Opp alle folk på denne jord.

Salmen er skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson i 1739. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 506 med fire strofer. Salmen er plassert under temaet ”Misjon”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp alle folk på denne jord,
Guds kjærlighet å kjenne,
som ropes ut ved livets ord
til hele verdens ende:
Hver fattig synder komme må
til Jesus Krist og nåde få,
ja, evig liv og glede!

I Landstads Kirkesalmebog heter salmen Op alle Folk paa denne Jord. Her står den som nummer 440 og vi finner salmen sitert med seks strofer. Både Landstads Kirkesalmebog og Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”2. pinsedag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det ord at Gud er mild og god
og lot seg fullt forsone,
det ord om Jesu død og blod,
det har så sterk en tone
at det kan vekke opp igjen
dem som i synden døde hen,
når de det rett vil høre.

Dansk salmebog har salmen som nummer 385 med fire strofer som på norsk. Tittelen på den danske utgaven er Op, alle folk på denne jord. Originalen står sitert i Arkiv for dansk litteratur med tittelen Op alle folk paa denne jord. Her finner vi salmen som nummer 132 og den er gjengitt med ni strofer. Salmen er delvis noe omskrevet i forhold til den danske originalen, og da kanskje spesielt i siste strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det skinner inn i hjertets natt,
så det i sjelen dages,
og Jesus blir din sol og skatt,
og tvilens skygger jages;
da blir vår vandring også ny,
da vil og kan vi synden fly
og følge Jesus etter.

Salmen er ”eiendommelig med sin forening av strenhet og mildhet”, skriver Arkiv for dansk litteratur. Etter at Brorson i strofe en har forkynt Guds store og uforskyldte nåde til alle syndere, advarer han i de påfølgende strofene mot at dette ikke må bli en sovepute til et liv i synd. Dette kommer imidlertid ikke frem i den norske utgaven av salmen som kun siterer den første og de tre siste strofene. Salmen blir derfor en salme om Guds nåde som i siste strofe munner ut i en bønn om at budskapet må nå ut til verdens ender. Det forklarer vel også hvorfor Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Misjon”. I den danske salmeboken står salmen imidlertid oppført under ”De helliges samfund – Ordet”.

Vi sierer strofe fire (NoS):

Så la, o kjærlighetens Gud,
ditt ord med kraft utsendes,
og dette milde himmelbud
i hele verden kjennes,
så folk må se hvor du er god,
og finne liv og overflod
i Jesu rike nåde!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Brorson på Wikipedia
Brorson på Store norske leksikon
Den Danske Salmebog Online

Stå fast, min sjel, stå fast.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 74 med syv strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 267, mens  vi i Dansk Salmebog finner den som nummer 632 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på tretten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Stå fast, min sjel, stå fast
i Herrens kriger!
Tenk hvilken skam og last,
om Gud du sviker!
Tenk hvilken skjendig ting,
først Gud å kjenne,
/: og siden seg omkring :/
til verden vende!

Brorson-salmen Stå fast, min sjel, stå fast har ganske sikkert betydd mye for mange opp gjennom skiftende tider og spesielt er vel kanskje strofe en, to og seks ofte sitert i kristne taler og samlinger. Salmen er en sentral Brorson-salme som Dansk Salmebog Online har plassert under «Kristenlivet – Forsagelse og kamp». På norsk synges nest siste verselinje to ganger.

Vi siterer strofe to (NoS):

Begynt er ikke endt,
det må du vite!
Du som har Jesus kjent,
bli ved å stride!
Alt hva ditt hjerte vil
fra himlen vende,
/: skal overvinnes til :/
din siste ende.

Salmen ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie og vi finner den i original på Arkiv for dansk litteratur som nummer 220 med tretten strofer. Det er en salme om kamp og utholdenhet. Temaet er blant annet understreket med kampmotivet i strofe en med «Stå fast, min sjel, stå fast / i Herrens kriger» og med «Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» i strofe to.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å stå imot med makt
til alle sider,
i faren stå på vakt
må den som strider.
Men det skal mere til
sin krans å finne:
/: Utholdenheten vil :/
alene vinne.

Den danske originaltittelen i Tønder-heftet, Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejer, fra 1735 var Staae fast, min Siæl! staae fast. Fra Troens Rare Klenodie vandret så salmen videre til Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Med unntak av Gulberg, Pontoppidan og evangelisk-kristelig Psalmebog, har salmen således vært trykket opp i de fleste norsk-danske salmebøker gjennom 250 år.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Se opp og tenk engang
på livets krone,
på din bestemte rang
for Lammets trone!
I sannhet, hva du her
skal måtte tåle,
/: av kronen ei er verd :/
den minste stråle.

Vi finner igjen sentrale motiver hos Brorson gjennom hele salmen. Vi har allerede nevn kampmotivet. Den troende når ikke frem til Guds evige himmel uten å bekjempe synden og alle fristelser som fører ham på ville veier. Forsakelsene blir små når han tenker på livets krone som her står som et billede på seiersprisen hjemme hos Gud, evig liv: «I sannhet, hva du her / skal måtte tåle / av kronen ei er verd / den minste stråle».

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja tenk på ham, o sjel,
du troskap lovet,
tenk hva Immanuel
for oss har vovet!
For oss den Herre god
/: sitt blod, sitt dyre blod, :/
og oss forløste.

Et annet sentralt motiv hos Brorson er pilegrimsmotivet. Det fokuserer ikke så mye på selve kampen underveis som på selve målet for vandringen. Den troende er på vandring i denne verden. Målet er på den andre siden av død og grav. Å gi akt på dette gir styrke under livsreisen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når Jesu kjærlighet
vi rett betrakter,
og verdens herlighet
for intet akter,
når himlen er oss kjær
og lys og yndig,
/: først da blir Herrens hær :/
i striden myndig.

«Begynt er ikke endt / det må du vite / Du som har Jesus kjent / bli ved å stride!» Mens Norsk Salmebok har plassert salmen under fanen «Stefanusdagen (2. juledag), finner vi den i Landstads reviderte salmebok under 3. søndag etter faste. En av de gamke episteltekstene for denne siste søndagen er hentet fra Efeserbrevet: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud … En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!» (Ef 5, 1-2, 8-11).

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud være lov og pris,
ja ham alene,
som lot oss paradis
så dyrt fortjene!
Vår Jesu kamp og strid
til æreminne
/: vi vil vår korte tid :/
stå fast og vinne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Dansk Salmebog Online

Hvordan takker vi vår Herre.

Dette er en klassisk salme om synd, nåde og etterfølgelse. Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 410 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 137 med syv strofer og plasserer den under ”2. juledag”. Og i Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 151. Her er tittelen Hvordan takke vi vor Herre som i originalen. Salmen er opprinnelig på åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvordan takker vi vår Herre,
han som gav sin Sønn til jord?
Mange skjønner ei dessverre
på en kjærlighet så stor.
Fritt de følger syndens røst,
dekker seg med nådens trøst,
vil av Jesus intet lære,
og dog sanne kristne være.

Dette er egentlig en litt mer alvorlig og ransakende salme. Det blir også understreket i Norsk Salmebok som har plassert salmen under temaet «Lydighet og etterfølgelse». Ikke alle er Jesu sanne disipler: «Mange skjønner ei dessverre / på en kjærlighet så stor / Fritt de følger syndens røst / dekker seg med nådens trøst / vil av Jesus intet lære / og dog sanne kristne være». Salmen blir dermed også en formaning om å legge av synden og å følge i Jesu fotspor.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ingen sjel av Gud fordømmes
som på Jesus Kristus tror.
Nådens kilde aldri tømmes,
nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom:
Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike,
eller aldri se Guds rike!

Men når Brorson først har sagt noen ord om å synde på nåden, skynder han seg til å si at det ikke er noen fordømmelse for den som tror på Jesus Kristus: «Ingen sjel av Gud fordømmes / som på Jesus Kristus tror / Nådens kilde aldri tømmes / nåden den er alltid stor».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lyset ser du mot deg skinne –
vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
at din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
i din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
at et lys er tent der inne?

Sammenligner vi den norske utgaven med den danske salmen, er det ikke så mye selve teksten som er forskjellig. Den danske utgaven tar med to strofer som vi ikke finner på norsk og her utdypes temaet i det forannevnte ytterliggere. Dansk salmebog gjengir for øvrig salmen med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud som lot sitt lys fremstråle
i sin nådes blide vår,
for sin trone ei vil tåle
den som dette lys forsmår.
Vil du vende ryggen til,
Gud deg fra seg støte vil.
Den som ei vil lyset kjenne,
han skal seg på lyset brenne.

Hvilket svar gir så Brorson på spørsmålet som han stiller innledningsvis: «Hvordan takker vi vår Herre, han som gav sin Sønn til jord?» Det er det kanskje ikke så lett å svare på. Men trolig ligger svaret skjult i den siste strofen: «Gå du foran, så jeg ei / havner på den brede vei / La ditt fotspor vei meg vise / til jeg kan deg evig prise!»

Vi siterer strofe fem (NoS):

La din nådes glans opprinne,
Herre Jesus, at jeg må
alltid himmelveien finne
som jeg trygt kan vandre på!
Gå du foran, så jeg ei
havner på den brede vei!
La ditt fotspor vei meg vise
til jeg kan deg evig prise!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329

Brorson på Den Danske Salmebog Online

O Gud som tiden vender.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som 178 med tittelen O Gud, som Tiden vender, i Landstads reviderte salmebok som nummer 161 med tittelen O Gud, som tiden vender og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 758 med tittelen O Gud, som tiden vender. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 715 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, som tiden vender
og styrer i din hånd,
vi folder våre hender
og sukker ved din Ånd:
I Jesus Kristi navn
la dette år oss være
velsignet, deg til ære
og våre sjelers gavn!

I Danmark benyttes salmen såvel under bryllup og konfirmasjon som under begravelse. Men den er opprinnelig skrevet som en nyttårssalme. Gud er den som styrer tiden og verdens gang. Derfor kan vi folde våre hender og be til Gud at det nye året også må få bli oss til velsignelse: ”I Jesus Kristi navn / la dette år oss være / Velsignet, deg til ære / og våre sjelers gavn!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt ord og sakramenter
vi har til denne stund,
men akk, hvordan forrenter
vi disse store pund?
For Jesu dyre sår
la dog ditt lys tiltage
og syndesøvn forjage
i dette nye år!

Originalen har 15 strofer. Men i Norsk Salmebok finner vi salmen med fem strofer. Dansk Salmebog siterer den imidertid kun med 3 strofer. Det er trolig en klok beslutning. Både på norsk og på dansk finner er vi gjengitt strofe 1, 2 og 15 av originalen. Mens de skiftende tider er temaet i strofe en, er det ordet og sakramentene som står i fokus i strofe to. Vi ber om at vi også i dagliglivet viser oss som kristne mennesker som forvalter vårt pund på en god måte. Og i siste strofen vender Brorson tilbake til betraktningen om at Gud har tiden i sin hånd. Vi ber om at vi for Jesu skyld også må være beredt til å møte ham når vi dør.

Vi siterer strofe tre (NoS str 5):

Vi vet det ei, vi alle
som for ditt ansikt står,
hvem døden bort vil kalle
i dette nye år.
For Jesu skyld bered
vårt sinn før tiden svinner,
så vi med Jesus finner
i døden salighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Kristelig Dagblad: Læs om 10 nyttårssalmer
Hans Adolph Brorson og salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur

Skal kjærlighet sin prøve stå.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734 og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 516 med tretten strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 545 med elleve strofer. Tittelen i gamle Landstad var Skal Kjærlighed sin Prøve staa, mens den reviderte utgaven har Skal kjærlighet sin prøve stå. Vi finner også salmen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 470 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal kjærlighet sin prøve stå,
Da må den til din fiende nå.
At du er mild når han er vred,
Det er en kristen kjærlighet.

På en av mine blogger var det en som spurte nettopp etter denne salmen: ”Jeg holder på å søke på nettet etter en salme som en eldre kvinne leter etter. Hun synger stadig på et vers hun husker fra sin barndom. Hun husker den fra krigens dager. Når hun gikk forbi hovedkvarteret til tyskerne på hennes hjemsted, begynte hun ofte å synge; «Kjære Jesus hjelp du meg av hjertet rett og elske deg. Komme deg i troen nær, så får jeg nok min fiend kjær.» Hun tror hun lærte denne på søndagskolen, men hun har ikke funnet hele teksten noe sted. Derfor skriver jeg her for å høre om det er andre som husker denne sangen, og evt. hvor vi kan finne hele teksten?”

Vi siterer strofe to (SaB):

Den lærdom er så besk og sur
Som døden selv for vår natur,
Det synes altfor tungt og svart
For Adams flinteharde art.

Originaltittelen er Skal kierlighed sin prøve staae og vi finner salmen med 17 strofer. Den ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie under del 4, Om Troens Frugt. Det er en salme om å vise kjærlighet til våre fiender. Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen bygger på Matt 5, 43-47.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om noen sier da: Jeg kan
Ei elske rett min avindsmann,
Han vitner at han ei forstår
Hva Kristi kjærlighet formår.

I Landstad reviderte salmebok står salmen plassert under ”13. søndag efter trefoldighet”, mens Landstads Kirkesalmebog har den under ”13. Søndag efter Trefoldigheds Fest”. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den barmhjertige samaritanen: ”Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»” (Luk 10, 23-37).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men sier du: Jeg gjerne vil,
Hvor skal jeg finne kraft dertil,
Da il til Jesu vunder hen,
Så tennes kjærlighet igjen!

En annen av tekstene for denne søndagen, som også handler om å elske sine fiender, er hentet fra Bergprekenen i Bibelen: ”Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.” (Matt 5, 43-48).

Vi siterer strofe fem (SaB):

La hjertet komme inn i bot
Og smelte hen i Jesu blod,
Da bliver Kristi milde sinn
I sjelen deilig prentet inn!

Det er sterke ord, med Guds kjærlighet er den største kraft her i denne verden. Gud kan forvandle våre hjerter slik at vi blir fylt med hans ånd. Guds kjærlighet kan smelte is. Da kan vi også be for våre fiender. Jesus døde for alle. Det er lett å elske tilbake dem som også elsker oss. Men selv røveren på korset fikk høre de livsalige ord på korset: ”Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis”. Derfor vil jeg også vi be med Brorson om at mitt hjerte må bli fylt med Guds kjærlighet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

O Herre Jesus, hjelp du meg
Av hjertet rett å elske deg,
Og komme deg i troen nær,
Så får jeg nok min fiende kjær!

Kilder:

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

Teksten fra Landstads reviderte salmebok
Salmen Skal kærlighed sin prøve stå på dansk
Salmen på Danske Salmebog Online

Nu da til lykke med kampen kristen sjel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 605 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 552 med seks strofer. I den siste salmeboken er tittelen Nu da til Lykke med Kampen, kristen Sjæl! Originalen er Nu da til lykke, Mandhaftig christen-siel!

Vi siterer strofe en (LR):

Nu da til lykke
Med kampen, kristen sjel!
Dig intet trykke,
Her er Immanuel!
Gå fri i sinde,
Ti Jesus med dig går;
Fatt mot å vinne,
Det alt på troen står;
La Satan finne
Hvad Kristi kraft formår!

Vi finner salmen første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr i 1735. Salmen kom også med i Troens rare Klenodie og vi finner salmen både i Lammers, Hauges og Landstads salmebøker i tillegg til Nynorsk Salmebok. De fleste siterer strofe 1 og 6-10, men salmen er opprinnelig på 11 strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Se til du spenner
Guds sannhets belte fast
Om dine lender
Mot fiendens hårde kast!
Sank dine sanser
I Kristi kjærlighet,
Ta til ditt panser
Guds Sønns rettferdighet,
Og Satans skanser
Skal falle før du vet.

Både Rynning og Dansk Salmebog Online oppgir Ef 6,10-17 som bakgrunn for salmen: ”Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Din stormehue
Skal være Skriftens trøst,
Ditt sverd og bue
Guds ord og Åndens røst!
Mot fiender alle
Du Jesus-navet sett,
Ham du påkalle,
Bli ei i bønnen trett!
Skal sår der falle,
Så er det krigens rett.

Dansk Salmebog har salmen som nummer 631 med tre strofer. Her er salmen plassert under temaet “Kristenlivet – Forsagelse og kamp”. Kristenlivet beskrives som en kamp der vi må ta på oss Guds fulle rustning for å stå imot djevelens listige angrep. Dette kan være lett å glemme i dagens teknologiske samfunn. Som troende mennesker må vi føre en åndskamp. ”For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Ef 6, 12).

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, op at tage
Guds fulle rustning på!
Bort ynk og klage,
Guds Sønn vil med oss gå!
Lær kun å føre
Det sterke troens skjold,
Det er å gjøre
Sin Gud til vern og voll;
Hvem vil dig røre?
Du er i godt behold.

Både Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under “21. søndag etter trefoldighet“. En av søndagens episteltekster er hentet nettopp fra Efeserbrevet 6 om Guds fulle rustning. Prekentekstene for denne søndagen finner vi imidlertid i Joh 4, Matt 16 og Luk 18. Vi siterer fra det siste avsnittet: “Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»” (Luk 18, 1-8).

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud, la oss prøve
Og gjøre alvor av
Den strid å øve
Frimodig til vår grav!
Den lunkne vane
Kan ikke tåle støt,
Guds kjempers bane
Før oss med blodet fløt.
Frem Kristi fane,
Som Satans velde brøt!

Salmen taler blant annet om bønnen. Originalen har ”Dit sverd og bue / Er bønnens stærke røst / I det du beder / Og ikke bliver træt” hvor den norske utgaven siterer ”Ditt sverd og bue / Guds Ord og Åndens røst / Mot fiender alle / Du Jesus-navet sett.” Vi blir også oppfordret til å være utholdende i kampen. Den som vil nå frem til himlens salige hjem, må kjempe for å komme dit. Både bønnen, Guds Ord og de helliges samfunn hjelper oss i denne kampen. Det er lett å bli etterlatt på veien. Det er mye som vil dra oss vekk fra Gud. Slik taler også Guds Ord: ”På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe seks (LR):

Her skal du være
I daglig kamp og strid,
Hist skal du bære
Din krans til evig tid.
Den sak er viktig,
Og skal det have klem,
Får man forsiktig
Og mandig holde frem,
Så går man riktig
Til Gud i himlen hjem.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur