Daglige arkiver: oktober 28, 2013

Tenk når engang den tåke er forsvunnet

Publisert av
1

Tenk når engang den tåke er forsvunnet.

Salmen er skrevet av W. A. Wexels i 1841. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 855 med syv strofer. Melodien er ved Mathilda Gyllenhaal fra 1833.

Vi siterer strofe en (NoS):

Tenk når engang den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned,
når dagen evig klar er der opprunnet,
og lys omstråler meg med himmelsk fred!

I dag står salmen oppført med Tenk når en gang den tåke er forsvunnet som tittel. Men egentlig var overskriften Den blide tanke. Tittelen er hentet fra siste strofen i salmen som vi skal kommentere senere. Strofe to avviker ellers litt fra originalen i nyere norsk språkdrakt. De to siste verselinjene lyder da slik: «Tenk når jeg da får se Guds handlemåte / når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert «hvorfor» som jeg grunnet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!

Det er kun her strofe to i hele salmen at vi finner Gud nevnt. Han er ikke omtalt direkte andre steder i salmen. Jeg synes ikke oversetterne har fått frem helt riktig budskap når «Herrens vei» ble byttet ut med «Guds handlemåte». Vi finner yttrykket Herrens vei mange steder i Bibelen både i Det Gamle- og Det Nye Testamentet. «De skal synge om Herrens veier, for Herrens herlighet er stor.» Salme 138, 5. Her skriver salmisten om Guds gjerninger. De er gjenstand for sang og lovprisning. I Rom 11, 33 ser vi også at hans veier er vanskelige å forstå med tanken. «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» Dette harmonerer godt med de to første verselinjene i den norske teksten: Tenk når engang er løst hver jordisk gåte / besvart hvert «hvorfor» som jeg grunnet på!» Moderne utgaver har mistet denne tilknytningen til bibelordet her og det er litt synd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tenk når engang hver hjertesorg er slukket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn,
hver smertes-tåre tørret av, når sukket
er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!

Salmen har en heller trist bakgrunn. Det er tanken på døden og de mange ubesvarte spørsmål som danner rammen for denne Wexels-sangen. Han skriver selv i sin korte biografi at de var mange barn, men de fleste levde ikke opp. De døde i sin tidlige barndom. De som vokste opp, var to jenter og to gutter. Wilhelm Andreas Wexels var nest yngst i barneflokken. Moren døde tidlig, allerede i 1809, da Wexels var 12 år gammel. Faren tok etter dette med seg de to døtrene og flyttet til Norge. Wilhelm og hans ti år eldre bror ble igjen i København for å gjøre ferdig skolen. Men sent på høsten i 1812 dør også broren og Wilhelm står ensom tilbake. «Tapet av broren førte ham inn i en nesten sykelig kretsing om liv og død», skriver Egil Elseth i sin bok om W. A. Wexels. Men i salmen Tenk når engang den tåke er forsvunnet har det tristeste triste for en stund sluppet taket.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Tenk når engang med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk skal for hans ansikt stå!

Går vi nesten 30 år frem i tiden, finner vi Wexels igjen alene i Norge. Wilhelm Andreas Wexels var prest ved Vor Frelsers kirke i Oslo. Han sitter igjen med to voksne sønner og selv er han blitt enkemann. Wexels første barn døde etter tre måneder og knappe to uker etter dette døde også hans far. Av Wexels barn var det bare to sønner som vokste opp. Et fjerde barn var dødfødt. Ikke lenge etter at dette barnet ble født, døde også Wexels kjære hustru, Hedevig Elisabeth. Hun ble bare 29 år gammel og døde i tuberkulose. Ti år lengre frem i tid, i desember 1840, får Wexels høre at hans yngste søster Fredrikke Wilhelmine har mistet sin mann. Gammel sorg veller igjen inn over Wexels. Men denne gang skriver Wexels seg ut av sorgen. Han hadde besøkt søsteren sin i prestegården på Ringsaker og de har nok snakket mye om det som har skjedd og hvor brutal døden er.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Tenk når engang jeg uten synd skal leve,
hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
når aldri jeg behøver mer å beve
for muligheten av en syndig lyst!

Salmen Tenk når engang den tåke er forsvunnet er også oversatt til svensk. Salmen ble først publisert i skriftet «Religiøse Digte» i 1845. Senere ble den oversatt av Carl Olof Rosenius med tittelen Tänk när en gång den dimma är försvunnen, så av Elin Silén i 1920 og i bearbeidet form av Anders Frostenson i 1980. Den svenske Wikipedia skriver videre at sangen opprinnelig har «tolv 4-linjede vers», men den siste opplysningen tror jeg må være feil. Egil Elseth siterer bare 8 strofer av denne salmen i original fra Religiøse Digte, 1845.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Tenk når engang i himlens gylne saler
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lyset om et evig liv skal tale,
og om det liv som lik en drøm forsvant!

Salmen røper litt av hva Wexels og søsteren har snakket om. Wexels var nok både hennes bror og sjelesørger. Som prest visste han godt hvor skoen trykket. Og her finnes det heller ikke noen lettvinte bortforklaringer. Døden er alltid brutal og sorgen hører livet til. Men en gang skal alle hvorfor bli besvart. En gang skal jeg få møte vennen Jesus som jeg fikk kjær allerede her på denne jorden. Da skal jeg få snakke ut med ham om livet som så fort forsvant. «Forjettelsen ligger gjemt i det syvfoldige «engang» som bryter tidens trange ramme og minner mennesket om at det er skapt for en evighet,» skriver Egil Elseth. Det skal visstnok være melodien til den svenske dikter Carl Wilhelm Böttigers dikt «Tänk någon gång, när du en blomma plockar» som skal ha gitt form og struktur til Wexels salme (Elseth). Og det er virkningsfullt. Wexels har beholdt den personlige formen fra Böttiger og solidariserer seg dermed med den sørgende.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synes veien hjem.
Din trøst skal dempe hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem!

Salmen ble til i sorgens tid. Men den har en blid tanke og den kommer i siste strofen. Denne tanken kommer nok fra Herren selv, men det er ikke sagt rett ut. Vi får en slags mystikk hvor det usigelige likevel blir sagt at når veien blir lang og vanskelig, skal Jesus gå med oss og dempe hver en bitter smerte. Han skal lokke smilet gjennom tårer frem.

Slik finner vi strofe syv i Religøse Digte fra 1845.

Du blide Tanke! tal du i mit Hjerte,
Hvergang mig Veien tykkes lang og slem!
Du sødt skal dæmpe hver en bitter Smerte,
Og lokke Smilet gjennem Tanken frem.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1953)

Egil Elseth: Wilhelm Andreas Wexels (1999)

Salmen på Wikipedia

Det er så underlig her i verden

Publisert av

Det er så underlig her i verden.

Sangen er skrevet av læreren og salmedikteren Hans Utbø og vi finner den i Storm og Stille (SoS) fra 1880 med ni strofer. Til tittel på sangen har forfatteren selv føyd til «Pilgrimsveien». Melodien som er oppgitt, er Det er så godt at om Jesus synge.

Vi siterer strofe en (SoS):

Det er så underlig her i verden,
å se på børnenes pilgrimsferden:
den går jo opp, og den går jo ned,
den går i uro, den går i fred.

Vi finner totalt 108 sanger i Storm og Stille. De spenner over et stort spekter fra leilighetssanger til sanger ved høytid og fest så vel som sanger om troens kamp og seier og åndelige viser om vårt himmelske hjem. Noen kapitteloverskrifter har forfatteren selv lagt til så som naturen, høytidssanger, ved morgen og kveld, ved graven, bryllupssanger og ved sammenkomster.

Vi siterer strofe to (SoS):

Den går med jubel i rosenhaven,
den går med beven på rand av graven,
den går med gråt, og den går med sang,
den faller fort og den faller lang.

Hans Utbø skriver enkelt og forståelig. Han bruker et språk som er lett å skjønne for alle. Bildene er naturlige og innarbeidet i kristelig språkbruk så som Rosenhave, Tabor i glans og glede og Kedron den dype dal. Og det virker som hans penn flyter lett og naturlig i utformingen av både dikt og sanger.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Den går på Tabor i glans og glede,
i lyst og skinnende høytidsklede,
den går i Kedrons den dype dal
Og opp til Frelserens kors og kval.

Sangen er som tittelen sier, en kristen pilegrimssang. Det er med andre hjemlandsmotivet som går igjen i denne sangen. Som kristne er vi på vandring mot et annet sted. Denne jorden er ikke vårt endelige mål. Selv om livet tar slutt når vi dør, finnes det en virkelighet bak død og grav. De døde skal en dag bli ikledd uforgjengelighet og så skal vi som tror, for alltid være sammen med Herren.

Vi siterer strofe fire (SoS):

Den går, hvor kjødet vil nødig være,
men hvor vi ydmykhet mer skal lære,
den går jo titt som i ild og vann:
vår Gud vil se, om vi holder stand!

Hans Utbø ”diktede sange med stor letthet og hurtighed, og når man tager hensyn til hans ungdom og uddannelse, må man forbauses over den poetiske frihed og formskjønhed, som mange af dem eier”, skriver H. G. Heggtveit i forordet til diktsamlingen Storm og Stille.

Vi siterer strofe fem (SoS):

Den går i rikdom og velmaktsdage,
men også der, hvor man sult får smage,
den går i rekker av spottenavn,
men også tidt som i moders favn.

I sine første skoleår leste Hans Utbø ikke så lite skjønnlitteratur. Shakspears diktverker tiltalte ham mye ved sin dype menneskekunnskap og sitt gripende alvor. Det samme var for øvrig også tilfellet med både Ibsen og Bjørnson. En annen forfatter som han var opptatt av, var Søren Kirkegaard. Men ellers så fremhever Hans Utbø at den beste boken er Bibelen. Nest etter Bøkenes Bok nevner han skrifter av Luther, Arndt, Franke og Rosenius.

Vi siterer strofe seks (SoS):

Jeg har ei visdommen fullt i øie,
jeg kan ei nevne Guds skjulte veie;
men sant og visst jeg i hjertet vet,
at alle heter: Barmhjertighet!

For ettertiden er nok Hans Utbø mest kjent som sangforfatter selv om han gjennom flere år virket både som lærer og kirkesanger. Men det er litt synd at vi i sangbøkene våre ikke finner noen sang av Hans Utbø oppført under temaene ”Kamp og seier” eller under ”Det kristne håp” hvor jeg synes han er på sitt aller beste.

Vi siterer strofe syv (SoS):

Og alle veier til sammen støder
i Jesus Krist, som for synden bløder;
for han er veien til salighet.
Det giver vandreren salig fred!

Heggtveit har også tanker om hva som er mest typisk for diktningen til Hans Utbø. «Eiendommelig for dem alle er den dype inderlige himmellengsel og varme kristenkjærlighet”, skriver han. Men Utbø har også en forkjærlighet for naturens skjulte sukk etter forløsning, forteller han videre.

Vi siterer strofe åtte (SoS):

Dog er det underlig her i verden,
å se på børnens pilgrimsferden:
den går jo opp, og den går jo ned,
den går i uro, den går i fred.

Sangen står på side 117-118 i Storm og Stille. Jeg kjenner ikke til om den ble tatt inn i noen norsk sangbok, men den første verselinjen begynner opprinnelig slik: “Det er saa underligt her i Verden”. Strofe en og åtte er nesten helt like. Det betyr vel også at det er her sangens hovedbudskap ligger. Vi er på vandring. Vårt liv er som en pilegrimsferd. I livet møter vi både medgang og motgang. Det skifter mellom uro og fred. Men det fører oss stadig nærmere vårt himmelske hjem: ”Men la saa gaa vi er enda glade / vi faar snart Foden paa Stadens Gade!“

Vi siterer strofe ni (SoS):

Men la så gå! vi er enda glade, –
vi får snart foten på stadens gade!
O, Gud skje lov, at det bærer hjem
til himlens søte Jerusalem.

Kilder:

Sangboken (1962)
Storm og Stille (1880)

Tobias Salmelid (1997), s. 410
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Min Gud og min Frelser

Publisert av

Min Gud og min Frelser.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl og vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 876 og i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 908 med fire strofer. I den siste salmeboken står den plassert under ”Åndelege songar”.

Vi siterer strofe en (NyS):

Min Gud og min Frelser, du være meg god,
Det er ikke stort med et menneskes mod,
Og særlig når alderen bøyer min rygg,
Om andre blir store, la meg blive trygg!

Det er i grunnen en litt merkelig salme som nærmest er utformet som en åndelig vise. Siste verselinjen gir kanskje en pekepinn på hva som er temaet i salmen. Det er utformet som en bønn: ”Om andre blir store, la meg blive trygg”. Om andre blir store, gjentas på slutten i alle de fire strofene i salmen.

Vi siterer strofe to (NyS):

Men mer enn alderen engster mitt kjød,
Begjærlighet jager meg inntil min død,
Og derfor til døden min bønn den er en,
Om andre blir store, la meg blive ren!

Salmen handler om at det er en som er sterk når vi selv er svake og kommer til kort. Det er Jesus Kristus selv som vi møter allerede i den første verselinjen: ”Min Gud og min Frelser, du være meg god”. Og i strofe tre omtales han som Menneskesønnen: ”Du sterke og ydmyke menneskesønn”. Her er kraften å finne.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Du sterke og ydmyke menneskesønn,
Å gi meg å leve og gagne i lønn,
For dertil skal mere enn krigerens mod,
Om andre blir store, la meg blive god!

Kanskje det er lett å angripe Jonas Dahl for at han moraliserer. Men det er nok ikke med vilje. Temaet er vår syndige og vonde natur og salmen er en bønn til Jesus om ikke å bli hovmodig, men leve i ydmykhet og få alt fra Gud. Da kan vi gå ut i hverdagen som glade og takknemlige kristne.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Du førte meg nådig til Nasarets by,
Der ånder jeg lett i din kjærlighets ly,
Til engelen atter vil vare meg ad,
Om andre blir store, la meg blive glad!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Den frie norske salmesiden

Deilig det er å tjene Gud

Publisert av
Svar

Deilig det er å tjene Gud.

Sangen er skrevet av Hans Utbø i 1870. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1840. Vi finner den i 11Misjonsforbundets Salmebok som nummer 387 med tre strofer og i flere danske sangbøker som Dejligt det er at tjene Gud med fire strofer. I Sangboken (SaB) står sangen som nummer 592 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Deilig det er å tjene Gud,
Deilig for mann og for kvinne,
Deilig å kaste garnet ut,
Menneskesjeler å vinne!
Gleden i himmelen blir stor,
Frydefult kveder englekor
Når seg en synder omvender.

Hans Utbø var lærerutdannet og arbeidet flere år som lærer i hjembygden Seljord i Telemark. Han var også kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til 1875.

Vi siterer strofe to (SaB):

Høsten er stor og dagen kort,
Her er ei stunder å hvile,
Se dog mot evighetens port
Tusener hedninger ile!
Kristus, vårt liv, de kjenner ei, –
Håpløse går de da sin vei
Inn uti dødningeriket!

Hans Utbø er ellers kjent som ”en fremragende lærer, en god taler, flink tegner og en lyrisk digter. 100 digte af ham er udgivne efter hans død under titel Storm og Stille”, skriver verket Land og folk om ham.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Opp da med hjerte, munn og hånd!
Intet vi her burde spare
Hjertet la fylles av den Ånd
Som falt på vitnenes skare!
Brødre fortelle alle mann:
Nøden er stor i hedningeland,
Broderhånd villig vi rekker!

Aanestad skriver om ham at Hans Utbø både studerte harmonilære og skrev toner på fritiden. Han samlet også folk for å synge salmer pent og rett. I tillegg holdt han oppbyggelige møter og han besøkte gjerne folk som bodde avsides.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Sølvet og gullet Herrens er, –
Du er ei mer enn låntager.
Nå kommer Gud med det begjær:
Gi meg hva selv du behager!
Herre, min Gud, hvor du er mild!
Ta du av lånet hva du vil,
Selv er du rikdommens kilde!

Vi har ellers en rekke sanger som lever etter Hans Utbø. Sangboken har åpningssangene Kom, o Jesus, til vårt møte og Brødre og søstre, velkommen i tillegg til misjonssalmen Deilig det er å tjene Gud.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og er du varm for Herrens sak,
Skulle du da stå tilbake?
Snart kommer dommens store dag,
Hvordan vil den deg behage?
Tenk, om du skulle møte frem
For å anklages hardt av dem
Som du ei her ville hjelpe!

Kilder:

Sangboken (1968)

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Om salighet vi synger

Publisert av

Om salighet vi synger.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 248 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 621 med syv strofer. Begge salmebøkene har salmen plassert under ”Allehelgensdag”. Dessverre er salmen ikke tatt med i forslag til ny norsk salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet vi synger
og kan i ånden se
hvor livets elv seg slynger
inn under livets tre.

Det synges om så mye for tiden. Ikke alt er like oppbyggelig. Noe er direkte nedbrytelig og kristendomsfiendtlig. Annet er platt og intetsigende. Men noe er lyrisk og vakkert. Kristelig sett kan vi også finne variert innhold. Noe lodder dypt, annet er overfaldisk. Jonas Dahl derimot er kjennetegnet ved at han skriver både enkelt og dypsindig. Han synger om det salige livet i Gud. I ånden ser han inn i Guds evige himmel med livets tre og livets elv. Hans salme er en lovsang og pris til Gud på allehelgensdagen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det hvitner over vanger
av frelste folkeslag.
Frem går de under sanger
til Allehelgensdag.

”Jonas Dahl er kjent som forfatter og salmedikter. I ettertiden huskes han nok mest for sine salmer”, skriver Wikipedia. Vi har en rekke salmer etter Jonas Dahl som blant annet Nå vandrer fra hver en verdens krok, Om salighet vi synger, Guds Sønn steg ned å tjene og Hvor deilig når tårnhøye bølgene går.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Årtusener må svinne
som drøm for sinn og sans.
Nå er hos Gud de inne,
nå er de evig hans.

Mens Jonas Dahl i strofe en skuer inn i himmelen og i ånden ser både livets tre og livets elv, er fokuset i strofe to og tre de som er hensovet i Herren. De er hos Gud og for evig hans. Men merkelig nok er det ikke kampen og striden som fremheves. De synger, men ikke hva som helst. Nei, det er himmelsanger: «Det hvitner over vanger / av frelste folkeslag / Frem går de under sanger / til Allehelgensdag.» Kanskje vi har noe å lære her.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vi tenker hver på våre
og stille signer dem.
Vi tørrer savnets tåre
og ser mot gjensyn frem.

Først i strofe fire syngerJonas Dahl om våre egne som har vandret bort. Vi savner våre kjære og vi feller tårer i savnet. Men gjensynets håp og troen på at vi en dag skal få møte dem igjen, mildner savnet. Først i siste strofen møter vi trengselen. Men det er typisk for Jonas Dahl at han også gjennom den, kan se håpet på den andre siden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vi løfter tro og lengsel,
vi løfter våre sinn,
vi håper gjennom trengsel
til vi er kommet inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Den frie norske salmesiden

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn

Publisert av

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn.

Sangen er skrevet av evangelisten og forfatteren Allan Törnberg i 1956. Det er en av hans aller siste sanger. Samme året som han skrev sangen, døde Allan Törnberg av malariafeber. På grunn av copyright gjengir vi ikke teksten på svensk. Jeg har derfor gjort min egen oversettelse (LeH) på norsk ut fra den svenske originalteksten. Sangen er på fire strofer. Originalen heter Jesus, jag viskar ditt namn.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn,
der hvor ved korset jeg stod,
møtte din frelses åpne favn,
ble renset i ditt blod.
Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn
og ble renset i ditt blod.

Salmen reiser et svært viktig spørsmål. Er det frelse i å hviske Jesu navn? Salmisten gjentar denne påstanden både først og sist i hver strofe: «Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn / der hvor ved korset jeg stod … Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn / og ble renset i ditt blod.» Hva er frelsen, er det troen på Jesus eller er det den stille hvisken? Kan alle som tar Jesu navn på sine lepper bli frelst selv om det bare er den stille hvisken?

Vi siterer strofe to (LeH):

Å Jesus, jeg stille hvisker ditt navn,
de mørkeste skygger flyr,
her finner skuten trygt sin havn,
en morgen atter gryr.
Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn
og en morgen atter gryr.

Vi skal først se på hva et par andre salme- og sangfofattere har sagt før vi undersøker saken i Bibelen selv. Lina Sandell har skrevet et sang om Jesu navn: «O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden». Hva betyr det? Google translate oversetter: «O Jesus, ditt navn er en høyborg i tider med problemer». Da er vi vel like langt. Men i vår egen oversettelse har Salmebloggeren strofe en slik: «O Jesus, ditt navn er en tilflukt i nøden / min kjepp og min stav og mitt fjellfaste slott / Ditt navn er den sikreste motgift mot døden / å visste, å visste all verden det blott». Strofe to er enda sterkere i retning av frelse: «Ditt navn er en dyrebar salve som leger / og roer og lindrer min sårede sjel / Ditt navn er min styrke, når svakhet meg preger / ditt navn er min tilflukt i ve og i vel». Vi tar med enda en kjent sang: «Navnet Jesus må jeg elske … ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan». (D. Welander, 1923).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Å Jesus, ditt navn gir meg himmelsk trøst,
når sorgen tynger mitt sinn,
leger all uro din røst,
smertens tåre fra kinn.
Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn;
du tørker tåren fra kinn.

Hva sier så Guds Ord: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apgj 4,12). Vi blir frelst ved Jesu navn: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst«. (Rom 10, 13). Det er med andre ord ikke styrken på stemmen som teller. Det er ikke min gråt og ikke mine rop som frelser meg. Det er ham og ham alene, Jesus, min Frelser og Herre. En stille hvisken er nok når jeg vender meg til Jesus og tar imot hans frelse. Og en gang skal jeg for evig få prise hans navn med min sang.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å Jesus, når løpet mitt fullendt er,
og løst ifra jordens tvang,
mitt håp alene, min Jesus kjær,
evig min jubelsang.
Jesus, å Jesus, ditt dyreste navn
blir evig min jubelsang.

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Det er en streng i dypet av mitt hjerte

Publisert av

Det er en streng i dypet av mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmedikteren Allan Törnberg senest i 1939. Vi vet at det fra det året finnes en grammofoninnspilling av sangen med Einar Ekberg. Den ble ellers publisert i Hemmets härold i 1939. Sangen er fritt gjendiktet på norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Originaltittelen på svensk er En jubelton vid Golgata bröt fram.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er en streng i dypet av mitt hjerte,
dens tone har et himmelsk opphav her.
Og om mitt liv blir fullt av sorg og smerte,
dets klangbunn like fylt av jubel er.

Har Gud lagt ned evigheten i våre hjerter. Flere sanger handler om dette at alle mennesker har et mer eller mindre åndelig behov. Noen vil hevde dette er tull. Det er ingen Gud. Derfor kan det heller ikke være noen tørst etter ham. Sangen til Törnberg sier noe annet: «Det er en streng i dypet av mitt hjerte / dens tone har et himmelsk opphav her.»

Vi siterer koret (LeH):

Ved Golgata en jubelsang brøt frem.
Min sjel ble frelst da den fikk se Guds lam.
En frihetssang, halleluja,
brøt frem en gang på Golgata.

Fordi sangeren synger om gjentonen fra himmelen i hans hjerte, bryter også jubelen løs for frelsen. Men frelsen er i Jesus, ikke i vårt hjerte. Vi er ikke guddommelige i bunn og grunn. Gud må frelse oss fra synden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strengen tonet før, men blott av trengsel,
for syndens rust dens sølvklang ødet har.
Det var en klang av vemod, tomhet, lengsel,
fra sorgfull sjel, forført av verden var.

Finner vi noe av dette i Skriften? Det står litt om det i Bibelen. Da Paulus forkynte evangeliet for grekerne i Athen for første gang, fant han alter for en ukjent Gud: «For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Dette tolket Paulus som at grekerne hadde en bevissthet om at det var noe annet, men de visste ikke hva det var. Men da Paulus forkynte evangeliet, fant de frelsen. De samme synet finner vi også i GT. Vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1, 26) og Pred. 3, 11 sier: «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Men så en dag fra rust ble strengen renset,
dens vemodsklang tok slutt ved Golgata.
Der ble min sjel på nytt med Gud forenet,
en sang fra hjertets dyp: Halleluja!

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078

Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Opp alle som på jorden bor

Publisert av

Opp alle som på jorden bor.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 519 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 554 med syv strofer. Danske Salmebog har salmen som nummer 30 med seks strofer, mens den norske salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 249 med seks strofer. Melodien er ved Nicolaus Herman fra 1554.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Opp, alle som på jorden bor,
og takk vår Gud med flid!
Hans pris med hellig englekor
syng ut til evig tid.

Salmen er kanskje ikke blant Paul Gerhardt mest kjente salmer og regnes heller ikke med blant hans aller ypperste salmer, men det er like fullt en fortrøstningsfull salme som forteller at Gud tar seg av oss i alle situasjoner i livet. Salmen ble første gang oversatt til dansk i 1740 og senere revidert av C.J. Brandt i 1885. Den tyske originaltittelen er Nun danket all und bringet Ehr.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Han gir oss helbred, liv og brød
så fritt og ufortjent.
I angst og uro, sorg og nød
han har oss hjelpen sendt.

Salmen bygger blant annet på Siraks bok kapittel 50 hvor det står: ”La oss prise Gud, all verdens Herre, som overalt gjør store under, som helt fra mors liv viser oss omsorg, som handler med oss i barmhjertighet. Måtte han gi oss glede i hjertet og la det råde fred i Israel i våre dager som i gammel tid. Måtte hans barmhjertighet alltid være hos oss, måtte han forløse oss i vår levetid!” (Sir 50, 22-24).

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Skjønt synden alltid for ham står,
han skuer nådig ned;
endog velgjerninger vi får
av ham i straffens sted.

Aanestad forteller at salmen er en takke- og lovsprisningsalme med klare paralleller til salmedikteren Martin Rinkart som skrev salmen Nå la oss takke Gud, eller Nun danket alle Gott som den heter på tysk, ut fra det samme avsnittet i Sirkas bok. Men mens Rinkart dikter mer ordrett ut fra teksten, gjengir Gerhardt den på en mer fri og reflektert måte. Det er likevel Rinkarts salme som kom til å slå igjennom som en av den lutheske kirkes grunnsalmer. Salmen er ofte omtalt som The Lutheran Te Deum.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Han gi en fast og stadig tro
og sann frimodighet,
så vi kan tjene ham med ro
i verdens villsomhet!

Landstad plasserte salmen under 14. søndag etter trefoldighet i sin salmebok. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den takknemlige samaritan: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»” (Luk 17, 11-19).

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så lenge her vi leve skal,
er han oss sol og skjold;
om enn vi går i dødens dal,
vi blir i god behold.

Dette er en salme om Guds allmakt og den vektlegger tryggheten og takknemligheten ved det å høre Herren til: ”Han gi en fast og stadig tro / og sann frimodighet / så vi kan tjene ham med ro / i verdens vilsomhet”. Men mange ser ikke Herrens velgjerninger og av de spedalske som ble helbredet var det bare en som vendte tilbake til Jesus for å gi ham æren. Det ser vi også i søndagens tekst om den syke ved Betesda: ”Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.” (Joh 5, 1-15). Slik er Jesus. Like inn i dødens stund har han lovet at han også vil gå med oss.

Vi siterer strofe seks (ÆvG):

Vårt øye selv han lukker til
i dødens tunge natt,
og når vårt hjerte briste vil,
er han vår del og skatt.

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Ære være Gud (1984)

P. E. Rynning (1997), s. 244
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 598

Paul Gerhardt på Wikipedia

Hjerte la deg ei innbille

Publisert av

Hjerte la deg ei innbille.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den på norsk som nummer 644 i Landstads reviderte salmebok med tittelen Hjerte, la dig ei innbille. Her er salmen sitert med fem strofer. Salmeboken Ære være Gud (ÆvG) har salmen som nummer 468 med fire strofer mens vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 506 med syv strofer under tittelen Hjerte, lad dig ej indbilde. Salmen ble ellers opprinnelig oversatt fra tysk av Hans Adolph Brorson og publisert i Nogle Psalmer om Troens Grund i 1734. Den tyske originalen er på tolv strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Hjerte, la deg ei innbille
at du er av Gud forlatt!
Hold deg nær til ordets kilde,
grip i tro Guds godhet fatt.
Har du gjort din Gud imot?
Han sin Sønn deg sende lot.
Har du samlet deg Guds vrede?
Gled deg, nåden er jo rede!

Opprinnelig er salmen på tolv strofer og den ble oversatt fra tysk til dansk av Brorson som Hierte, lad dig ey indbilde. Vi finner også salmen publisert i uavkortet form på Arkiv for dansk litteratur. Den tyske originaltittelen er for øvrig Weg, mein Herz, mit den Gedanken.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Vel har du som andre svake,
synd og skam i overflod.
Løftets ord dog slå tilbake:
Gud er hjertemild og god.
Gå frimodig til ham hen,
ser du ei han er din venn?
La deg trøste, stans din klage,
han er med deg alle dage.

Den norske versjonen følger trofast strofe 1, 4 og 10 i den danske oversettelsen. Dette er gjengitt som strofe 1, 3 og 4 på norsk. Strofe 2 er imidlertid ganske fritt omdiktet etter strofe to i Brorsons utgave. Strofen går her slik: ”Du est vel, som andre arme / Adams sønner, synde-fuld / Men GUd strekker sine arme / Mod dig hierte-mild og huld / Vender du dig om igien / See! saa er GUd strax din ven / Vær frimodig, GUd vil tage / Mod din bedrings graad og klage”.

Vi siterer stofe tre (ÆvG):

Hør hans ord: Så sant jeg lever,
vil jeg ingen synders død.
Du som nu for vreden bever,
gled deg, det har ingen nød!
Herren kjærlig til deg ser,
ja, hans hjerte til deg ler,
mildt han møter sjeler bange.
Aldri kommer de for mange.

Gerhardt tekst er en fortrøstningsfull salme om Guds barns nådekår her i denne verden når de vender seg til Gud med sine synder. Gud vil ingen synders død. Om syndene er mange, er nåden enda større: ”Nu vel an, I bange siele / Her er naade, GUd ske lov / Hvem vil pine sig og qvæle / Da det ikke er behov / Al den synd, du mindes kand / Veyer ikke ved et grand / Mod GUds naades magt at regne / Som du kandst dig frit tilegne”.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Vær frimodig, redde sjeler,
her er nåde nok å få!
Hvorfor frykter du og træler,
du som kan i frihet gå?
All den synd du minnes kan,
er dog ei det minste grann
mot Guds nådes makt å regne,
som du kan deg fritt tilegne.

Kilder:

Ære være Gud (1984)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Den danske salmebog online

Å Jesus som har elsket meg

Publisert av

Å Jesus som har elsket meg.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653. Vi finner salmen O Jesus som har elsket meg i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 141 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 288 med fem strofer. Sangboken har salmen som nummer 47, mens den i Landstads Kirkesalmebog står som nummer 304. Den tyske originalen er O Jesu Christ, mein schönstes Licht og salmen er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, som har elsket meg,
ja, med så overmåte
aldeles ubegripelig
en kjærlighet og nåde,
å, tenn mitt hjerte opp igjen
med kjærlighetens iver,
så jeg giver
meg ganske til deg hen
og alltid hos deg bliver!

Originalen er opprinnelig på 16 strofer og ble oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Som tittel satte han ”Om Guds Venlighed og Kierlighed” og det angir også salmens tema. På norsk ble salmen noe forkortet og omarbeidet av Magnus Brorstrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1870. Vi finner den imidlertid ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din store kjærlighet det var
som brakte meg den nåde
at mine synders skyld du bar,
for meg tok dødens våde.
Å, måtte jeg din smertes vei,
de dype nådens grunne,
slik tilstunde
at alltid jeg til deg
min sjel oppløfte kunne!

Paul Gerhardt er blitt kalt «The sweet singer of Lutheranism». Mange av hans salmer er også godt kjent på andre språk. En vakker oversettelse av salmen O Jesu Christ, mein schönstes Licht, til engelsk, ble utført av John Wesley i 1739 med tittelen Jesus, Thy boundless love to me. I The Moravian Hymn Book fra 1754 finner vi salmen som O Christ my sweetest Life and Light.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du, Herre, er den trygge havn
mot alle motgangs vinder.
Å, ta meg i din nådes favn,
så sjelen hvile finner.
Din kjærlighet som sol i vår
den kolde is fortære,
balsam være
for mine syndesår
som jeg med sorg må bære.

Som poet har Paul Gerhardt utvilsomt en meget høy posisjon blant de tyske salmeforfatterne. Hans salmer synes å være spontan utgytelse av et hjerte som flommer over av kjærlighet, tillit og ros og hans språk kjennetegnes ved sin enkelhet og renhet. Som de gamle poetene i folket, legger han for dagen en naiv, men alvorlig fromhet uten anstrengthet eller noen form for jåleri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet er trøst i trang,
i svakhets tid min styrke.
Og når jeg så til sist en gang
skal inn i dødens mørke,
da la den stråle på min sti
og være ved min side,
med meg stride,
så går jeg frelst og fri
fra alt jeg her må lide.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Tobias Salmelid (1997), s. 123-124
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

Paul Gerhardt på Wikipedia
Paul Gerhardt på HymnTime