Forfatterarkiv: salmebloggeren

Uforsagt hvordan min lykke

Publisert av
Svar

Uforsagt, hvordan min lykke.

Salmen er skrevet av Ambrosius Stub omkring 1755. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) nummer 48 med seks strofer. Originalen er på syv strofer og melodien er ved August Winding fra 1893. Salmen er delvis fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Uforsagt, hvordan min lykke
enn i verden blive må,
det er just det mesterstykke,
som jeg daglig tenker på.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Ambrosius Stub ble født i Gummerup ved Glamsbjerg på Fyn omkring 17. mai 1705. Faren var skredder, men han lot sønnen gå på latinskole i Odense. Og fra 1725 begynte Stub å lese teologi ved Universitetet i København. Etter å ha studerte i 10 år, forlot han imidlertid universitetet uten å ha tatt noen eksamen. Han livnærte seg blant annet som poet og som skriver for velstående familier.

Vi siterer strofe to (LeH):

Uforsagt, når andre plager
med bekymring deres sinn,
når jeg kun min Gud behager,
går jeg rolig ut og inn.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Stub forlot universtitetet i 1734 og reiste hjem. Her møtte han imidlertid prestedatteren Mette Cathrine Schousboe og paret giftet seg i 1735. De bosatte seg på en gård som hans hustru hadde arvet og alt lå til rette for et lykkelig familieliv. Men slik gikk det ikke. Gården forfalt og parets liv ble vanskeligere og vanskeligere. Av deres fire barn overlevde bare to av dem barndommen og i 1747 døde også Mette, bare 31 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Uforsagt, når andre sukker
under deres trange kår,
jeg på Herrens nåde pukker,
resten sørger jeg ei for.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går.

Etter dette levde Ambrosius Stub et omflakkende liv og hans helse ble gradvis nedbrutt. Han kom til Ribe i 1752 og da hadde han fått urinsyregikt. Her fikk han imidertid kontakt med biskop Hans Adolph Brorson og det ser ut til at livet til Stub dreies i en mer åndelig retning. Han skriver salmer og åndelige arier og vi ser en klar påvirkning fra pietismen. De siste årene av sitt liv jobbet Stub som lærer. Ambrosius Stub døde i Ribe 15. juli 1758, 53 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Uforsagt, når andre skrekkes,
frykter for den onde dag,
med Guds nåde trygt jeg dekkes,
ham befaler jeg min sak.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvor enn det går.

Som forfatter spenner Ambrosius Stub over et vidt felt. Han kunne skrive om alt fra filosofi til religion og han er kjent som en fin naturlyriker. Som ung skrev Ambrosius Stub en rekke kjærlighetsdikt, skjemteviser og leilighetsdikt, men lite av dette ble utgitt i hans levealder. Stub slet med å bli annerkjent i sin samtid. Fra Ribetiden har vi imidlertid en rekke salmer og åndelige viser hvor særlig døden og det moralske forfall er tema.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Uforsagt, når andre gruer
for å dø, jeg gruer ei,
jeg min krone hisset skuer,
skulle jeg da grue? – Nei!
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

I Norge var det Magnus Broustrup Landstad som tok Ambrosius Stub inn i salmeboken. Vi finner salmene Tiden svinner, tiden rinder og Å, min sjel, du går og vanker som begge ble videreført både til Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok fra 1985. Den reviderte salmeboken har i tillegg tatt inn den vakre og inderlige salmen Hva vinnes på verdens det vilsomme hav. Hans senere diktning er preget av ”en religiøs lengsel fra en som hadde leflet med livet og var i ferd med å tape sin sjel.” (Salmelid). Ambrosius Stub ble ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Kjære Gud, la meg din nåde
alltid have her! – Du må
gjerne for min lykke råde,
når det hist meg vel må gå.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Dansk Salmebog (2003)

Tobias Salmelid (1997), s. 377
John Stene (1933), s. 64
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 989-990
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 64

Ambrosius Stub på Wikipedia
Ambrosius Stub på Den Store Danske
Ambrosius Stub på Store Norske Leksikon

Mens tidene går

Publisert av
Svar

Mens tidene går så meget omskiftes.

Salmen er skrevet av Sophie Bonnevie i 1907. Vi finner salmen Mens tidene går, så meget omskiftes i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 831 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 879 med fire strofer. Originaltittelen er Mens seklerne gaar og salmen ble første gang publisert i Menighedsblad for Kristiania.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mens tidene går,
så meget omskiftes og lite består.
Berømmelse senkes i glemselens hav,
men evig skal minnes et kors og en grav,
en dåd som har banet til himmerik vei:
Han døde for meg!

Med sin sikre og uvurderlige språksans var læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie til meget stor hjelp for stiftsprost Gustav Jensen i hans arbeid med å revidere den gamle salmeboken til Landstad. Og i hennes diktsamling Mot lyset fra 1912 stod også salmen Mens tidene går, så meget omskiftes. Sammen med fire andre salmer fikk den sin naturlige plass i Landstads reviderte salmebok som første gang kom ut i 1926.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han utgikk fra Gud,
han kom for å bringe Guds kjærlighets bud,
å løsrive sjelen fra helvedes bånd
og skape et gudsliv i sannhet og ånd.
Men korset stod truende mørkt på hans vei.
Han døde for meg!

Norsk Salmebok har plassert salmen under temaet ”Livets forgjengelighet”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”Åndelige sanger for hjemmet”. I en eldre utgave av Sangboken fra 1962 står salmen med fire strofer som nummer 214 under overskriften ”Forsoning og rettferdiggjørelse”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

All ondskapens hær
skal aldri mer skille fra den jeg har kjær.
Om ormen meg sårer med giftige tann,
et blikk på min Frelser dog lege meg kan,
Og må jeg enn vandre på korsmerket vei,:
han døde for meg!

Midt under alle skiftende tider og forandringer er det en sannhet som står fast til evig tid: Jesus døde for meg. Om livet blir mørkt og tungt, lyser likevel korset og forsoningens mysterium opp min vei: ”Og må jeg enn vandre på korsmerket vei, han døde for meg!” Gjennom hele livet vårt får vi gå til Jesus med det som er tungt og vanskelig. Også i dødens stund er han der: «Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn / og leve mitt liv i ditt hellige navn / Og går gjennom dødsskyggens daler min vei / du døde for meg!»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du døde for meg!
Velsignede, hva kan jeg gjøre for deg?
Akk, alt hva jeg kan, er å fly til din favn
og leve mitt liv i ditt hellige navn.
Og går gjennom dødsskyggens daler min vei,
du døde for meg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s, 39-40
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Sophie Augusta Bonnevie på Wikipedia
Bonnevie på Den frie norske salmesiden

Når syn og hørsel her forgår

Publisert av
Svar

Når syn og hørsel her forgår.

Salmen er skrevet av den tyske presten, professoren og salmedikteren Paul Eber i årene 1557 og 1560. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 527 med fire strofer. Salmen er dels oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (DaS):

Når syn og hørsel her forgår,
når jeg å tale ei formår,
når ingen her meg hjelpe kan,
da vær meg nær, min Frelsermann!

Salmen ble oversatt til dansk av presten og professoren Rasmus Katholm i 1569 og til dansk-norsk av presten, salmedikteren og salmebokutgiveren Wilhelm Andreas Wexels i 1840.

Vi siterer strofe to (DaS):

De onde ånder fra meg driv,
og med din Ånd hos meg forbliv!
Forkort meg dødens kval og ve,
og la meg snart ditt ansikt se!

Paul Eber har vært innom samme tema i en annen salme. Der er en av strofene slik på norsk: «Når øyet brister, syn forgår / Når øret høre ei formår / Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn / Vær hos meg i min siste stund!» På tysk heter denne salmen
Herr Jesu Christ, wahr’ Mensch und Gott. Koralen til salmen et skrevet av Johann Sebastian Bach og vi finner den som BWV 127. Musikken ble uroppført i Leipzig 11. februar 1725.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Det legeme, som Gud meg gav,
la sove trygt uti sin grav,
inntil du komme skal herned,
ditt frelste folk til evig fred!

Sitatet fra forrige avsnitt er hentet fra en kjent dødsforberedelsessalme av Paul Eber. Tittelen på denne salmen er O Herre Krist, sann Gud og mann. På samme måte som i vår salme så skriver dikteren nettopp om syn og hørsel også i denne salmen. Siste strofe i vår salme er imidlertid en bønn til Herren om å få en lykkelig oppstandelse og om å bli tatt imot av Gud i hans evige rike.

Vi siterer strofe fïre (DaS):

En glad oppstandelse meg gi,
på dommedag min talsmann bli!
Lukk du ditt rike opp for meg
å bo i evig fryd hos deg!

Kilder:

Dansk Salmebog (2003)

Tobias Salmelid (1997), s. 88
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 513-514

Paul Eber på Wikipedia
Paul Eber på CyberHymnal

Salmen på Danske Salmebog Online

Hjelp meg å kjæreste Jesus

Publisert av
Svar

Hjelp meg, å kjæreste Jesus, å vinne.

Salmen er skrevet av den tyske juristen og regjeringsråden Philipp B. Sinold i 1704. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 440 med tre strofer. Salmen er oversatt til dansk av Niels Brorson i 1739, mens melodien her hos oss er ved Ludvig M. Lindeman fra 1840. Den tyske originaltittelen er Wer überwindet, soll vom Holtz geniessen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne,
ofte jeg strider med skrøpelig makt.
Se dog hvor synden kan hendene binde,
så jeg i kampen er svak og forsagt!
Fredsfyrste blid,
før du min strid,
så jeg kan vinne i trengselens tid!

Salmen Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne har ofte vært benyttet i forsamlinger både i kirke og bedehus. Den var nok kanskje mer kjent tidligere enn nå, men salmen har trolig vært til trøst og oppmuntring for mange kristne opp gjennom tidene. Salmen er utformet som en samtale mellom sjelen og Jesus. Det er sjelens bønn til Jesus som danner bakgrunnen for de tre strofene som vi har av salmen i Norsk Salmebok. Versene står som strofe 2, 4 og 8 i originalen. Dialogformen ble på norsk fjernet fra salmen allerede i Wexels salmebok. Originalen er ellers på 14 strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne!
Lite formår kun min fattige tro,
om ei din nåde som solen vil skinne
inn i mitt hjertes formørkede bo.
Mørket fordriv,
styrke meg giv,
gudsfrykt oppvarme mitt hjerte og liv!

Alle de tre strofene begynner med de samme ordene. Det gjelder også strofe seks i salmen som er utelatt på norsk. På tysk begynner strofene med ordene O JESU! hilf du mir selbst überwinden som kanskje ikke trenger noen videre oversettelse. Det er en daglig kamp hvor den troende må søke trøst og hjelp hos Jesus for å overvinne synden og fristelsene. Ofte føler vi kanskje at vi ikke strekker til og at vi kommer til kort. Men vi klarer ikke å seire i egen kraft. Derfor vil vi henvende oss til Herren med den samme bønnen som dikteren i salmen: “Rens i sin grunn / hjerte og munn / gjør meg i troen rettsindig og sunn!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne!
Gjør du min kristendom renset og ren!
La alt hva hedensk er hos meg, forsvinne,
bortrydd av veien forargelsens sten!
Rens i sin grunn
hjerte og munn,
gjør meg i troen rettsindig og sunn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 111-120
Tobias Samelid (1997), s. 170
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 919

Vis meg veien kjære Frelser

Publisert av
Svar

Vis meg veien kjære Frelser.

Teksten er skrevet av Fanny Crosby og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 552 og i Metodistenes sangbok som nummer 324 med fire strofer. Melodien oppgis til å være ved William James Kirkpatrick, men det er ikke angitt noe årstall og heller ikke noen oversetter.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg,
Til ditt rene, skjønne bilde
Også sees kan i meg.

Teksten er oppsiktsvekkende, ikke minst på bakgrunn av at forfatteren selv var blind. Men det er ikke en vandring på en jordisk vei Fanny Crosby skriver om i denne sangen. Hun skildrer vandringen med Herren: ”Vis meg veien, kjære Frelser / så jeg mer kan ligne deg / til ditt rene, skjønne bilde / også sees kan i meg”. Dermed blir sangen også en sang om helliggjørelsen og etterfølgelsen. Hvordan kan vi få mer av Jesu sinnelag også inn i våre liv?

Vi siterer koret (SaB):

Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste i blant venner,
Kun hos deg jeg trygghet har.

Sangen Vis meg veien kjære Frelser er en bønn om et helliggjørelse og liv innviet til Gud, skriver Salmelid. Slik har også komiteen som redigerte den gamle utgaven av Sangboken forstått det. Sangen står plassert under overskriften ”Helliggjørelse”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vis meg veien, kjære Frelser,
Til en tro så sterk og klar,
At jeg midt i tidens mørke
ser din klarhet underbar.

Asbjørn Kvalbein har kommentert sangen slik: ”Denne Guds ledelse hadde altså ført henne inn i blindhet, men hun tvilte likevel ikke på hans godhet. En gang sa en velvillig predikant til henne at «jeg synes det er svært leit at Mesteren ikke ga deg synet, når han øste så mange andre gaver over deg». Da svarte Fanny Crosby raskt: «Vet du det, at hvis jeg ved fødselen hadde vært i stand til å be om noe spesielt, så ville det vært at jeg skulle ønske jeg hadde blitt født blind?» «Hvorfor?» spurte den overraskede predikanten. «Fordi at når jeg kommer til himmelen, er det første ansiktet synet mitt skal glede seg over, ansiktet til min frelser!»”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hjelp meg leve til din ære
I et rent og plettfritt skrud,
Så min vilje helt må være
undergivet dine bud.

Vi forstår stykkevis og delt. Det hadde nok Fanny Crosby fått oppleve også. Her på jorden er det mye som skjer uten at vi forstår helt hvorfor. Også Bibelen skriver om dette: ”For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” (1. Kor 13, 9-12).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Og om ikke livets gåte
Helt kan løses for meg her,
Led meg, Frelser, ved din nåde,
til jeg ser deg som du er.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og 41
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 389-394

Kom alle folk

Publisert av
Svar

Kom, alle folk som med sorgen må slite.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet ”Guds rike og det evige liv”. I Katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen. Strofe en er ellers fritt oversatt og bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hør du som sitter med sorgen tilbake,
malurtens beger de fleste får smake.
Kom, jeg vil underberetninger give,
hvor det med dere heretter skal blive.
Det er et liv etter dette i vente,
det er et annet som bedre gir rente.

Vår bearbeidelse av strofen avviker fra originalen i de to første verselinjene. Ellers så er den stort sett en oversettelse av den opprinnelige teksten. Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen også avviker fra originalen i siste delen av strofen. Den opprinnelige teksten går slik: ”Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente.”

Vi siterer strofe to (KS):

Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.

Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Catekismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: “Om det ævige Liv”. Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har valgt en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.

Vi siterer strofe tre (KS):

Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.

Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Det er kun strofe en som er gjendiktet da vi ellers ikke kan sitere fra salmeboken Lov Herren på grunn av copyright.

Vi siterer strofe fire (KS):

Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.

Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.

Vi siterer strofe fem (KS):

Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 79
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 545-546

Salmen i Lov Herren
Salmen i original

Petter Dass på Den frie norske salmesiden

Hill deg Frelser og forsoner

Publisert av
2

Hill deg, Frelser og forsoner.

Dette er en kjent pasjonssalme skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1837. Den bygger på en latinsk hymne fra 1200-tallet forfattet av den belgiske munken og abbeden Arnulf fra Louvain. På latin heter den Salve mundi salutare og er på tolv strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 161 med åtte strofer. Den står plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

Hill deg, Frelser og forsoner er egentlig en kongehilsen. Men i stedet for å bli tiljublet som konge, hilses Jesus som frelser og forsoner. Hans rike er ikke av denne verden. Jesus kom ikke til jorden for å få verdslig makt. Hans hode ble ikke prydet med noen kongekrone. Jesus måtte gå den tunge vei mot korsfestelsen med en tornekrone presset ned over sitt hode. Rosenkransen brukes i dag i bønn og meditasjon over frelsens mysterier.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva har deg hos Gud bedrøvet,
og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive
for å holde oss i live,
gi deg til oss fullt og helt?

Bak denne Grundtvigsalmen skjuler det seg en bønn etter Arnulf. Den er utformet på vers til hvert lem av den lidende og korsfestede Kristus. Mystikeren og munken fra middelalderen ligger på kne foran krusifikset og løfter blikket opp mot Frelserens legeme. Han begynner med føttene for til sist å stanse ved hodet. Grundtvig har benyttet strofer fra forskjellige avdelinger av den gamle latinske bønnen. Han følger stort sett Arnulf fra Louvain i begynnelsen og slutten av salmen. Strofe 5-7 har han imidlertid diktet på egen hånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærligheten, hjertegløden
sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Men unntak av strofe to og tre er hele salmen holdt i jeg-form. Dette understreker det personlige aspektet. Diktet er var opprinnelig skrevet som en individuell refleksjon over Jesu forsoning og den kjærlighet han viser oss ved å gå i døden for våre synder. Verket var delt inn i syv avsnitt. Hill deg, Frelser og forsoner er innledningsdiktet. Dette er med andre ord opprinnelig en meditasjon ved den korsfestedes naglede føtter. Men samtidig understreker vi-formen i strofe 2 og 3 at salmen også er en gudstjenestesalme der hele menigheten synger med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Akk, nå føler jeg til fulle
hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
navnet verdt til å gengjelde,
Frelser, all din kjærlighet?

Strofen følger stort sett den danske utgaven av salmen. Men siste verselinje i originalen har Frelsermand, din kærlighed der den norske utgaven har Frelser, all din kjærlighet. Ellers er den danske og norske tittelen på salmen identisk. På dansk heter den Hil dig, Frelser og Forsoner! Men den danske salmen er på ni strofer. Det er strofe åtte i den danske teksten som mangler på norsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog jeg tror: Av dine vunder
vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte,
til et isberg selv å smelte,
til å tvette hjertet rent.

Arnulf av Louvain levde fra omkring 1200-1250. Han var belgisk og født i Louvain. Som ung ble Arnulf opptatt som munk i cistercienserklostret Villers i Brabant. Han ble valgt til abbed i 1240, men 10 år senere sluttet han som abbed for å forsøke å leve et enklere liv som munk. Arnulf ville vie seg til dyder som fattigdom, lydighet og ydmykhet, men han døde samme år. Arnulf av Louvain regnes som opphavsmann til den femdelte latinske hymnen om Jesu korsfestede legeme.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Derfor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte,
floden som kan isberg smelte,
som kan blodskyld tvette av!

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig skulle vel være kjent for de fleste. Men salmen hans ble første gang publisert i Sang-Værk fra 1837 med tittelen Hil deg Frelser og Forsoner. Herfra vandret salmen Hill deg Frelser og forsoner videre både til Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Nynorskteksten er Heil deg, Frelsar og forsonar ved Skard og Hovden. Salmen finnes for øvrig også i Norsk Salmebok (2013) som nummer 173. Salmen er opprinnelig på tolv strofer.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Hill deg, Frelser og forsoner er en sterk langfredagssalme. Men den synges også i forbindelse med nattverden og egner seg både til bønn og personlig andakt. Salmen er en ekte og varm forkynnelse av korsets evangelium. Her finner vi alt som er sentralt i frelsen i Jesus: Synd, skyld, klippe, blod, nåde, frelser og forsoner. Siste strofen tar utgangspunkt i korsets gåte og ender i Guds eget paradis.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, jeg tror på korsets gåte
gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til Paradis!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 112
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Velsignet vær o Jesus Krist

Publisert av
Svar

Velsignet vær, O Jesus Krist.

Påskesalmen Velsignet vær, O Jesus Krist er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 346 med fem strofer. Salmen står her plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 156 under ”Langfredag og påskeaften” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet vær, o Jesus Krist,
din død har reddet mangen.
Du ble den rette Samson visst,
som slo den deg tok fangen.
Du bar på dine skuldre bort
den mørke port,
du uskadd er utgangen.

Det er M. B. Landstad som har tatt denne salmen inn i salmeboken. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 355 under ”1. Påskedag”. Opprinnelig het salmen Ach Jammer, Nød, Ach Hierte-Saar. Landstad moderniserte og forkortet salmen til fem strofer der han tok med strofe 19-20 og 23-25 fra originalversjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Av korset død de tok deg ned
og bar deg hen til graven,
du tok ditt stille hvilested
blant urtene i haven.
Derved du ble Guds grønne kvist
som blomstret visst,
og evig liv ble gaven!

Landstads reviderte salmebok oppgir Maria hun er en jomfru ren som tone til salmen. Den samme melodien benyttes også i Nynorsk Salmebok. Her er salmen oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og tittelen er Velsigna ver, du Jesus Krist. Vi finner salmen som nummer 274 med fem strofer. I Norsk Salmebok er tonen byttet ut med en melodi av Johan Varen Ugland fra 1972.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Takk, Jesus, som mitt siste sted
vil med din hvile pryde.
Jeg skal en god og hellig fred
for din skyld engang nyte,
når man skal legge mine ben
blant torv og sten,
hvem tør min søvn da bryte?

Salmen har 25 strofer i originalversjonen. Tittelen er Den Fierde Sang: Piint under Pontio Pilato, korsfest, død og begraven. Vi finner salmen i Petter Dass sine Katechismus-Sange fra 1695 som forklaring til den andre trosartikkelen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Så glad som jeg til senge går
Når jeg er trett av møye,
Så glad jeg og min grav attrår
Når Gud vil stunden føye,
Å lute så mitt hoved ned
I Herrens fred
Med rolig lukket øye.

Salmen er en god del bearbeidet for å passe inn i vår tids språk. Men forandringene er ikke større enn at vi klart kan se at det er den samme salmen vi har med å gjøre. Den opprinnelige strofe 25 går da slik: ”Med dig skal da min Kiøds Skavank / I Graven lukkis inde / Jeg skal opreysis klar og blank / Men den skal slet forsvinne / Den skal som Røg og Damp forgaa / Jeg skal opstaa / It bedre Land at finde”.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Med deg skal da mitt legems mén
i graven lukkes inne.
Jeg skal oppreises klar og ren,
hver brist skal da forsvinne,
det gamle skal som røk forgå,
jeg opp skal stå
et bedre land å finne!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 292
Tobias Salmelid (1997), s. 413
Johan Stene (1932), s. 42

Salmen på den frie salmebloggen
Salmen Akk jammer nød, akk hjertesår i original
Kommentar til salmen på Wikipedia

Min største hjertens glede

Publisert av
Svar

Min største hjertens glede.

Salmen er skrevet av Johann Walter i 1552 og oversatt til dansk av Hans Christensen Sthen i 1578 og til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1869. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 881 med syv strofer. Salmen står plassert under det kristne håp. I 1985 utgaven finner vi salmen som nummer 842.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min største hjertens glede
det er den sommer blid,
som Gud skal selv berede
for oss til evig tid.
Ny jord og nye himler,
det kan vi vente snart,
når vi blant englevrimler
skal holde himmelfart.

Den tyske originalen er Hertzlich thut mich erfreuen die liebe Sommerzeit og salmen er opprinnelig på 34 strofer. I Landstads opprinnelige versjon ble salmen bearbeidet og gjendiktet med 10 strofer. Sthens oversettelse var på 31 strofer, mens Resen bearbeidet og forkortet salmen til til 10 strofer. De er disse som danner utgangpunktet for Landstads utgave av salmen. I Landstads reviderte salmebok finner vi imidlertid bare igjen syv strofer. Norsk Salmebok bygger delvis på denne versjonen, men har lagt til tre nye strofer i salmen som ikke finnes tidligere hos Landstad.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, Herre Krist, jeg stunder
og ser mot dagen din!
Hjelp at jeg ikke blunder
i synd og sovner inn,
men at jeg glad må vente
iblant de våknes flokk,
de som har lamper tente
og lys og olje nok!

Vi finner også flere engelske oversettelser av salmen, blant annet en av Catherine Winkworth med tittelen Now fain my joyous heart would sing. Dette er en oversettelse av strofe 1, 4, 5, 17, 33 og 34. De tre første versene av denne ble tatt inn i The English Presbyterian Psalms & Hymns i 1867.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Da skal det skje at sukket
skal byttes bort med sang,
når all den sorg er slukket
som plaget oss engang.
Da får vi lov å trede
deg nær i livets land
og takk deg med glede,
vår kjære redningsmann.

Johann Walter ble født i Kahla i Thüringen i Tyskland i 1496. Han var virket som kantor i Torgau fra 1524 og i Dresden fra 1548 til 1554. Johann Walter vendte så tilbake til Torgau hvor han fortsatte arbeidet som korleder. Han er en av de tidligste kantorene i den evangeliske kirken og mange av melodiene til Luthers salmer ble til i samarbeid med Walter.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Da vil du høyt oss hedre
hos deg i himlens hall
med alle fromme fedre
og helgner uten tall.
Da skal de ta imot oss
som sine søsken små
og prise deg som lot oss
til denne glede nå!

Johann Walter var Luthers venn og musikalske medarbeider. Sammen med Luther utgav han i 1524 de første lutherske sangsamlingene, Geystliches gesangk Buchleyn og Achtliederbuch. Etter at kurfyrste, Fredrik den Vise av Sachsen, døde i 1525, ble imidlertid kapellet oppløst. Men i Torgau opprettet borgerne i byen et musikkselskap som Walter ble leder for. Johann Walter fikk også etter hvert ansvar for undervisning i latin og religion i tillegg til posten som kantor ved latinskolen og bykantor i Torgau.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Sin brud skal Kristus smykke
og gjøre ren og fin
med edelt gyllenstykke
og frelsens hvite lin.
Da skjules skam og flekker
og finnes ikke mer,
når han sin hånd utrekker
og glad mot bruden ler.

Etter seks år i Torgau, ble Walter hoffkapellmester i Dresden. Her grunnla og ledet han det kurfyrstelige hoffkantoriet. Men fra 1554 ble Walter innvilget pensjon fra kurfyrsten og han returnerte derfor til Torgau hvor han bodde resten av sitt liv. Johann Walter døde i Torgau 24. juni 1570, 74 år gammel.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så tar han oss ved hånden
og leder oss til Gud
da lyder sang i Ånden
for Herren og hans brud.
Hva større kan vel tenkes
enn fest i himmelkor?
Å, salig den som benkes
ved dette bryllupsbord!

Min største hjertens glede er en frisk og vakker hymne, men på grunn av dens lengde er salmen bare delvis tilgjengelig i forkortet form, skriver hymnary.org. Og Johann Walther er kanskje for ettertiden mer kjent som komponist og tonesetter enn som poet og salmedikter. Salmen Min største hjertens glede vil likevel trolig leve lenge etter ham. Vi finner den publisert uavbrutt både i Wexels, Landstads salmebøker og begge utgavene av Norsk Salmebok i 1985 og 2013. Salmen tar utgangspunkt i en verdslig kjærlighetsvise, men lar sommerfesten stå som et bilde på selve bryllupsfesten hjemme i Guds fullendte rike. Det er en glede som aldri tar slutt.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Da skal vi høre Amen,
takksigelse og pris!
Da skal det være gammen
på glade englers vis!
Så lystelig de sjunger
for Lammet og hans brud,
da roper alle tunger:
”Høylovet være Gud!”

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 401 og 1097-1099
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 24

Salmen på Danske Salmebog Online

Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Publisert av
Svar

Skriv deg Jesus på mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den danske biskopen Thomas Kingo i 1689. Han tilhører barokkens tidsalder på samme måte som vår egen Petter Dass. Men på mange måter foregriper han både ortodoksien og pietismen. Kingo følger ortodoksiens omvendelsesskjema, men han er pietist i sin inderlighet og sin Kristus-sentrerte tro.

Vi siterer salmen som i våre norske sang- og salmebøker kun har en strofe:

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
Du min konge og min Gud!
At ei lyst ei heller smerte
Deg formår å slette ut;
Denne innskrift på meg sett:
Jesus utav Nasaret,
Den korsfestede, min ære
Og min salighet skal være!

Norsk Salmeleksikon, samt Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen opprinnelig er på 29 strofer. Skriv deg Jesus på mitt hjerte er strofe nummer 15.

Vi siterer strofen ut fra originalteksten slik vi finner den i Arkiv for Dansk Litteratur:

Skriv dig JEsu paa mit hierte,
O min Konge og min Gud!
At ey Vellyst eller smerte
Dig fomaar at slette ud;
Denne Opskrifft paa mig sæt:
JEsus udaff Nazareth
Dend Korsfæste, er min Ære,
Og min Salighed skal være.

Den norske teksten ligger her så nær opp til den danske som overhodet mulig. Men siden salmen bare har en strofe i den norske sangbøkene fra 1962 og 1983, er den plassert under temaet Avslutning. Landstads reviderte salmebok tar også bare med en strofe, men salmen står her under «Jesu lidelse». Norsk Salmebok (NoS) har derimot strofen under overskriften «Til slutning». Her finner vi salmen som 597 med en strofe.

Salmen Skriv deg Jesus på mitt hjerte er med andre ord en pasjonssalme og det er som «påskens dikter» at Thomas Kingo er mest kjent. Salmene Se nu hvor Jesus treder, Som den gylne sol frembryter og Opp sjel, bryt søvnen av er alle eksempler på lidelsessalmer, plassert under temaet «Påske» i Sangboken (1962). I den gamle danske salmeboken var alle strofene i salmen Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte tatt med. Men i den nye utgaven fra 2003 er salmen beskåret til en strofe og salmen har fått samme tittel som i Norge: Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte. Den er salme nummer 208 og står oppført under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Men hvordan lød egentlig salmens første strofe?

Vi siterer fra Arkiv for Dansk Litteratur igjen:

BRyder frem I hule Sukke
Af mit dybe hiertes Grund,
Ingen kand min sorrig slukke,
Ingen holde for min Mund!
Thi min Sorg som Hiertet bær,
Og min Indvold i mig skiær,
Skal aff mine Øyne flyde,
Og ud fra min Tunge bryde.

Det skulle ikke være nødvendig å oversette noe av teksten. Den taler for seg selv. Men vi gjør selvfølgelig Kingo mye urett ved å la dette stå uten noen videre kommentar. Salmen er et hele og den kan ikke forståes med løsrevne sitater. Og leser vi igjennom alle strofene i salmen, ser vi at det er Jesu lidelseshistorie som står i fokus i denne salmen også. Danskene hadde salmen nesten uavkortet i salmeboken av 1954, men i den nyeste danske salmeboken har den fått en beskjeden plass. I Norge var salmen glemt i mange år, før presten, forfatteren og salmebokutgiveren Wilhelm Wexels gjenoppdaget denne perlen av Thomas Kingo og hentet den frem fra glemselens land igjen.

Bakgrunnen for vår strofe er innskriften som Pilatus lar skrive på korset «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Så fortsetter Kingo med å anvende dette ordet på seg selv, Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Det er i denne sammenhengen vi må lese strofen (NoS):

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
du min konge og min Gud!
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

For Kingo blir Pilatus sin innskrift på korset, Jesu innskrift på hans hjerte. Det er dette Kingo kan rose seg av: ”Den korsfestede, min ære / Og min salighet skal være! ”Jesus er hans ære og hans salighet. Ingen ting er større enn dette. Men det stopper ikke her. I salmens tre siste strofer har vi kommet frem til Jesu fullbyrdelse og seier på korset. Kingo trekker her linjene tilbake til syndefallet. Mennesket spiste av den forbudte frukt: ”For den slemme lyste-tann / Der i eplet turde bite.” Det er fallet som er selve årsaken til at Jesus går i døden.

Salmens tredje siste strofe lyder slik i varsom fornorskning:

Jesus dør og jorden ryster,
O mitt hjerte skjelv du da!
Dør da dere slemme lyster,
Dør og driver langt her fra!
For nå døde Gud og mann,
For den slemme lyste-tann,
Der i eplet turde bite,
Hvorfor han led dødsens kvide.

At Kingos pasjonssalmer ender med Jesu død, kan nok for noen virke tungt og dystert. Men Kingos langfredagssalme slutter ikke med sorgen over Jesu lidelse og død. Kingo kan glede seg i Jesu død, fordi han ser forbi død og grav. Han ser allerede et glimt av oppstandelsens morgen: «For mitt liv er i din død / Og der han ditt hjerte brød / Da din søte nådekilde / Meg til liv oppreise ville»:

Jesus, jeg din død begreder,
For jeg der til årsak gav;
I din død jeg meg dog gleder,
Ja mitt støv uti min grav!
For mitt liv er i din død,
Og der han ditt hjerte brød,
Da din søte nådekilde
Meg til liv oppreise ville.

Salmens siste vers er også er avslutningen på Kingos 17 pasjonssalmer. På samme måte som de to foregående strofene, munner det hele ut i en personlig bønn: ”O min Jesus, gid jeg kunne / Jesus, gid jeg kunne dog / Dø med samme ord i munne / Hvor med du din avskjed tog!” Det er trolig Jesu siste ord på korset Kingo har i tankene her: «Det er fullbrakt!» Kingo ønsker å gjøre Jesu siste ord til sine egne når han selv en gang skal dø. «Det at Jesus bøyer sitt hode, blir for Kingo en handling der Jesus bøyer seg ned mot ham, og skjenker ham det evige liv,» skriver J.E. Aamundtveit.

Vi siterer fra salmens siste strofe:

O min Jesus, gid jeg kunne,
Jesus, gid jeg kunne dog
Dø med samme ord i munne,
Hvor med du din avskjed tog!
Bøy, O bøy ditt hoved ned
Til meg uti dødsens sved,
At min sjel ditt kyss må nyte
Når jeg skal min ånd utgyte.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)

Jan Endre Aamundtveit: Skriv deg Jesus på mitt hjerte