Månedlige arkiver: september 2009

Jeg er rede til å bede

Publisert av
Svar

Jeg er rede til å bede.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 380 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok med seks strofer som nummer 261. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739, mens melodien er Darmstadt fra 1698.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er rede
til å bede,
hjertens kjære Jesus, hør!
Jeg vil ligge
her og tigge
ved din store nådes dør.
La deg finne,
la deg finne,
som du meg har lovet før.

I Landstads reviderte salmebok står salmen plassert under ”2. søndag i faste”. Norsk Salmebok har derimot plassert salmen under temaet ”Bønn og forbønn”. Joachim Neander er for øvrig bare representert med en salme i den nyeste utgaven av Norsk Salmebok fra 2013.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vend ditt øye
til min møye
at jeg deg kan komme nær!
Du alene
kan meg tjene,
deg jeg ene søker her.
La deg finne,
la deg finne,
ta meg hen og ha meg kjær!

Joachim Neander benytter mange motiver i sin salmediktning. Det som ligger nærmest i denne salmen er vel kanskje pilgrimsmotivet. Vi finner det spesielt i siste strofen. Verdens gull og glede volder ham bare smerte. Himlen er hans rette hjem. Pilegrimsmotivet er ofte et gjennomgangsmotiv i mange salmer. Vi er på vandring mot det evige hjem. Denne jorden er ikke vårt endelige mål. Pilegrims-motivet forteller oss at vi er på gjennomreise. En skulle tro at det fører til verdensflukt eller at synet på dette jordlivet er trist og mørkt. Men det er ikke tilfelle.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg ei mere
vil begjære
enn en liten nådens drikk,
Som du giver
den som bliver
ved til siste øyeblikk!
La deg finne,
la deg finne,
den deg får, han allting fikk.

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter som banet veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken. På mange måter er han forut forut for sin tid ved å vektlegge det personlige kristenlivet i Gud også i salmediktningen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, du milde
nådens kilde,
se jeg iler deg imot!
Hjertet haster,
ber og kaster
seg i støvet for din fot.
La deg finne,
la deg finne,
sterke helt av Davids rot!

Joachim Neander skrev omkring seksti salmer og har selv satt melodi til mange av dem. Han er av flere ansett å være den første viktige tyske salmedikteren etter reformasjonen og regnes som en av den tyske reformerte kirke mest fremragende salmediktere.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se hvor såre
lengsels tåre
Faller på mitt bleke kinn,
Hvor jeg trenges,
hvor jeg lenges
Etter deg i sjel og sinn!
La deg finne,
la deg finne,
La meg slippe til deg inn!

Kort tid etter at Neander hadde skrevet sine mest berømte salmer, ble han alvorlig syk. Trolig hadde han fått tuberkulose. Kildene forteller at han gjennomgikk store prøvelser. Han tvilte på at han var et Guds barn: “Det er ikke lett å være viss på sitt samfunn med Gud i Kristus når en ligger på sin dødsseng. Men jeg vil heller håpe meg til døde, enn å gå fortapt i vantro”, skal han ha sagt. Joachim Neander døde i Bremen i 1680. Han ble bare 30 år gammel.

Vi siterer strofe seks (Nos str 5):

Æresete,
gull og glede
Og hva verden lystes ved,
er kun smerte
for mitt hjerte,
himlen er mitt rette sted.
La deg finne,
la deg finne,
Gud, min sjel for deg bered!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd III, s.13-15
Ivar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Om salighet og glede

Publisert av
Svar

Om salighet og glede.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den som nummer 356 i Landstads reviderte salmebok (LR). Her står salmen plassert under ”2. påskedag” med tre strofer. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 199.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet og glede
det nå skal synges fritt
i frelstes kor her nede
og i Guds himler vidt.
For ved Guds høyre hånd
er Kristus høyt opphøyet,
han har sin fiende bøyet,
han sprengte dødens bånd.

Anders Arrebo ble født i Ærøskøbing, på øyen Æro syd for Fyn, 2. januar 1587. Hans far var prest i Ærøskøbing. Arrebo ble slottsprest i København i 1608 og tok magistergraden i 1610. Han ble slottsprest i Fredriksborg i 1613. Anders Christensen Arrebo ble så utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København i 1616. Fra 1616-1622 var Arrebo biskop i Nidaros. Han ble avsatt fra embetet som biskop i 1622 etter en rettssak.

Vi siterer strofe to (NoS):

Guds kirkesten, den faste,
er Herren Jesus Krist.
La verden ham forkaste,
han er og blir for visst
vår hovedhjørnesten,
på ham er kirken bygget,
i ham er kirken trygget.
Så pris ham, hver og en!

“Han var grepet av renessansens krav om regelrette rim”, skriver Blom Svendsen. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Men han mener Arrebo ble uskyldig dømt i rettssaken mot ham. Etter avsettelsen flyttet Arrebo til Malmø hvor hans kones familie kom fra. Her bodde Arrebo fra 1623-1626 og arbeidet mye med diktning. Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Deg, Jesus, være ære,
som kom i Herrens navn!
Guds folk velsignet være
fra Herrens hus og stavn!
Syng takk, Guds menighet:
Hans sterke hånd skal råde,
hans miskunn og hans nåde
står fast i evighet.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Blom Svendsen (1935), s. 85-90
Hans Blom Svendsen (1959), s. 40-41, 165
P. E. Rynning (1854), bd I, s. 82-84
P. E. Rynning (1967), s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 19-20
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 128-130
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 46-47

Anders Arrebo på Wikipedia
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online
Anders Arrebo på Den frie norske salmesiden

Guds Sønn er kommet til oss ned

Publisert av
Svar

Guds Sønn er kommet til oss ned.

Salmen er skrevet av Paul Speratus i 1523. Den ble oversatt til norsk av Arve Brunvoll i 1977 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 321 med seks strofer. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 512 med fire strofer. Her er salmen plassert under «6. søndag etter trefoldighet». Det er Landstad som første gang oversatte salmen til norsk etter Claus Mortenssønn. Vi finner ellers salmen i gamle Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 190 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Guds Sønn er kommet til oss ned
Fra høye himmerike,
Fordi vi ingen råd oss vet
Der opp til ham å stige.
Vår gjerning ei rettferdiggjør;
Men Kristus kommer, lider, dør,
Han har oss himlen vunnet.

Paul Speratus ble født i Schwaben i Rötlen i Tyskland 13. desember 1484. Han studerte i Tyskland, Frankrike og Italia og tok doktorgrad i teologi, jus og filosofi. Paul Speratus var katolsk prest i Salzburg fra 1514 til 1520 før han i 1520 kom han til Würtzburg som stiftspredikant. Her sluttet han seg til reformasjonen og måtte flykte fra byen etter at han hadde giftet seg.

Vi siterer strofe to (LK str 2):

Hva Gud i loven budet har,
Vi kunne ei oppfylle,
Vi derfor under vreden var,
Og monne straff forskylde.
Det het: Vær god av hjertens grund!
Men vi er onde allen stund,
For Gud den intet duger.

Under en preken i Wien i 1522 gikk han til angrep på sølibatet og han blir etter dette stemplet som kjetter av kirken. Vi finner ham igjen som prest i Ofen i Ungarn, men hans evangeliske sympatier førte til at han ble lyst i bann og måtte rømme. Han reiste videre til Iglau i Mähren, men da det ble kjent at han var bannlyst, ble han fengslet og dømt til døden for sin evangeliske virksomhet. Gode venner går imidlertid i forbønn for ham og Paul Speratus unngår å bli brent på bålet, men han blir utvist fra landet. I 1523 kom han til Wittenberg og ble en nær medarbeider av Martin Luther. Paul Speratus ble kalt til hoffpredikant i Königsberg i 1524 og i 1529 ble han utnevnt som den første evangeliske biskop av Pommern. Han er ofte blitt omtalt som Preussens reformator. Paul Speratus døde i Marienwerder 12. august 1551, nær 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR str 2):

Rettferdiggjort ved troen min
Jeg Gud, min Frelser, priser;
Den lyser med så klart et skinn,
I gjerning god seg viser.
Men håp til himlen ser min sjel,
Av kjærlighet gjør alle vel,
Har fred i Gud og glede.

Det var mens Paul Speratus satt fengslet i Iglau, at han skrev salmen Guds Sønn er kommet til oss ned. Han fikk høre om en stor brann i byen. Mange mennesker hadde mistet sine hjem. Også alt Paul Speratus eide strøk med i denne brannen. Det var her at salmen, som på tysk heter Es ist das Heil uns kommen hier, ble til. Den ble sendt til menigheten i Iglau som en hilsen i den vanskelige tiden den opplevde.

Vi siterer strofe fire (LR str 3):

Ved loven bliver synden kjent,
Den dømmer til den døder;
Men nåden kommer himmelsendt
Og leger sår som bløder.
O synder, kom til Jesus Krist!
I lovens gjerning sant og visst
Ei frelse for deg finnes.

Speratus var en stor salmedikter. Allerede i Luthers første salmesamling fra 1524 finner vi tre salmer av Speratus. I Norsk Salmebok finner vi bare en salme av ham. Det er salmen Guds Sønn er kommet til oss ned. Denne salmen finner vi for øvrig også Nynorsk Salmebok som nummer 827 og i Dansk Salmebog som nummer 488. Ved siden av Luthers egne salmer, blir Guds Sønn er kommet til oss ned regnet som en av de viktigste salmer under reformasjonen. Det er ofte sagt om salmen at den sang katolisismen ut og reformasjonen inn i de tyske byene i Øst-Preussen.

Vi siterer strofe fem (LR str 4):

Nu Gud, vår Fader, og Guds Sønn
Vi hjertetakken sender,
Og deg, Guds Ånd, som tro og bønn
Ved nåden hos oss tender.
Du ville til Guds velbehag
Fullende inntil Kristi dag
Hva du begynte! Amen.

Kilder:

Ivar Holsvik (1950), s. 12
P. E. Rynning (1967), s. 94 og 357
Tobis Salmelid (1997), s. 141 og 371
John Stene (1933), s. 25
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 957-958
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 21-22

Paul Speratus på Wikipedia
Paul Speratus på Danske Salmebog Online

O hellig Ånd med nådens hånd

Publisert av
Svar

O hellig Ånd med nådens hånd.

Salmen er skrevet av Bertel Christian Ægidius i 1717. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 531 med fem strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 508 med elleve strofer. Salmen står plassert under ”10. søndag etter trefoldighet” i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (LR):

O hellig Ånd
Med nådens hånd
Mitt kolde hjerte røre!
Utgyde deg
Nu over meg
Til andakt meg å føre!

Bertel Christian Ægidius utgav den første sydjyske salmeboken på dansk. Den fikk navnet En Nye Psalmebog og kom ut i 1717. Siden den ble utgitt i det tyskspråklige hertugdømmet Slesvig, kalles den også ofte for Flensburger-salmeboken. Av de norske salmebøkene tok Johnsen med 66 av hans salmer i sin salmebok. Wexels publiserte 17 salmer, mens Landstads Kirkesalmebog hadde totalt 9 salmer av Bertel Christian Ægidius. Landstads reviderte salmebok har 5 salmer av Bertel Christian Ægidius. Av dem er det 2 originale salmer. Landstads Kirkesalmebog hadde 3 originale salmer av Bertel Christian Ægidius, mens Norsk Salmebok bare har 2 oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe to (LR):

For uten deg
Kan aldri jeg
En Herre Jesus kalle;
Hvor du ei bor
Med livets ord,
Der må all trøst bortfalle.

Presten og salmedikteren Bertel Christian Ægidius ble født 1673 i Bylderup i Tønder i Danmark i 1673. Han studerte teologi ved universitetet i Kiel i Tyskland og ble i 1701 utnevnt til sogneprest i Varnæs. Hans virke står i overgangen mellom ortodoksien og pietismen og vi kan spore påvirkning fra begge retningene i hans salmer. Bertel Christian Ægidius døde 3. april 1733, 60 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Ved nådens makt
Du dåpens pakt
Fornye i mitt hjerte!
Gi rettvis bot,
Ved Kristi blod
Løs meg av syndens smerte!

Hans vesentligste innsats er utgivelsen av en danskspråklig salmebok for sognene under Gottorp, hvor menigheden ikke talte, og heller ikke ønsket å synge tysk. Salmeboken kom ut i 1717 og inneholdt 415 salmer. Ægidius hadde oversatt en rekke tyske salmer strofe for strofe slik at menigheten kunne følge med både i den tyske og i den danske salmeboken. Men salmeboken var i første rekke et lokalt prosjekt. Men likevel holdt menighetene i Ullerup og Varnæs fast ved salmeboken helt frem til 1871 og 1882. Salmeboken kom i stadig nye opplag.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gi bønnes flid,
Gi god tillit,
Gi kjærlighet og nåde!
Gi sjelero,
La hos meg bo
Tålmodighet i våde!

En av prekentekstene for ”10. søndag etter trefoldighet” finner vi i Johannes 6. Mange av de som fulgte etter Jesus hadde forlatt ham. De var ikke lenger i Jesu følge. Nå får også Jesu disipler spørsmålet: Vil dere også gå bort? Det er da Peter svarer ham: Hvem skal vi gå til, Herre? Du har jo det evige livs ord. Vi siterer fra Joh 6, 66-71: ”Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.» Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Ved ordets skinn
Styr mine trinn,
Og alt til godt meg drage!
Bevar ditt barn
Fra syndens garn,
Og la meg deg behage!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 362
Tobias Salmelid (1997), s. 439
John Stene (1933), s. 61
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 224 og 362
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Bertel Christian Ægidius på Danske Salmebog Online

Det går en mann fra nådens port

Publisert av
Svar

Der går en mann fra nådens port.

Salmen er skrevet av forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 632 med fire strofer. Her er den plassert under ”22. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Der går en mann fra nådens port,
Av glede lyser øyet;
Som dugg for sol er svunnet bort
Den kval som har ham bøyet!
Han har sin Herres hjerte rørt,
Hans angers bønn er kjærlig hørt,
Hans syndegjeld er slettet.

Salmen handler om å ha et tilgivende sinn. Den som er meget tilgitt, vil også elske mye. Mannen i salmen får sine synder tilgitt. Men på sin vei møter han en annen skyldner. Han griper tak i ham og viser at han ikke har forstått nåden: «Hvor går det til at denne mann / Da han sin skyldner møter / I hat og syndig vredes brann / Den arme fra seg støter?» Mannen faller derfor selv for Guds vredes dom. Han har forspilt nåden og fornektet Guds utstrakte og tilgivende hånd.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor går det til at denne mann,
Da han sin skyldner møter,
I hat og syndig vredes brann
Den arme fra seg støter?
Nu har han mørket hånden rakt,
Forbrutt, forspilt er nådens pakt,
For Herrens dom han faller.

To av prekentekstene for denne søndagen handler om å tilgi. Peter gikk til Jesus og spurte ham om hvor mange ganger han skulle tilgi en bror som hadde syndet mot ham. Og Peter trodde nok han tok godt i da han spurte om syv ganger var nok. Han fikk et overraskende svar da Jesus sa: ”Ikke sju ganger, med sytti ganger sju!”. Tilgivelsen skal ikke være en tung plikt for en kristen. Den er en natulig frukt av troen og nådens stand.

Vi siterer strofe tre (LR):

Opp kristenhjerte, våk og bed,
Din vei er full av fare,
Det hårde sinn deg drager ned
I mørkets onde snare.
Har selv du funnet frelsens Gud,
Så tilgi, tilgi, er hans bud,
Syv ganger sytti ganger!

Jesus forteller Peter og disiplene en lignelse. Den handler om den ubarmhjertige tjeneren: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.” (Matt 18, 23-35).

Vi siterer strofe fire (LR):

Betenk hva Gud for deg har gjort!
Hvor kan du nåden svike?
Da må han selv deg støte bort
Fra kjærlighetens rike.
O Herre, smelt vårt hårde sinn,
At vi vår skyldner med oss inn
I nådens favn må drage!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s, 39-40
Lars Aanestad (1962), sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Sophie Bonnevie på Den frie norske salmesiden

Å sie verden rett farvel

Publisert av
Svar

Å sie verden rett farvel.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig 1843 og videre bearbeidet av ham i 1845. Vi finner salmen gjengitt i Landstads reviderte salmebok som nummer 602 og i Dansk Salmebog som nummer 538. Begge stedene er salmen sitert med ni strofer. Hos Landstad står salmen oppført under «21. søndag etter trefoldighet», mens vi i den danske salmeboken finner den under temaet «Kødets opstandelse og det evige liv – Døden».

Vi siterer strofe en (LR):

Å sie verden rett farvel
I livets gry og livets kveld
Er like tungt å nemme.
Det lærtes aldri her på jord,
Var, Jesus, ei du i ditt ord
Hos oss som du er hjemme.

Strofen følger den danske teksten. Det er bare små ortografiske forskjeller i de to språkene som skiller tekstene fra hverandre. Å ta rett farvel med denne verden er vanskelig både for ung og for gammel. Vi er født som jordvandrere og vårt hjerte har lett for å henge fast ved det vi ser og fornemmer. Denne vanskelige leksen læres nok ikke her på denne jorden. Men Jesus peker på realitetene i sitt ord. Da kan vi få møte ham allerede her i dette livet.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor titt hos deg enn trøst jeg fant,
Når hjertet skalv og gråten rant,
Og verdens bølger bruste,
Ved støvet henger dog min sjel,
Og ormen biter i min hæl,
Skjønt du dens hoved knuste.

Igjen ser vi at den norske teksten hos Landstad følger Grundtvig til punkt og prikke. Det eneste å bemerke, måtte være at på norsk har vi «ormen» der hvor den danske teksten har «slangen». Strofen bygger på Bibelens ord i 1. Mos 3 hvor vi leser om syndefallet i Edens hage. Vi siterer fra 1. Mos 3, 14-15: «Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.»

Vi siterer strofe tre (LR)

O Jesus Krist, vår hjelp i nød,
Du kjenner best den bitre død,
Du har den overvunnet;
Vår skapning grant og kjenner du,
Og vet vi alle ser med gru
Vårt timeglass utrunnet.

Strofen avviker fra dansk i første verselinjen. Her har den danske utgaven: «O Jesus, Herre, broder sød!» Men utover det er strofene like. Temaet i strofe en og to blir videre utvidet. Vi ser med gru frem mot vår dødsdag. Men det føres et nytt moment inn i skildringen av dødens lidelse. Jesus har gått foran oss. Han har ikke bare smakt dødens bitre kalk. Jesus har også beseiret døden. Det er vår trøst når vi ser vårt timeglass renner ut.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å kom du, som engang jeg vet
Du i din Faders herlighet
Skal klart deg åpenbare,
Var det i gry, var det i kveld,
Jeg skyndte meg med kort farvel
I sky til deg å fare.

I et syn ser Grundtvig Jesus komme igjen i skyen. Da blir han åpenbaret i sin Faders herlighet. Det ser ut som om dikteren i et kort øyeblikk, ved betrakningen av denne store åpenbarelse, iler til for å møte sin Frelser. Og det er resultatet en rett kristen forventning å skynde seg til ham når han kommer enten det skjer om morgenen eller om kvelden. Det er bare tid til et kort farvel. Her finner vi alvoret. Ikke alle ser ut til å bli med. Noen blir tilbake. Det må være det tyngste farvel som finnes i denne verden.

Vi siterer strofe fem (LR):

Men kommer døden før enn du,
Kom da i lønn, og kom i hu
Hvor mørkt det er i graven!
Omstrål meg, så jeg glemmer den,
Salv øyet på din syke venn,
Så jeg kan se gudshaven!

Det er befriende å lese en salmetekst som er så realistisk innenfor døden. Her er ikke noen verdensflukt eller omskriving av realitetene. Aller klarest ser vi det i siste strofen hvor døden skildres med en istapp-hånd: «Før døden med sin istap-hånd / gør skel imellem støv og ånd.» Jordelivet blir heller ikke fremstilt som tåredalen. Grundtvig var alt for glad i livet til det. Han gruer seg til døden. Hvis han dør før Jesus kommer tilbake, ber han Gud komme i hu hvor mørkt det er i graven. Men ved Guds guddomsstråler kan kan glemme det tunge og se like inn i «Guds-haven» som det heter på dansk. Men det koster kamp. I de to siste strofene i salmen, som vi har sitert på dansk, ser vi hvordan han til slutt seirer og har funnet hvilen i Gud.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom i den siste nattevagt
I en av mine kjæres drakt,
Og sett deg ved min side,
Og tal med meg som venn med venn
Om hvor vi snart skal ses igjen
Og glemme all vår kvide!

Grundtvig sin salme handler om hvordan en skal ta avskjed med dette livet. Vel er nok også slik at verden i mange salmer også står sonm et bilde på det verdslige livet. Hos Brorson er for eksempel verden alt som vil dra den troende bort fra livet i Gud. Men her hos Grundtvig er det nok mer naturlig å tenke på døden. Han snakker både om «livets kveld», om «timeglass» og om «siste nattevakt» og «min sidste stund» (str 8). Det er en salme om den vanskelig kunst som ingen blir utlært i: Hvordan skal jeg ta farvel for siste gang i dødens stund. Også for Grundtvig var det en kamp og det tok det flere år før salmen ble skrevet ferdig. I senere utgaver av salmen, heter den Å ta med verden rett farvel. Det er denne versjonen vi finner i Sangboken. Her står salmen på nummer 851 med ni strofer under temaet «I møte med døden».

Vi siterer strofe syv (LR):

Kom som du vil! Jeg vet det visst
Du selv har sagt at her og hist
Du kjennes vil på røsten,
Den røst hvormed, tross verdens larm,
Oss hjertet brenne kan i barm
Og smelte hen i trøsten.

Dansk Salmebog Online henviser til Joh 10, 4. Jesus snakker om fårene og hyrden. Og har sier han er porten. Det er han som åpner opp for sauene og fører dem ut på beite hvor de er trygge. Han kaller på sauene og de kjenner ham igjen på røsten. Vi siterer fra Joh 10: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham, fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» (Joh 10, 1-6). Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.

Vi siterer strofe åtte (DS):

O, lad mig i min sidste stund
det høre af din egen mund,
som Ånd og liv kan tale,
hvor godt der er i Himmerig,
og at du stol har sat til mig
i dine lyse sale!

Grundtvig regnes sammen med Kingo og Brorson som Danmarks største salmedikter. Han skrev omkring 1.500 salmer og er også kjent for å ha oversatt en rekke salmer fra engelsk. Grundtvig understreker spesielt gleden og den lyse siden ved kristentroen. Hans salmer er kjennetegnet ved at han vektlegger den tredje trosartikkelen. Derfor regnes han også som pinsens dikter. I tillegg til dette finner vi ofte ord og sakrament og kirken eller menigheten som tema i Grundtvig sine salmer. I Norsk Salmebok er Grundtvig representert med 36 originale salmer. Av dissse er 5 salmer også oversatt til nynorsk. Vi finner 6 oversatte salmer av Grundtvig i Norsk Salmebok. En av salmene finnes også på nynorsk. Grundtvig har 45 originale salmer og 12 oversettelser i Landstads reviderte salmebok mens han i Nynorsk Salmebok har 43 egne og 6 oversatte salmer.

Vi siterer strofe ni (DS):

Før døden med sin istap-hånd
gør skel imellem støv og ånd,
bortvifter hjertets varme,
indslumre skal jeg da med lyst,
som barnet ved sin moders bryst,
i dine frelserarme.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 418

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

O Jesus livsens Herre

Publisert av
Svar

O Jesus, livsens Herre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Hans Christensen Sthen i 1589. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 499 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 592 med seks strofer. I den danske salmeboken står salmen plassert under ”Syndernes forladelse – Syndsbekendelse”, mens den hos oss står under ”19. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, livsens Herre,
Kom mig til hjelp og trøst!
En synder mon jeg være
Og klager mine brøst;
Min synd jeg kan ei dølge,
Den tynger dag og natt,
Stor sorg mig monne følge,
Og angsten har mig fatt.

Den norske teksten følger ikke helt den danske originalen. Og salmen er kanskje vel så forståelig på dansk som i nyere versjon går slik: ”O Jesus, livsens Herre / kom mig til hjælp og trøst / En synder jeg mon være / bekender dig min brøst / min synd kan jeg ej dølge / den tynger nat og dag / stor sorg er i dens følge / og gør mig syg og svag.”

Vi siterer strofe to (LR):

Den stund jeg er i live,
Jeg beder, Jesus, dig,
Du vilde nåden give,
Jeg måtte bedre mig!
Jeg meget ondt har drevet
Min hele levnets tid,
Og ille har jeg levet,
Det volder sorg og strid.

Strofen er vel ikke helt lik i den danske og i den norske utgaven. Spesielt legger vi merke til at synden stikker mye dypere i den danske teksten. Mens den norske teksten legger vekt på at jeg må ”forbedre meg”, snakker den danske teksten alvorlig om at den må en ”omvendelse” til. Slik går strofen på dansk: ”Den stund jeg er i live / jeg beder, Herre, dig / du vil mig nåden give / så jeg omvender mig / Jeg meget ondt bedrevet / har al min ganske tid / og ilde har jeg levet / det gør mig sorg og kvid.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Mitt kors har jeg og båret
Med utålmodighet,
Skjønt Gud det for mig kåret,
Han som mitt beste vet;
Dog vil jeg tapt ei give
I denne sorg og brøst,
Men hos Guds ord forblive,
Som er min beste trøst.

Det er særlig på to punkter vi vil fremheve Sthens betydning som salmedikter. Vi finner mange av dem i hans andaktsbøker. Salmene synes å ikke være preget av samtidens kunststil. På en eiendommelig måte klarer Sthen i sine salmer å kombinere de gamle folkevisenes inderlige uttrykk med salmenes nyere og dypere religiøse innhold.

Vi siterer strofe fire (LR):

Til hvem skal jeg mig vende
Nu tiden bliver lang?
Så få vil nu mig kjenne
Da jeg er stedt i trang.
Man mister mangt av minne
Når lykken føier sig,
Og siden sårt må finne
Man gikk en dårlig vei.

Også på et annet felt har Sthen satt varogespor etter seg i salmelitteraturen. Han er den første salmedikteren i Danmark som benyttet naturlyrikk i sine morgensalmer. Morgensalmen «Den mørcke Nat forgangen er» ble dermed forløperen for en edel dansk tradisjon som videreføres blant annet hos Kingo med «Nu rinder solen op af østerlide» og hos Ingemann med salmen «I østen stiger solen op». Det er også gjennom Sthens morgensang at fuglene for første gang har fått sin naturlige plass i den danske morgensangstradisjonen.

Vi siter strofe fem (LR):

Stor sorg i lønn å bære,
Det gjør i hjertet ve,
Så ensom må jeg være;
Men du som alt mon se,
Du kan mig best husvale,
Dig klager jeg min nød,
Du vil mig trøsten tale
I live og død.

Vi finner en rekke salmer av Hans Christensen Sthen i eldre norske salmebøker. Men mens Norsk Salmebok (1985) hadde 6 originale salmer etter ham, finner vi bare én originalsalme av Hans Christensen Sthen i Norsk Salmebok (2013). Han sregnes ellers som en av «den danske kirkes betydeligste personligheter i reformasjonsårhundret”, skriver Aasmundtveit. Hans Christensen Sthen er også ”en av dens beste salmediktere”, skriver han videre.

Vi siterer strofe seks (LR):

En stadig tro mig give
Med trøstig håp til dig!
Ditt blod min frelse blive,
O Herre, hør du mig!
Din vilje la mig gjøre,
Dig alltid frykte så
Jeg kunde dig tilhøre
Og salig blive må.

Den danske salmeboken har en sistestrofe som vi ikke finner på norsk. Som i så mange andre salmer, ender strofen i himmelen. Det er en trygg havn å ankre opp i. Ved bønnen og ordet skal jeg få nåde til å bli bevart i troen til jeg er hjemme hos Gud. Da forlater jeg denne verdens jammerdal og går inn til den evige glede i Guds himmelsal.

Vi siterer strofen på dansk (DaS):

O, for din død alene
bønhør mig nådelig!
Alt ved dit ord det rene
jeg altid trøster mig;
når jeg skal heden fare
fra denne jammerdal,
min sjæl vil du bevare
udi din Himmel-sal!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 374
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 973-975
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32

Hans Christensen Sthen på Danske Salmebog Online
Hans Christensen Sthen på Wikipedia

En dalende dag

Publisert av
2

En dalende dag, en stakket stund.

Dette er en kjent salme skrevet av Johannes Johnson i 1906. Vi finner den som nummer 830 i Norsk Salmebok (NoS) og salmen er sitert med seks strofer. Her står salmen plassert under temaet «Det forgjengelige livet». Og salmen En dalende dag, en stakket stund synges da også ofte nettopp i begravelser. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 386 med seks strofer. Her står salmen plassert under «3. søndag etter påske».

Vi siterer strofe en (NoS):

En dalende dag, en stakket stund
har legemets liv vi til gave,
og slektene skifter som løv i lund
i jordens frodige have.
Så synker vi stilt, så har vi vårt sted
blant tusene glemte grave.

Salmedikteren, misjonspresten og universitetslektoren Johannes Johnson ble født i Alvdal i Østerdalen 1. mai 1864. Faren var sogneprest Anton C. S. Johnson og moren het Decina Secunda Lange. Moren døde da gutten var 11 år gammel og ikke lenge etter ble faren forflyttet til Trondheim hvor Johannes Johnson fikk sin videre skolegang. Han ble student i 1881 og dro til Kristiania for å studere teologi.

Vi siterer strofe to (NoS):

Og dog mitt hjerte forferdes ei,
min sjel er freidig og rolig,
i liv og i død jeg vet min vei,
med begge jeg er fortrolig;
for Kristus, Guds Sønn, har lovet meg
i Faderens hus en bolig.

Under studietiden på universitetet kom han i kontakt med Lars Skrefsrud og ble sterkt grepet av forkynnelsen. Gjennom ham fikk Johannes Johnson også kall til å bli misjonær. Han ble cand. teol. i 1889 og var i et par år prest i Eidanger ved Porsgrunn. I 1892 ble Johannes Johnson tatt opp som misjonær i Det norske misjonsselskap. Sammen med sin kone, Dagny Heidenreich, dro han ut til Madagaskar hvor han kom til å virke som misjonsprest frem til 1911, kun avbrutt av to år hvor han måtte reise hjem til Norge på grunn av dårlig helse.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Selv foran han gikk å berede sted,
et hus ikke gjort med hender,
en evig bolig med liv og fred,
med rom for alle Guds venner.
Der skal vi ham se etter stridens år
om tro vi vårt løp fullender.

Regjeringen ville ha Johannes Johnson til biskop i Tromsø (Hålogaland). Men han sa nei til kallet. I stedet ble Johannes Johnson hovedlærer ved Det praktisk teologiske seminaret i Oslo i 1914. Men 13. juni 1916 døde han mens han ventet på trikken på vei til forelesning. Det var et hardt slag for mange. Johannes Johnson ble bare 52 år gammel. Han var fullstendig utslitt på grunn av hardt arbeid. Det er reist et minnesmerke over Johannes Johnson på Vestre gravlund i Oslo.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vel intet øye fra jordens egn
har skimtet dets skinnende saler,
vel aner vi kun i billed og tegn
dets glans her i tåkenes daler;
men veien, veien den har vi klar
i Jesus, hans gjerning og tale.

Johannes Johnson har skrevet en rekke salmer både på norsk og gassisk. Hans kanskje mest kjente salme er En dalende dag, en stakket stund. Kristi seier over synden og det onde, lengselen og det kristne håp er sentralt både i Johannes Johnsons forkynnelse og i hans salmer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, du er veien, vår Frelser sann,
til alle elendige givet,
ditt ord som aldri bedrage kan,
det sannheten er og livet.
Og alt jeg syndet min livsens dag
for din skyld er det tilgivet.

Salmen En dalende dag, en stakket stund ble skrevet på Madagaskar til trøst i sorgen da en ung misjonærhustru lå på det siste. Misjonsprest Johannes Johnson var på reise da han fikk vite at Anna Hodnefjell lå for døden på Masinandraina misjonsstasjon. Det fortelles at Johnson skrev salmen på heste-ryggen og sendte den med bud med følgende hilsen: «Til vår syke, trette søster, fra en vandringsmann. Bud fra sjelens venn og trøster, bringer han.» Salmen ble ganske snart kjent også hjemme i Norge og den ble sunget under Johannes Johnsons egen begravelse.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så sovner jeg trygt i ditt hellige navn,
du våker til natten ender;
når morgenen stiger, jeg er i havn
og fedrelandet gjenkjenner.
Da kysser jeg med usigelig fryd
de naglemerkede hender.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd I, sp. 1112-1119
P. E. Rynning (1967), s. 347
Tobias Salmelid (1997), s. 215
John Stene (1933), s. 134-135

Johannes Johnson på Wikipedia

Vår Gud han held vår framtid løynd

Publisert av
Svar

Vår Gud kan held vår framtid løynd.

Salmen er skrevet av den engelske presten Joseph Parker som levde fra 1830-1902. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 439 med fire strofer. Salmen ble publisert i The Cavendish Hymnal i 1864. På engelsk heter salmen God holds the key of all unknown og vi finner den på Cyberhymnal (CyH) med fem strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Gausdal og senere redigert av Bernt Støylen i Stille Stunder i 1922. Gausdal oversatte salmen etter det engelske versemålet, mens Støylen fulgte den tyske melodien i sin oversettelse, skriver Rynning. Vi siterer salmen etter Cyberhymnal.

Joseph Parker ble født i Hexhan i England 9. april 1830. I revolusjonsårene 1845-1850 finner vi den unge Parker som en lokal predikant. Men i 1852 blir han assistent hos presten John Campell i Whitefield Tabernacle i London. Fra 1853-1858 var Joseph Parker pastor i Nanbury og senere prest ved Cavendish kapell i Manchester. Etter dette flyttet han tilbake til London igjen og var fra 1869 prest i Poultry Chuch i London. Joseph Parker døde i Hampstead i London 28. november 1902, 72 år gammel.

Vi siterer strofe en på engelsk (CyH):

God holds the key of all unknown,
And I am glad;
If other hands should hold the key,
Or if He trusted it to me,
I might be sad, I might be sad.

Salmen ble oversatt til nynorsk av den norske misjonæren Johannes Gausdal. Han forteller at han ble sterkt grepet av salmen under et opphold i England i den vanskelige tiden rett før den første verdenskrigen brøt ut. Det var her den ble skrevet ned på norsk. Store Norske Leksikon har følgende opplysinger om ham: “Johannes Gausdal, født 1888, død 1981, født i Sunnylven, norsk misjonær. Etter endt utdannelse ble han i 1915 ordinert til misjonsprest i Santalmisjonen og reiste deretter til India. Han har satt dype spor etter seg i Santalmisjonens historie som misjonens tilsynsmann i Santalistan (India) under den annen verdenskrig. 1950–55 var han den første generalsuperintendent (biskop) i the Northern Evangelical Lutheran Church.” Da Gausdals tekst fremdeles er beskyttet av Åndsverksloven, siterer vi derfor en strofe fra salmen som er oversatt fra engelsk til norsk av Salmebloggeren  (LeH) i 2009. Resten gjengir vi på engelsk.

Vi siterer strofe en på bokmål (LeH):

Min fremtid den en skjult hos Gud,
Og jeg er glad;
Er ei mitt liv lagt i Guds hånd,
Og om det er min egen ånd,
Jeg er ei glad, Jeg er ei glad.

Vi kan ikke se vår fremtid. Det er nok mange som skulle ønske seg det. Noen går til spåkoner for å finne ut hva som vil skje i livet. Andre lar det være. De vil kontrollere livet sitt selv. Men som kristne kan vi la dette ligge. Min fremtid ligger i Guds hånd. Og Gausdal er på trygg bibelsk grunn når han skriver: “Vår Gud han held vår framtid løynd / Det er for meg ei borg / For um eg fyrreåt fekk sjå / Alt det eg måtte gjennomgå / Eg sat i sut og sorg.” Dette taler også Bibelen klart om: “Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiender som jager meg”, skriver kong David. (Salme 31, 15-16).

Vi siterer strofe to på engelsk (CyH):

What if tomorrow’s cares were here
Without its rest!
I’d rather He unlocked the day;
And, as the hours swing open, say,
“My will is best, My will is best.”

Mine tider er i Guds hånd. Derfor kommer også Guds Ord til oss med et løfte og en oppfordring til å ikke være bekymret for morgendagen: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34)

Vi siterer strofe tre på engelsk (CyH):

The very dimness of my sight
Makes me secure;
For, groping in my misty way,
I feel His hand; I hear Him say,
“My help is sure, My help is sure.”

Vi kan være glade for at tåken skygger for synet. Det gjør meg trygg når han tar meg i hånden og leder meg. Også J.H. Newman er inne på samme temaet i sin salme: “Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim / lei du meg fram / Eg går i mørke natt langt frå min heim / lei du meg fram / Før du min fot; eg treng ei sjå min veg / så langt og vidt – eitt steg er nok åt meg.” salmen er oversatt til nynorsk av Peter Hognestad i 1914.

Vi siterer strofe fire på engelsk (CyH):

I cannot read His future plans;
But this I know;
I have the smiling of His face,
And all the refuge of His grace,
While here below, while here below.

Joseph Parker er kjent for å ha utgitt en rekke bøker med religiøst innhold. Han var også medutgiver av salmeboken The Cavendish Hymnal, men salmen God holds the key of all unknown er den eneste som gikk videre til andre salmebøker. Joseph Parker regnes som en av grunnleggerne av City Temple i London og som en av de mest innflytelsesrike kongregasjonalistprestene England har fostret.

Vi siterer strofe fem på engelsk (CyH):

Enough! this covers all my wants,
And so I rest!
For what I cannot, He can see,
And in His care I saved shall be,
Forever blest, forever blest.

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 639
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1170-1171
P. E. Rynning (1967), s. 305

Joseph Parker på Wikipedia
Joseph Parker på Cyberhymnal