Daglige arkiver: november 17, 2016

Har sorg og frykt mitt lys utslukt

Publisert av
Svar

Har sorg og frykt mitt lys utslukt.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1825 og vi finner den i Høimesse-Psalmer som ble utgitt samme år. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 362 og den står gjengitt med fem strofer. Hos Landstad finner vi salmen oppført under 1. søndag etter påske.

Vi siterer strofe en (LR):

Har sorg og frykt mitt lys utslukt
Og er for gleden døren lukt
I mørke hjertekammer,
O Frelser, til bekymret sinn,
Du går ad lukte dører inn
Du ender brått min jammer.

Vi finner også salmen gjengitt hos Grundtvig, men da med fire av de originale fem strofene. Salmen står så godt som uforandret både hos Grundtvig og Landstad, men på norsk er den justert for gjeldende rettskrivning. Salmen bygger på beretningen om disiplene som satt sorgtunge bak lukkede dører: ”Har Sorg og Frygt mit Lys utslukt / Og er for Glæde Døren lukt / I mørke Hjerte-Kammer / O Frelser, til bekymret Sind / Du gaaer ad lukte Dørre ind / Du ender al min Jammer.” Vi har gjengitt salmen etter Landstad med forsiktig justering for nyere rettskriving.

Vi siterer strofe to (LR):

Du bringer lys, du bringer fred,
Du bringer håp og kjærlighet,
Du bringer trøst i nøden;
Korsnaglet hånd utrekker du,
Jeg tror og kommer deg ihu
I livet og i døden.

En av bibeltekstene for 1. søndag etter påske finner vi i Joh 20, 19-31. Vi siterer første delen fra vers 19-23: ”Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»” Jesus åpenbarer seg for redde disipler som av frykt for jødene hadde lukket seg inne bak stengte dører. Alle med unntak av Tomas var der.

Vi siterer strofe tre (LR):

Oppstandne, når jeg deg kun ser,
Ei sørger jeg og frykter mer,
Hva enn jeg her skal lide;
De største sorger blev meg små,
Når dine naglegap jeg så,
Og såret i din side.

Tomas kunne ikke forstå at Jesus var stått opp fra de døde. Han kunne ikke tro uten at han fikk se såret i Jesu side og hans naglemerkede hender. Åtte dager senere fikk han en spesiell hilsen av Mesteren selv. Tomas fikk kjenne og se både Jesu side og Jesu hender. Vi siterer fra Joh 20, 24-29: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Men akk, er lyset lenge slukt,
Og er fra deg jeg utelukt
Og skuer ei ditt komme,
O lær meg tro hva ei jeg så,
Og trygg ditt ord å lite på
Til savnets tid er omme.

Bernhard Severin Ingemann regnes som en av de fire store innen dansk salmediktning. Det kan derfor være interessant å se hvordan dette er nedfelt i de norske salmebøkene. Teller vi opp, ser vi at Landstad opprinnelig bare tok med salmene Lover Herren, han er nær og En Gud og alles Fader. Men med Landstads reviderte salmebok fikk Ingemann egentlig en renessanse. Her ble det tatt med ikke mindre enn 8 salmer av Ingemann. John Stene lot seg begeistre: «Og det er gledelig at Ingemanns lyse barnligfromme salmetone får klinge med. Om den ikke er så sterk, så har den så ren en klang.» Men hvordan gikk de så videre med Ingemann. Ikke så værst, egentlig. De to nyeste salmebøkene våre har begge 7 salmer av ham. Flere er også oversatt til nynorsk og til samisk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Engang du og hos meg vil stå,
Du også meg vil tenke på,
Jeg skal din Ånd mottage
Og i ditt rike, i din fred
Jeg skue skal din herlighet,
Deg prise alle dage.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

John Stene (1933), s. 88-89
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1040-1044

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal

Alt lov og pris og ære bør

Publisert av
Svar

Alt lov og pris og ære bør.

Salmen Alt lov og pris og ære bør er skrevet av den tyske juristen og salmedikteren Johann Jakob Schütz i 1675. Vi finner den på nynorsk som nummer 266 i Norsk Salmebok (NoS) med seks strofer og som nummer 598 på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. NoS har salmen plassert under ”Guds storhet og herlighet” mens LR har salmen under ”20. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Alt lov, all pris og ære ver
vår store Gud og Fader,
den Gud som alle under gjer
og hjelper alle stader,
den Gud som styrkjer oss i strid
og trøystar oss i trengselstid.
Gjev Herren lov og ære!

På tysk heter salmen Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson og publisert i Troens rare Klenodie i 1742. På engelsk finner vi den blant annet i en oversettelse utført av Frances E. Cox i 1864. Den engelske tittelen på salmen er Sing praise to God who reigns above. På norsk ble den oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad og tatt med både i hans utkast og i hans salmebok fra 1869. Landstad oversatte åtte strofer av salmen, mens vi på nynorsk finner den med fem strofer ved Bernt Støylen fra 1918.

Vi siterer strofe en på bokmål (LR):

All lov og pris og ære bør
All godhets Gud og Fader,
Den Gud som alle undre gjør
Og leger alle skader.
I største nød han sender trøst
Og hjelp i all vår ve og brøst
Gi Herren lov og ære!

Johann Jakob Schütz ble født i Frankfurt am Main 7. september 1640. Han vokste opp som sønn av en advokat og etter å ha avlagt studenteksamen ved Frankfurt Gymnasium, studerte han jus i Tübingen fra 1659. Schütz gjorde ferdig studiene i 1665 med doktorgrad. Han avla eksamen både i sivilrett og kirkerett. Etter å ha avsluttet sine studier, arbeidet Johann Jakob Schütz som advokat i Frankfurt. Her jobbet han også som vitenskapelig forfatter og oversetter. I de senere årene fikk han tittel som riksråd. Schütz synes å ha vært en mann med betydelig juridisk kunnskap og kristelig fromhet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg prisar alle englekor,
du som i himlen tronar,
deg lovar all den vide jord
med alle millionar.
For du har allting, smått og stort,
så kjærleg tenkt, så herleg gjort.
Gjev Herren lov og ære!

Møtet med Philipp Jacob Spener, som i 1666 kom som prest til byen Frankfurt, skulle få en avgjørende betydning i livet til Schütz. Dette førte til at Schütz etter kort tid begynte på et omfattende program for kirkereformer. Han holdt pietistiske husmøter i sitt eget hjem. Til å begynne med var det bare menn med her. Senere fikk også kvinnene sin plass på husmøtene. Også Spener gikk ivrig på disse samlingene. Aanestad skriver at Spener hevder han har lært mer kristendom av Schütz enn av noen annen.

Vi siterer strofe tre (LR):

I nøden ropte jeg til Gud:
Akk Herre, hør min klage!
Da drog du meg av nøden ut
Og endte all min plage;
Og derfor deg jeg takke vil!
Men hjelp meg alle, hjelp dog til
Å give Herren ære!

Samarbeidet mellom Schütz og Spener gikk fint de første årene. Men de kom gradvis til å utvikle seg i hver sin retning. For Spener hadde kontakten med kirken alltid vært av største betydning både av religiøse og teologiske grunner. Situasjonen til Schütz var en litt annen. Han ble selv snart en sentral person og leder for pietistiske grupper. Og fra midten av syttitallet søkte hans krets også etter en gradvis atskillelse fra den protestantiske og lutherske kirke. Til slutt førte hans synspunkter ham selv i isolasjon. Til tross for forsøk på mekling fra Spener, valgte Schïtz å bryte ut i 1683. Og etter at Spener reiste til Dresden i 1686, brøt Schültz til slutt helt med kirken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han aldri har sitt folk forlatt
I noen nød og fare,
Han våker trolig dag og natt
Sin arme hjord å vare.
Han har dem som ved moders hånd
I kjærlighetens ledebånd
Gi Herren lov og ære!

Schütz døde uten at han fikk den siste nattverden, og han fikk heller ikke noen kirkelig begravelse. I sin religiøse tro var Schütz helt fylt med millenariske ideer. Han delte den eskatologiske forventningen av tusenårsriket sammen med andre samtidige inkludert Johann Wilhelm Petersen og Johann Jacob Zimmermann. Og da amerikaneren William Penn i 1677 oppholdt seg i Frankfurt for å vinne støtte for en kristen ideell tilstand, vurderte en sirkel rundt Schütz alvorlig en mulig utvandring til Amerika. Det ble også samlet inn penger, men midlene ble i stedet brukt til migrering av kvekere fra Krefeld.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når der i verdens største høst
Er ei et strå å vinne
Av noen redning eller trøst,
Da lader han seg finne;
Da er det just hans rette tid,
Da kommer han så mild og blid
Gi Herren lov og ære!

Johann Jacob Schütz var også sosialt engasjert. Han grunnla i 1679 waisenhus og arbeidshus for fattige foreldreløse barn. Cyberhymnal oppgir ellers fem salmer av ham: Die Wollust dieser Welt, Scheuet ihr ihr matten Glieder, Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut, So komm geliebte Todes-Stand og Was mich auf dieser Welt betrübt. Men vi har bare bare en salme etter Schütz på norsk. Salmen Alt lov og pris og ære bør bygger blant annet på Moses lovsang i 5. Mos 32, 3: ”Herrens navn vil jeg forkynne, og dere skal gi vår Gud ære.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Jeg til hver stund på livets gang
Din miskunnhet kunngjøre,
Så man din lov med frydesang
Skal alle vegne høre.
Min sjel og ånd, oppmuntre deg,
Og alle krefter samle seg
Og give Herren ære!

Schütz dannet i 1676 separatistiske sirkler fordi han mente Speners reformer ikke gikk langt nok. Og hans juridiske arbeid kom etter dette mer og mer i bakgrunnen. Schütz hadde kommet frem til at det var vanskelig for en jurist å holde seg borte fra synd. Aanestad skriver at Schütz trakk seg tilbake fra sitt yrke som advokat på grunnn av store fristelser. Han mente at arbeidet som advokat kunne føre til skade for hans sjel. Men Schütz arvet en del penger og det tillot ham å gi avkall på faglige aktiviteter. Men selv om han etter hvert ble isolert, fant Jakob Schütz imidlertid støtte for sitt syn hos sin kone og sin yngste av i alt fem døtre. Han døde i Frankfurt am Main, 21. mai 1690.

Vi siterer strofe syv (NoS str 6):

Ja, de som kjenner Kristi namn,
gjev Herren lov og ære!
Og de som kviler i Guds famn,
gjev Herren lov og ære!
Gjer kvar ein svikar-gud til spott!
Gud Herren eine er vår drott.
Gjev Herren lov og ære!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 350
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 877-878
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 44

Johann Jakob Schütz på CyberHymnal
Johann Jakob Schütz på tyske Wikipedia

Akk nu er mitt arme hjerte

Publisert av
Svar

Akk nu er mitt arme hjerte.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i Storm og Stille fra 1880 med fem strofer. Tittelen på sangen er “Hvilen i Gud” og sangen står oppført under temaet “Kamp og seier”. Melodien som er oppgitt er Jeg behøver dig, o Jesu.

Vi siterer strofe en (SoS):

Akk, nu er mitt arme hjerte
trett av verden sorg og lyst!
Stille, – stille, – la meg hvile
ved min Faders varme bryst.
Kun hos ham mitt hjerte finner
Trøst og fred for alle savn.
Stille, – stille, – la meg hvile
i vår Herres Jesu navn!

Sangen handler om å finne fred med Gud. I første omgang kan det se ut som en sang om tvil og anfektelse. Men temaet er oppgitt allerede i tittelen: Fred med Gud. Våre tanker kan gjøre oss trette og sorgfulle. Men de kan ikke frelse. Det er bare hos Jesus at hjertet finner fred og hvile.

Vi siterer strofe to (SoS):

Akk, jeg grundet sterkt og lenge,
hvor jeg kunne hvile så.
At den fantes kun hos Jesus
kunne hjertet ei forstå.
Alltid søkte jeg min hvile
i min egen kamp og strid,
men forgjeves var min søken,
skjønt jeg brukte all min flid.

Dikteren skriver at han søkte fred i seg selv. Men hans egen kamp, strid og møye var ikke til noen hjelp. Vår søken etter en frelsesgrunn i vårt eget hjerte, fører ikke frem selv om vi bruker all vår kraft og flid på å finne freden.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Kun i Jesu bitre smerte,
kun i Jesu marterdød
var det salig ro å finne
og en evig hvile sød.
O, når syn jeg fikk på dette:
at for meg han led og stred –
o, da fikk mitt arme hjerte
salig hvile, stille fred!

Etter mye kamp og strid skjønner dikteren at grunnlaget for frelsen allerede er lagt i Jesu soning og død. Da fikk han også fred i hjertet: “O når syn jeg fikk på dette / at for meg han led og stred / o da fikk mitt arme hjerte / salig hvile stille fred!”

Vi siterer strofe fire (SoS):

Stille, – stille, – la meg hvile
hos min Jesus nu i fred!
Intet da skal hjertet engste:
Han er min rettferdighed!
Alle lovens krav forstummer:
Han har nu fullkommet alt!
Stille, – stille, – la meg hvile:
Han har all min synd betalt!

Hans Utbø ble født i Seljord i Telemark 14. oktober 1849. Faren var lærer i hjembygden og det viste seg snart også at sønnen var en oppvakt gutt. Han kom inn på lærerseminaret i Holt og avsluttet sin utdannelse her i 1869. To år senere overtok han jobben etter faren i Seljord og virket her frem til sin død i 1875. Han var også kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til 1875. Hans Utbø døde av blodstyrtning i Seljord i Telemark 19. oktober 1875, 26 år gammel. Han er for ettertiden husket for diktsamlingen Storm og Stille som kon ut etter hans død, men Hans Utbø har også forfattet flere vakre og velskrevne kristelige fortellinger.

Vi siterer strofe fem (SoS):

O min Jesus, la meg hvile
som Johannes ved ditt bryst!
Kjære, la mitt trette hjerte
finne der sin beste trøst!
La så synd og Satan true, –
Intet meg forstyrre kan:
for jeg har til alle tider
like trofast frelsermann!

Kilder:

Storm og Stille (1880)
Tobias Salmelid (1997), s. 410
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Å hvor er så god en hyrde

Publisert av
Svar

Å hvor er så god en hyrde.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Evangelie-Sange under ”2den søndag efter Paaske” med fire strofer. Salmen er skrevet til søndagens evangelium som er tatt fra Joh 10. Petter Dass har satt som overskrift ”Dend goede hyrde.” Melodien som er oppgitt er Werde munter, mein Gemüthe & c. Originaltittelen er Ah! hvor er saa god en hyrde.

Vi siterer strofe en (ES):

Å hvor er så god en hyrde
Som Guds Sønn vår frelsermann
Der godvillig lar seg myrde
Så hans får befries kan.
Men en leiesvenn er så
Snart han hører ulven grå
Tar han flukt og tøver ikke
Setter sine får i stikke.

En av prekentekstene for denne søndagen er hentet fra Johannesevangeliet: ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.” (Joh 10, 11-16).

Vi siterer strofe to (ES):

For når ulven da begynner
Gjør han en forvirret splid
Noen får han river sønder
Andre spredes hit og dit
Men o kjære, Jesus Krist
Du vår beste hyrde visst
Dine får du kjenner alle
Og lar deg dem vel befale.

Salmen står også i Petter Dass – Samlede verker III fra 1692. Disse ble ikke utgitt i Petter Dass sin levetid. Han opplevde bare å få publisert et dikt før sin død. Det var Dølevisen. Til overskrift på salmen, som vi har kalt Å hvor er så god en hyrde, var 2den Søndag efter Paaske Evangelium Joh. 10 . C. V. 11 Dend goede Hyrde.

Vi siterer strofe tre (ES):

Likesom den himmelfader
Deg erkjenner for en sønn
Du deg og dertil forlader
At han er din fader skjønn
Likeså det også går
Med ditt hjertenskjære får
Du best kjenner alle dine
For du for dem lot deg pine.

Petter Dass benytter hyrdemotivet flere steder i sine salmer. I tillegg til salmen Å hvor er så god en hyrde finner vi også en strofe i den vakre salmen O Herre! La ditt rike hvor to verselinjer går slik: ”La all din hjord seg glede / Dens hyrder du beklede.» (Sitert etter Lov Herren). Her er hyrdemotivet brukt om de helliges samfunn. Hjorden er menigheten og hyrdene er dens ledere eller prester. I salmen Å hvor er så god en hyrde er derimot hyrden Jesus selv og sauen eller fåret er den enkelte troende. Hyrden kjenner alle fårene sine og de følger etter ham. Jesus er den gode hyrde gir sitt liv for sin hjord. (strofe en).

Vi siterer strofe fire (ES):

Dine får de vil deg følge
De bekjenner fritt ditt navn
For sin Gud de vil ei dølge
Men innflyer til din favn
Andre får du haver okk
Som er av en annen flokk
Dem du også hit vil føre
Til en hjord og hyrde gjøre.

Kilder:

Bibelen (1978)

Salmen i original
Petter Dass samlede verker III

Jesus alene mitt hjerte skal eie

Publisert av
Svar

Jesus alene mitt hjerte skal eie.

Dette er en kjent sang skrevet av den svenske metodistpastoren Gustaf Blom i 1884. Melodien er ved Carl M. Bellman fra 1792. Sangen har fire strofer og et refreng. Den har opprinnelig to kor. Vi finner ellers sangen i en eldre utgave av Frelsesarmeens sangbok (FaS) som nummer 389. Sangen står her plassert under temaet ”Vitnesbyrd og lovprisning”. Originalen har for øvrig fem strofer.

Vi siterer strofe en (FaS):

Jesus alene mitt hjerte skal eie,
Jesus alene der inne skal bo,
Ingen ting her kan hans godhet oppveie,
Kun hos min Jesus min sjel finner ro.

På svensk heter sangen Jesus allena mitt hjärta skall äga. Men det er til dels stor variasjon i de forskjellige norske utgavene av sangen. Vi har derfor valgt å sitere den etter frelsesarmeens sangbok da forfatteren også var offiser i Stockholms Corps av Frelsesarmeen da sangen ble skrevet. Den ble første gang publisert i Stridsropet i begynnelsen av mai 1884. Strofe 1, 2 og 4, samt refrenget er så å si identiske med den svenske teksten.

Vi siterer refrenget (FaS):

Ei bør jeg sørge, ei bør jeg klage,
Jesus, min broder, er alltid meg nær,
Og han har lovt han vil hånd om meg tage,
Tross all stormer mot hjemmet det bær.

Gustaf Blom ble født rundt 1860 er kjent både som frelsesarmeoffiser og pastor i Svenska Missionsförbundet. Det er ikke så lett å eksakt lese ut opplysningene om ham da de ofte er blitt sammenblandet med informasjon om Fredrik Arvid Blo(o)m som også arbeidet i Frelsesarmeen i Sverige på samme tid. Men G. Blom ble trolig etter en tid med i misjonsforbundet i Stockholm før han flyttet til USA og virket der. Han reiste så tilbake til Sverige og arbeidet en stund for fredssaken før han så igjen gikk inn i Svenska Missionsförbundets tjeneste. Senere ble han baptist og døde på et i sykehus i Uddevalla i 1928.

Vi siterer strofe to (FaS):

Jesus alene mitt liv skal tilhøre,
Han er min brudgom, og jeg er hans brud.
Jeg vil blott stadig hans vilje utføre,
Får jeg i himlen det snehvite skrud.

Aadland skriver at Gustaf Blom ble med i Frelsesarmeens arbeid i Stockholm på 1880-tallet. Han var trolig da i 20 årene og født muligens på 60-tallet, men alt dette er usikre opplysninger. Det eneste vi vet med sikkerhet er at Blom var aktiv i Frelsesarmeen da han skrev sangen sin i 1884. Men vi må gå til den svenske originalutgaven for å se om organisasjonen muligens også har satt sine spor i sangteksten. Og det første vi legger merke til er nettopp overgivelsen. Botsbenken og innvielse til tjeneste for Herren er sentralt hos Frelsesarmeen. Men frelse og deretter aktiv etterfølgelse og tjeneste i Guds rike er jo for så vidt også sentralt i alle andre kristne kirkesamfunn.

Vi siterer strofe tre (FaS):

Jesus alene er nok for mitt hjerte,
Når under striden jeg føler meg svak.
Livsflodens vanne kan mildne hver smerte,
Nåden er ny for hver eneste dag.

Brudemystikken er kanskje ikke så mye tema hos alle kirkesamfunn. Men hos Frelsesarmeen er den det. Jesus er brudgommen og den troende hans brud. Det står det også mye om i Bibelen. Vi finner både uttrykk som ”Lammets bryllup” og lignelsen om ”Brudgommen og de ti brudepikene”. Det er både alvor og fest over disse begivenhetene.

Vi siterer strofe fire (FaS):

Jesus alene skal sist etter striden
Føre meg inn i den himmelske havn,
Glemt er all trengsel og møye i tiden,
Salig jeg hviler i Frelserens favn.

Men kanskje det sterke uttrykk for budskapet i sangen finner vi på en side hos Wikipedia. De skriver at en gruppe frelsessoldater en søndag i mai 1884 hadde tatt båten fra Stockholm til Uppsala hvor de hadde hatt møter. Sent på natten reiser de tilbake til Stockholm. Men en kvinnelig kadett, med navnet Hilda, har på seg en genser med innskriften Jesus allena brodert på. Det ble bakgrunnen for sangen Jesus allena mitt hjärta skall äga. Og det er det som kristendom egentlig også handler om, Jesus og ham alene.

Vi siterer refrenget (FaS):

Ei bør jeg sørge, ei bør jeg klage,
Jesus, min venn, er jo alltid meg nær,
Aldri vil han meg i trengsel forsage,
Trofast i livet og døden han er.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 38
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.253 og sp.1087

Sangen i original på Wikisource med fem strofer
Om bakgrunnen for sangen på svenske Wikipedia