Forfatterarkiv: salmebloggeren

Høgt frå den himmelske klåre

Publisert av
Svar

Høgt frå den himmelske klåre.

Salmen er skrevet av den tyske presten Friedrich Wilhelm Krummacher i 1842. Salmen ble først oversatt til bokmål i 1846 og siden til nynorsk av Anders Hovden i 1925. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) fra 1972 som nummer 694 med fire strofer. Salmen er svakt språklig normalisert av Salmebloggeren i 2022.

Vi siterer strofe en (NyS):

Høgt frå det himmelske klåre
Faderens auga kan sjå
Både ditt smil og di tåre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Originalen heter «Hoch aus den himmlischen Höhen» og den norske teksten står også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 487 med fire strofer. Her er den plassert under temaet.

Vi siterer strofe to (NyS):

Om deg eit stormver vil herje,
Fiendehærar deg nå
Vara han vil deg, og verje,
Hjarta, kvi ottast du då!

Salmen er både en lovsang og en trøstesalme. Gud er med oss både når dagene er onde og når de er onde. Både i smil og i tåre, i gråt og i klage, i lengsel og i smerte, ja i alle situasjoner, så er det ingen grunn til å være engstelig. Gud taler inn i vår situasjon: «Hjarta, kvi ottast du då.»

Vi siterer strofe tre (NyS):

Græt du, han tørkar di tåre,
Klagar du, lyder han på,
Lækjer for alt som kan såre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Bekymringer tapper oss for krefter og gjør oss motløse. Det er i stillhet ved Herrens føtter vi får kraft: «I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes 30:15)

Vi siterer strofe fire (NyS):

Lyt du enn lengta og stunde
Krona og kransen å nå,
Søtt i hans fang skal du blunde.
Hjarta, kvi ottast du då!

Kilde:

Norsk Salmebok (2013)
Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Gunnar Bonsaksen (2006), s. 257-258
Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 168-169

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia
Anders Hovden på Wikipedia

Den stunda i Getsemane

Publisert av
1

Den stunda i Getsemane.

Edward Payson Hammond skrev denne salmen i 1866 under et besøk i Getsemane-hagen. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Barstad i 1889. Dette var den første kristne salmen som virkelig slo gjennom på nynorsk. Salmen ble senere litt omarbeidet i 1906. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 174 med fire strofer og refreng. Engelsk tittel på salmen er oftest oppgitt til «Gethsemane».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den stunda i Getsemane
eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
min Gud og Frelsarmann.

Johannes Barstad ble født i Volda i på Sunnmøre 7. april 1857. Han ble cand. theol. i 1883 og var en tid lærer i Stavanger før han ble prest i Volda, Sunnmøre og på Voss. Barstad var med i salmeboksnemnden som skulle vurdere Landstads reviderte salmebok. Han var ellers engasjert i både målbevegelsen og i indremisjonsvirksomhet. Johannes Barstad utga også det første kristelige tidsskriftet på nynorsk, «Stille Stunder», som utkom i 1889.

Vi siterer refrenget (NoS):

Getsemane, Getsemane,
der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
så sveitten draup som blod!

I Norsk Salmebok finner vi fire salmer etter Johannes Barstad. Det totale antallet er etter Rynning fjorten originale salmer og seks oversatte. I Landstads salmebok er det elleve originale salmer av Barstad. Det er tatt med fire oversatte salmer av ham. I den nye salmeboken fra 2013 er Barstad representert med to salmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du sorgtyngd inn i hagen kom
og stridde sårt for oss.
Du tok vår synd, vår død og dom,
du bar det til din kross.

Det var på Volda og Sunnmøre at Barstad kjente seg mest hjemme. Han ble kallskapellan i Volda i 1886 og fra 1900 sogneprest på same sted. Siden var han prost Søndre Sunnmøre prosti. Men «åra kring 1890 var sangen sin tid på Sunnmøre», skriv Holsvik. Det gikk store vekkelser over bygdene og Barstad var aktiv med i vekkelsesbevegelsen. Og sangen fulgte vekkelsen. Mange av nynorsksalmene som senere kom med i salmebøkene, ble første gang publisert i bladet «Stille Stunder».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Av kjærleik der du sveitta blod,
av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
så eg går frelst og glad.

Fra 1919-1929 var Barstad sogneprest på Voss, men da han gikk av for aldersgrensen, flyttet han tilbake til Volda. Her døde han i 1931. Barstad ligger begravet tett ved kirken i Volda. De to mest kjente originale salmene etter ham er kanskje «Stille, stille! Jesus lider» og «Eg ser deg, Gud, i kvar den blom som tirer».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men vil min kjærleik kolna av,
min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
og om Getsemane!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 187-190
Anne Kristin Asmundtveit (1995), s. 86
Gunnar Bonaksen (2006), s. 357-358
Ivar Holsvik (1950), s. 153-155
P. E. Rynning (1967), s. 335-336
Tobias Salmelid (1997), s. 24-25
John Stene (1933), s. 194-199

Johannes Barstad på Wikipedia
Barstad på Store norske leksikon

Store Gud vi lover deg

Publisert av
Svar

Store Gud, vi lover deg.

Salmen er skrevet av den katolske presten Ignaz Franz i 1771. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 280 med fire strofer. Den ble oversatt til norsk av Kari Mavik Lason i 1920 etter en fransk oversettelse av salmen. Salmen ble modernisert av Trygve Bjerkrheim i 1954. Han oversatte også strofe to på nytt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Store Gud vi lover deg,
Priser høyt din makt og ære
Stemmer opp fra jorderik,
Evig sang med englehære.
Vend mot oss ditt velbehag,
Og vårt hjertes takk mottag!

Den tyske tittelen på salmen er Grosser Gott, wir lober dir. Men det var den franske salmen, med tittel Grand Dieu, nous te bénissons, etter Henry Empaytaz fra 1824, som var utgangspunktet for den norske utgaven.

Vi siterer strofe to (NoS):

For din hvite trone står
Syngende den store skare,
Hilser evighetens år,
Frelst fra jordens nød og fare.
Mektig bruser sangens lyd:
Hellig, hellig, Herre Gud!

Salmen bygger på den latinske hymnen Te Deum. Vi har to salmer på norsk som bygger på denne hymen. Den andre er luthersalmen Herr Gott, dich loben wir fra 1531. Hos oss var det Magnus Brostrup Landstad som oversatte den tyske teksten til norsk i 1861. Denne har tittelen O store Gud, vi lover deg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmelriket med Guds ord
Sine grenser vidt utvider,
Favner hvert et folk på jord,
Stunder mot de sæle tider
Da, o Jesus Krist, for deg
Hvert et kne skal bøye seg.

Den norske utgaven er forkortet i forhold til originalen på hele tolv strofer. Vi finner på norsk en strengt komponert oppbygning. Etter en lovprisning  av Gud, i første strofe, utdypes dette videre i strofe to (Faderen), strofe tre (Sønnen) og strofe fire (Den Hellige Ånd). Salmen får et klart apokalyptisk preg ved at de hellige samles for tronen (strofe to) i tilbedelse og trefoldig lovsang. Deretter er vi tilbake til jorden hvor evangeliet forkynnes og mennesker kommer til tro. Salmen har således også ofte blitt sunget på generalforsamlinger og storsamlinger til de forskjellige misjonsorganisasjonene i landet vårt. Derfor ber vi også i strofe fire om Åndens makt i forkynnelsen av Ordet: Fyll hver fattig sjel som tror, med den kraft som i deg bor.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hellig Ånd, med lys og makt,
Ett med Faderen og Sønnen,
Kom som Jesus selv har sagt,
Styrk oss troen, håpet, bønnen!
Fyll hver fattig sjel som tror,
Med den kraft som i deg bor!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (2013)
Wikipedia på norsk

Å, fikk jeg kun være den minste kvist

Publisert av
Svar

Å, fikk jeg kun være den minste kvist.

Dette er en av de mest kjente og kjære salmene vi har etter Sigvald Skavlan. Salmen er datert til 1890, men den benyttes fremdeles mye. Og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 646 med 5 strofer. Melodien er ved Nils Lindhjem samme år.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, fikk jeg kun være den minste kvist
på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Og måtte så aldri vi skilles igjen,
men elske og elskes som venn hos venn!

Noen har hevdet at vi finner et visst drag av kristen mystikk i Sigvald Skavlans diktning. Det er vi sterkt uening i. Det er ikke noe mystisisme i å skildre troen og livet med Herren som grener på et vintre. Riktig nok ble bildet i Det Gamle Testamentet brukt på Israel. Men Jesus gikk inn i tradisjonen og utvidet bildet med å kalle seg selv for «det sanne vintre». Den troende er dermed blitt podet inn i det sanne vintre, som er Jesus Kristus selv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din saft er flytt meg i årene inn,
jeg knelte og drakk av din nattverdvin.
Hvor styrktes min ånd som var motløs og matt
av himmeldoggen, skjærtorsdagsnatt.

Vi er avhengig av Jesus. Som grenene får sin kraft fra roten og stammen til vintreet, er også vi avhengig av å være i Kristus for å vokse og utvikle oss som troens barn. Salmen er dermed også en nattverdsalme. Her finner vi styrken og kraften til å vandre videre med Herren.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi ranker oss sammen vi vinkvister små,
som brødre og søstre om Jesus å stå.
Å, la ingen visne av våre, o, Gud,
ei brytes av stammen, og ei kastes ut!

Og så er vi som grenene på vintreet en søskenflokk av troende søstre og brødre. Vi ber om at ingen må bli visne grener som brytes av stammen og kastes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så rens du mitt hjerte med ømmeste tukt,
og bløder enn grenen, den bærer dog frukt.
Du mener det godt med mitt dryppende sår,
du har meg så kjær, og du best det forstår.

Vi finner en ekte og sann kristen ydmykhet hos Sigvald Skavlan. Presten og salmedikteren som samlet store skarer under sin prekestol, er selv liten i seg selv. Han ber kun å få være «den minste kvist» i Herrens vintre. Han roser seg av Mesteren og vet at det kun er ved korset vi finner frelsen. Derfor rankes også korset inn av «de vinkvister små» og sprenger hele bildet ved at de ser opp til Jesus på korset. Men blir vi små i oss selv, blir vi også sterke i Herren.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, får jeg kun være den minste kvist
vintreet ditt, Herre Jesus Krist.
Ditt kors rankes inn av de vinkvister små,
og opp til ditt hjerte jeg gjerne vil nå!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (2013)

La meg få høre om Jesus

Publisert av
1

La meg få høre om Jesus.

Dette er en sang skrevet av den blinde amerikanske sangforfatteten Fanny Crosby i 1880. Den ble oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. På engelsk heter sangen «Tell me the story of Jesus». Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 482 med tre strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (FA):

La meg få høre om Jesus,
Skriv i mitt hjerte hvert ord.
Syng for meg sangen om Jesus,
Herligste sang på vår jord;
Den som for Betlehems hyrder
Lød fra det himmelske kor:
«Ære skje Gud i det høye!
Født er en Frelser til jord!»

Salmen er genial i sin enkelthet og samtidig meget pedagogisk i sin didaktiske oppbygning. Det er ingen annen enn vår kjære sanger fra Sverige, nemlig Lina Sandel, som klarer å matche dette i sine sanger.

Også Fanny Crosby fikk stor betydning i amerikansk kristenliv gjennom sine sanger. Hun skriver selv at hun husker de årlige sommervekkelsesmøtene i metodistkirken i Ocean Grove i New York på slutten av 1870 årene. Hun deltok på møtene så tidlig som i 1877. Og allerede året etter, i 1878, ble John Sweney utnevnt til sangleder for møtene. Det er han som skrev melodien til sangen «Tell me the story of Jesus». Det skulle bli begynnelsen på et 20 år langt vennskap og samarbeid til Sweney måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse. Fanny Crosby skriver at da hun måtte skrive nevrologen ved hans bortgang, så var det noe av det tristeste hun hadde gjort i sitt liv.

Vi siterer koret (FA):

Syng for meg sangen om Jesus,
Syng den i sjelsdypet inn.
Syng til hvert ord om min Frelser
Gjenlyder dypt i mitt sinn.

Men Fanny Crosby var også i lang tid medlem av the Old John Street Methodist Episcopal Church i New York City. Og sammen med tidligere nevnte John Sweney samarbeidet Fanny Crosby med ham i søndagsskolearbeidet. For mer enn en tiårsperiode var Sweney musikkleder for søndagsskoleprogrammet i Bethany presbryterianske kirke i Philadelphia. På denne tiden var dette beskrevet som den største søndagsskolen i hele USA. Også her hadde Crosby og Sweney sammenfallende interesser gjennom å skrive sanger og musikk til bruk i kristen opplæring og utdannelse av de unge.

Vi sitererer strofe to (FA):

La meg få høre det atter
At han for min skyld har lidt
Fristelsens bitreste kvaler,
Hån og bespottelser titt;
Hjemløs og fattig han vandret
Lidelsens tornfulle vei,
Bar all min synd uten klage,
Sådan en Frelser har jeg.

Nettopp her finner vi selve kjernen og essensen i hymnen «Tell me the story of Jesus». Den er Jesusfortellinger fra hans fødsel til hans død og oppstandelse. Salmen forteller om lidelse og død, men også om Jesus fristelse i ørkenen og om hans liv som forbilde for oss. Han banet vei til himmelen slik at vi kan forstå at dette er like aktuelt i dag som for 2000 år siden: «Dødsrikets porter han sprengte/åpnet til himlen en veg/førte fra døden til livet/også en synder som meg.»

Vi siterer strofe tre (FA):

La meg få høre om korset,
Der han led skjensel og død.
Vis meg hans grav hist i klippen,
Hvorfra med kraft han seg brøt.
Dødsrikets porter han sprengte,
Åpnet til himlen en veg,
Førte fra døden til livet
Også en synder som meg.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1977) s.57-58 og 110
Lars Aanestad (1962) sp. 389-394 og 612-617

Guds nåde er hver morgen ny

Publisert av
Svar

Guds nåde er hver morgen ny.

Dette er en sang skrevet av den
norske redaktøren, hymnologen og sangforfatteren Bernhard B. Fjærestrand i 1928. Vi finner den Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 417 med 3 strofer. Bernhard Fjærestrand er representert med hele 21 sanger i Frelsesarmeens sangbok, skriver Tobias Salmelid. Blant Fjærestrands mest kjente sanger regnes nok «Hans navn skal kalles Jesus» og «Jesus, Frelser, los du meg». Han er også høyt verdsatt innen andre kirkesamfunn i Norge utenom Frelsarmeen.

Vi siterer strofe en (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
og døgnet rundt den varer;
Den strekker til fra gry til gry,
i medgang og i farer.
Når livets bølger høye går
Og tungt imot mitt fartøy slår,
Min Fader selv ved roret står
Og meg fra ondt bevarer.

Bernhard Fjærestrand er godt kjent for kristenfolket både som oversetter og sangforfatter. Og innen Frelsesarmeen ble han godt tatt imot allerede som 12 år gammel gutt. Da han var 14 ble han tatt opp som frelsessoldat, skriver Aanestad. Han fikk da blant annet i oppgave å selge Krigsropet. Da han var 20 årene kom Porsgrunnsgutten Fjærestrand til Oslo som medarbeider i et mindre blad. Han ble lagt merke til og daværende redaktør av Krigsropet, oberst H. A. Tandberg, inviterte ham til redaksjonskontoret hvor han tok fatt på jobben som redaksjonsassistent. Senere ble han redaksjonssekretær av Krigsropet. Og etter 12 års tjenste ble Bernhard Fjærestrand utnevnt til kaptein i Freslesarmeen uten en gang å ha gjennomført offisersskolen. Han etterfulgte Tandberg som sjefsredaktør av Krigsropet. Fjærestrand gikk av i aktiv tjeneste ved oppnådd aldersgrense, men fortsatte med sine hymnologiske studier. Aanestad skriver at han også satt fengslet under nazistene og at han i denne tiden «skapte noen av de vakreste og mektigste sanger.»

Vi siterer strofe to (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Så hvorfor skal jeg tvile
Og engstelig til andre fly
Og søke fred og hvile?
Hans nådes ord er nok for meg,
I evighet det rokkes ei;
Når trengsel kommer, da kan jeg
Til nådens tilflukt ile.

Som i flere av Fjærestrand sine sanger skriver han om kampen og striden på troens vei. Men det er alltid noe lyst og fortrøsningfullt ved hans sanger. Vår sang er da også plassert under «Lovsang» i sangboken. Guds nåde er ny hver morgen. Fjærestrand bruker kjente vandrermotiver til å få frem troens kamp. Det gjelder både skipet som møter harde bølger og vandreren på land som må gå gjennom storm og uvær. Livet på sjøen overføres på det åndelige livet hvor Gud selv holder roret. Vi skal ikke være engstelige verken for uværsskyer eller kraftige bølger som slår mot skipet. Vi kommer oss igjennom trengselene ved Guds hjelp.

Samme tanker leser vi i Bibelen: «Slik er det også med fornyelsen fra Herren og nåden fra det høye. Herrens nåde er ny hver morgen.» (Klagesangene 3, 22-23).

Også Lina Sandel bruker dette i sine sanger og salmer: «Herrens nåd är var morgon ny/Varför skulle jag sörja/Jordens skuggor, hur snart de fly/Låt vår lovsång då börja/Pris ske Gud, vi mot målet ila/Jesus följer oss trofast än idag/Bjuder här allt Guds velbähag/och där hemma sin vila.»

Vi siterer strofe tre (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Jeg år for år erfarer.
Ei engstelig med den uværssky
Som over himlen farer.
La skyer komme, skyer gå,
Guds nåde evig skal bestå;
Ja, selv når jorden skal forgå,
Sitt folk han trygt bevarer.

Kilder:

Bibelen ( 2011)
Frelsesarmeens sangbok (1977)
Lars Aanestad (1962) sp. 612-617
Tobias Salmelid (1977) s. 110


Den dag du gav oss

Publisert av
Svar

Den dag du gav oss er til ende.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Ellerton i 1870. Den ble oversatt til svensk av Johan Alfred Eklund i 1912 og til norsk (bokmål) av Johannes Smemo i 1964. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 818 med fem strofer. Melodien er ved Clement C. Scholefield fra 1874. Salmen ble oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013 og er bare ment som en bakgrunn. Den engelske originalen er The day Thou gavest Lord is ended og salmen er opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Den dag du gav oss er til ende,
og mørket fell omkring oss ned.
Din pris stig opp i morgonsongen,
din pris skal signa natt med fred.

John Ellerton ble født i Clerkenwell i Middlesex 16. desember 1826. Ellerton ble uteksaminert fra Trinity College i Cambridge og ble ordinert til prest i 1850. Han tjenestegjorde som sogneprest ved St. Nicholas kirke i Brighton og ved Crewe Green i Cheshire. John Ellerton er en anerkjent hymnolog og bidro til utgivelsen av verket Hymns Ancient and Modern. Han skrev selv eller oversatte over 80 salmer. John Ellerton døde i Torquay i Devinshire 15. juni 1893 hvor han også ligger begravet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Di kyrkje ho vil aldri sova,
om jorda rullar utan stans.
Ditt folk i vekselsong deg lova,
for nattero og dagsens glans.

John Ellerton er kjent både som anglikansk prest, salmedikter og salmebokutgiver. Etter Brighton og Crewe Green i Cheshire var han fra 1876 prest i Barnes og fra 1885 prest i White Barnes. Et år før han døde ble John Ellerton utnevnt til domherre i St. Albans Cathedral Church, men han var da så sykelig at han kunne ikke ta imot denne stillingen. Han har ellers gitt ut to viktige salmebøker, nemlig Church Hymns og The Children’s Hymn Book (Aanestad). Ellerton er en av de få salmediktere som ikke ville ta ut copyright på sine salmer. Vi regner med at han har skrevet omkring 50 originale salmer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Sjå over alle land og øyer,
ein ny dag ifrå daggry renn.
Og morgonbøna aldri løyer,
med jubelpris mot Herren vend.

Blant de best av hans originale salmer finner vi kanskje Throned upon the awful tree og den vakre og ømme salmen Saviour, again to Thy dear Name we raise. Mange holder også salmen The day Thou gavest Lord is ended for å være en av John Ellertons mest vellykkede salmer. Av oversettelsene rager både salmene Sing Alleluia forth in duteous praise og Welcome, happy morning, age to age shall sayer spesielt høyt.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Den sol som vinkar oss til kvila,
for andre er ny arbeidsdag,
Og slik den stund for stund skal smila,
til nye land og folkeslag.

Det fortelles at salmen The day thou gavest ble skrevet mens John Ellerton var prest i Cheshire. Ordene i salmen kom til ham mens han om kvelden spaserte for å undervise på et lokalt mekanikerinstitutt. Han skrev opprinnelig salmen til bruk ved misjonærmøter og enkelte har hevdet at salmen egentlig mer er en misjonssalme enn en kveldssalme. Dronning Victoria valgte denne salmen da hun feiret 60 år på den britiske tronen i 1897. Salmen ble også sunget under seremonien i 1997 da britene tilbakeførte kontrollen over Hong Kong til Kina.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Gud lat di truna alltid standa,
om rika står på dine bud.
Lat alle folk på jorda sanna,
at du og berre du er Gud.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

John Ellerton på Wikipedia
John Ellerton på Hymnsite

Tobias Salmelid (1997), s. 97
Lars Aanestd (1962), sp. 536-537.
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 107

Vern din tro din ungdoms krefter

Publisert av
Svar

Vern din tro, din ungdoms krefter.

Sangen Vern din tro, din ungdoms krefter er skrevet av Christoffer Hansen i 1887. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 593 og i Sangboken som nummer 475 med fem strofer. Melodien er ved Ernst M. Arndt fra 1817. Sangens copyright blir opphevet i 2022. Sangen er derfor sitert på nynorsk etter Salmebloggeren (LeH) fra 2015. Tekstene i de to sangbøkene avviker litt fra hverandre.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vern di tru og ungdoms krefter,
Vern di tru!
Set eit mål til Herrens æra,
Lat det godt og odla vera!
:/: Vern di tru! :/:

Dette er en gammel sang som tidlig ble tatt inn i sangbøkene. Vi finner den allerede i Sangboken Syng for Herren fra 1928. Her står sangen med 5 strofer som nummer 641. Den er plassert under avsnittet ”Ungdoms-sanger”. Sangen ble videreført i Sangboken fra 1948 og her finner vi også en opplysning om forfatteren. Christoffer Hansen ble født i 1865 og var kirkeverge i Tønsberg. Han var med andre ord bare 22 år gammel da sangen ble skrevet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Stemn du fram mot målet, ungdom,
Stemn du fram!
Skjønt det i det fjerne blinkar,
Kor det herleg til deg vinkar.
:/: Stemn du fram! :/:

Tobias Salmelid opplyser at sangen Vern din tro og ungdomskrefter er skrevet for Tønsberg Ynglingeforening. Det passer i så fall godt både med sangens tema og dens plassering i sangboken. Dette er en ungdomssang som oppfordrer unge mennesker til å tro på Herren og å stole på ham livet ut.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Bli ei trøytt av fram å skunda,
Bli ei trøytt!
Om din fot mot stein du støyter,
Vonløyse og motgang møter,
:/: Bli ei trøytt! :/:

Christoffer Hansen ble født på Nøtterøy i 1865. Han kom tidlig med i det kristelige arbeidet og ble medlem av Tønsberg Ynglingeforening allerede i 20 årene. Det var for denne foreningen i Tønsberg at han skrev sin mest kjente sang. Senere drev han i mange år forretning i Tønsberg og han ble i 1914 tilsatt som kirkeverge i samme by. Christoffer Hansen døde i 1952. Originalen på bokmål er derfor fremdeles beskyttet av åndsverksloven for videre sitat.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Gå med Gud, han vil deg skjerma,
Gå med Gud!
Be at Jesus deg vil følgja
Gjennom ville motgangsbølja.
:/: Gå med Gud! :/:

Imperativene er med på å understreke temaet i sangen: Vern din tro, stevn kun fram, bli ei trett og gå med Gud. Første del av verselinjen gjentas også på slutten av hver strofe. Det er en ”sang om kamp og seier i kristenlivet” (Salmelid). Siste strofen bryter imidlertid mønsteret og snakker om lønnen. Sangen ender som så mange andre salmer og sanger med målet for vandringen, nemlig himmelen. Mange av dagens mennesker er fremmed for disse tankene og kan ikke forstå at vi skal leve for å dø. Men for den troene er det ikke slutt med døden: ”Hvilken lønn, når målet nåes, Hvilken lønn!”.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For ei løn, få målet skoda,
For ei løn!
Å få koma til Guds himmel,
Møta glade englevrimmel,
:/: For ei løn! :/:

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 149 og 414

Hvem banker så sakte

Publisert av
Svar

Hvem banker så sakte i aftenenes fred.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1870. Vi finner den i Sangboken som nummer 206. Sangen ble oversatt til nynorsk som Kven bankar så varleg i kveldsstille fred, men siden denne er av nyere datao er den fremdeles beskyttet av åndsverksloven. Vi har derfor laget vår egen versjon. Sangen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem banker så sakte i aftenens fred
på ditt hjerte?
Hvem kommer med legedom til deg hit ned,
for sjelen som skjulte sin smerte?

I Sverige kunne en i gammel tid ikke fritt samles om Guds Ord. Det var forbudt å samles til religiøse møter utenom kirken. Sangevangelisten Oscar Ahnfelt hadde fartet land og strand med sin gitar og Bibel og sunget og preket om Herren. Det ble sendt klager på ham og de var nådd like til kongen på slottet i Stockholm.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kan hende du hørte den bankingen før
og den røsten?
Men hvorfor du drøyer å åpne din dør
for livet, den himmelske trøsten?

Ahnfelt måtte foretrede for selveste kong Karl XV og forklare seg. Det var ikke mye tid å gjøre det på, men han ba Lina Sandell om å skrive en sang. Ahnfelt satte selv melodi til sangen og med den gikk han til slottet. I Ingolf Kvammens oversettelse fra 1945 begynte sangen med «Kven bankar så varleg i kveldsstille fred på ditt hjarta?»

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du kjenner det ofte så øde og kaldt
her i verden.
Du kjenner det nesten, du her manglet alt
tross glansen du fikk deg på ferden.

På svensk heter sangen «Vem klappar så sakta i aftonens frid. På ditt hjärta?» Kongen ble tydelig dypt rørt da han hadde hørt Ahnfelts sang. Saken var klar og kongen la til: «Du får synge og spille så mye du vil i begge mine riker!» (Norge og Sverige).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hver rose på jorden en torne og bær
men den freden.
Som Jesus deg gir, fri for torner den er,
når dagen er over og gleden.

Konventikkelplakaten satte forbud mot religiøse sammenkomster uten at en prest var til stede. Den ble opphevet ved lov i 1858. Det innvarslet en helt ny tid. Arven var fri, nåden var fri og forsamlingen om Guds Ord var fri. En kunne fritt komme sammen å vitne og synge om det en hadde opplevd sammen med Herren.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hva er vel på jorden all ære og glans,
ja, all lykke.
Mot æren og lykken å helt være hans
og la seg av ham skjønt utsmykke?

Ingen kan synge om den frie nåden slik som Lina Sandell, skal C. O.Rosenius ha uttalt en gang. Midt i vår jordiske fattigdom, er vi rike. All verdens rikdom og gull blekner mot den rikdom vi har i Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Så åpne i dag for den venn som deg varmt
har i tanker!
Det fineste gullet er fattig og armt
mot skattene han til deg sanker!

Kilder:

Sangboken (1983)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Origininalen på blogspot.com

Jesus la din redde due

Publisert av
3

Jesus la din redde due.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Hun er blitt kalt både for «Sveriges Fanny Crosby» og «den svenske vekkelsesebevegelsens viktigste sangskriver». Sangen Jesus la din redde due finner vi blant annet i Sangboken (1962) som nummer 845 og i Sangboken (1983) som nummer 880 med seks strofer. Tittelen er Jesus, lat di redde duva. Begge utgavene har plassert sangen under ”Det kristne håp”. Sangen ble oversatt til norsk av Anders Hovden i 1927. Den er videre oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2017 på bakgrunn av den svenske, danske og norske utgaven.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus la din redde due
Snart få hvile ut hos deg!
Denne jord har ingen tue
Der den trygt kan hvile seg.
Og den lengter, og den lengter
Hjem fra ville ørkenvei.

Originaltittelen på svensk er Jesus låt din rädda duva. Vi finner sangen i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 312 og i Sionstoner fra 1912 som nummer 312. I Svenska Missionsförbundets sångbok fra 1920 står sangen for øvrig som nummer 380 med seks strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ferden er så full av farer,
Veien er så trang og smal!
Og på Satans mange snarer
Er det aldri noe tall.
Siste striden, siste striden
Snart i dødens skyggedal.

Sangen er oversatt til dansk som Jesus, lad din bange due. Det er ellers liten forskjell mellom den danske og norske utgaven så det er mulig at den danske oversettelsen bygger på Hovdens versjon fra 1927. Men vi er ikke sikker da det ikke er oppgitt noe årstall for oversettelsen. Sangen står blant annet i Hjemlandstoner (1947) som nummer 200 og i Hjemlandstoner (1989) som nummer 406 med seks strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du i nåde styrker motet
Slik som bare du det kan!
Lær meg alltid se på blodet
Som for mine synder rant!
Soningsblodet, soningsblodet,
Der jeg liv og frelse fant.

Det er ikke eneste gangen at Lina Sandell benytter due-motivet i sine sanger. Men vi skal først se nærmere på denne sangen. Strofe en går slik på dansk: ”Jesus, lad din bange due / finde hvile snart hos dig / Denne jord har ingen tue / hvor den trygt kan hvile sig / og den længes og den længes / bort fra ørknen inderlig.” Allerede her møter vi tre sentrale tema i Lina Sandells sanger: Naturen, frelsen og himmelen. I andre av hennes sanger finner vi også misjonsperspektivet.

Vi siterer strofe fire (LeH):

La din Ånd meg trofast føre
Mine trinn på livsets vei,
Selv jeg kan det ikke gjøre,
Lett jeg kommer bort fra deg!
Dyre Frelser, dyre Frelser,
Bare du kan frelse meg!

Det er overraskende at Lina Sandell bruker duen som et bilde på den troende. Vi møter den ellers tidlig i Bibelen. Duen ble sendt ut fra Noahs Ark etter syndfloden. Den skulle undersøke om det var noe tørt land etter at vannet hadde trukket seg tilbake. Duen vendte tilbake til arken med en oljekvist i nebbet. Her brukes den som et bilde på at vi er på vandring gjennom denne verden. Denne jorden er ikke noe blivende sted. Arken er også i Bibelen et bilde på Kristus. Likesom de som var i arken ble reddet fra syndfloden, blir også den som er i Kristus reddet fra synden: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.” (Rom 8, 1-2). Fugle- og kyllingmotivet benyttes ellers både i salmene Bred dina vida vingar og i Tryggare kan ingen vara.

Vi siterer strofe fem (LeH):

La ei synden her på ferden
Dåre og forføre meg,
Nei, for hele vide verden
Vil jeg ikke miste deg.
Du alene, du alene,
Fører meg den rette vei!

Lina Sandell vendte tilbake til det due-motivet også i en senere sang. Vi siterer siste strofen fra Ved Jesus hjerte har jeg fred: ”Din trette due trivs ei her / I vide ødemarken / Så kom da, Herre Jesus kjær / Og før den hjem til arken / Den lengter fra en stormfull strand / Til gleden ved din høyre hand / Så hent da, Herre Jesus kjær / Din due hjem til arken!” Her benyttes arken som et bilde på himmelen. Vi avslutter derfor Salmebloggen med det som var begynnelsen for 15 år siden: «Der hvor roser aldri dør.» Gud har en plan med vårt liv. Det finnes en virkelighet bak død og grav: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»” (Åp 21, 1-4).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Gjør meg stille, gjør meg stille,
Gjem meg dypt i dine sår!
Da det aldri går meg ille,
Hvor det enn i verden går.
Ved din nåde, ved din nåde
Hjem til himlen duen når.

Kilder:

Bibelen

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1947)
Hjemlandstoner (1989)

Lina Sandells sanger på Wikipedia