Til ditt hus med takkesang.

Salmen er skrevet av Frans Michael Franzén og trykt i Stockholmsposten nummer 70 for 1818. Vi finner den som nummer 368 i Wallins salmebok fra 1819 med tittelen Gud, min Gud, som ville än. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 719 med fire strofer. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Til ditt hus med takkesang
Kommer jeg, min Gud, tilbake,
Holder glad min kirkegang,
Du i nåde mot meg tage!
Hellige min sjel og ånd,
Du som har mitt liv i hånd!

I riktig gammel tid fantes det et eget ritual i Den norske kirke for mødres og gifte kvinners altergang. Ektehustru som ønsker å bli innledet, møter med sitt følge i kirkens våpenhus eller sakristi før gudstjenesten, heter det. Der kommer presten til henne enten før gudstjensten, eller under en av salmene før prekenen. “I en kort tale minder han henne først om at takke Gud som naadig har hjulpet hende i hendes trængsel og givet hende glæde over at et menneske er født i verden….» Etter talen sier presten: «Gaa ind i Guds menighet med fred, og tak Herren din Gud som har gjort vel imot dig. Han styrke dig fremdeles til sjæl og legeme, og lade din indgang og din utgang nu og altid være velsignet for hans åsyn.»”, leser vi i et menighetsblad for Alvdal kirke.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, på ditt ord jeg vil
Som Maria stille høre;
Legg nu også kraften til,
At jeg må derefter gjøre,
Og i minne have vel
Hva der er den gode del!

Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og plassert under kapitlet “Mødres Kirkegang” i salmeboken. Landstads Kirkesalmebog (LK) hadde salmen som nummer 585 med fem strofer. Vi finner den første gang på norsk med tittelen Til dit Hus med Takkesang. I gammel tid kunne man også holde straffetale for ugifte mødre. I Alvdal var det særlig to salmer som ble brukt ved disse innledningene. Det var Til ditt hus med takkesang og Min sjel, min sjel, lov Herren. Den første av disse salmene finnes ikke lenger i vår salmebok.

Vi siterer strofe tre (LK):

Siden fritt og glad jeg kan
Også husets omsorg bære,
Takke deg, min frelsermann,
For de mange gaver kjære;
Gleden dog i deg er best,
Vær hos meg en daglig gjest!

Jeg vet ikke om praksisen med mødres kirkegang i litt nyere tid har noe med at en kvinne med spedbarn kanskje ikke hadde anledning til å delta i hele gudstjenesten å gjøre. Men fra riktig gammelt av var skikken med “inngangskoner” og “mødres kirkegang” et gammelt ritual som bygget direkte på Moselovens bestemmelser i 3. Mos 12, 1-5 om renselse av barselkvinner. Men “etter reformasjonen ble kvinnene stilt fritt m.h.t å la seg innlede i kirken etter fødselen, men seinere ble det innskjerpet av prestene at kvinnene burde la seg innlede. Men nå ønsket man ikke å antyde at kvinnene var urene. I stedet understreket man kvinnens morsrolle“, skriver menighetsbladet for Alvdal menighet.

Vi siterer strofe fire (LR str 3)

Vend, o Herre, hit din gang,
Hellige min moderglede;
Se til barnet på mitt fang,
Du som elsker så de spede,
Du som selv har sped og arm
Ligget ved en moders barm!

Vi finner ellers salmen i 1937 års psalmbok som nummer 533 med fem strofer. Den står her plassert under rubrikken “För en moder, som skall kyrkotagas”, så vi går ut fra her at den svenske kirken i eldre tid fulgte samme praksis som i Norge. Salmen er for øvrig også oversatt til samisk av Lars Hætta i 1870

Vi siterer strofe fem (LR str 4):

Gi jeg alltid frisk og tro
Deg, o Herre, kunne tjene!
Kom velsigne brød og bo
Og din dyre fred forlene!
Gjør mitt hus all tiden om
Til din egen helligdom!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1892)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 658-659
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1058