Daglige arkiver: november 26, 2016

Det koster ei for megen strid

Publisert av
Svar

Det koster ei for megen strid.

Dette er en salme skrevet av den tyske legen og salmedikteren Christian Friedrich Richter i 1698. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 557 med syv strofer. Her står salmen plassert under ”14. søndag etter trefoldighet”. Salmen siteres ellers i forsiktig normalisert form av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LR):

Det koster ei for megen strid
En himmelsinnet kristensjel å blive;
Er vår natur enn ikke mild og blid
Når den i Kristi død seg hen skal give,
Så giver Gud den gudhengivne ånd
Dog overhånd.

Strofen følger den danske oversettelsen. Det er kun enkelte partier i strofen som er fornorsket. Det gjelder også Brorsons opprinnelige tekst. Men antall strofer og plasseringen av salmen i salmeboken er forskjellig fra norsk. På dansk står salmen plassert under temaet ”Kristenlivet – Trøst og fred”. Den danske salmeboken har sitert salmen med seks strofer. Opprinnelig er samen på åtte strofer. Første og siste strofe er like på norsk og på dansk.

Vi siterer strofe to (LR):

Gjør som et barn og legg deg ned
I Jesu favn og i hans sterke armer,
Han skal deg som et barn med kjærlighet
Da ved sitt frelserhjerte gjennomvarme.
Mon det er svart når man er ham så nær,
Å få ham kjær?

Denne strofen, samt strofe tre, finnes ikke i den danske salmeboken. Den danske utgaven har imidlertid en strofe som vi ikke har på norsk. Rekkefølgen på de andre strofene avviker noe fra den danske oversettelsen av salmen. Noen halve strofer har byttet plass. I denne strofen har Brorson ”Jesu skjød” i stedet for ”Jesu favn”. Vi siterer strofen: ”Giør som et barn, og leg dig ned / I JEsu skiød og hiertens hulde arme / Hand skal dig som et barn med kierlighed / I sine vunders lye snart giennemvarme / Mon det er svart, naar man er ham saa nær / At faae ham kier?”

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud intet ondt deg gjøre vil,
Men all din ve, den gjør din egen vilje;
Byd Gud ditt arme, bange hjerte til,
Han skal det snart med trøst og glede stille.
Gi Gud din vilje, all din vilje snart,
Så er det klart!

I Dansk Salmebok er salmen nummer 669 og her står den oppført med seks strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Det står oppført fem salmer av Richter i den danske salmeboken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Vær stille i tålmodighet
Når du din Faders hjelp ei straks kan finne;
Forser deg ei, så gå den vei du vet,
Og la deg straks ved Jesu kors forbinde,
Så er hva du har feilet, evig glemt,
I havet gjemt.

Verset gjenfinnes som strofe tre i dagens danske salmebok: ”Vær stille i tålmodighed, når du din Faders hjælp ej straks kan finde / Forsér du dig, så gå den vej, du ved / og lad dig straks i Jesu blod forbinde / Så er din fejl, og hvad du har forsøt / som aldrig sket”. Vi har sløyfet skilletegnene for lesbarhetens skyld i sitatet. Første delen av den norske strofen følger den danske versjonen, men avslutningen er, som vi ser, annerledes. Men i sak er strofene identiske. Gud tilgir oss våre synder for Jesus skyld. Han kaster dem i glemselens hav. Fordi Gud har sendt Jesus i vårt sted, blir vi tilregnet hans rettferdighet. Gud ser ikke våre synder. Han ser bare Jesu rettferdighet. Vi kommer til kort i alt. Men det regnes ikke med. Det er som om det aldri har skjedd.

Vi siterer strofe fem (LR):

I troen ha en hjertens ro
Når trengsels natt og mørke vil deg dekke;
Din Fader kan du alltid sikkert tro,
La deg kun ingen storm og fare skrekke!
Si: Fader ta mitt hjertes trengsel bort!
Så er det gjort.

Strofen bygger på første del av strofe fire og andre del av strofe to i den danske utgaven av salmen. Det er spesielt i denne strofen at avvikene fra dansk er store. Slik finer vi strofen hos Brorson: ”I troen lad dit hierte roe / Naar trængsels nat og mørkhed dig vil dække / Din fader kand du altid sikker troe / Lad dig kun ingen vind og fare skrekke / Ja seer det suurt og mørkt i hver en krog / Saa troe kun dog.” Christian Friedrich Richter er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så skal ditt lys igjen oppgå
Og solen skinne efter nattens skygge;
Hva du har trodd, skal synlig for deg stå,
På Gud du kan frimodig alltid bygge,
En kristen i en salig tilstand står
Hvordan det går.

Som Richter’s mestersalme regnes Es glänzet der Christen inweges Leben”, skriver Aanestad. Men den salmen som er best kjent hos oss er Vår sjel er dertil født og båret (LR 509), forteller han videre. Vi finner fire salmer av Christian Friedrich Richter i Landstads reviderte salmebok. Men salmen Det koster ei for megen strid ”er hos Brorson i højere grad end hos Richter bleven en Jesus-salme”, leser vi Arkiv for Dansk Litteratur. Det er bibelsk og rett. ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile”, sier Jesus (Matt 11,28). Og slik uttrykker Brorson det: ”Med al din nød dig i hans arme kast / Hand holder fast”.

Vi siterer strofe syv (LR):

Opp, opp, min sjel, i håp og tro,
Så god en Gud deg fullt å overgive!
Gå inn, min sjel, og nyt den søte ro,
For Jesus all din trang skal lett fordrive.
Med all din nød deg i hans armer kast,
Han holder fast!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 47 og 354
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 743-745

Christian Friedrich Richter på Wikipedia
Christian Richter på Danske Salmebog Online

Min heimstad i det høge er

Publisert av
Svar

Min heimstad i det høge er.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Den ble publisert både i Nokre Salmar fra 1870, 1883 og 1891. I tillegg finner vi salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 388 med tre strofer. Den står plassert under “4. søndag etter påske”. Nynorsk Salmebok har salmen under samme fanen, men her står salmen som nummer 302.

Vi siterer strofe en (LR):

Min heimstad i det høge er,
Til himmels stend mi lengsla.
Vel veit eg at min heimveg ber
Igjenom myki trengsla.
Men Jesus vegen drog,
Det er meg tryggja nog.
Eg er hans fylgjesvein,
So gjeng eg utan mein,
Ved honom skal eg sigra!

Himmelen er aldri langt borte i en Blix-salme, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Men selv om pilegrims- og vandrermotivet ofte går igjen i Blix-salmene, er det vanskelig å trekke noen slutning fra verk til liv, skriver han videre. Aschim finner det likevel sannsynlig at siden Blix benytter motivet så ofte i salmene sine, må det ligge noe dypt personlig bak. Skulle jeg selv kanskje gjette på noen grunn, måtte det være sykdom. Blix hadde mange plager gjennom hele sitt liv og han ble heller ikke noen gammel mann. Og at Blix har opplevd mye trengsler og motgang i livet, ser vi klart av første delen av strofe en: “Min heimstad i det høge er / Til himmels stend mi lengsla / Vel veit eg at min heimveg ber / Igjenom myki trengsla.” Salmen har likevel en tvers igjennom optimistisk og fremtidsrettet tone. Blix er sikker på at han skal seire og en dag få livsens krone.

Vi siterer strofe to (LR):

Um hugsår her eg stundom sit,
Eg og ein fred fær smaka
Som stiger yver von og vit,
Den verdi ei kann taka.
Til målet fram det gjeng,
Der livsens krona heng.
Når den eg fær til arv,
Eg ikkje syrgja tarv,
Eg heve meir enn vunne.

Vi finner igjen stoff fra Jesus avskjedstale til sine disipler i salmen hos Blix. Vi tar med et avsnitt fra Joh 16, 5-15: “Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” Siste strofen av salmen Min heimstad i det høge er har en klar parallell til Rom 8, 38-39: “For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Her er so mykjen storm og strid,
Men der er stormen stilna.
Der ser eg Gud til evig tid
Og ottast ingen skilnad.
Der ikkje tid og rom
Og makt og herredom
Og daude eller liv
Meg frå Guds kjærleik riv
I Jesu Krist, min Herre.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth (1989), s. 169-186

Dagens Blix for 11.9.03
Dagens Blix for 13.2.04
Dagens Blix for 24.4.05

Salmen i originalutgaven

I Edens sæle sumar

Publisert av
Svar

I Edens sæle sumar.

Salmen I Edens sæle sumar er skrevet av Elias Blix i 1870. Den foreligger i to versjoner. Den første utgaven ble publisert i Nokre Salmar, hefte II, med fjorten strofer. Neste versjon kom ut i 1883 og i 1891 i Nokre Salmar, 2. utgave og 4. utgave. Her var tre og tre strofer slått sammen til en. I tillegg ble salmen kortet ned noe slik at den til sammen ble på fire strofer. Salmen er sitert etter Nokre Salmar II (NoS II), men forsiktig modernisert.

Vi siterer strofe en (NoS II):

I Edens sæle sumar
Eit tre av rotom rann,
Og fram av kvar ein kumar
Sprang evigt liv fyr alle mann.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 280 med fire strofer. Her står salmen plassert under ”2. påskedag”. Salmen I Edens sæle sumar står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 360 med samme antall strofer og plassert under samme tema.

Vi siterer strofe to (NoS II):

So treet stod i hagen
I livsens rike blom
Alt til den myrke dagen,
Då ormen inn i Eden kom.

Elias Blix er en poet som er blitt sunget mer enn han er blitt lest, skriver Einar Økland om ham. Og vi kaller gjerne Blix-salmene for klassiske fordi de er så formgode og slitesterke. Mange av salmene hans er fast knyttet til kirkelige høytider og festdager. Og en kjenner salmene igjen selv om en ikke vet at de er skrevet av av Blix, skriver han videre i forordet til boken “Elias Blix’ beste” (1995).

Vi siterer strofe tre (NoS II):

Då Herren vegen stengde,
Som gjekk til livsens tre,
Og dauden inn seg trengde
Frå mannen ned til minste fe.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er ikke noe unntak. Bilder fra Bibelen er knyttet sammen med motiver fra norsk natur. I denne salmen møter vi ellers et sentralt motiv hos Elias Blix. Det livstreet. Livsens tre finner vi i mange av salmene til Elias Blix. Men det er sjelden det er så gjennomført som i denne salmen. Livstreet går igjen som en rød tråd fra første til siste strofe.

Vi siterer strofe fire (NoS II):

So verdi treet misste,
Det vardt ei lenger spurt,
Og ingen staden visste;
For Eden kvarv frå jordi burt.

Vi møter livsens tre allerede i 1. Mosebok. Det var treet i Paradishagen som menneskene ikke skulle spise av: ”Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.” (1. Mos 2, 8-9). Adam og Eva spiste og falt i synd. De ble drevet ut av Paradishagen. Med dette kom også døden inn i verden. Paradiset var tapt.

Vi siterer strofe fem (NoS II):

Men livet, verdi vantad,
Ei evig burte var;
For Herren atter plantad
På jord ein livsens aldegard.

Men Gud hadde tenkt ut en plan for å redde menneskene. Jesus skulle rette opp det som fallet førte med seg. Det som er nytt, er at Elias Blix også bruker bildet med treet om Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Jesus er den gode hyrde. Han er livets vann, men Jesus som livets tre leser vi ikke om i Bibelen. Dette er et flott bilde. Herren plantet et nytt tre på jorden. På denne måten binder Blix sammen det nye og det gamle testamentet i Bibelen. Jesus er livsens tre: ”Men livet, verdi vantad / Ei evig burte var / For Herren atter plantad / På jord ein livsens aldegard.” Ordet aldegard er en gammel benevnelse for frukthage.

Vi siterer strofe seks (NoS II):

Or Kristi grav er runnet
Det tre på herleg vis,
Og livet atter funnet,
Som døydde ut i Paradis.

Ved Jesu oppstandelse fra de døde, er tilstanden fra Paradis gjenopprettet. Døden har ikke lenger makt over livet. Oppstandelsens krefter er sterkere enn dødens makt: ”Or Kristi grav er runnet / Det tre på herleg vis / Og livet atter funnet / Som døydde ut i Paradis.”

Vi siterer strofe syv (NoS II):

Det med si kruna skygger
So vida yver jord.
Og reid i greinom bygger
Dei fuglar små i sud og nord.

Fuglene som bygger reder i treet peker trolig på beretning fra det nye testamentet der Jesus forteller om sennepsfrøet. ”En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» (Matt 13, 31-32).

Vi siterer strofe åtte (NoS II):

Det stend med evig trygge,
Er fredlyst ved Guds Ord;
Og Gud er sol og skygge,
Og Anden fell som dogg til jord.

I fire strofer skildrer så dikteren egenskapene ved dette treet. Dets grener breder seg ut over jorden (Det med si kruna skygger / So vida yver jord), det står evig trygt, det står om alle stormer og det står imellom graver. Det er naturlig å tolke dette på Guds rike og kraften i Guds Ord: ”Det stend med evig trygge / Er fredlyst ved Guds Ord / Og Gud er sol og skygge / Og Anden fell som dogg til jord.”

Vi siterer strofe ni (NoS II):

Det stend, um alle stormar
For fram og mot det fall.
Og aldri eiterormar
Den dyre frugt forgifta skal.

Trolig kan vi også lese dette sakramentalt. Ormen (den vonde) forgiftet frukten på livets tre. Synden kom inn i verden. Men treet står også i dødens hage. Det har røde druer som kan vekke liv av døde opp. Elias Blix tenker her sannsynligvis på nattverden som gir oss livsfellesskapet med Kristus.

Vi siterer strofe ti (NoS II):

Det stend imillom graver,
Men ned frå kvar ein knupp
Dei raude druvor laver,
Som vekkja liv av daude upp.

Eden kommer igjen i slutten av salmen. Det gjør den også i Bibelen. Paradis som inneholdt livsens tre skal igjen blir sentrum i Guds hage. Vi finner det i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.” (Åp 22, 1-5).

Vi siterer strofe elleve (NoS II):

So bløma daudens hagar
Som Eden fyrr i aust,
Og Herrens åker lagar
Seg til ein herleg livsens haust.

Lenger nede i kapittelet i Johannes åpenbaring møter vi igjen livets tre. Bare de som har vasket sine kåper rene får spise av livets frukt og gå inn gjennom portene til Guds evige bolig. Det er et bilde på frelsen. Forsoningen i Kristus er inngangsbilletten. Den som har tatt imot Jesus, får del i Guds rike: ”Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.” (Åp 22, 14-17).

Vi siterer strofe tolv (NoS II):

Ein engel treet gjæter
Med severdet gjort av eld
Men inn kvar syndar læter,
Som seg i tru til Jesum held.

Blix setter en engel til å vokte livsens tre. Han har et sverd av ild. Vi møter engelen i 1. Mosebok. Der fikk ingen komme tilbake etter fallet. I strofe tolv lar dikteren alle syndere som har tatt sin tilflukt til Jesus, komme inn.

Vi siterer strofe tretten (NoS II):

Men den som fyrst fekk smaka
Den druva, treet ber,
Han lengtar ei tilbaka,
Han liva vil og døya der.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er en favoritt mellom hymnologer, men så lite sunget i norske menigheter at den ikke kom med i Norsk Salmebok, skriver Anders Aschim om salmen. Det synes vi er litt synd. Salmen er så gjennomført i sitt motiv og så optimistsk i sin tone at den absolutt burde høre hjemme i salmeboken. Men vi undrer oss kanskje litt over hvorfor scenen er sommer og ikke våren. Det betyr vel kanskje at at gudsrikes krefter allerede er brutt frem. Livet står allerede i full blomst. Sommeren er et bilde på det fullendte Guds rike. Det er Jesus, treet fra Golgata, som gir det evige liv. Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fjorten (NoS II):

So bløm med evig æra,
Du tre frå Golgata!
I Paradis me læra
At lova deg, Halleluja!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Anders Aschim (2008), side 171-175
Einar Økland (red), (1995): Elias Blix’ beste

Dagens Blix for 27.8.03
Dagens Blix for 22.9.08