Daglige arkiver: oktober 28, 2013

Og kan det være jeg får nød

Publisert av

Og kan det være jeg får nød.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1738. Originalen er And can it be that I should gain og vi finner salmen på CyberHymnal med seks strofer. Melodien er opprinnelig ved Thomas Campbell fra 1825 hvor de to siste verselinjene synges to ganger. Strofe en, tre og seks er fritt gjendiktet fra engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Og kan det være jeg får nød
Å tenke på Frelserens blod
Led han for meg en smertens død
Og ble forfulgt til dødens flod
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.

Salmen omtales oftest som And Can It Be. Den ble første gang publisert i John Wesley’s Psalms and Hymns fra 1738. Undertittelen i John og Charles Wesley’s Hymns and Sacred Poems fra 1939 er Free Grace. Tradisjonelt er dette en av de store hymnene i metodismen. Teksten gjenfinnes på engelsk i en rekke nyere salmebøker.

Vi siterer strofe to (LeH):

Sin Faders trone han forlot
Så fri og stor er hans nåde
Av edel kjærlighet og mot
Han blødde for Adams våde
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.

Salmeteksten skildrer for oss Guds store og frie nåde til synderen som vender seg til Kristus i tro. Den som kommer til Jesus, blir ikledd Kristi rettferdighet og kan i tillit nærme seg Herrens trone. Slik er Guds utrolige kjærlighet til oss i Jesus Kristus. Charles Wesley skrev sin glade og kraftfulle salme kort tid etter at han selv hadde tatt imot frelsen i Kristus og kommet til tro på ham.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Fordømmelse frykter jeg ei
For vær ikke redd har han sagt
Jesus er liv og alt for meg
Han ikler meg sin rettferds drakt
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.

Kilder:

Salmen på CyberHymnal

Å om med tusen tungers prakt

Publisert av

Å om med tusen tungers prakt.

Salmen er skrevet av den engelske salmedikteren og metodistpresten Charles Wesley i 1739. Vi finner den i Hymns and Sacred Poems fra 1740 med 19 strofer. Til overskrift for salmen satte Wesley ”For the anniversary day of one’s conversion”. Salmen ble oversatt til norsk av O. P. Petersen (MeS) med tittelen Å kunne jeg på englers vis med fem strofer. Vi følger denne oversettelsen med unntak av strofe en og to som vi har oversatt på nytt (LeH) i 2012. Salmen står ellers som nummer en i alle metodistsalmebøkene. Sangboken har den som nummer 312, mens vi i Nye Salmer og Sanger finner salmen som nummer 389 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å om med tusen tungers prakt,
min Frelser prise her.
Guds herlighet og kongemakt,
hans nåde mektig er.

Wesley skrev denne salmen på ettårsdagen for sin omvendelse til Kristus. Denne opprinnelse gjenspeiles blant annet i teksten som, «på denne glade dagen strålende rettferdighetens sol oppsto.» Strofen som begynner med «Å om med tusen tungers prakt», er opprinnelig vers sju av Wesley originale salme.

Vi siterer strofe to (LeH):

Å hjelp min Herre og min Gud,
til ære for ditt navn.
Forkynne frelsen på ditt bud,
til hele jordens gavn.

Charles Wesley regnes som en av metodismens grunnleggere, men salmene hans er kjent langt utover metodistenes egne rekker. Sammen med Fanny Crosby og Isaac Watts er han en av de tre største salmediktere i den engelskspråklige verden. Charles Wesley har alt i alt skrevet rundt 9.000 dikt og salmer. Blant hans mest kjente salmer finner vi Å at med tusen tungers lyd, Hør den englesang så skjønn, O Jesus Krist jeg flyr til deg, Jeg har et hellig kall, Jesus du som har meg kjær og Dyp av nåde er hos deg.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Du som for meg på korset hang
Og dødens smerte led,
Legg i min sjel en gledessang,
Mitt hjerte fyll med fred!

Siste del av salmen er delvis selvbiografisk. Her skriver Charles Wesley om sin egen omvendelse til Gud: ”On this glad day the glorious Sun / Of Righteousness arose / On my benighted soul He sone / And filled it with repose”. Strofen finnes verken ikke i de svenske eller norske oversettelsene av salmen. Men begynnerstrofen, som opprinnelig er strofe syv i originalen, henspeiler på en samtale om frelsen mellom Wesley og Bøhler. Det er da Bøhler skal har sagt de berømte ordene som vi har i åpningslinjen: ”Hadde jeg tusen tunger, ville jeg prise ham med alle”.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Han løser alle syndebånd
Og setter fangen fri.
Han renser sjelen ved sin ånd
Og står i nøden bi!

Vi finner en rekke norske og svenske oversettelser av denne salmen. På norsk har vi i tillegg til Petersen også Bjerkrheims nynorskoversettelse fra 1961. Her er tittelen Å gjev med tusen tungers røyst. Salmen ble også oversatt til bokmål av Trygve Bjerkrheim i 1982. Tittelen på denne utgaven er Å at med tusen tungers røst. På svensk finner vi salmen blant annet som O giv mig tusen tungors ljud og O att med tusen tungors ljud. Den engelske originaltittelen er O for a thousand tongues to sing.

Vi siterer strofe fem (MeS):

Du døve hør, rop, stumme ut
Med løste tungers lyd.
Du blinde se og pris din Gud.
Du lamme spring av fryd!

Kilder:

Sangboken (1983)
Nye Salmer og Sanger (1984)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 443-444
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Salmen på CyberHymnal.org
Salmen på svenske Wikipedia

Charles Wesley på Wikipedia

Kjærlighet foruten like

Publisert av
Svar

Kjærlighet foruten like.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1747. Vi finner den på norsk blant annet i Sangboken som nummer 29 og i Frikirkens salmebok, Ære være Gud, som nummer 594 med tre strofer. Salmen er en bønn til Gud om at han igjen må ”komme med sin nåde og styrke”, skriver Salmelid.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kjærlighet foruten like,
himmelsk fryd på jord kom ned.
Fest i oss en ydmyk bolig,
all din trofasthet og fred.
Jesus som med oss har medynk,
ren og ekte kjærlighet.
Besøk oss med din frelse god,
styrk vår sjel i evighet.

Originaltittelen er Love divine, all loves excelling. Salmen ble oversatt fra engelsk til norsk av Karl Marthinussen i 1939. Da biskop Karl Martin Marthinussen døde så sent som i 1965, er oversettelsen hans beskyttet av norsk lov helt frem til 2040. Vi har derfor oversatt strofe en (LeH) i 2012, men beholdt de andre strofene på engelsk. Salmen er opprinnelig på fire strofer, men den norske oversettelsen er på tre.

Vi siterer strofe to:

Breathe, O breathe thy loving Spirit
into every troubled breast!
Let us all in thee inherit;
let us find that second rest.
Take away our bent to sinning;
Alpha and Omega be;
end of faith, as its beginning,
set our hearts at liberty.

Musikken er ved John Zundel fra 1870 eller Rowland Hugh Prichard fra 1855. I den gamle Sangboken fra 1962 ble også melodien Overmåte fullt av nåde benyttet til denne salmen. Love divine, all loves excelling ble sunget i engelsk versjon under vielsen mellom prinsesse Madeleine av Sverige og Christopher O´Neill i Slottskyrkan i Stockholm 8. juni 2013.

Vi siterer strofe tre:

Come, Almighty to deliver,
let us all thy life receive;
suddenly return and never,
nevermore thy temples leave.
Thee we would be always blessing,
serve thee as thy hosts above,
pray and praise thee without ceasing,
glory in thy perfect love.

Den svenske tittelen er Gudakärlek utan like og vi finner den i Metodistkyrkans psalmbok fra 1951 som nummer 263. Salmen ble oversatt fra engelsk til svensk av Erik Nystrøm.

Vi siterer strofe fire:

Finish, then, thy new creation;
pure and spotless let us be.
Let us see thy great salvation
perfectly restored in thee;
changed from glory into glory,
till in heaven we take our place,
till we cast our crowns before thee,
lost in wonder, love, and praise.

Kilder:

Sangboken (1983)
Ære være Gud (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Salmen Love divine, all loves excelling

Kast sorgen på Gud

Publisert av

Kast sorgen på Gud.

Salmen er skrevet av forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie i 1912. Vi finner den i diktsamlingen Mot Lyset (MoL) med tre strofer.

Vi siterer strofe en (MoL):

Kast sorgen på Gud –
å lytt til det skjønne velsignede bud.
Se himlenes Herre så veldig i makt
sin kjærlighets hånd har til støvet utrakt
og siger til alle med tårer på kinn:
Din smerte er min.

Forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie ble født i Vestre Aker i Kristiania i 1884. Men hun kom til å vokse opp i Arendal der hennes far var amtmann. Senere flyttet hun tilbake til Oslo hvor hun tok guvernanteeksamen i 1885. Bare 23 år gammel ble hun i 1887 tilsatt som lærer ved Vaterland skole, men på grunn av sviktende helse måtte hun slutte etter et par år. I stedet kom Sophie Bonnevie til å ofre seg for litterær virksomhet og hun debuterte i 1912 med diktsamlingen Mot Lyset.

Vi siterer strofe to (MoL):

Kast sorgen på Gud
når livsveien hylles i dunkelhets skrud.
Når stormen deg knuger lik bevende siv,
forlat deg på vennen som ga deg sitt liv.
Han fører deg frem gjennom brenningers brus
til faderens hus.

Sophie Augusta Bonnevie er kjent som stiftprost Gustav Jensens sekretær (1915-1924) i hans arbeid med Landstads reviderte salmebok. Hun fikk 5 salmer med i denne salmeboken. I Norsk Salmebok er Sophie Bonnevie representert med 2 salmer. Vi har 226 dikt og salmer fra hennes hånd. Sophie Bonnevie er den eneste norske kvinnen i det 20. århundret som virkelig slo igjennom som salmedikter. Sophie Augusta Bonnevie døde i 1924, 60 år gammel.

Vi siterer strofe tre (MoL):

Kast sorgen på Gud,
så underfult vet han å smykke sin brud.
Hver tyngene kval du betror i hans hånd,
skal prege hans billede dypt i din ånd.
Snart skal du ham møte så hellig og prud –
kast sorgen på Gud.

Kilder:

Mot Lyset (1912)

Den frie norske salmesiden

Kom nå for deg beredt

Publisert av
Svar

Kom nå for deg beredt.

Salmen er skrevet av den engelske metodistpresten Henry Burton omkring 1875 og oversatt til norsk av Kirsten Hansen i 1878. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 141 og i Sangboken (SaB) som nummer 199 med fire strofer. Melodien er ved P. P. Bliss fra ca. 1870.

Vi siterer strofe en (SaB):

Kom, nå for deg beredt
Måltidet er!
Motta det livets brød,
Brutt for enhver!
Motta hans frelse fritt,
Den blir av nåde gitt.
Alt det han har er ditt.
Kom, synder, kom!

Dette er en klassisk salme som skildrer nattverdsbrødet som livets brød og nattverdsvinen som livets vann. Det er de livgivende elementer i nattverdsmåltidet innstiftet av Jesus selv. Nattverden er for alle syndere som har bruk for Jesus og vil leve sitt liv sammen med ham.

Vi siterer strofe to (SaB):

Kom nå til livets flod,
Kilden så klar,
Lindring for sorg og nød
Alltid den har!
Tusener stillet her
Glade sin sjels begjær,
Ennå ei tømt den er,
Kom, synder, kom!

Henry Burton ble født i Swannington i Leicestershire i England i 1840. Foreldrene flyttet til USA mens han var barn og Burton fikk sin utdannelse ved Beloit College i Wisconsin. Etter eksamen hans ble han en lokal predikant i Methodist Episcopal Church. Han fungerte også som assistent for en bror av Miss Frances E. Willard og arbeidet seks måneder som sogneprest i Monroe i Wisconsin. På grunn av sviktende helse, returnerte imidlertid Henry Burton til England hvor han fra 1865 virket innenfor den wesleyanske kirken. Hans arbeidet hovedsakelig i Lancashire og i London. Henry Burton har gitt ut en diktsamling og en kommentar til Lukas-evangeliet. I sine siste leveår var han blind. Henry Burton døde i 1930.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kom til Guds nådestol,
Frimodig vær!
Kraften til livets strid
Henter du der.
Hva du enn trenger til,
Der du det finne vil,
All ting for Jesu skyld,
Kom, synder, kom!

Burton har skrevet salmene There’s a Light upon the Mountains, O Maker of the Sea and Sky og Break og Day of God Oh Break, men han er mest kjent for salmen Come for the feast is spread. På norsk har den fått tittelen Kom nå for deg beredt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Kom til det gode land,
Pilgrim, vær snar!
Høyt over jordisk strand
Hjemmet du har.
Der venter deg din lønn,
Der er din krone skjønn,
Der er Guds egen Sønn,
Kom, pilgrim, kom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 51 og s. 228
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 346-347

Henry Burton på Wikipedia
Henry Burton på CyberHymnal

Hvor deilig det er å møte

Publisert av
Svar

Hvor deilig det er å møte.

Sangen er skrevet av Kirsten Aagaard Hansen i 1871. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren (SaB) som nummer 561 med fem strofer. Melodien er ved Sophie Dedekam fra 1840.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig det er å møte
Når ene man vandrer frem,
En broder- og søsterskare
På veien til samme hjem!
Det er som en kvegende luftning
Som Herren oss sender ned.
Det styrker den trette vandrer
På veiens besværlighet.

Kirsten Aagaard Hansen ble født i Moss 18. januar 1850 hvor hennes far på den tiden var lærer ved realskolen. Da hun var 18 år, reiste hun til England for å studere språk og senere fikk hun også et opphold i Frankrike. Kirsten Aagaard Hansen var således meget språkmektig og behersket engelsk, tysk, fransk og latin fra hun var ganske ung.

Vi siterer strofe to (SaB):

Da banker hjertet, og blodet
Så varmt gjennom årene går.
Og hva det vil si å elske,
Først da vi til fulle forstår,
For da brenner kjærligheten,
Ei smittet av jordisk glød,
Så ren og så sterk den luer
Og kjenner ei kulde og død.

Da Kirsten Aagaard Hansen kom hjem til Norge i 1871, var faren blitt prest i Vikedal i Ryfylke. Her var mange blitt omvendt til Gud gjennom forkynnelsen til vekkelsespresten Lars Oftedal. Kirsten Hansen ble raskt en del av vekkelsen og hun deltok aktivt i dette miljøet. I kjølvannet av Oftedalsvekkelsen, skriver hun en rekke dikt og sanger i en kort periode.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Og er så for fullt vårt hjerte,
Og kan vi ei tale ut,
Da bærer vi frem i bønnen
De kjære for nådens Gud.
Vi nedber velsignelsens fylde,
Det beste vårt hjerte vet,
Alt over det elskede hode
For tid og for evighet.

Da faren i 1876 ble prest i Strinda, flyttet Kirsten Aagard Hansen til Kristiania. Her ble hun engasjert i språkundervisning og oversettelsarbeid. Hennes arbeid var særlig rettet inn mot oversettelser fra tysk og engelsk. Kirsten Aagard Hansen fikk utgitt samlingen Fem Digte, Ny Kristelig Kalender og redigerte første årgang av Søndagen i hjemmet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det gis ikke jordisk slektskap,
Ei blodets dets sterke bånd
Som så binder hjerte til hjerte,
Forener så ånd med ånd,
Som dette å eie isammen
Én Herre, én tro, én dåp,
Som barn av den samme Fader
Og født til det samme håp.

Men mye av sitt liv viet hun til oversettelser av teologisk og biografisk litteratur. Kirsten Aagard Hansens siste leveår ble imidlertid litt av en prøvelse både for henne og for hennes nære venner. Til slutt bestemte de seg for å be til Gud om helbredelse. Gud hørte bønnen, men svaret var annerledes enn forventet. Få dager etter, i 1902, døde Kirsten Dorothea Aagaard Hansen, 52 år gammel.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når så den siste fiende
Med ære beseiret er,
Da skal vi møte de kjære
Som frelste i himlens hær.
Der tales ei mer om å skilles,
Der sies ei mer farvel,
For evig vi vandrer sammen
Ved livsens sprudlende vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

Den frie norske salmesiden

Ånd fra himlen kom med nåde

Publisert av
2

Ånd fra himlen, kom med nåde.

Salmen er diktet av Elevine Heede i 1879. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 591 med tre strofer. Melodien er også komponert av Elevine Heede og den ble laget samme året som salmen ble skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ånd fra himlen, kom med nåde,
kom med liv og lys her ned!
La din guddomsmakt nå råde,
gjør oss vis til salighet!
Livets ord må du forklare,
så det virker hva du vil.
La oss her dets kraft erfare,
fyll vår sjel med hellig ild!

Forfatteren, oversetteren, redaktøren og læreren Elevine Heede ble født i Arendal 15. september 1820. Hennes far var en velstående urmaker i byen og Elevine fikk derfor en god utdannelse. Det var under et studieopphold i Paris at hun ble en kristen, og hun viet etter dette livet sitt til arbeidet knyttet til Metodistkirken. Da hun kom tilbake til Arendal, var hun først lærer for en pikeskole. Men fra 1874 var hun knyttet til Medodistkirkens forlagsvirksomhet i Oslo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herre Jesus, du vår glede,
kom med legedom og fred!
Tal til oss som er til stede,
om din store kjærlighet.
Kom til hvert bedrøvet hjerte
som på syndens byrde bær,
før dem ut av angst og smerte,
tal din fred til sjelen her!

Det er noe usikkert hvor mange originale salmer og sanger Elevine Heede egentlig har skrevet. En del av dem var ikke signert. Men det er ganske vanlig å anslå at hun skrev og oversatte omkring 200 sanger. Takket være hennes oversettelsesarbeid fra engelsk til norsk er sangene til Ira Sankey blitt kjent også på norsk grunn. Det er ofte blitt sagt om Elevine Heede at hun er glemt av kirkehistorien, men husket av Gud. Likevel er det et faktum at Elevine Heede er en av de ganske få med reformert tro som har fått innpass i de lutherske salmebøkene i Norge. Vi finner en original og en oversatt salme av Elevine Heede i Norsk Salmebok (1985). Norsk Salmebok (2013) har en egen og to oversatte sanger av henne, mens vi Sangboken finner en original og tjueen oversatte salmer og sanger. Elevine Heede døde i Oslo 6. mars 1883.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hør vår bønn, all godhets giver,
Fader, Sønn og Hellig Ånd!
Du som var og er og bliver,
rekk nå ut din allmakts hånd!
Kom til gamle, kom til unge
i din kraft og med din fred!
Så skal vi med jubel sjunge:
Herren er på dette sted!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Haakon Dahlstrøm (1991), s. 151-152
Harald Stene Dehlin (1960), s. 102-106
Oscar Lövgren (1964), sp. 283
Tobias Salmelid (1997), s. 155-156
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 887-889

Elevine Heede på Cyberhymnal

Hva er dog det som bryter frem

Publisert av

Hva er dog det som bryter frem.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den sitert i Paul Nedergaard sin bok om Johannes Levinsen med fire strofer, men salmen er også trykket opp i en eldre utgave av danske Indre Missions Sangbog. Til tittel på salmen hadde Levinsen satt “Det ny Jerusalem.” Den danske tittelen på salmen er Hvad er dog det, der bryder frem.

Vi siterer strofe en:

Hva er dog det som bryter frem
hist over alle stjernetroppe,
enn er jo ikke solen oppe,
dog strømmer lyset hastig frem!
Det er Guds stad!
Det er vårt hjem!
Det er det ny Jerusalem.

Temaet i salmen minner litt om apostelen Johannes sine syner i Joh. Åp 21, 1-5: “Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»”

Vi siterer strofe to:

Hva er det for en flammesky,
hvor stjerne til side skyter,
og som en pil igjennom bryter,
Så mørket må aldeles fly!
Det er Guds stad!
Det er vår by!
Det er Jerusalem, det ny!

Paul Nedergaard deler Johannes Levinsen sin diktning i tre: Omvendelsestonen, helliggjørelsestonen og pilegrimstonen. Salmen Hva er dog det som bryter frem hører så avgjort med til den siste temakretsen. Allerede som ung mann var Johannes Levinsen løst fra denne verdens bånd. Han ble aldri gift og hadde heller ikke noen barn. Men det er neppe hele forklaringen.

Vi siterer strofe tre:

Se englestaden fare ned!
Eia, hvor glimrer stadens gader
Av tusen frelste myriader,
Profter og apostler med!
Det er Guds stad!
Det er vårt sted!
Det er de frelstes menighed!

Kanskje er det en sammenheng mellom Johannes Levinsen sin himmellengsel og det korte livet han fikk tildelt her på denne jorden. Hans vandring på denne jorden gikk gjennom både brennende, het ørkensand og kalde, mørke nattevandringer slik som i salmen Jerusalem, du fagre. Men Johannes Levinsen gir ikke opp. Han har smakt og sett at Herren er god. Levinsen ser forbi trengslene og frem til herligheten hos Gud. Han møter evigheten med glede og forventning: “Vær hilset stad! Vær hilset hjem! Velkommen hit Jerusalem!”

Vi siterer strofe fire:

Halleluja! Stå opp, gå frem,
La hyle, hvem som vil og klage,
Forbi, forbi er trengslens dage,
Nu bryter herligheten frem.
Vær hilset stad!
Vær hilset hjem!
Velkommen hit Jerusalem!

Kilder:

Paul Neergaard: Johannes Levinsen (1925)

Beretning om Levinsenslekten

Å om min lovsang kunne lyde

Publisert av
1

Å om min lovsang kunne lyde.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Johann Mentzer i 1704 og oversatt til norsk av Birgitte Kaas Huitfeldt i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 363 med seks strofer. Salmen står plassert under temaet ”Takk og tilbedelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å om min lovsang kunne lyde
som sang fra tusen stemmers kor!
Å, om mitt hjerte kunne tyde
sin glede med de rette ord
og takke Gud på verdig vis,
hans navn til evig lov og pris!

Salmen er et sterkt uttrykk for glede og takknemlighet ved å høre Herren til. På tross av store prøvelser og motgang i livet, makter Johann Mentzer å se forbi alt dette og i stedet snu sorgen til lovsang og tilbedelse av Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg, store Fader, være ære
til evig tid for liv og sjel,
for gledenes tid hos mine kjære,
for motgang til mitt sanne vel,
for alt som meg til nytte er,
og om din din godhet budskap bær!

Johann Mentzer ble født i Jahmen i Tyskland 27. juli 1658. Han gikk på gymnas i Bautzen og studerte teologi på Universitetet i Wittenberg. Mentzer var prest flere steder før han i 1696 kom til Kemnitz i Sachsen. Her ble han til sin død 24. februar 1734.

Vi siterer strofe tre (NoS)

O Herre Jesus, deg skje ære
for denne dyre miskunns flod
for all min synd du ville bære
og sone med ditt eget blod.
Du drog med ut av mørkets garn,
ved deg jeg ble et frelst Guds barn!

Vi finner overraskende klare evangeliske toner i en salme som er skrevet så tidlig som i 1704. Bakgrunnen for dette er nok at Johann Mentzer var sterkt preget av pietismen. Han var også en nær venn av grev Zinzendorf. Men hans hjem var rammet av mye sykdom og død, og dette finner vi også igjen i hans salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den samme lov og pris og ære,
o Hellig Ånd, tilhører deg,
som ved din trøst og himmellære
til livets arving gjorde meg.
Om noe godt jeg makter her,
av deg, Guds Ånd, det virket er!

Johann Mentzer’s første hustru døde etter en tvillingfødsel fem år etter at de var blitt gift. Mannen satt igjen med seks små barn. Men etter tre år giftet Mentzer seg på nytt og fikk syv barn med sin nye hustru. Seks av disse barna døde imidlertid så en kan trygt si at sorgen og døden var en hyppig gjest i hans hjem. Bare i løpet av tre uker stod Mentzer fire ganger ved en barnegrav, skriver Aanestad om ham.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Med sang på sang jeg vil deg ære
så lenge tungen rører seg.
Jeg vil deg takkeoffer bære
så lenge hjertet slår i meg.
Når jeg ei tale mer formår,
med hjertets sukk til deg jeg går!

Vi finner ellers at Johann Mentzer har skrevet en rekke salmer. Men mange av dem er svært lange og skrevet i et språk som ikke passer for vår tid. Og den eneste av hans salmer som lever videre i dag, er denne som på tysk heter O dass ich tusend Zungen hätte. Salmen finnes også på dansk som O, havde jeg dog tusind tunger. Den ble oversatt av Frederik Rostgaard i 1731. Zinzendorf kalte for øvrig Mentzer for ”en kristen som er lutret i trengselens ovn”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Ja, ta imot hva jeg kan bringe
av lov og pris fra jorderik.
I himlen skal det bedre klinge
når jeg er dine engler lik.
I høye kor jeg synger da
til evig tid Halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 273
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 377

Johann Mentzer på Wikipedia
Johann Mentzer HymnTime
Johann Mentzer på Hymnary.org

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud

Publisert av
Svar

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren B.S.Ingemann i 1845. Melodien er av den danske komponisten Johan Peter Hartmann fra 1852. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 307 med fire strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften ”Guds omsorg”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 31. Salmen har fire strofer. Det er små avvik i teksten på norsk i forhold til den danske originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.

Meta lå før døden og led av tuberkulose. På nattbordet hennes lå det en oppslått Bibel. I denne svære tiden var det spesielt ordene fra Salme 36 som var hennes trøst: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.” (Salme 36, 6). Hun skrev et brev til Ingemann og spurte om han kunne skrive en salme ut fra yndlingsversene hennes i Bibelen. Det ønsket kunne ikke Ingemann avslå. Kort etter kom det et brev til henne med salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Ikke lenge etter døde Meta, men hennes siste ønske var blitt oppfylt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut,
og skapningens sukk ihukommer.

Vi finner en barnlig tillit til Gud i Ingemanns salmer. ”Gud oppfattes som en kjærlig far som i sin himmel våker over våre minste skritt. Trygghet og fortrolighet preger forholdet mellom Gud og mennesker“. Ingemann kan veksle mellom “det uendelig store og det uendelige små, fra barnlig enkel idyll til bilder av kosmisk storhet”, leser vi i en dansk litteraturhistorie. I salmen Deilig er jorden blir det nesten for mye av det gode. Men i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud møter vi også Ingemann som sjelesørger med den barnlige og tillitsfulle tro til Gud i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

Salmen er bygger på Bibelens ord i Salme 36, 6-10: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.” Bildet med den ”bevende due” er imidlertid hans eget og er et mesterlig uttrykk for frykten for døden, men samtidig hvilen i Gud. Familien til Beta var meget musikalsk og Ingemann kalte den for ”sangfuglfamilien på Fredrikskilde.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 400
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1058-1059

B. S. Ingemann på Danske Salmbog Online