O Jesus, åpne du mitt øye

O Jesus, åpne du mitt øye.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 335 og i Sangboken (1983) som nummer 49, begge steder med seks strofer. Mens NoS har salmen plassert under ”Kristus vår Frelser”, finner vi den i Sangboken under overskriften ”Åpning”.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, åpne du mitt øye,
så jeg kan se hvor rik jeg er!
Jeg har en Fader i det høye
/: som faderomhu for meg bær. :/

Salmen ble oversatt til norsk i 1877 av ukjent forfatter. Melodien er ved Heinrich Pfeil fra 1800-tallet til en vise som på svensk heter Lugn vilar sjön. Det er ikke kjent om denne visen finnes på norsk, men den er kjent på tysk som Still ruht der See og på engelsk som Still lies the lake. Salmen Hail, holy Light! benytter den samme melodien og vi finner denne salmen publisert på Cyberhymnal.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
/: som himlens hvelving strekker seg. :/

”Lina Sandell hadde et sterkt syn for den rikdommen vi har som Guds barn, men alltid får hun fram at det er Gud som har gitt oss dette i Kristus: O Jesus, öppna du mitt öga, att jag må se hur rik jag är”, skriver Salmelid om denne salmen. Han forteller videre at dette var en av tekstene Lina Sandell skrev i sorg og dyp fortvilelse etter farens plutselige død. Aadland har ikke med denne opplysningen i sin kommentar til salmen, men det kan godt være at dette er riktig. Sangen ble nemlig skrevet tre år etter farens drukningsdød i Vätterrn i 1858.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg har en talsmann tro i nøden,
en trøster og en hjelper god.
Jeg har et evig liv i døden,
/: en evig fred i Jesu blod. :/

Mange av sangene til Lina Sandell bærer preg av at hun var et barn av den rosenianske vekkelsen. C.O. Rosenius var en svensk lekpredikant som levde fra 1816-1868. Hans far var prest og hans mor var datter av en prest. Carl Olof, eller Calle som han ble kalt av sine venner, ble ikke selv prest, men han skulle bli en av de mest markante skikkelser i vekkelseshistorien. Han regnes også som forfatter av en rekke kristne bøker og andaktsbøker selv om han aldri selv satte seg ned for å skrive noen bok. Han var imidlertid ansvarlig for bladet Pietisten og det som ble skrevet her, er senere trykket opp og utgitt i bokform. Det er utgitt ca 90 ulike titler av Rosenius på svensk og han er oversatt til over 31 språk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg har et evighetens rike,
et nåderike, det er sant.
Jeg har en krone uten like,
/: en arv som Jesus til meg vant. :/

Noen oppgir at Lina Sandell skrev over 1.700 dikt, men den kjente svenske hymnologen Oscar Lövgren mener at det riktige tallet ligger på ca 2.000 sanger. En av grunnene til at det er vanskelig å fastslå det eksakte tallet, er at mange ble skrevet anonymt. Men mange av Lina Sandells sanger ble satt tone til av Oscar Ahnfeldt og således sunget inn i folks hjerter.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ei burde jeg da gå og sørge,
jeg er en mektig konges brud,
skjønt tvil og vantro vil meg spørre:
/: Hvor er din høyhet og ditt skrud? :/

Lina Sandell skrev også vekkelsessanger. En av mange er Deruppe ingen död skall vara. Den er kanskje enda mer kjent som Lilla Svarta Sara. Lina Sandell fikk mot slutten av sitt liv en demens som tok språket fra henne. De siste årene av sitt liv kunne hun ikke tale. Hennes mann døde samme år som henne av sukkersyke.

Vi siterer strofe seks (NoS):

O Jesus Krist, forøk meg troen,
så jeg kan se min herlighet,
og aldri, aldri glemme kronen
/: du har beredt fra evighet! :/

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 307-308
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 571

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på CyberHymnal

Høyt fra det himmelske høye

Høyt fra det himmelske høye.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Friedrich Wilhelm Krummacher i 1827. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 486 med fire strofer. Her heter teksten Høgt frå den himmelske klåre og den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1925. I Sangboken finner vi salmen som nummer 339 under tittelen Høyt fra det himmelske høye, mens Landstads reviderte salmebok (LR) har den som nummer 859 med fire strofer. En femte strofe er senere lagt til salmen på norsk, men den er ikke original. Salmen er meget svakt fornorsket og modernisert med tegnsetting av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Høyt fra det himmelske høye,
Vennlig et blikk på deg ser.
Ser du det smilende øye?
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher ble født i Tecklenburg i Westfalen i 1796. Han var sønn av presten og salmedikteren Friedrich Adolf Krummacher. Landstads reviderte salmebok oppgir Gottfried Daniel Krummacher som forfatter av salmen, men dette er i Norsk Salmebok rettet til Friedrich Wilhelm Krummacher. På tysk heter salmen Hoch aus dem himmlischen Höhen.

Vi siterer strofe to (LR):

Om enn et stormvær seg nærmer,
Om deg enn truer en hær,
Frykt ei, din Fader deg skjermer,
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher kom som hjelpeprest til den reformerte menigheten i Frankfurt am Main. Og det var her han fikk sitt åndelig gjennombrudd, skriver Aadland. Krummacher virket ellers som prest i Treenighetskirken i Berlin fra 1847 og som hoffpredikant i Potsdam fra 1853. Han døde i Potsdam 10. desmber 1868, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gråter du, han teller tårer,
Klager du, han er deg nær.
Han leger alt hva deg sårer,
Stille, hva ønsker du mer?

Krummacher var en sterk motstander av den teologiske rasjonalismen og skulle bli vide kjent for sin kamp for den evangeliske tro. Lars Aadland skriver ellers om ham at han var en typisk lederskikkelse som fikk mye å si for den kristelige fornyelsen i Tyskland. Friedrich Wilhelm Krummacher har utgitt en rekke prekensamlinger i bokform og disse ble også oversatt til norsk. Høyt fra det himmelske høye står til slutt i kapitlet om Sunamitinnen i boken om Elisa som kom ut på tysk i 1842. Salmen ble ellers første gang publisert i Zionsharfe, einer Liedersammlung i 1827.

Vi siterer strofe fire (LR):

Bliver i mødige stunder
Ofte deg lengselen svær,
Søtt du i døden henblunder,
Stille, hva ønsker du mer?

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aadland (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aadland (1965), bd. 2, sp. 168-169
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 100

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia