Vil for synd du nåde få.

Bedehus- og vekkelsessangen Vil for synd du nåde få er skrevet av Daniel Webster Whittle rundt 1875. Melodien er ved James McGranahan. Vi finner den i Sangboken fra 1968 som nummer 141 med fire strofer og refreng under ”Innbydelse til Kristus”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vil for synd du nåde få,
Fest ditt øye på Jesus!
Vil du fred i sjelen få,
Fest ditt øye på Jesus!

Originalen på engelsk er Would you lose your load of sin. Vi finner den første gang på norsk i en utgave av Sions Sange fra 1906. En senere utgave av den samme sangboken har sangen som nummer 241. Her er tittelen Vil for synd du naade faa. Teksten i første strofen er lik dagens utgave med unntak av rettskrivingen. Koret er derimot en del forandret. Vi tar først med dagens utgave.

Vi siterer koret (SaB):

Jesus for deg har gitt sitt blod,
Jesus for deg igjen oppstod,
Brakte liv og overflod,
Fest ditt øye på Jesus!

Trolig er det utgiverne selv som står for oversettelsen til norsk. Vi har ikke funnet den på dansk eller svensk, men det er ikke umulig at den er oversatt til et eller flere av våre nabospråk. Likevel er det like interessant å se på den gamle oversettelsen av refrenget som lyder slik i sitat: ”Jesus ei blot paa korset dør / Men han regjerer nu som før / Og han dig rettferdig gjør / Fest dit øie paa Jesus!” Det er liten tvil om at det er god luthersk lære, men forskjellene ser vi kanskje klarest når vi også siterer den på engelsk: ”Jesus who on the cross did die / Jesus who lives and reigns on high / He alone can justify / Fix your eyes upon Jesus.” Den gamle oversettelsen er mest korrekt etter originalen, men dagens utgave er vel så innsunget at det er lite trolig at teksten blir revidert bakover i tid.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vi du trygt på havet gå,
Fest ditt øye på Jesus!
Vi du frelsens vei forstå,
Fest ditt øye på Jesus!

Fix your eyes upon Jesus. Det er det, det handler om. Frelsen kommer til oss gjennom sansene. Det Ordet vi leser i Bibelen og det Guds Ord vi hører i forkynnelsen, blir oss til frelse når vi tar imot i tro. Det er det som kalles å se på Jesus. Vi skal ikke se på oss selv, men på ham som har gitt oss alt til liv og salighet. Derfor fester vi øyet på Jesus.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Vil du byrden din bli kvitt,
Fest ditt øye på Jesus!
Prise Gud bak graven fritt
Fest ditt øye på Jesus!

Den engelske teksten er trolig hentet fra Heb12, 2: “fixing our eyes on Jesus, the pioneer and perfecter of faith. For the joy set before him he endured the cross, scorning its shame, and sat down at the right hand of the throne of God.” På norsk finner vi bibelteksten slik: ”med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.” (Heb 12, 2).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Vil du trygt i døden gå,
Fest ditt øye på Jesus!
Vil du glad for tronen stå,
Fest ditt øye på Jesus!

Kilder:

Bibelen (2013)
Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 419
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1149

Daniel Webster Whittle på Wikipedia
Daniel Webster Whittle på CyberHymnal

Har du intet rom for Jesus.

Dette er en kjent bedehussang skrevet av Daniel Webster Whittle i 1882. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 169 med fire strofer og et refreng. Sangen er oversatt til norsk i 1883 for Evangeli Basun, men vi fiinner den også på svensk i en tidligere oversettelse ved Erik Nyström fra 1879. Melodien er ved C. C. Williams fra omkring 1870. Den engelske originalen er Have you any room for Jesus.

Vi siterer strofe en (SaB):

Har du intet rom for Jesus,
Han som gav sitt liv for deg?
Hør, han banker på ditt hjerte,
Og han ber: Lukk opp for meg!

Det går mange historier om Daniel Webster Whittle. Det fortelles at han var offiser i den amerikanske borgerkrigen og at han der mistet en arm i et slag. Han ble tatt til fange og på sykehuset begynte Whittle å lese i et nytestamente. Her ble Daniel Webster Whittle tilkalt for å be med en ung soldat som låg for døden. De knelte i bønn for Gud og tok imot Jesus begge to. Soldaten døde rett etterpå og Whittle bestemte seg for å bruke resten av sitt liv i Herrens tjeneste. Han er kjent for å ha diktet en rekke evangeliske sanger. Mange av sangene er skrevet under pseudonymet El Nathan.

Vi siterer koret (SaB):

Rom for Jesus, ærens konge!
Å, lukk opp og slipp han inn!
Salighet han med seg bringer,
All hans herlighet blir din.

Aadland opplyser at sangen opprinnelig ble skrevet av en forfatter med initialene L. W. M. og så tilpasset av Daniel Webster Whittle i 1878. Vi finner for øvrig sangen på svensk som Har du inte rum för Jesus og på dansk med tittelen Har du intet rum for Jesus. På norsk har sangen stått i Frelsesarmeens sangbok så langt tilbake som fra 1888. Vi finner den ellers på norsk i Sions Sange fra 1911, i Sions Harpe fra 1912 og i Sangboken fra 1933.

Vi siterer strofe to (SaB):

Rom for lysten, rom for verden,
Rom for syndig tidsfordriv –
Bare ikke rom for Jesus,
Han som gav for deg sitt liv!

Sangen er også sunget inn på plate og på en rekke samlealbum slik som Perler Fra Bedehusets Skattkammer fra 2009 og på CD’en En vandringsmann synger fra 2002 ved Juniorguttene fra Flekkerøy. I tillegg er sangen blant annet publisert på skiva Sanger fra bedehusland 3 fra 1997.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Har du ingen tid for Jesus?
Nå han kaller deg igjen.
Husk, i dag er nådetiden –
Må du ei forspille den!

Sangen ble også Anne Maries helt spesielle sang da hun i 1963 ble en kristen på et teltmøte med indremisjonsforkynneren Martin Omdal. Sammen med John Olav Larsen regnes han som en av de store vekkelsesforkynnerne i nyere tid i vårt land. Men Anne Marie følte denne augustkvelden at livet var kaldt og tomt uten Jesus. Og da de på slutten av møtet sang sangen Har du intet rom for Jesus, tok hun mot til seg og gikk inn i bønneteltet. Her bøyde sin knær og tok imot Jesus som sin Frelser.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Gi din tid, ditt alt til Jesus,
Før Guds nådes dag er endt!
Snart blir hjertet kaldt og stille, –
Da er det for sent – for sent!

Kilder:

Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 152-154
Tobias Salmelid (1997), s. 150
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 842

Les selv om sangen og historien til Anne Marie