Er det sant at Jesus er min broder.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Melodien er ved Oscar Ahnfelt og den norske teksten ved Christin Dick. På svensk heter teksten Är det sant att Jesus är min broder. På norsk finner vi salmen i Sangboken (SaB) som nummer 245 med seks strofer. Sangen står plasssert under temaet ”Tro og tillit”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Er det sant at Jesus er min broder
Og at himlens arv meg hører til?
Å, så bort med alle tårefloder,
Bort med alt som enn meg engste vil.

Salmen bygger på et kjent tema hos Lina Sandell, nemlig vårt barnekår hos Gud. Han er vår kjære far og vi er hans barn. Dette fyller salmisten både med glede og undring. Hun kan ikke la være å tro det, for hun finner det igjen i Guds Ord. Jesus er vår broder og Gud er vår far (Rom 8, 17) og (Joh 20, 17). Vi er arvinger til Guds rike. Derfor kan vi også være trygge og sikre på at Gud sørger for oss i alle ting. Han fyller alle våre behov og gir oss alt vi trenger.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gud min broder – under over under!
Å, hva større er vel sagt på jord!
Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder,
Det er dog hans eget sanne ord.

De troende omtales ofte som søsken. Det har selvfølgelig Lina Sandell funnet i Skriften selv. Hun kjenner sin Bibel. Vi er barn og arvinger til Guds rike: «Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.» (Rom 8, 17).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville,
Er dog saken derfor like sann.
Ei i tvil jeg vil min fred forspille,
For min Jesus aldri lyve kan.

Etter oppstandelsen får Maria en spesiell hilsen fra Jesus i Getsemanehagen: «Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Han har sagt: Min fader – eders fader,
Han har sagt: Min Gud og eders Gud.
Mon seg større fryd vel tenke lader
Enn at også jeg fikk sådant bud?

Til forskjell fra flere andre sanger, holder Lina Sandell seg til det samme temaet hele tiden. Hun utdyper barnekåret hos Gud gjennom hele sangen. I strofe fire ser det nesten ut til at hun setter seg i Marias plass. Hun løper med et bud fra Herren selv.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å, det broderskap, se det forjetter
Mer enn alt hva her man nevne kan,
For ved Jesu side det meg setter,
Gir meg rett til samme arv som han.

Denne jordens rikdommer er lite å akte mot det vi har i vente som kristne. Vi deler en himmelsk arv sammen med Jesus. Samme arv, samme himmel, samme Gud og far. Dette fyller dikteren med både undring og takknemlighet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Samme arv der oppe i det høye,
Samme himmel, samme Gud og far.
Herre, Herre, åpne blott mitt øye
For de skatter jeg i sannhet har!

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 103-104
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 569

Om salmen på Wikipedia

Har du mot å følge Jesus.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1858. Den er oversatt til norsk av Lars Oftedal og publisert i Basunrøst og Harpetoner i 1871. Vi finner den i Sangboken (SaB) nummer 171 med fire strofer. Sangen er blant annet pulisert i Bernhard Wadströms Andeliga Sånger fra 1859. Originaltittelen er Har du mod att följa Jesus. Sangen er plassert under ”Vekkelse og omvendelse”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Har du mot å følge Jesus
hva det enn skal koste deg?
Har du mot når verden håner
og til motstand reiser seg?
Har du mot å bli en kristen
og ta skrittet riktig ut?
Tør du ikke nå begynne,
å, hvor går det da til slutt?

Sangen er en mye brukt bedehussang i Norge hvor nettopp dette med og omvendelsen står i fokus. Mennesket blir ikke frelst av seg selv. Og det koster å følge Jesus på troens vei. Det kan hende at den som vil være en kristen både kan bli møtt med hån og med motstand. Men troen kan ikke skjules. Det går ikke an å være en anonym kristen. Derfor følger også bekjennelsen som et naturlig resultat av troen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Byen som på berget ligger,
ingenlunde skjules kan.
Heller ei den tro kan dølges
som er levende og sann.
Å, om Jesus rett var blevet
for ditt hjerte riktig stor,
se, da må du òg bekjenne
fritt for verden hva du tror!

Den norske versjonen følger stort sett den svenske teksten, men sangen skiller seg ut ved at den har fått åtte verselinjer i hver strofe og ikke fire som på svensk. Den norske sangen er derfor på fire strofer, mens originalen er på åtte. Melodien er ellers fra Ahnfelts sånger fra 1872.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Verdens ugunst eller bifall
gjelder siden ikke mer,
Kristi ære blir det ene,
hvorpå troen alltid ser.
Prøv deg rett, det gjelder livet,
den som ei er med er mot!
Har du hittil trosset Herren,
fall i dag for korsets fot!

Lina Sandell har egentlig skrevet to sanger over det samme temaet. Den første sangen heter Har du mod att följa Jesus, vad det än må kosta dig og ble utgitt i barnebladet Dufworösten i 1858. Den andre sangen har imidlertid tittelen Har du mod att följa Jesus, ljuder frågan mången gång og ble første gang trykt i serien Fridshälsningar i 1871. Det er den første utgaven av sangen som ligger til grunn for den norske versjonen i Sangboken.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Be om nåde, be om livet,
be om frelse i hans blod!
Be om kraft å følge Jesus,
be om hellig heltemot!
Tenk dog over hva det gjelder,
nå i tide deg bered!
Korset først og siden kronen,
striden her, hist evig fred.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 150
Lars Aanestad (1962), bd 1. sp. 842

Sangen på Wikisoursce
Om sangen på Wikipedia

Du ømme faderhjerte som våker over meg.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1859. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 305 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den ble oversatt til norsk første gang i 1878 av Marius Giverholt og senere modernisert av Trygve Bjerkrheim i 1979. Originaltittelen er Du ömma fadershjärta, som vakar över mig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du ømme faderhjerte som våker over meg.
Å, om jeg kunne elske og alltid love deg!
Du verner meg så trofast for alle skjulte garn
og gjemmer under vingen
ditt engstelige barn.

Sangen hører helt klart til Lina Sandells kjernesalmer, men den er dessverre ikke kommentert hos Aanestad. Tobias Salmelid har imidlertid noen få linjer om sangen. «På en inderlig måte aåvitner den om Guds farsomsorg», skriver han. Det som imidlertid er enda mer interessant å legge merke til, er en sammensmeltning av vingemotivet og farsmotivet i sangen. Her finner vi en kombinasjon Gud som beskytter oss med sine vinger (str 1) samtidig med at han som en god far (str 2) både gir oss mat og klær.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du føder og du kleder og vokter meg så vel.
Og sørger alle dager for legeme og sjel.
Jeg ble nok snart forkommen om du ei gjorde så.
Å, kunne jeg deg elske,
mer av din fylde få!

Igjen finner vi en helstøpt salme fra Lina Sandells hånd bygd over temaet omsorg, tillit og beskyttelse. Det er på mange måter en klassisk sang om at Gud sørger for oss og gir oss alt det vi trenger både til legeme og sjel.

Men sangen går videre enn til bare det timelige. Som mennesker har vi også åndelige behov. Også i nød og fare, kan vi i tillit gå til Herren. Han kjenner oss bedre enn oss selv og fyller alle våre behov.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Lær meg et lydig hjerte å alltid gi deg rett!
La dine bud bli kjære, din byrde god og lett!
Og når en fare truer, når nød forferder meg,
la meg i barnlig tillit
da alltid fly til deg!

Sveriges Fanny Crosby er hun blitt kalt. Lina Sandell hadde lært å gå til Gud med alt. Hans faderhjerte banker ømt for oss. Gud kjenner vår nød og vår smerte. En underlig tanke. Hans øye våker over oss. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er hans evige armer.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ditt faderhjerte banker av bare kjærlighet.
Du kjenner til min smerte, og all min nød du vet.
Om natten og om dagen ditt øye åpent står.
Din faderhånd seg strekker
så vidt som himlen når.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 342-343
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 835-840

Gjør det lille du kan.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1885 og oversatt til norsk i 1904. Melodien er Alfred Russ fra 1923. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 639 med fire strofer og i Norsk Salmebok som nummer 748 med tre strofer. Den norske Sangboken har salmen som nummer 468. I Sverige ble salmen for øvrig publisert i sangbøkene Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909. Den ble også trykket opp i Hyrden i 1904. Originaltittelen er Gør det lilla du kan.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,
stå ei ledig, mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt,
og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted,
og din gjerning skal modnes i fred.

Norsk Salmebok har utelatt strofe tre og siterer strofe 1, 2 og 4 fra den originale salmen. Vi finner også litt avvik i teksten i forhold til den svenske salmen hvor strofe en går slik: ”Gör det lilla du kan gör det villigt och glatt / Snart de dyrbara tillfällen fly / Efter vår kommer höst, och på dag följer natt / Då kanhända ej morgon skall gry / O, var flitig att så, medan ännu är tid / Att din skörd måtte mogna i frid!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på
at så ringe og lite det er!
Hvordan skulle du da med frimodighet gå
dit din mester vil sende deg her?
Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav,
vær tilfreds at til deg han det gav!

Salmen Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt er en tekst om å benytte de gylne anledninger mens det ennå er tid. Dagene flyr og det er ikke sikkert det er bedre å gjøre i morgen det vi kan gjøre i dag. Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”23. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under ”Hjem og arbeid”. Men dette er en salme som like godt kunne vært plassert under ”Vingårdssøndagen” eller ”Aposteldagen”. Den har klare paralleller til beretningen om Rut i Bibelen som går ut på åkeren og samler aks som er til overs etter skurfolkene: ”Det var en slektning av No’omis mann som hette Boas. Han var en velstående mann av Elimeleks ætt. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!» Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten. Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?» Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No’omi hit fra Moab. Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»” (Rut 2, 1-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud
bare troskap hos alle vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
for han selv vil bestandig gå med.
Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg:
Hva du gjorde, du gjorde mot meg!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

O Jesus ditt navn er en tilflukt i nøden.

Sangen er skrevet av Lina Sandell og første gang publisert i Pilgrims-Sånger i 1859. Den ble til i tiden rundt farens død året før. Vi vet ikke nøyaktig når den ble skrevet og heller ikke noe sikkert om dens historie. Men vi finner den også på norsk og dansk. Salmebloggeren (LeH) har oversatt og revidert teksten på norsk i 2016. Originalen er på seks strofer.

Vi siterer strofe en:

O Jesu, ditt namn är ett fäste i nöden,
Min käpp och min stav och mitt bergfasta slott,
Ditt namn är det säkraste motgift mot döden,
Ack, visste, ack, visste all världen det blott!

Lina Sandell har sagt at hver sang har sin lille historie, kjent av Herren. Men dessverre for oss er det lite hun har fortalt til omverdenen om O Jesus ditt navn är ett fäste i nöden. Mange mener likevel at sangen kan tolkes som selvbiografisk.

Vi siterer strofen på dansk:

O Jesus, dit navn er i nøden
min klippe, mit grundfaste slot
den sikreste modgift mod døden –
ak, vidste verden det blot!

Hennes kjære far, Jonas Sandell, døde 24. juli 1858 på en reise på vei til Göteborg sammen med Lina. De reiste med båten Linné over Vättern da faren plutselig mistet balansen og falt over bord i det en kraftig bølge skyllet over dekk og båten krenget kraftig. Skipets ræling eller rekkverk var for lavt til at det kunne forhindre ulykken. Faren ble senere funnet druknet. Det var et sjokkartet opplevelse for den unge Lina Sandell.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

O Jesus, ditt navn er en tilflukt i nøden,
min kjepp og min stav og mitt fjellfaste slott.
Ditt navn er den sikreste motgift mot døden,
å visste, å visste all verden det blott.

Vi vet mer om selve reisen enn om hvordan sangen ble skrevet. Lina og hennes far hadde allerede i lang tid forberedt reisen til Göteborg for å besøke en nær venn og trosfelle av Jonas Sandell. Men det vakte en del uro i hjembygden da folk fikk vite om den forestående reisen. Og det må ha hersket en voldsom åndsmakt i prostens avskjedsgudstjeneste søndagen forut for den. Oscar Lövgren forteller i sin bok at teksten Sandell preket over var «det salige hjemmet og veien dit.»

Vi siterer strofe to:

Ditt namn är en utgjuten salva, som helar
Och stillar och läker min sargade själ.
Ditt namn är min starkhet, när styrka mig felar,
Ditt namn är min tillflykt i ve och i väl.

Lina Sandell beretter selv i sin egen biografi om faren, her sitert etter Lövgren: «Etter gudstjenesten trengte folk seg om læreren, og det var så mange som bad om å få en personlig samtale, at solen stod lavt i vest før prosten fikk tid til å spise middag.» Og litt lengre ute i sitatet leser vi: «To dager senere reiste Sandell i lykkelig feriestemning fra sitt hjem. Herren sparte ham for en tung og bitter avskjed med dem han var mest glad i.»

Vi siterer strofe to på dansk:

Dit navn er en salve, som læger
min fattige, sårede sjæl
i kampen mit styrkende bæger,
min tilflugt i ve og i vel.

Men det var en ganske lang og strabasiøs reise de skulle legge ut på. Først gikk turen med hest og vogn fra Fröderyd til Jönköping. Det var i seg selv en dagsreise. På veien samtalte prosten med sin datter om åndelige erfaringer og at «Herren iblant skjuler sitt ansikt for sine barn. Han minnet også søndagens preken og sang salmen Till herlighetens land igjen.» (Oscar Lövgren)

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Ditt navn er en dyrebar salve som leger,
og roer og lindrer min sårede sjel.
Ditt navn er min styrke, når svakhet meg preger,
ditt navn er min tilflukt i ve og i vel.

Også neste dag i Jönköping ble tilbrakt sammen med gamle venner og det ble samtalt om evighetsspørsmål. Anne Marie Riiber forteller i sin bok at prosten holdt andakt om kvelden før avreisen med båt til Göteborg. Det ble lest fra Jes 62. Jonas Sandell «minnet om at tiden er kort og hvor lite livet i grunnen betyr sammenlignet med løftene fra Herren: Hvor jeg er, der skal også I være.»

Vi siterer fra Jes 62, 12:

De skal kalles det hellige folk,
de som Herren har forløst.
Og selv skal du kalles den søkte,
byen som ikke er forlatt.

Etter en dag med gode venner i Jönköping, skulle Lina og faren hennes fortsette turen med båt over Vättern. Faren gikk om bord om kvelden med ordene: «Det er ikke farlig med været, Jesus sitter til rors.» (Lövgren). I Sundgrens bok står det: «Været betyr ingenting, Jesus sitter ved roret.» Og nede i lugaren leste de et ord fra Bibelen og bad til Gud før de gikk til ro for natten. Guds ord var fra Salme 77 og handlet om dyp nød og anfektelser. I slutten av salmen står det om israelskfolkets vandring gjennom Rødehavet. Lina Sandell forteller senere om denne kveldsbønnen i et brev til en venn: «Da jeg sa til far at det var underlig å få en slik aftentekst om storm og bølger etter en så stille og fredfull dag, svarte han: Det kan være annerledes om morgenen enn det ser ut til om kvelden.»

Vi siterer fra Salme 77, 3:

I trengselstider søker jeg til Herren.
Om natten strekker jeg ut min hånd,
og den blir ikke trett.
Min sjel lar seg ikke trøste.

Og slik ble også neste dag. Solen skinte, men det blåste kraftig vind. Jonas Sandell var oppe klokken syv om morgenen for å nyte utsikten. Men i det han skulle ta imot Lina på dekk, slo en kraftig bølge innover båten, som krenget sterkt, og faren falt over bord. Båten ble stanset og det ble søkt etter ham i en halv time, men forgjeves. Et par dager senere ble han funnet omkommet av noen fiskere.

Vi siterer Salme 77, 20:

Din vei gikk gjennom sjøen,
din sti gjennom veldig vann;
men ingen kjente dine fotspor.

Lina var helt knust. Det kjæreste i hennes liv var tatt ifra henne. Flere av Lina Sandell-biografiene nevner nettopp salmen O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden i tilknytning til denne drukningsulykken. Og det finnes flere holdepunkter i sangteksten for dette selv om vi ikke vet hvor mye materiale Lina Sandell allerede var ferdig med da ulykken fant sted.

Vi siterer strofe tre:

Ditt namn är en klippe i prövningens timma,
ett torn, vilket ingen formår att slå ner,
ett ljus, som förskingrar den tjockaste dimma,
En källa, som levande vatten mig ger.

Per Harling siterer salmen Herre med kraft ifrå höjden i denne forbindelsen. Denne salmen ble også skrevet i tiden rundt faren død og publisert i Wadströms Andeliga Sånger i 1859. Men han kommenterer bruken av vann i salmen slik som i utrykkene «levande vatten» og «flödande salighetsbunnen.» Vann har en dobbel betydning i Bibelen, sier han. Det både gir og tar liv. Også i salmen hos Sendstad, Lövgren og Sundgren finner vi «levende vatten.» Men i O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden er vann koblet til ljus, torn og klippen Jesus.

Vi siterer strofe fire:

Ditt namn har bevisat jämväl på mitt hjärta
Den livskraft, som ligger förborgad deri,
och stillat min oro och lindrat min smärta
och gjort mig från dödens förskreckelse fri.

I et senere brev til Wadström trekker Lina Sandell frem nettopp dette med Jesu navn i en kommentar til hendelsen på Vättern: «Det er Herren, det er Jesus. Og ved det dyre navnet ble jeg vekket, fikk liv og følelse på nytt, og jeg kunne gå ned i kahytten og gråte og be.» Jesu navn har kraften til å lindre smerten og savnet og Jesus har seiret over døden og dødsriket. Han er min kjepp og min stav, skriver hun i første verset. Det har hun funnet i den Hellige Skrift.

Vi siterer fra Salme 23, 4:

Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Jesu navn eide makten til å gi Lina Sandell krefter igjen etter sjokket hun hadde opplevd. Og et annet sted forteller hun at hun hadde funnet en lapp etter faren som han trolig hadde skrevet kort tid før ulykken. Vi siterer: «Hva er det å dø? Å kle av seg en gammel drakt, å flytte ut av en falleferdig bolig, å våkne av en urolig drøm, å komme hjem etter å ha vært borte.»

Vi siterer strofe fem:

Så vill jag det härliga namnet besjunga,
O Jesu, så länge jag ännu är här.
Må sedan i evighet hjärta och tunga
Förkunna, hur stort och hur lovvärt det är!

Det fikk Lina Sandell snart erfare. I løpet av noen ganske få år, døde også moren og to av hennes søstrer. Og midt oppi alt dette fikk hun i 1861 kallet til å gå inn i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen på heltid som forfatter og oversetter, en gjerning som hun klarte i noen ganske få år før sykdom igjen lenket henne til sykesengen. Men hun holdt ikke opp med å synge om Jesu navn.

Vi siterer strofe seks:

Det namnet skall ännu mig skydda och bära
Och resa mig upp, när jag ligger omkull,
Det namnet, det namnet allena gif ära,
O Gud, för din sannings och trofasthets skull!

Kilder:

Bibelen (2005)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

O Jesu, ditt namn är ett fäste i nöden

O Gud, min Gud, vad jag är glad.

Sangen er skrevet av den svenske prestedatteren og sangforfatteren Lina Sandell i 1859. Vi finner den i den svenske sangboken Guds lov (1935) som nummer 195 og i Sions Sånger (1951) som nummer 149. I Sions Sånger (1981) står sangen som nummer 196 og her er den plassert under temaet ”Tack och Lov”, mens sangboken Lova Herren (1988) har den som nummer 418 under rubrikken ”Guds barns trygghet och frid”. Sangen er gjengitt med syv strofer.

Vi siterer strofe en:

O Gud, min Gud, vad jag är glad!
En dräkt jag fått av dig,
Som passar för den nya stad,
Vartill jag ämnar mig.

Sangen er oversatt til flere språk og finnes blant annet på norsk og finsk. Den norske teksten heter O Gud min Gud, hvor jeg er glad og vi finner den blant annet i Sangbok for Frikirken. Den første strofen på norsk lyder slik: ”O Gud, min Gud, hvor jeg er glad / en drakt jeg fikk av deg / som passer til den nye stad / hvor til jeg akter meg.”

Vi siterer strofe to:

Jag kan ej nog betrakta den
Och fröjdas åt den, ty
Hur ofta jag än ser på den,
Den syns mig lika ny.

Det er ”Guds rettferdighets drakt” Lina Sandell skriver om i denne sangen. Vi når like inn til Guds evige hjerte hvor Jesu blod renser oss fra all synd. Det er rettferdiggjørelsens under og mysterium. Gud erklærer synderen rettferdig for Jesu skyld. Vi som er skyldige til døden dømmes fri, mens Jesus som er uskyldig, dømmes til døden for vår skyld.

Vi siterer strofe tre:

Den har ej skrynkla eller fläck,
Ej minsta fel finns där,
Den gör mig vit och riktigt täck,
Hur svart i mig jag är.

Denne drakten blir aldri gammel. Den er like ny hver dag. Og drakten er følgelig også uten rynker og flekker. Den er fullstendig plettfri slik en bryllupskledning skal være. Bare den som er kledd i bryllupsklær, får være med i ”Lammets bryllup” i himmelen: ”O Gud, min Gud, vad jag är glad / En dräkt jag fått av dig / Som passar för den nya stad / Vartill jag ämnar mig.” Uten Guds rettferdighets drakt er vi intet. Innfor Gud er det bare nåden som gjelder. Da kan vi prise Gud i all evighet.

Vi siter strofe fire:

Den är mig nog till salighet,
Den är fullkomligt god,
Den är Guds Sons rättfärdighet
Och köptes med hans blod.

Også denne sangen er skrevet i tiden omkring farens drukningsdød under en båttur på innsjøen Vättern sommeren 1859. Tragedien som rammet Lina Sandell, var med og farget hennes videre salmediktning. ”Hun skrev salmer og helte ut sitt knuste hjerte i en endeløs strøm av vakre sanger”, skriver engelske Wikipedia.

Vi siterer strofe fem:

Vad skulle bli till slut min lott
En gång inför min Gud,
Om jag av nåd ej hade fått
En sådan bröllopsskrud?

Lina Sandell var på mange måter langt forut for sin tid. Det var ikke vanlig at en kvinne på denne tiden hadde et eget arbeid utenfor hjemmet. Lina Sandell ble Sveriges første kvinnelige forlagsdirektør. Hun publiserte en rekke artikler og skrifter for Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) i tillegg til alle sangene hun skrev. Og hun giftet seg med en kristen forretningsmann. Det passet seg ikke for en embetsmannsdatter å gjøre. Hun skulle gifte seg med en prest slik som hennes tre søstrer. Men Lina Sandell var også språkmektig. Hun snakket tysk og engelsk og hadde i tillegg studert fransk, og litt gresk, hebraisk og latin slik at det var mulig for henne å sammenligne flere utgaver av Bibelen på andre språk. Lina Sandell har også oversatt flere salmer fra engelsk.

Vi siterer strofe seks:

Må däri aldrig blanda sig
En tråd, en enda tråd
Av egen dygd, ty inför dig
Är fråga blott om nåd.

Lina Sandell skrev omlag 2.000 sanger. Mange ble publisert anonymt. Lina Sandell ”etterlot seg en sangskatt, døpt i smerte, gjennomlidd og gjennomlevd som fram til denne dag tolker hva andre bare aner, og trøster og veileder der sorg og tårer blinder”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe syv:

Pris vare dig, Guds dyra Lamm,
För den rättfärdighet,
Som du en gång för mig bragt fram,
Pris dig i evighet!

Kilder:

Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 342-343

Lina Sandell på NetHymnal
Lina Sandell på Wikipedia

Jag kan icke räkna dem alla.

Dette er en kjent salme skrevet av den svenske dikteren og sangforfattteren Lina Sandell i 1880. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 309 og i Sangboken (SaB) som nummer 83, begge steder med tre strofer. I NoS står salmen plassert under ”Guds omsorg”, mens vi i SaB finner den under temaet ”Lovsang, takk og tilbedelse”. Trygve Bjerkrheim har oversatt salmen til norsk i 1953. Tittelen på hans utgave er «Eg kan ikkje telja dei alle». Vi finner oversettelsen i SaB som nummer 68 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jag kan icke räkna dem alla,
de prov på Guds godhet jag rönt:
Likt morgonens droppar de falla
och glimma likt dessa så skönt.
Jag kan icke räkna dem alla
de prov på Guds godhet jag rönt.

Salmen ble første gang publisert i Barnens Bilderbok sammen med et bilde som viser to barn som regner på en tavle. Oscar Lövgren forteller historien bak salmen tilblivelse. Lina Sandell skulle en dag skrive en tekst til en bilde. Dette fremstilte en jente som satt og gråt over en tavle som var full av tall. Men Lina Sandell følte seg ikke inspirert av bildet hun så. Gang på gang skrev hun ned ordene ”Jag kan icke rakna dem alla”, men lenger kom hun ikke. t var tydelig at jenten ikke kunne telle alle tallene sine og at det var derfor hun gråt. Men hvordan Lina Sandell skulle klare å forme poesi ut fra denne situasjonen, se det var et uløst spørsmål.

Vi siterer strofe to (NoS):

Likt stjärnornas tallösa skara
de hava ej namn eller tal,
men stråla likt dessa så klara
jämväl i den mörkaste dal.
Likt stjärnornas tallösa skara
de hava ej namn eller tal.

Men plutselig slo det en ny tanke ned i Lina Sandell. Det er ikke alltid en har grunn til å gråte over det en ikke kan telle. Av og til kan det tvert imot være noe en kan få lov til å fryde seg over. I undring ser hun på himmelens talløse stjerner. Og tanken går videre til Guds uendelige kjærlighet og alle hans gode gaver. Det er umulig å telle alle Guds velgjerninger mot oss mennesker. Ordene formet seg til en vakker sang som Albert Lindström senere satte melodi til i 1889. Sangene hennes ble utgitt i Samlade sånger I-III (1882-1892). Lina Sandell er ellers representert med syv salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jag kan icke räkna dem alla,
men ack, må jag tacka dess mer.
Guds kärleks bevis må jag kalla
de under av nåd han beter.
Jag kan icke räkna dem alla,
men ack, må jag tacka dess mer.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 99-100
Oscar Lövgren (1939), bd III. s. 435
Tobias Salmelid (1997) s. 89-90
Lars Aadland (1962), bd I, sp. 517
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 97