes av den Ånd som taler». Men Grundtvig går videre enn det. Det er den samme ”ånd som skjenker lys og trøst / av kjærlighet med sannhets røst”. Da kan vi få slippe lovsangen løs.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!

”Verken i livet eller i diktningen har naturen noen egenverdi for Grundtvig. Den er en ramme og avspeiler en åndelig verden. Grundtvig låner bilder fra naturen for å lovprise Gud for hans store gjerninger. Slik ble han den som mer enn noen annen i den dansk-norske salmetradisjon løfter oss inn i den hymniske bevegelse og levendegjør selve pinseunderet”, skriver biskop Finn Waagle i en pinsepreken.

Vi siterer strofe seks (NoS):

I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!

Den danske salmeboken har enda en strofe. Det er synd vi ikke har den med i vår norske salmebok. Her knytter Grundtvig pinsen sammen igjen med enda et natursymbol. Det er litt overraskende for her benytter han rosen. I strofe en finner vi pinseliljen som er et vanlig tegn på den årstiden vi er inne i ved pinsetider. I siste strofen bruker Grundtvig rosen som et symbol på det fullkomne i Guds evige rike.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Vor Gud og Fader uden lige!
Da blomstrer rosen i dit rige,
som sole vi går op og ned
i din Enbårnes herlighed;
thi du for hjertet, vi gav dig,
gav os med ham dit Himmerig.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Egil Elseth (1986), s. 133-140
Golf (2001), s. 110-123

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Pinsegudstjeneste i Maridalsruinene 01.06.09 ved Finn Wagle

Opp alle folk på denne jord

Opp alle folk på denne jord.

Salmen er skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson i 1739. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 506 med fire strofer. Salmen er plassert under temaet ”Misjon”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp alle folk på denne jord,
Guds kjærlighet å kjenne,
som ropes ut ved livets ord
til hele verdens ende:
Hver fattig synder komme må
til Jesus Krist og nåde få,
ja, evig liv og glede!

I Landstads Kirkesalmebog heter salmen Op alle Folk paa denne Jord. Her står den som nummer 440 og vi finner salmen sitert med seks strofer. Både Landstads Kirkesalmebog og Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”2. pinsedag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det ord at Gud er mild og god
og lot seg fullt forsone,
det ord om Jesu død og blod,
det har så sterk en tone
at det kan vekke opp igjen
dem som i synden døde hen,
når de det rett vil høre.

Dansk salmebog har salmen som nummer 385 med fire strofer som på norsk. Tittelen på den danske utgaven er Op, alle folk på denne jord. Originalen står sitert i Arkiv for dansk litteratur med tittelen Op alle folk paa denne jord. Her finner vi salmen som nummer 132 og den er gjengitt med ni strofer. Salmen er delvis noe omskrevet i forhold til den danske originalen, og da kanskje spesielt i siste strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det skinner inn i hjertets natt,
så det i sjelen dages,
og Jesus blir din sol og skatt,
og tvilens skygger jages;
da blir vår vandring også ny,
da vil og kan vi synden fly
og følge Jesus etter.

Salmen er ”eiendommelig med sin forening av strenhet og mildhet”, skriver Arkiv for dansk litteratur. Etter at Brorson i strofe en har forkynt Guds store og uforskyldte nåde til alle syndere, advarer han i de påfølgende strofene mot at dette ikke må bli en sovepute til et liv i synd. Dette kommer imidlertid ikke frem i den norske utgaven av salmen som kun siterer den første og de tre siste strofene. Salmen blir derfor en salme om Guds nåde som i siste strofe munner ut i en bønn om at budskapet må nå ut til verdens ender. Det forklarer vel også hvorfor Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Misjon”. I den danske salmeboken står salmen imidlertid oppført under ”De helliges samfund – Ordet”.

Vi sierer strofe fire (NoS):

Så la, o kjærlighetens Gud,
ditt ord med kraft utsendes,
og dette milde himmelbud
i hele verden kjennes,
så folk må se hvor du er god,
og finne liv og overflod
i Jesu rike nåde!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Brorson på Wikipedia
Brorson på Store norske leksikon
Den Danske Salmebog Online

Stå fast min sjel


Stå fast, min sjel, stå fast.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 74 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 267, mens  vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 632 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på tretten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Stå fast, min sjel, stå fast
i Herrens kriger!
Tenk hvilken skam og last,
om Gud du sviker!
Tenk hvilken skjendig ting,
først Gud å kjenne,
/: og siden seg omkring :/
til verden vende!

Brorson-salmen Stå fast, min sjel, stå fast har ganske sikkert betydd mye for mange opp gjennom skiftende tider og spesielt er vel kanskje strofe en, to og seks ofte sitert i kristne taler og samlinger. Salmen er en sentral Brorson-salme som Dansk Salmebog Online har plassert under «Kristenlivet – Forsagelse og kamp». På norsk synges nest siste verselinje to ganger.

Vi siterer strofe to (NoS):

Begynt er ikke endt,
det må du vite!
Du som har Jesus kjent,
bli ved å stride!
Alt hva ditt hjerte vil
fra himlen vende,
/: skal overvinnes til :/
din siste ende.

Salmen ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie og vi finner den i original på Arkiv for dansk litteratur som nummer 220 med tretten strofer. Det er en salme om kamp og utholdenhet. Temaet er blant annet understreket med kampmotivet i strofe en med «Stå fast, min sjel, stå fast / i Herrens kriger» og med «Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» i strofe to.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å stå imot med makt
til alle sider,
i faren stå på vakt
må den som strider.
Men det skal mere til
sin krans å finne:
/: Utholdenheten vil :/
alene vinne.

Den danske originaltittelen i Tønder-heftet, Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejer, fra 1735 var Staae fast, min Siæl! staae fast. Fra Troens Rare Klenodie vandret så salmen videre til Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Med unntak av Gulberg, Pontoppidan og evangelisk-kristelig Psalmebog, har salmen således vært trykket opp i de fleste norsk-danske salmebøker gjennom 250 år.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Se opp og tenk engang
på livets krone,
på din bestemte rang
for Lammets trone!
I sannhet, hva du her
skal måtte tåle,
/: av kronen ei er verd :/
den minste stråle.

Vi finner igjen sentrale motiver hos Brorson gjennom hele salmen. Vi har allerede nevn kampmotivet. Den troende når ikke frem til Guds evige himmel uten å bekjempe synden og alle fristelser som fører ham på ville veier. Forsakelsene blir små når han tenker på livets krone som her står som et billede på seiersprisen hjemme hos Gud, evig liv: «I sannhet, hva du her / skal måtte tåle / av kronen ei er verd / den minste stråle».

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja tenk på ham, o sjel,
du troskap lovet,
tenk hva Immanuel
for oss har vovet!
For oss den Herre god
/: sitt blod, sitt dyre blod, :/
og oss forløste.

Et annet sentralt motiv hos Brorson er pilegrimsmotivet. Det fokuserer ikke så mye på selve kampen underveis som på selve målet for vandringen. Den troende er på vandring i denne verden. Målet er på den andre siden av død og grav. Å gi akt på dette gir styrke under livsreisen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når Jesu kjærlighet
vi rett betrakter,
og verdens herlighet
for intet akter,
når himlen er oss kjær
og lys og yndig,
/: først da blir Herrens hær :/
i striden myndig.

«Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» Mens Norsk Salmebok har plassert salmen under fanen «Stefanusdagen (2. juledag), finner vi den i Landstads reviderte salmebok under 3. søndag etter faste. En av de gamke episteltekstene for denne siste søndagen er hentet fra Efeserbrevet: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud … En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!» (Ef 5, 1-2, 8-11).

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud være lov og pris,
ja ham alene,
som lot oss paradis
så dyrt fortjene!
Vår Jesu kamp og strid
til æreminne
/: vi vil vår korte tid :/
stå fast og vinne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Dansk Salmebog Online

Hvordan takker vi vår Herre

Hvordan takker vi vår Herre.

Dette er en klassisk salme om synd, nåde og etterfølgelse. Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 410 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 137 med syv strofer og plasserer den under ”2. juledag”. Og i Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 151. Her er tittelen Hvordan takke vi vor Herre som i originalen. Salmen er opprinnelig på åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvordan takker vi vår Herre,
han som gav sin Sønn til jord?
Mange skjønner ei dessverre
på en kjærlighet så stor.
Fritt de følger syndens røst,
dekker seg med nådens trøst,
vil av Jesus intet lære,
og dog sanne kristne være.

Dette er egentlig en litt mer alvorlig og ransakende salme. Det blir også understreket i Norsk Salmebok som har plassert salmen under temaet «Lydighet og etterfølgelse». Ikke alle er Jesu sanne disipler: «Mange skjønner ei dessverre / på en kjærlighet så stor / Fritt de følger syndens røst / dekker seg med nådens trøst / vil av Jesus intet lære / og dog sanne kristne være». Salmen blir dermed også en formaning om å legge av synden og å følge i Jesu fotspor.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ingen sjel av Gud fordømmes
som på Jesus Kristus tror.
Nådens kilde aldri tømmes,
nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom:
Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike,
eller aldri se Guds rike!

Men når Brorson først har sagt noen ord om å synde på nåden, skynder han seg til å si at det ikke er noen fordømmelse for den som tror på Jesus Kristus: «Ingen sjel av Gud fordømmes / som på Jesus Kristus tror / Nådens kilde aldri tømmes / nåden den er alltid stor».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lyset ser du mot deg skinne –
vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
at din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
i din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
at et lys er tent der inne?

Sammenligner vi den norske utgaven med den danske salmen, er det ikke så mye selve teksten som er forskjellig. Den danske utgaven tar med to strofer som vi ikke finner på norsk og her utdypes temaet i det forannevnte ytterliggere. Dansk salmebog gjengir for øvrig salmen med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud som lot sitt lys fremstråle
i sin nådes blide vår,
for sin trone ei vil tåle
den som dette lys forsmår.
Vil du vende ryggen til,
Gud deg fra seg støte vil.
Den som ei vil lyset kjenne,
han skal seg på lyset brenne.

Hvilket svar gir så Brorson på spørsmålet som han stiller innledningsvis: «Hvordan takker vi vår Herre, han som gav sin Sønn til jord?» Det er det kanskje ikke så lett å svare på. Men trolig ligger svaret skjult i den siste strofen: «Gå du foran, så jeg ei / havner på den brede vei / La ditt fotspor vei meg vise / til jeg kan deg evig prise!»

Vi siterer strofe fem (NoS):

La din nådes glans opprinne,
Herre Jesus, at jeg må
alltid himmelveien finne
som jeg trygt kan vandre på!
Gå du foran, så jeg ei
havner på den brede vei!
La ditt fotspor vei meg vise
til jeg kan deg evig prise!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329

Brorson på Den Danske Salmebog Online

O Gud som tiden vender

O Gud som tiden vender.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som 178 med tittelen O Gud, som Tiden vender, i Landstads reviderte salmebok som nummer 161 med tittelen O Gud, som tiden vender og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 758 med tittelen O Gud, som tiden vender. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 715 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, som tiden vender
og styrer i din hånd,
vi folder våre hender
og sukker ved din Ånd:
I Jesus Kristi navn
la dette år oss være
velsignet, deg til ære
og våre sjelers gavn!

I Danmark benyttes salmen såvel under bryllup og konfirmasjon som under begravelse. Men den er opprinnelig skrevet som en nyttårssalme. Gud er den som styrer tiden og verdens gang. Derfor kan vi folde våre hender og be til Gud at det nye året også må få bli oss til velsignelse: ”I Jesus Kristi navn / la dette år oss være / Velsignet, deg til ære / og våre sjelers gavn!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt ord og sakramenter
vi har til denne stund,
men akk, hvordan forrenter
vi disse store pund?
For Jesu dyre sår
la dog ditt lys tiltage
og syndesøvn forjage
i dette nye år!

Originalen har 15 strofer. Men i Norsk Salmebok finner vi salmen med fem strofer. Dansk Salmebog siterer den imidertid kun med 3 strofer. Det er trolig en klok beslutning. Både på norsk og på dansk finner er vi gjengitt strofe 1, 2 og 15 av originalen. Mens de skiftende tider er temaet i strofe en, er det ordet og sakramentene som står i fokus i strofe to. Vi ber om at vi også i dagliglivet viser oss som kristne mennesker som forvalter vårt pund på en god måte. Og i siste strofen vender Brorson tilbake til betraktningen om at Gud har tiden i sin hånd. Vi ber om at vi for Jesu skyld også må være beredt til å møte ham når vi dør.

Vi siterer strofe tre (NoS str 5):

Vi vet det ei, vi alle
som for ditt ansikt står,
hvem døden bort vil kalle
i dette nye år.
For Jesu skyld bered
vårt sinn før tiden svinner,
så vi med Jesus finner
i døden salighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Kristelig Dagblad: Læs om 10 nyttårssalmer
Hans Adolph Brorson og salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur

Skal kjærlighet sin prøve stå

Skal kjærlighet sin prøve stå.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734 og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 516 med tretten strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 545 med elleve strofer. Tittelen i gamle Landstad var Skal Kjærlighed sin Prøve staa, mens den reviderte utgaven har Skal kjærlighet sin prøve stå. Vi finner også salmen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 470 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal kjærlighet sin prøve stå,
Da må den til din fiende nå.
At du er mild når han er vred,
Det er en kristen kjærlighet.

På en av mine blogger var det en som spurte nettopp etter denne salmen: ”Jeg holder på å søke på nettet etter en salme som en eldre kvinne leter etter. Hun synger stadig på et vers hun husker fra sin barndom. Hun husker den fra krigens dager. Når hun gikk forbi hovedkvarteret til tyskerne på hennes hjemsted, begynte hun ofte å synge; «Kjære Jesus hjelp du meg av hjertet rett og elske deg. Komme deg i troen nær, så får jeg nok min fiend kjær.» Hun tror hun lærte denne på søndagskolen, men hun har ikke funnet hele teksten noe sted. Derfor skriver jeg her for å høre om det er andre som husker denne sangen, og evt. hvor vi kan finne hele teksten?”

Vi siterer strofe to (SaB):

Den lærdom er så besk og sur
Som døden selv for vår natur,
Det synes altfor tungt og svart
For Adams flinteharde art.

Originaltittelen er Skal kierlighed sin prøve staae og vi finner salmen med 17 strofer. Den ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie under del 4, Om Troens Frugt. Det er en salme om å vise kjærlighet til våre fiender. Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen bygger på Matt 5, 43-47.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om noen sier da: Jeg kan
Ei elske rett min avindsmann,
Han vitner at han ei forstår
Hva Kristi kjærlighet formår.

I Landstad reviderte salmebok står salmen plassert under ”13. søndag efter trefoldighet”, mens Landstads Kirkesalmebog har den under ”13. Søndag efter Trefoldigheds Fest”. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den barmhjertige samaritanen: ”Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»” (Luk 10, 23-37).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men sier du: Jeg gjerne vil,
Hvor skal jeg finne kraft dertil,
Da il til Jesu vunder hen,
Så tennes kjærlighet igjen!

En annen av tekstene for denne søndagen, som også handler om å elske sine fiender, er hentet fra Bergprekenen i Bibelen: ”Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.” (Matt 5, 43-48).

Vi siterer strofe fem (SaB):

La hjertet komme inn i bot
Og smelte hen i Jesu blod,
Da bliver Kristi milde sinn
I sjelen deilig prentet inn!

Det er sterke ord, med Guds kjærlighet er den største kraft her i denne verden. Gud kan forvandle våre hjerter slik at vi blir fylt med hans ånd. Guds kjærlighet kan smelte is. Da kan vi også be for våre fiender. Jesus døde for alle. Det er lett å elske tilbake dem som også elsker oss. Men selv røveren på korset fikk høre de livsalige ord på korset: ”Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis”. Derfor vil jeg også vi be med Brorson om at mitt hjerte må bli fylt med Guds kjærlighet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

O Herre Jesus, hjelp du meg
Av hjertet rett å elske deg,
Og komme deg i troen nær,
Så får jeg nok min fiende kjær!

Kilder:

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

Teksten fra Landstads reviderte salmebok
Salmen Skal kærlighed sin prøve stå på dansk
Salmen på Danske Salmebog Online

Nu da til lykke

Nu da til lykke med kampen kristen sjel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 605 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 552 med seks strofer. I den siste salmeboken er tittelen Nu da til Lykke med Kampen, kristen Sjæl! Originalen er Nu da til lykke, Mandhaftig christen-siel!

Vi siterer strofe en (LR):

Nu da til lykke
Med kampen, kristen sjel!
Dig intet trykke,
Her er Immanuel!
Gå fri i sinde,
Ti Jesus med dig går;
Fatt mot å vinne,
Det alt på troen står;
La Satan finne
Hvad Kristi kraft formår!

Vi finner salmen første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr i 1735. Salmen kom også med i Troens rare Klenodie og vi finner salmen både i Lammers, Hauges og Landstads salmebøker i tillegg til Nynorsk Salmebok. De fleste siterer strofe 1 og 6-10, men salmen er opprinnelig på 11 strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Se til du spenner
Guds sannhets belte fast
Om dine lender
Mot fiendens hårde kast!
Sank dine sanser
I Kristi kjærlighet,
Ta til ditt panser
Guds Sønns rettferdighet,
Og Satans skanser
Skal falle før du vet.

Både Rynning og Dansk Salmebog Online oppgir Ef 6,10-17 som bakgrunn for salmen: ”Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din stormehue
Skal være Skriftens trøst,
Ditt sverd og bue
Guds ord og Åndens røst!
Mot fiender alle
Du Jesus-navet sett,
Ham du påkalle,
Bli ei i bønnen trett!
Skal sår der falle,
Så er det krigens rett.

Dansk Salmebog har salmen som nummer 631 med tre strofer. Her er salmen plassert under temaet “Kristenlivet – Forsagelse og kamp”. Kristenlivet beskrives som en kamp der vi må ta på oss Guds fulle rustning for å stå imot djevelens listige angrep. Dette kan være lett å glemme i dagens teknologiske samfunn. Som troende mennesker må vi føre en åndskamp. ”For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Ef 6, 12).

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, op at tage
Guds fulle rustning på!
Bort ynk og klage,
Guds Sønn vil med oss gå!
Lær kun å føre
Det sterke troens skjold,
Det er å gjøre
Sin Gud til vern og voll;
Hvem vil dig røre?
Du er i godt behold.

Både Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under “21. søndag etter trefoldighet“. En av søndagens episteltekster er hentet nettopp fra Efeserbrevet 6 om Guds fulle rustning. Prekentekstene for denne søndagen finner vi imidlertid i Joh 4, Matt 16 og Luk 18. Vi siterer fra det siste avsnittet: “Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»” (Luk 18, 1-8).

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud, la oss prøve
Og gjøre alvor av
Den strid å øve
Frimodig til vår grav!
Den lunkne vane
Kan ikke tåle støt,
Guds kjempers bane
Før oss med blodet fløt.
Frem Kristi fane,
Som Satans velde brøt!

Salmen taler blant annet om bønnen. Originalen har ”Dit sverd og bue / Er bønnens stærke røst / I det du beder / Og ikke bliver træt” hvor den norske utgaven siterer ”Ditt sverd og bue / Guds Ord og Åndens røst / Mot fiender alle / Du Jesus-navet sett.” Vi blir også oppfordret til å være utholdende i kampen. Den som vil nå frem til himlens salige hjem, må kjempe for å komme dit. Både bønnen, Guds Ord og de helliges samfunn hjelper oss i denne kampen. Det er lett å bli etterlatt på veien. Det er mye som vil dra oss vekk fra Gud. Slik taler også Guds Ord: ”På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe seks (LR):

Her skal du være
I daglig kamp og strid,
Hist skal du bære
Din krans til evig tid.
Den sak er viktig,
Og skal det have klem,
Får man forsiktig
Og mandig holde frem,
Så går man riktig
Til Gud i himlen hjem.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

O Jesus, åpne du mitt øye

O Jesus, åpne du mitt øye.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 335 og i Sangboken (1983) som nummer 49, begge steder med seks strofer. Mens NoS har salmen plassert under ”Kristus vår Frelser”, finner vi den i Sangboken under overskriften ”Åpning”.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, åpne du mitt øye,
så jeg kan se hvor rik jeg er!
Jeg har en Fader i det høye
/: som faderomhu for meg bær. :/

Salmen ble oversatt til norsk i 1877 av ukjent forfatter. Melodien er ved Heinrich Pfeil fra 1800-tallet til en vise som på svensk heter Lugn vilar sjön. Det er ikke kjent om denne visen finnes på norsk, men den er kjent på tysk som Still ruht der See og på engelsk som Still lies the lake. Salmen Hail, holy Light! benytter den samme melodien og vi finner denne salmen publisert på Cyberhymnal.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
/: som himlens hvelving strekker seg. :/

”Lina Sandell hadde et sterkt syn for den rikdommen vi har som Guds barn, men alltid får hun fram at det er Gud som har gitt oss dette i Kristus: O Jesus, öppna du mitt öga, att jag må se hur rik jag är”, skriver Salmelid om denne salmen. Han forteller videre at dette var en av tekstene Lina Sandell skrev i sorg og dyp fortvilelse etter farens plutselige død. Aadland har ikke med denne opplysningen i sin kommentar til salmen, men det kan godt være at dette er riktig. Sangen ble nemlig skrevet tre år etter farens drukningsdød i Vätterrn i 1858.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg har en talsmann tro i nøden,
en trøster og en hjelper god.
Jeg har et evig liv i døden,
/: en evig fred i Jesu blod. :/

Mange av sangene til Lina Sandell bærer preg av at hun var et barn av den rosenianske vekkelsen. C.O. Rosenius var en svensk lekpredikant som levde fra 1816-1868. Hans far var prest og hans mor var datter av en prest. Carl Olof, eller Calle som han ble kalt av sine venner, ble ikke selv prest, men han skulle bli en av de mest markante skikkelser i vekkelseshistorien. Han regnes også som forfatter av en rekke kristne bøker og andaktsbøker selv om han aldri selv satte seg ned for å skrive noen bok. Han var imidlertid ansvarlig for bladet Pietisten og det som ble skrevet her, er senere trykket opp og utgitt i bokform. Det er utgitt ca 90 ulike titler av Rosenius på svensk og han er oversatt til over 31 språk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg har et evighetens rike,
et nåderike, det er sant.
Jeg har en krone uten like,
/: en arv som Jesus til meg vant. :/

Noen oppgir at Lina Sandell skrev over 1.700 dikt, men den kjente svenske hymnologen Oscar Lövgren mener at det riktige tallet ligger på ca 2.000 sanger. En av grunnene til at det er vanskelig å fastslå det eksakte tallet, er at mange ble skrevet anonymt. Men mange av Lina Sandells sanger ble satt tone til av Oscar Ahnfeldt og således sunget inn i folks hjerter.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ei burde jeg da gå og sørge,
jeg er en mektig konges brud,
skjønt tvil og vantro vil meg spørre:
/: Hvor er din høyhet og ditt skrud? :/

Lina Sandell skrev også vekkelsessanger. En av mange er Deruppe ingen död skall vara. Den er kanskje enda mer kjent som Lilla Svarta Sara. Lina Sandell fikk mot slutten av sitt liv en demens som tok språket fra henne. De siste årene av sitt liv kunne hun ikke tale. Hennes mann døde samme år som henne av sukkersyke.

Vi siterer strofe seks (NoS):

O Jesus Krist, forøk meg troen,
så jeg kan se min herlighet,
og aldri, aldri glemme kronen
/: du har beredt fra evighet! :/

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 307-308
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 571

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på CyberHymnal

Høyt fra det himmelske høye

Høyt fra det himmelske høye.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Friedrich Wilhelm Krummacher i 1827. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 486 med fire strofer. Her heter teksten Høgt frå den himmelske klåre og den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1925. I Sangboken finner vi salmen som nummer 339 under tittelen Høyt fra det himmelske høye, mens Landstads reviderte salmebok (LR) har den som nummer 859 med fire strofer. En femte strofe er senere lagt til salmen på norsk, men den er ikke original. Salmen er meget svakt fornorsket og modernisert med tegnsetting av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Høyt fra det himmelske høye,
Vennlig et blikk på deg ser.
Ser du det smilende øye?
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher ble født i Tecklenburg i Westfalen i 1796. Han var sønn av presten og salmedikteren Friedrich Adolf Krummacher. Landstads reviderte salmebok oppgir Gottfried Daniel Krummacher som forfatter av salmen, men dette er i Norsk Salmebok rettet til Friedrich Wilhelm Krummacher. På tysk heter salmen Hoch aus dem himmlischen Höhen.

Vi siterer strofe to (LR):

Om enn et stormvær seg nærmer,
Om deg enn truer en hær,
Frykt ei, din Fader deg skjermer,
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher kom som hjelpeprest til den reformerte menigheten i Frankfurt am Main. Og det var her han fikk sitt åndelig gjennombrudd, skriver Aadland. Krummacher virket ellers som prest i Treenighetskirken i Berlin fra 1847 og som hoffpredikant i Potsdam fra 1853. Han døde i Potsdam 10. desmber 1868, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gråter du, han teller tårer,
Klager du, han er deg nær.
Han leger alt hva deg sårer,
Stille, hva ønsker du mer?

Krummacher var en sterk motstander av den teologiske rasjonalismen og skulle bli vide kjent for sin kamp for den evangeliske tro. Lars Aadland skriver ellers om ham at han var en typisk lederskikkelse som fikk mye å si for den kristelige fornyelsen i Tyskland. Friedrich Wilhelm Krummacher har utgitt en rekke prekensamlinger i bokform og disse ble også oversatt til norsk. Høyt fra det himmelske høye står til slutt i kapitlet om Sunamitinnen i boken om Elisa som kom ut på tysk i 1842. Salmen ble ellers første gang publisert i Zionsharfe, einer Liedersammlung i 1827.

Vi siterer strofe fire (LR):

Bliver i mødige stunder
Ofte deg lengselen svær,
Søtt du i døden henblunder,
Stille, hva ønsker du mer?

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aadland (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aadland (1965), bd. 2, sp. 168-169
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 100

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia