Månedlige arkiver: november 2016

Var Gud ei med oss denne tid

Publisert av
Svar

Var Gud ei med oss denne tid.

Dette er en kjent gammel salme skrevet av den tyske teologen, reformatoren og salmedikteren Martin Luther i 1524. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 629 og i Norsk Salmebok som nummer 455 med tre strofer. Salmen ble første gang oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855 og senere delvis fornorsket og dels nyoversatt av Arve Brunvoll i 1978. Melodien er en gammel tone fra 1400-tallet.

Vi siterer strofe en (LR):

Var Gud ei med oss denne tid,
Så sier alle munne.
Var Gud ei med oss denne tid,
Vi helt var gått til grunne;
Ti vi er fattig folk og få,
Men mange hårdt vil mot oss stå,
Ja, støte ned og storme.

Bakgrunnen for teksten er blant annet Salme 124 i Bibelen: ”En sang ved festreisene. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss, skal Israel si, hadde ikke Herren vært med da mennesker reiste seg mot oss, så hadde de slukt oss levende da vreden deres flammet opp, så hadde vannet skylt over oss, flommen strømmet over oss, så hadde det veldige vannet strømmet over oss. Velsignet er Herren som ikke ga oss til rov for deres tenner! Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare. Snaren røk, og vi slapp fri. Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.”

Vi siterer strofe to (LR):

De er på oss i hu så vred
At hadde Gud ei været,
De hadde trådt med hæl oss ned,
Som ulver oss fortæret.
Vår sjel gikk gjennom store vann,
Vi var omkommet alle mann –
Men Gud er sterkest støtte.

Salmen var forbudt av tyskerne i Norge de siste krigsårene under den 2. verdenskrig. Det er trolig særlig teksten i den andre strofen som falt nazistene hardt for brystet: ”De er på oss i hu så vred / At hadde Gud ei været / De hadde trådt med hæl oss ned / Som ulver oss fortæret.” På tysk heter salmen Wär Gott nicht mit uns diese Zeit. Originalen har for øvrig også tre strofer og er ganske trofast mot innholdet i den bibelske salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud være lovet at det glapp,
De fikk oss ikke fanget!
Som fuglen ut av snaren slapp,
Så er vi frelst utganget.
Se snaren brast, og vi er fri,
I Herrens navn så frelses vi,
Gud råder jorderike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 411
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1100

Om noen meg nå spørre vil

Publisert av
Svar

Om noen meg nå spørre vil.

Dette er en gammel dansk hernhuttisk sang fra 1748 som ble mye sunget før i tiden. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 219 med tre strofer. Salmen er ellers også oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. I Sangboken fra 1983 står salmen oppført som nummer 280.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om noen meg nå spørre vil
Om grunn til salighet,
Og om det hører mere til
Som man bør have med
Foruten Jesu sår og blod
Som han for verden flyte lot, –
Jeg svarer med et freidig mot:
Min grunn er Jesu blod!

Detter er en ”læresalme som gir et klassisk uttrykk for frelsens grunnlag”, skriver Harald Hauge på bloggen sin om salmefavoritter. Men det er likevel utført en del endringer i teksten i nyere utgaver av sangen. Det gamle bibelske uttrykket ”skue” er blitt byttet ut med det mer psykologiske ”hvile på”. Og ”omtalen av Jesu blod er fjernet” i den siste utgaven av sangen, skriver Guttorm Raen i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det er den faste klippegrunn
Som jeg nå bygger på,
Ved den jeg skal til siste stund,
Ja evig vel bestå.
Og når jeg ut av veden går,
Da synger jeg om Jesu sår,
For Lammets blod er nøkkelen
Til selve himmelen.

Aanestad skriver at salmen lenge ble regnet for å være forfattet av Erik Pontoppidan, men i de norske sangbøkene som kom ut i 1870-årene står sangen uten oppgitt forfatternavn. Det var ellers den svenske hymnologen Oscar Lövgren som fant ut at salmen opprinnelig var publisert i den danske hernhuttiske sangsamlingen Guds Børns sande Bryllups-Glæde over Brudgommens Nærværelse som ble gitt ut i København i 1748. Her begynte sangen med verselinjen ”O! hwad jeg længes hiertelig.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ha takk, min Frelser, for din ve
Og for de1n livsens flod
Som du for meg på korsets tre
Så kjærlig flyte lot!
Ifra din sides åpne sår
Ny salighet jeg daglig får,
Når mine øyne skue kan
Deg, blodig Frelsermann.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 313
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 596

Om salmefavoritter
Bladet Bibelsk Tro 04.05.2009

Et trofast hjerte Herre min

Publisert av

Et trofast Hjerte, Herre min.

Dette er en gammel salme med tekst av den danske presten Hans Christensen Sthen fra 1586. Vi finner den i en rekke gamle salmebøker som Guldbergs Psalmebog, hvor den står som nummer 66 og i Landstads reviderte salmebok (LR) hvor den er sitert som nummer 95. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen som nummer 119 med fem strofer. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 679. Salmen er en del fornorsket hos Landstad. Melodien er for øvrig Strassburg 1525.

Vi siterer strofe en (LR):

Et trofast hjerte, Herre min,
Skal deg til rede være;
Du meg forløste, jeg er din,
Deg være evig ære!
Det ter seg selv
Du vil oss vel,
På korset sloges du ihjel,
Vår synd du ville bære

Hans Christensen Sthen ble født i Roskilde 25. november 1544. Han fikk i 1565 stilling som rektor ved latinskolen i Helsingør og fra 1566 arbeid som kapellan ved St. Olai-kirken. Fra 1570 var Sthen både prest og rektor i Helsingør. Hans Christensen Sthen tok magistergraden ved Universitetet i København i 1580 og fikk i 1583 kall som sogneprest i St. Peders-kirken. Samtidig ble han tilsatt som prost for Oxie herred. Hans Christensen Sthen søkte avskjed fra sitt embete i 1607 og døde i Malmø i 1610. Byen var på denne tiden dansk, men hele Skåne ble avstått til Sverige som et resultat av Roskildefreden i 1658. Sthen ligger begravet ved St. Peders-kirken i Malmø.

Vi siterer strofe to (LR):

Den kjærlighet som er i deg,
Har oss til sammen bundet;
Nu sjelefienden trenger meg,
Og han vil have vunnet.
Du er dog ei
Den falske vei,
Jeg vet det visst du sviker ei,
Din hjelp så stor er funnet.

Presten og salmedikteren Hans Christensen Sthen har ellers utøvet et stort religiøst forfatterskap. Det består både av oversatt tysk oppbyggelseslitteratur, så vel som av prekener, bønner og salmer. Hans mest kjente religiøse skrift er En liden nyttig Haandbog som inneholder bønner og andakter. Denne boken kom ut i 1578. I tillegg har han skrevet En liden Vandrebog fra 1589. Dette verket er en bønnebok skrevet på vers. Som Hans Christensen Sthens beste salme, av de 36 vi har etter ham, regnes salmen Herre, Jesus Krist. Skjult i salmen finner vi navnet hans, samt årstallet for hans Vandrebog.

Vi siterer strofe tre (LR):

Elendig, Herre, gjør du meg
Om du vil fra meg skilles;
Men jeg forlater meg på deg,
Mitt hjertets angst da stilles.
Å sorg jeg har,
Og motgang svar!
Nu dag og natt så tungsomt far
At all min glede spills.

Vi finner en rekke salmer av Hans Christensen Sthen i de norske og danske salmebøkene. Dansk Salmebog har 11 originale og 5 oversatte eller bearbeidede salmer av ham. I Norsk Salmebok finner vi 6 originale salmer og en oversatt salme av Hans Christensen Sthen. Hans bruk av dagligdags språk i salmene innleder ellers et nytt kapittel i dansk litteratur, skriver nettsiden Dansk Salmebog Online. Sthen regnes som en av sin samtids beste salmediktere.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du lover godt med ånd og munn,
Er trofast uten like,
Du er meg hull i hver en stund
Og vil meg aldri vil svike,
Du akter selv
med fullgodt skjel
Om meg går ille eller vel,
fra deg jeg ei vil vike.

Salmen bygger egentlig på en gammel dansk verdslig vise. Tittelen på denne var Ett trofast hierthe aff all myn acht. Sthen omdiktet teksten og laget en kristelig salme av den. Flere andre salmediktere har gjort det samme. Melodien til den danske versjonen er imidlertid tysk. Byen Strasbourg (tysk Straßburg) ble fransk i 1681. Vi finner salmen publisert første gang i Sthens Vandrebog fra omkring år 1600. Salmen er noe modernisert av C.J. Brandt i 1885.

Vi siterer strofe fem (LR):

Der ingen er i verden til
Som kan min sorg fordrive,
Foruten Gud, når han så vil;
Han kan meg trøsten give.
O Herre Krist,
Hjelp meg til sist,
Du gikk i døden for meg visst;
Ti la meg salig blive!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 66
Tobias Salmelid (1997), s. 374
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 973-975
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Hans Christensen Sthen på Danske Salmebog Online
Hans Christensen Sthen på Wikipedia

Jeg har en engel med meg på veien

Publisert av
Svar

Jeg har en engel med meg på veien.

Dette er en salme som Johannes Kleppevik skrev til minne om sin mor. Vi finner den blant annet på albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Originaltittelen til sangen er Eg har ein engel med meg på vegen. Sangen er opprinnelig på fire strofer. Da verket fremdeles er beskyttet av åndsverkloven, er strofe en fritt bearbeidet til bokmål og sangen ellers til engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014. Den er bare ment som en illustrasjon. De religiøse sporene fra barneårene bar Johannes Kleppevik med seg resten av livet. Sterk kristen påvirkning finner vi også i sangen Julehøgtid på vår jord.

Vi siterer strofe en (LeH):

I have an angel with me on the road
Forever he will be mine
From cradle to grave he lights up
Stay with me till end of time.

Johannes Kleppevik ble ellers tidlig interessert i musikk og kystkultur. Han lærte sine første grep på gitaren som seksåring, og ble snart kjent i nærmiljøet som «Johannes med gitaren». 16 år gammel startet han popgruppen The Spirits. Deretter ble det folkehøgskole, lærerskole og diverse jobber. Etter å ha vært sjømann noen år, ble han bassist og komponist i countrybandet Clive Scott & Skywegians. Men etter flere år med produksjon av tekster for andre, slo endelig Johannes Kleppevik igjennom med sin egen plate i 1977. Her finner vi blant annet kjente og kjære sanger som Ongkar og spelemann, Oldefar og visen Mitt heimstadland som Kleppevik skrev allerede som 16 åring. Debutalbumet hans var for øvrig A Little Bit of Heaven fra 1974. Første singelen til Kleppevik var Kom til Kristus fra 1967.

Vi siterer strofe to (LeH):

I have an angel with me on the road
In youth and spring and in song
And all my life he me follow
In good and hard time so long.

Johannes Kleppevik ble født i Sund på Sotra ved Bergen 10. oktober 1947. Som ung gutt ble det sjømannsliv og reiser på de mange hav. Kleppevik hadde utferdstrang. Han bodde i en kystkommune hvor mange hadde sitt utkomme fra sjøen. Var de ikke fiskere, så var det sjømenn på reise fra havn til havn. Slik var det også med Johannes. Han reiste til sjøs i to perioder. Den siste var lengst og varte fra 1980 til 1986. Navnet hans er ellers for ettertiden knyttet nært sammen med kystkulturen og dens tradisjoner. Det var også temaet i mange av sangene hans. Johannes Kleppevik var ellers en varm tilhenger for bevaring av alt det gamle knyttet til sjølivet. Men til slutt tok idealismen knekken på ham og spesielt på økonomien hans. Johannes Kleppevik gikk personlig konkurs.

Vi siterer strofe tre (LeH):

I have an angel with me on the road
When evening give pain to walk
He guide my steps in the darkness
For daylight I grateful talk.

De mange prosjektene for bevaring av kystkulturen som freding av gamle kystbåter, kampen for opprettelsen av Torgdagen i Bergen og arbeidet med Notkastet og alternativarrangementet til Melodi Grand Prix i Grieghallen i 1986 hadde satt sine spor. I 1988 hadde han en personlig gjeld på 800.000 og det var ingen annen råd enn å la slektsgarden på Sotra gå under hammeren på tvangsauksjon. Men etter mange magre og vanskelige år, var Kleppevik endelig tilbake i 1997 med utgivelsen Langs kysten. Og to år senere, i 1999, kom albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Det skulle imidlertid senere vise seg at dette ble den siste platen som Johannes Kleppevik kom til å gi ut.

Vi siterer strofe fire (LeH):

I have an angel with me on the road
When life is about to end
And he show me the golden beach
Where no one sorrow me send.

Johannes Kleppevik har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han har både fått Kulturprisen i Sund og Målprisen på Sotra og han er utnevnt til æresmedlem i Hordamuséets Venner. I 1990 fikk Kleppevik Hurtigruteprisen for sin innsats for å redde driften av den gamle kystruten. Johannes Kleppevik er ellers av mange blitt kalt for Kystkulturens far. Han døde 3. februar 2001, 53 år gammel. Sangen Eg har ein engel med meg på vegen ble sunget i hans egen begravelse.

Vi siterer strofe fire på bokmål (LeH):

Jeg har en engel med meg på vegen
Når livet mitt her tar slutt
Han viser meg reisemålet
Sorglenkene der er brutt.

Kilder:

Johannes Kleppevik på Wikipedia
Johannes Kleppevik på Store norske leksikon
Johannes Kleppevik på Facebook

Sangen på YouTube

Kom inn i mitt hjerte Jesus

Publisert av
Svar

Kom inn i mitt hjerte Jesus.

Sangen er skrevet av den amerikanske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Harry Clarke. Han skrev først koret i 1922 og fullførte så sangen i 1927. Det er også han som har skrevet musikken. Tonen har fått tittelen Into my heat. Salmebloggeren har oversatt og delvis gjendiktet (LeH) sangen til norsk i 2012 da den er av nyere dato og er beskyttet for sitat etter norsk lov. Sangen er tidligere oversatt til norsk av Liv Olsson med samme tittel. Vi finner den i Frelsesarmeens Sangbok (1977) som nummer 102 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
kom inn, å kom inn å bli der.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
Kom inn, kjære Jesus, så kjær.

Det var under en møteserie i USA at en ung mann trengte seg frem til talerstolen for å be om frelse. Alle som var til stede kunne se at han var alkoholiker og ikke lenger kunne ta vare på sitt liv. Men han visste hva han hadde bruk for. Ordene i sangen var hans egne: ”Kom inn i mitt hjerte Jesus / kom inn i mitt hjerte og bli”. Det dannet utgangspunktet for koret og senere sangen som på engelsk heter Come into my heart, Lord Jesus.

Vi siterer refrenget (LeH):

Bli du hos meg, bli du hos meg,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.
Kom inn i dag, til ditt behag,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.

Harry Clarke ble født i Cardiff i Wales 28. januar 1888. Senere i livet adopterte han også mellomnavnet Dudley og kalte seg ofte for Harry D. Clarke. Han er kjent både som sangforfatter og professor ved Moody Bible College. Og i fire år var han sangleder i Billy Sunday kampanjer. Harry Clarke er også grunnlegger av Billy Sunday Memorial Tabernacle i Sioux City. Han døde i Lexington i Kentucky i USA 14. oktober 1957.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
hos deg finner sjelen sin ro.
For byrden av synd, den store,
kom inn i mitt hjerte å bo.

I ganske ung alder ble Harry Clarke foreldreløs, men han rømte siden vekk fra barnehjemmet og jobbet på sjøen i nesten 10 år. Harry Clarke flyttet etter hvert til London og siden til Amerika. Han deltok på Moody Bible Institute i Chicago i Illinois, men gikk deretter inn i komponering av musikk, publisering og evangelisering. Han tjenestegjorde som sangleder for Harry vom Bruch og Billy Sunday og etablerte Billy Sunday Memorial Chapel i Sioux City hvor han tjenestegjorde som pastor inntil 1945. Clarke arbeidet også som evangelist i Garard Fort i Pennsylvania, og i South Milford i Indiana.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
ta skammen og før du meg hjem.
Snart fri jeg får stå for tronen,
din evige dag bryter frem.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1977)
Frelsesarmeens Sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 139-141
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 80-81

Jesus fylg med meg på ferdi

Publisert av
Svar

Jesus fylg med meg på ferdi.

Dette er en av de få salmene vi har av Anders Hovden fra før år 1900. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 691 med to strofer. Salmen ble første gang publisert i nummer 8 av Stille Stunder fra 1893. Den ble opprinnelig skrevet til det første konfirmantkullet Anders Hovden hadde som kallskapellan på Vanse og Farsund på Lista. Melodien er Suomis sång av den fiske-tyske komponisten Fredrik Pacius, uroppført i 1848.

Vi siterer strofe en (NyS):

Jesus, fylg med meg på ferdi
I mitt liv igjennom verdi
Med din sterke arm!
Sign mitt strev i livsens-sveimen,
Legg mitt folk og fedreheimen
Nær upp til din barm!

Vi finner 22 originale salmer av Anders Hovden i Norsk Salmebok (1984), men ingen av dem er skrevet av ham fra tiden som prest på Lista. Han virket her i syv år fra 1891-1898. Det skulle vise seg at livet ikke bare ble enkelt. Samtidig med at Hovden tok imot sitt første kall, ble han også gift med Lina Marie Devold fra Ålesund. De fikk to barn sammen. Men allerede etter 5 års samliv, dør hans hustru fra ham, 6. juli 1894, knapt 30 år gammel. Det var et tungt slag.

Vi siterer strofe to (NyS):

Jesus, giv meg kraft å strida
Trutt mot synd, og aldri glida,
Kasta burt mi sjel!
Du må Anden din meg senda,
Lat meg ferdi vel fullenda,
Og so slokna sæl!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Jens Kåre Engeseth: Anders Hovden. Diktarprest og folketalar (2002)

Anders Hovden på Wikipedia
Anders Hovden på Store norske leksikon
Anders Hovden på Landkunne

Mitt hjerte seg fryder

Publisert av
Svar

Mitt hjerte seg fryder, at Jesus oppstod.

Salmen er skrevet av den danske prestedatteren Anna Jacobsdatter Borrebye i 1743. Den ble tatt inn i Landstads Kirkesalmebog og oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1901. Salmen er på syv strofer i Landstads reviderte salmebok (LR 349) og på seks strofer i Nynorsk Salmebok. På nynorsk heter salmen Av hjarta eg gler meg, for Jesus oppstod. I den siste salmeboken bygger strofe tre og fem på Landstads tillegg til salmen.

Vi siterer strofe en (LR):

Mitt hjerte seg fryder
at Jesus oppstod,
Min grav skal nu blive
Et fristed og give
En hvileseng god,
En hvileseng god.

Anna Jacobsdatter Borrebye ble født i Nakskov i Danmark 9. oktober 1708. Hennes far var presten Jacob Borreby som var kapellan i Nakskov på Lolland. Det var trange kår på prestegården og Anna ble født som nest eldst av åtte søsken. Da hun var 16 år gammel døde moren og Anna måtte tjene til livets brød hos andre.

Vi siterer strofe to (LR):

Min hvile i graven
skal prise din død;
Ti når jeg fra møie
Skal lukke mitt øie,
Er endt all min nød,
Er endt all min nød.

Fattigdom, sykdom og motgang satte sine spor hos Anna Jacobsdatter Borrebye. Men hun var ”en levende, stridende kristen som visste både hva syndenød og nådeopplevelse var. Dessuten la hun stor vekt på praktisk kristendom”, skriver Aanestad. I hennes Afskeds sidste Svane-Sang fra 1761 skriver hun at hun har båret på et tungt kors som ingen kjenner til. Men Gud har styrket henne til å ”bære motgangen uten å plage sine omgivelser med sukk og klager over egen svakhet”, leser vi videre hos Aanestad. Men julaften 1761 måtte hun gi opp kampen. Hun ble sengeliggende og kom seg aldri på beina igjen. Anna Jacobsdatter Borrebye døde 13. juli 1672.

Vi siterer strofe tre (LR):

Den dag jeg får høre
din røst i min karm,
Den første i uken,
Jeg kaster svedduken.
Og flyr til din barm,
Og flyr til din barm.

Anna Borrebye er representert med minst tre salmer på norsk. Det er salmene Jesus gjennom skyen brøt, Mitt hjerte seg fryder og Gud, mitt hjertes glede. Salmene er kjennetegnet ved oppstandelseshåp og glad kristendom. Hun så forbi sin egen skjebne og fikk gjennom sin bok Zions Sukke ved Babylons Floder (1741) være til glede og oppmuntring for mange i hele Norden. Anna Borrebye var aktiv til det siste både i brevskrivning og i forbønnens tjeneste.

Vi siterer strofe fire (LR):

Den dag får jeg trede
av graven her frem
I salighets klæde,
Å glede, å glede!
Og følge dig hjem,
Og følge dig hjem.

Landstad tok med flere av Anna Jacobsdatter Borrebyes salmer i sine Hjertesuk til hver Dag i Ugen som kom ut i 1841. Også Wexels publiserte salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod i sin salmebok fra 1844. Men Anna Borrebye er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Flest salmer hadde hun imidlertid i A. Hauges salmebok fra 1874. Her er hun representert med fire salmer, mens Petter Dass bare hadde to og Dorothe Engelbretsdatter tre s0walmer.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når englene synger
ved sjelenes fest,
Basuner skal tone,
Da går med sin krone
Den brud du har fest,
Den brud du har fest.

Anna Jacobsdatter Borrebye arbeidet i mange år med sitt hovedverk Zions Sukke ved Babylons Floder. Da den gikk i trykken, var hun blitt 33 år. Boken er på hele 232 sider og inneholder både salmer og betraktninger på vers. Vi finner også en rekke prekesalmer over forskjellige bibeltekster her. Arbeidet hadde nok kostet Anna Borrebye mye slit, men sikkert også mange gleder. Det fortelles om henne at ”når husets folk gikk til sengs, satte hun seg ned med Bibelen og skrivesakene”.

Vi siterer strofe seks (LR):

Det folk du forløste,
skal følge dig glad
I rekker så lange
Med tonende sange
Til himmelens stad,
Til himmelens stad.

Salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod er en påskesalme. Vi finner den plassert under ”1. påskedag” i Landstads reviderte salmebok. En av tekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 28, 1-8: ”Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.» Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.”

Vi siterer strofe syv (LR):

O seierrik Herre,
min salighets Gud,
Du vant det med ære
At jeg skulde være
Din himmelske brud!
Din himmelske brud!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s 197 og 337
Tobias Salmelid (1997), s. 21 og s. 40
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 287-288

O kjære sjel som vanker

Publisert av
Svar

O kjære sjel som vanker.

Salmen er skrevet av den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorsom. Den ble første gang publisert Nogle Psalmer om Troens Frugt i 1734 og senere tatt inn i Troens rare Klenodium i 1739. Den opprinnelige tittelen var Den onde Leve-Maade og originalen var på 14 strofer. Landstad (LR), her litt fornorsket, har salmen som nummer 523 med fem strofer. I Norge synges den til melodien O Gud, som tiden vender. På dansk oppgis gjerne melodien Guds godhet vil vi prise.

Vi siterer strofe en (LR):

O kjære sjel, som vanker
I verdens mørke om
Og har så ringe tanker
Om Herrens strenge dom,
Å tenk deg om engang!
For Jesu død og smerte
Legg denne sak på hjerte
At evighet er lang!

Vi finner salmen på dansk som Du kære sjæl, som vanker. Den var blant annet publisert i danske Psalmebog for kirke og hjem som nummer 598 med fire strofer. Av nyere utgaver finner vi den Hjemlandstoner fra 1928 som nummer 518 med fem strofer og i Hjemlandstoner fra 1988 som nummer 361 med to strofer. Her står salmen under temaet ”Omvendelse og tro”.

Vi siterer strofe to (LR):

Her skal ditt sinn forandres
I bønn og kamp og strid,
Og annerledes vandres
Enn inntil til denne tid.
Din Jesu levesett
Guds ord deg ikke dølger,
Se til at ham du følger
Sannferdig, frisk og rett!

Salmen blir sitert noe forskjellig i våre sang- og salmebøker. Harpen hadde salmen delt opp i to forskjellige salmer. Det var Den onde Levemaade med strofe 1-4 og 7 fra originalen og salmen Farvel med dine Gange som inneholdt strofe 10-14. Det er trolig også grunnen til at den norske Sangboken i førsteopplaget i 1928 hadde tatt med salmen som nummer 112 med strofe 10-12 fra originalen. Tittelen var som i Harpen, Farvel med dine Gange.

Vi siterer strofe tre (LR):

Den vei i synd å gledes,
Den Satans egen sti,
Med gråt den skal avbedes
Hver stund man gikk deri.
Du lystens falske vei,
Farvel med dine gange,
La andre på deg prange,
Jeg sier evig nei!

Strofe tre er satt sammen av første halvdel av strofe 9 og første halvdel av strofe 10. Ellers så følger Landstad dette mønsteret etter originalen: 4, 7, 9/10, 12 og 14. Vi legger således merke til at det kjente verset fra bedehusmiljøet ikke er med i Landstads to salmebøker. Det går slik etter SaB: ”Far vel du brede strede / Du ser meg aldri mer / Bort syndig selskapsglede / Som i din jammer ler / Du er meg alt for led / La andre tenke annet / Jeg kaller deg forbannet / Så stor du er og bred”. Begynnelsen på August Zachairassen’s oversettelse av den engelske salmen Farewell har for øvrig ikke så liten likhet med denne: ”Farvel da, brede strede / du ser meg aldri mer / Jeg kjenner godt din glede / og hva den har å gi / Jeg bærer dype merker / og sår av mange slag / Det kostet Jesu dyre blod / å frelse meg en dag.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Den rette vei jeg ynder,
Som går til himlens land;
På den jeg og begynner
Å vandre det jeg kan,
Å døde kjød og blod,
Og syndens lyst forsage;
Og har det enn sin plage,
Så er dog enden god.

Dette er en salme som Brorson skrev som et angrep på den verdslige levemåten som noen kristne fulgte. De tvilte ikke på himmelen og Guds nåde, men de levde også samtidig et uåndelig og ubekymret liv i verdslig trygghet og levned. Men vi synes kanskje at den reviderte salmeboken også har svekket alvoret ved forsagelsen noe ved at de har byttet ut uttrykket ”verdens lyst” med ”syndens lyst”. De gamle var nok mer bevisst på de troende ikke skulle skikke seg lik med denne verden enn det vi er i dag. For Brorson har vandringen her på denne jorden et klart mål. Vi må vokte våre trinn, skal vi nå himmelens skjønne land. Men han formaner oss ikke. Han lokker oss varmt og varlig som den gode hyrde selv: ”Vis os, hvordan vi skal / I dine Fodspor ile / Saa kan vi snart os hvile / I Himlens Brudesal!”

Vi siterer strofe fem (LR):

O Jesus, se hvor farlig
Er her vår vandringsferd!
Hjelp at vi vandrer varlig,
Og vær oss alltid nær!
Vis oss hvordan vi skal
I dine fotspor trede,
Så kan vi snart oss glede
I himlens høytidshall.

Kilder:

Sangboken (1928)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Adolph Brorson på Arkiv for Dansk Litteratur

Kan hende jeg ennå får legge ut

Publisert av
Svar

Kan hende jeg ennå får legge ut.

Sangen er skrevet av læreren og forfatteren Jon Klæbo i 1871. Den ble publisert i By og Bygd (BoB) i 1874 med tretten vers. Vi har gjengitt de fire siste strofene. Diktet er skrevet som minneord over prosten Dometius. Han var prest i Nesne prestegjeld i 1854 og forrettet trolig i begravelsen til Jon Kæbos far i 1859. Dette er ellers en av de få tekstene vi har etter Jon Klæbo på bokmål.

Vi siterer strofe en (BoB):

Kan hende jeg ennå får legge ut –
Gid bare, gid bare, jeg kunne! –
da hilser jeg innom: «Lev vel med Gud!”
Så frem gjennom brytende sunde.

Jon Klæbo ble født på gården Glein i Dønna på Hålogaland 15. september 1839. Han var sønn av Peder Johan Klæbo Olsen og hans hustru Marit Katarine Andersdatter fra gården Glein i Nesna i Nordland. Klæbo vokste opp i nærheten av sitt søskenbarn, senere biskop og statsråd Anton Christian Bang. Etter han ble konfirmert, rodde han et par år Lofotfisket. Så tok han til med lærerutdanning på seminaret i Tromsø fra 1859 til 1861. Han avsluttet studiene med beste karakter. Under tiden i Tromsø gjennomlevde Jon Klæbo en religiøs vekkelse som fikk stor betydning for ham senere i livet.

Vi siterer strofe to (BoB):

Og når det så smått da lysner til vår
nedover de tindrende tinder,
da er jeg ferdig, og klokken min slår,
og nornen på sluttråden spinner.

I 1863 kom han til Kristiania for å studere. Jon Klæbo tok studenteksamen i 1864 og begynte deretter å studere teologi. På denne tiden ble han kjent med A. O. Vinje, Elias Blix og Chr. Bruun og han begynte å interessere seg for målsak og folkeopplysning. Klæbo fikk seg en lærerpost på latinskolen Aars og Voss i Kristiania samtidig med at han syslet med litterært arbeid. Han skrev også en rekke artikler i forskjellige blad og publikasjoner.

Vi siterer strofe tre (BoB):

Du verdige hyrde med fredens røst
imellom de kjempende skarer,
å legg meg stedse til Frelserens bryst,
så skjær og grunner jeg klarer.

På slutten av 1860-tallet fikk han tuberkulose og måtte gi opp læreryrket sitt. Han reiste til Utne i Hardanger der han holdt frem med skrivingen sinn. Her kom han til å bo til han døde 29. august 1874, knapt 35 år gammel. Det meste av det han skrev ble ellers samlet og utgitt etter hans død. Jon Klæbo ble stedt til hvile 3. september 1874 og ligger begravet i Ullensvang i Hardanger. Det er reist en byste av ham på gården og barndomshjemmet i Glein på Dønna.

Vi siterer strofe fire (BoB):

Du viet meg inn til vårlivets sang,
min far og min bror til Guds hvile.
Og rekker jeg ikke til vårfuglens vang,
snart skal jeg med engler da smile!

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 65

Om Jon Klæbo på Wikipedia
Om Jon Klæbo på Norsk bokselskap

Å jeg er så salig

Publisert av
Svar

Å jeg er så salig i Jesus.

Teksten er ved Arthur Tappan Pierson. Sangen ble oversatt av Elevine Heede og vi finner den i Metodistenes Salmebok (MeS) som nummer 201 med fire strofer og refreng. Melodien er ved James McGranahan.

Vi siterer strofe en (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Hans blod all min skyld har betalt.
Jeg gråter og synger av glede
For Gud har nå utslettet alt.

Den amerikanske presten og sangforfatteren Arthur Tappan Pierson ble født i New York City i 1837 og fikk sin utdannelse ved Hamilton College og ved Union Theological Seminary. Han begynte tidlig å skrive sanger og er blant annet kjent for Once I was dead in sin, With harps and with viols og vår sang som i original heter O, I am so happy in Jesus. Vi finner for øvrig hele 43 oversettelser av Elevine Heede i Metodistenes Salmebok, men bare denne ene etter A.T. Pierson.

Vi siterer koret (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Fordi han har gjenløst min sjel
Og kjøpt meg en plass i sin himmel,
Ja han har gjort alle ting vel.

Pierson var i utgangspunktet metodist, men han gikk senere over til den presbyterianske kirken i New York. Som 20-åring opplevde han en åndelig fornyelse, og gikk inn i prestegjerningen da han var ferdig med studiene sine. Arthur T. Pierson arbeidet hele sitt liv med evangelisering og misjonsvirksomhet. Han har et omfattende forfatterskap bak seg. De siste årene av sitt liv bodde Pierson sammen med sin kone i Brooklyn. Han døde i 1911.

Vi siterer strofe to (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Og lever i tro på hans navn.
Jeg vet nå at alt hva han sender,
Det er til mitt evige gavn.

Det er en fortrøstningsfull tone over Piersons salme. Alle strofene innledes med de samme ordene: Å jeg er så salig i Jesus. Men mens den første strofen understreker syndsforlatelsen, så er det Guds gode plan med oss som vektlegges i strofe to. Alt som Gud sender oss, er til vårt evige gavn.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
fordi jeg tør kalle ham min.
Og derfor jeg nå ham vil tjene,
Av hele mitt hjerte og sinn.

Mens de to første strofene mest poengterer de objektive sannhetene ved troen, så finner vi mer det subjektive resultatet av troen i den siste halvdelen av salmen. Strofe tre understreker tjenesten, mens den siste strofen munner ut i målet for vandringen på jorden, nemlig i himmelen.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Og når det er så her på jord,
Hva må det vel da bli i himlen,
Å sitte som gjest ved hans bord.

Kilder:

Metodistenes Salmebok (1987)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 672-673

Arthur Tappan Pierson på Wikipedia