Månedlige arkiver: november 2016

Gå meg ei forbi o Jesus

Publisert av
Svar

Gå meg ei forbi, o Jesus.

Sangen er skrevet av dikteren og sangforfatteren Fanny Crosby i 1868. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 151 med fire strofer og refreng. Originalteksten til Gå meg ei forbi, o Jesus er Pass Me Not, O Gentle Savior.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gå meg ei forbi, o Jesus,
Hør min bønn til deg!
Og når andre du velsigner,
Glem da ikke meg!

Fanny Crosby ruver høyt i amerikansk kristenliv, men selv var hun en liten vever kvinne på 1.50 meter og hun veide ikke mer enn 45 kilo. Men som åndsperson hadde hun en sterk utstråling. Hun var et Herrens redskap til omvendelse for mange tusen mennesker på 1800-tallet.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Pass me not, O gentle Savior,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.

Vekkelsen var så omfattende at avisene hadde daglige rapporter om den. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Vi siterer refrenget (SaB):

Jesus, Jesus,
hør min bønn til deg:
Når de andre du velsigner,
Glem da ikke meg!

Fanny Crosby kom fra trange kår, men hun levde likevel som hun preket også etter hun ble berømt. Hun ble en av USA’s mest kjente kjendiser gjennom tidene. Men pengene brukte hun aldri på seg selv. Hun benyttet sine midler i tjeneste for Herren. Men hennes start på livet var ikke enkel.

Vi siterer koret (engelsk):

Savior, Savior,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.

Seks uker gammel ble Fanny syk og medisiner hun fikk på den tiden, gjorde at hun ble blind. En enkel forkjølelse førte til en betennelse på øynene som legene ikke klarte å kurere. Da hun var et år gammel døde også hennes far. Fanny Crosby vokste opp hos moren og bestemoren. Og særlig bestemoren kom til å bety mye for Fanny i hennes senere liv.

Vi siterer strofe to (SaB):

La meg ved din nådetrone,
Finne trøst og fred.
Når jeg her i barnlig tillit
Ydmykt kneler ned!

Fanny gikk på blindeskole, først som elev og senere som lærer. Den første litterære publikasjonen kom så tidlig som på 1840-tallet. Fanny Crosby utgav “A Blind Girl and Other Poems” i 1844. Da var hun bare 24 år gammel. Men det var først i godt voksen alder at Fanny Crosby begynte å skrive kristne sanger.

Vi siterer strofe to (engelsk):

Let me at Thy throne of mercy
Find a sweet relief;
Kneeling there in deep contrition,
Help my unbelief.

Det fortelles at sangen ble til etter at Fanny Crosby besøkte et fengsel i New York i 1868. Hun talte til en gruppe av fanger og bad dem ta imot Kristus som deres Frelser. Det var da en av fangene plutselig avbrøt henne og ropte ut: “Good Lord, don’t pass me by!”

Vi siterer strofe tre (SaB):

På din nåde kun jeg stoler,
På ditt dyre blod.
Leg mitt sønderknuste hjerte,
Gjør meg ren og god!

Hennes venn William Howard Doane spurte om hun kunne skrive en hymne med tittelen Pass Me Not, O Gentle Savior. Siden Fanny Crosby selv var blind, kunne hun godt forstå historien om den blinde tiggeren som teksten bygger på. Doan komponerte senere en melodi til sangen i 1870. Teksten er oversatt til en rekke språk, blant annet til spansk, tysk, russisk, svensk, dansk og norsk. Den svenske tittelen er for øvrig Jesus kär, gå ej förbi mig, mens salmen på tysk heter Gehe nicht vorbei, o Heiland.

Vi siterer strofe tre (engelsk):

Trusting only in Thy merit,
Would I seek Thy face;
Heal my wounded, broken spirit,
Save me by Thy grace.

Det er ingenting å frykte hvis det er Jesus som kaller på deg. Han kommer ikke for å ødelegge ditt liv, men han kommer for å gi deg liv og overflod. Det er ikke overflod av materielle ting som står i fokus. Heller ikke Fanny Crosby hadde det. Hun skrev over 8.000 sanger og ble bedt om å lage tre sanger i uken til bruk i søndagsskolen. Noen ganger skrev hun seks eller syv på en dag, men hun fikk bare en eller to dollar pr. sang. Det var ikke pengene som var det sentrale. Hun ba Gud hver gang hun skrev en sang at den måtte lede mange sjeler til ham. Fanny Crosby var ved godt mot likevel. Hun skrev sangene for Herren.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, du min gledes kilde,
Lys og liv for meg.
Alt hva jord og himmel eier,
Intet er mot deg!

Fanny Crosby fikk en dag i 1868 høre en mann som ropte ”Savior, do not pass me by.» Vi vet ikke hva som skjedde med mannen videre. Men gospelsangens dronning er stadig til velsignelse for mange. En norsk biografi om Fanny Crosby heter ”Sangfugl i mørke.” Selv om hennes jordiske lys er sluknet, kan hun fremdeles gjøre åndelig blinde mennesker seende igjen. Jeg er verdens lykkeligste menneske, har hun en gang uttalt.

Vi siterer strofe fire (engelsk):

Thou the spring of all my comfort,
More than life to me;
Whom have I on earth beside Thee?
Whom in heaven but Thee?

Kilder:

Sangboken (1962)

Pass Me Not, O Gentle Savior på Wikipedia
You bring the Hymnal, I’ll bring the History
Fanny Crosby: Pass Me Not, O Gentle Savior

Et sukk igjennom verden går

Publisert av
Svar

Et sukk igjennom verden går.

Salmen Et sukk igjennom verden går er skrevet av Theodor Wilhelm Oldenburg høsten 1840. Vi finner salmen i Sangboken (1962) som nummer 599 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 540 med fem strofer. I Sangboken står salmen under “Arbeid i Guds rike”, mens Landstads reviderte salmebok har den oppført under “12. søndag etter trefoldighet”. Melodien til salmen er Kom hit til meg enhver især.

Vi siterer strofe en (LR):

Et sukk igjennom verden går,
Ei verden selv det sukk forstår
Som klager fra dens hjerte.
Hvor høyt den larmer enn og ler,
I hjertets dype grunn det er
En svar og lønnlig smerte.

Vi har ikke så mange salmer etter Theodor Wilhelm Oldenburg. Cyberhymnal oppgir fem salmer av ham, mens Aanestad nevner seks salmer. To av salmene hos Aanestad finnes både på bokmål og nynorsk. Rynning derimot har listet opp hele elleve salmer i verket Norsk Salmeleksikon. Av disse finner vi igjen samtlige hos Wexels og ni hos Hauge. I nyere norske salmebøker finner vi bare fire i Landstads reviderte salmebok og to salmer av Oldenburg i Norsk Salmebok. I Dansk Salmebog er det også publisert to salmer av ham. Den ene av dem finner vi ikke i nyere norske salmebøker. Det er salmen I Herrens hus er godt at bo.

Vi siterer strofe to (LR):

Men, kristen, du det sukk forstår
Hvori all verdens hjerte slår;
Ti det har fylt ditt eget.
Ja, du forstår den sakte røst;
Ti ved din Herres milde trøst
Ditt sukk og savn er leget.

Theodor Wilhelm Oldenburg ble født i København som sønn av den danske høyesterettsdommeren Frederik Oldenburg. Som 25- åring ble han i 1830 utnevnt til sogneprest i Sorterup- Ottestrup hvor han virket som prest i nærmere 12 år frem til sin død i 1842. Etter hans bortgang ga vennen P. Christian Kierkegaard i 1844 ut en samling med salmer og dikt i boken Mindeblade om Theodor Vilhelm Oldenburg.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din sjel har hørt det guddoms ord
Som toner ut på viden jord,
Om livet av Guds nåde.
For livets krefter i din ånd
Er brutt og løst din tunges bånd,
Guds ord har løst din gåte.

Misjonssalmen Et sukk igjennom verden går ble i likhet med de fleste salmene til Oldenburg skrevet rundt 1840. Salmen ble første gang publisert i Dansk Missions-Blad og senere tatt med i Wexels Christelige Psalmer fra 1844 og i Wexels Psalmebog fra 1849. Vi finner også salmen i Hauges Missions-Psalmer fra 1852. Herfra vandret salmen videre til Landstads reviderte salmebok og til Nynorsk Salmebok, men vi finner ikke salmen verken i Landstads Kirkesalmebog eller i Norsk Salmebok. Originalsalmen er på seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

I verdens ørk, i golde støv
Går Adamsætten stum og døv
Og blind for livets strømme.
Fra himlen lyder Herrens ord
Om lys og liv på dunkle jord,
Mens verden går i drømme.

Salmen bygger blant annet på beretningen i Mark 7 om den døve som hadde vondt for å tale. Vi siterer fra Mark 7, 32-35: ”De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent.” Våre sukk er ofte fulle av sorg og smerte. Det fikk også Oldenburg oppleve. Han mistet sin mor som lite barn og som voksen døde også et av hans barn som liten. Men han hadde lært å sette sin lit Guds Ord. Jesu sukk kan utføre mirakler. Da kan den døve tale. ”Kun når Guds effata i sinn / Slår ned som lyn og trenger inn”, da lysner det over dale og vi kan om himlens fryd få tale.

Vi siterer strofe fem (LR):

Kun når Guds effata i sinn
Slår ned som lyn og trenger inn,
Det lysner over dale.
Da strømmer livets flod i ånd,
Og leben uten tungebånd
Om himlens fryd kan tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 66 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 86-87
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia

Aldri blir den sjel til skamme

Publisert av
Svar

Faller på deg motgangs hete.

Salmen er skrevet av Johannes Olearius eller også Johann Olearius i 1671. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 462 med tre strofer. Her er tittelen på salmen Aldri blir den sjel til skamme. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 426 med fire strofer og heter Faller på deg motgangs hete. Strofe to til fire i LR er strofe en til tre i NoS. Salmen er opprinnelig på seks strofer og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 427 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Faller på deg motgangs hete,
Nød og jammer, spe og spott,
Å, da må du flittig bede,
Bønnen er for all ting godt.
Midt igjennom korsets ve
Kan du da i ordet se
Hvordan Jesu milde hjerte
Ser og føler all din smerte.

Her er det mye visdom og sann kristen erfaring. En troende møter ikke bare gode dager. Det kommer også motgang og vonde dager. Den som tror på Jesus, svever ikke bare på en sky av lykke. Noen dager er tyngre enn andre. Men det finnes hjelp: “Bønnen er for all ting godt / Midt igjennom korsets ve / Kan du da i ordet se / Hvordan Jesu milde hjerte / Ser og føler all din smerte.“ Jeg kan gå til Jesus med min svakhet. Han møter med i bønnen og i Ordet (Bibelen). Og slik står det i den nyeste utgaven av salmen: “Aldri blir den sjel til skamme / som fortrøster seg til Gud.”

Vi siterer strofe en (NoS):

Aldri blir den sjel til skamme
som fortrøster seg til Gud.
La så hva som helst deg ramme,
be og tro og hold kun ut!
Synes du han ser eg ei?
Å, han kjenner all din vei!
Gå til ham med dine klager,
alt ditt mismot han forjager!

Også Støylen har grepet dette i en annen oversettelse av en tysk salme til nynorsk: “Di tyngre kross, di betre bøner / frå nedbøygt hjarta stiga kan / og Herrens nåde rikleg løner / den sjel som gjev seg i hans hand.” Vi kan klage og protestere og si at dette er ikke kristendom. Men livet sier noe annet: “Alle har sitt, stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt.” Selv om min helse svikter, så svikter ikke Gud. Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Guds nåde er ny hver dag.

Vi siterer strofe to (LR):

Aldri bliver den til skamme
Som forlater seg på Gud;
La så hva der vil, deg ramme,
Be og tro, og lyd hans bud!
Synes det han ser deg ei,
Å, han kjenner all din vei!
All din brøst du ham skal klage
Og i ingen nød forsage.

Johann Olearius ble født i Halle i Tyskland 17. september 1611. Hans far var prest og senere superintendent (biskop) i Halle, men foreldrene døde da Johann var 11 år gammel. Olearius studerte teologi ved Universitetet i Wittenberg fra 1629 og tok magistergraden i filosofi i 1632. Han ble adjunkt ved det filosofiske fakultetet i 1634 og ble utnevnt til superintendent i Querfurt i 1637. Fra 1643 var Olearius hoffpredikant hos hertug August av Sachsen-Weißenfels. Og fra 1664 var han generalsuperintendent i Halle i Weißenfels. Denne stillingen beholdt Johann Olearius frem til sin død 24. april 1684.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lær vår Herres vise veie
Som han fører sine på:
De skal bedre nåden eie
Ved et kors de bære må.
Lever ei vår Gud ennu?
Tier han, så tal kun du!
Treng med makt til himlens volle,
Gud kan intet deg forholde.

I tillegg til en rekke vitenskapelige arbeider, skrev Olearius også bibelkommentarer og diverse andaktsbøker. I sin samtid var han ellers en betydelig teolog. Olearius fikk sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Wittenberg i 1643. Men for ettertiden huskes han mest for sin salmediktning. Aadland oppgir at Olearius skrev rundt 240 salmer. Cyberhymnal oppgir imidlertid at tallet er 302. Men vi har bare en salme av ham i våre nyere norske salmebøker. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1739. Den tyske originaltittelen er Wenn dich Unglück hat betreten. På svensk har vi fire salmer av ham. Johann Olearius regnes som den tyske kirkes første hymnolog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skje lov for all sin nåde,
Som meg giver sådan makt
At jeg skal i ingen våde
Gud bedrøvet og forsakt!
Derfor vil jeg daglig på
Herren lovsangs harpe slå
Og i både sorg og glede
Trøstig halleluja kvede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Oscar Lövgren (1964), sp. 502-503
P.E. Rynning (1967), s. 69 og 352
Tonbias Salmelid (1997), s. 12 og 311
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 588-589
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 41

Johannes Olearius på Wikipedia
Johann Gottfried Olearius på CyberHymnal
Johann Olearius på Dansk Salmebog Online

Der mange skal komme fra øst og fra vest

Publisert av
Svar

Der mange skal komme fra øst og fra vest.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 241 med syv strofer. Her står salmen plassert under ”Bots- og bededag”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”3. søndag etter treenighet”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Der mange skal komme fra øst og fra vest
og sitte til bords i Guds rike,
med Abraham, Isak og Jakob til gjest
hos ham som bød inn oss å stige!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Salmen bygger bl. a. på ordet i Matt. 8, 11. Vi siterer fra Matt 8, 5-13: ”Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bad om hjelp. «Herre,» sa han, «tjeneren min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.» Og tjeneren ble frisk i samme stund.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Men de som hovmodig i tro på seg selv
vil bort fra Guds nåde seg vende,
fordømmes og taper sitt liv og sin sjel.
De kan ei Guds kjærlighet kjenne.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det kan også være naturlig å knytte salmen til 3. søndag etter pinse. Her handler tekstene om bl. a. Det store gjestebudet. Denne prekenteksten finner vi i Luk 14, 16-24: ”Jesus sa: Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: «Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» En annen sa: «Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» Og en tredje sa: «Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.» Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: «Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.»”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, hjelp oss å høre med kjærlighets brann
vår hyrde som lokker så blide,
så vi kunne skynde oss, kvinne og mann,
og samle oss hos ham i tide.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det var vanlig på Jesu tid at når det skulle inviteres til gjestebud, så ble dagen kunngjort i god tid på forhånd. Jesus var selv bedt i selskap denne dagen hos en fariseer. Det var sabbat og vedkommende var også medlem av Rådet. Siden Jesus skulle spise hos fariseeren, var naturlig nok alles øyne festet på ham. De fulgte nøye med. Ikke alle likte Jesu holdning. Han brøt datidens takt og tone ved at også var sammen med tollere og syndere. Det holdt fariseerne seg for gode til. Trolig var det flere skriftlærde også i selskapet. En av gjestene sier nemlig til Jesus: ”Salig er den som får sitte til bords i Guds rike”. (Luk 14, 15). Men han blir irettesatt av Jesus som forteller lignelsen om ”Det store gjestebudet”. I parallellteksten hos Matteus heter avsnittet til og med ”Lignelsen om kongesønnens bryllup”. Er det dette Landstad har i tankene, så har han til og med knyttet sammen hyrdemotivet og brudemotivet i salmen sin. I strofe tre omtales Gud som vår ”hyrde som lokker så blide”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gid jeg måtte finnes, og alle med meg
i Herrens beseglede skare.
Gud føre oss nådig til himlen hos seg
og fri oss fra helvedes fare!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Da tiden for gjestebudet var der, ble tjeneren sendt av sted for fortelle de innbudte når de kunne komme. Alt var ferdig og nå fikk de også vite klokkeslettet. Men mange sa nei selv om de tidligere hadde akseptert invitasjonen. Derfor ble det iverksatt både en plan b og en plan c. Selskapet ble ikke avlyst. De opprinnelige gjestene ville ikke komme. Nå gikk i stedet invitasjonen ut til de andre som fra først av ikke var invitert til selskapet. Augustin skal en gang ha uttalt at «Gud ønsker bestandig å gi gode ting til oss, men våre hender er for fulle til å motta det.» Er det slik at vi er så opptatt med alt annet så Guds rike kommer i andre rekke? Hver strofe i salmen avsluttes for øvrig med: «Miskunne deg over oss, Jesus!» Det understreker både alvoret i bots- og bededagen, samt fortvilelsen over at så mange ikke vil ta imot Jesu invitasjon til det store gjestebudet hjemme i himmelen hos Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gud, gi meg å være den salige gjest
som sitter hos kongen for borde,
å være hos ham i den evige fest
når her de meg gjemmer i jorde!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det er nesten noe naturstridig i dette at så mange ikke ville komme i gjestebudet. Mange hadde unnskyldninger. En hadde kjøpt seg en åker. En annen hadde nettopp giftet seg. Og en tredje hadde kjøpt seg fem par okser og skulle ut å prøve dem. Ingen av dem kunne komme. Det er litt merkelig. Slik står det i Skriften: ”Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Da glemmes det kors som på jorden jeg bar,
da slukner så mildelig sorgen,
da skal det bli klart, det som gåtefullt var,
da rinner den lyse dags morgen.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Men det finnes egentlig ingen unnskyldning for ikke å ta imot invitasjonen fra Jesus. For det første: Alt er ferdig. Det er ikke noe vi skal gjøre. Vi er bedt om å komme som vi er. For det andre: Det er plass nok til alle. Ingen er uteglemt. Alle blir regnet med. Også de som ikke ville trodd at de skulle bli invitert, ble ønsket velkommen. Tjeneren ble sendt ut en gang til for å be inn folk: ”«Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.” Og for det tredje: Det er ennå tid. Så lenge det er tid, er det plass. Men en dag blir det fullt. Dørene blir lukket og festen kan begynne. Den tar aldri slutt. Hos Gud er evig fryd og glede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Da toner det gjennom den himmelske hall
en lovsang med fryd uten like.
For tronen og Lammet de salige skal
få juble i himlenes rike.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1984)

Salmen på CyberHymnal
Den frie norske salmesiden

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia
Magnus Brostrup Landstad på CyberHymnal

Det koster ei for megen strid

Publisert av
Svar

Det koster ei for megen strid.

Dette er en salme skrevet av den tyske legen og salmedikteren Christian Friedrich Richter i 1698. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 557 med syv strofer. Her står salmen plassert under ”14. søndag etter trefoldighet”. Salmen siteres ellers i forsiktig normalisert form av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LR):

Det koster ei for megen strid
En himmelsinnet kristensjel å blive;
Er vår natur enn ikke mild og blid
Når den i Kristi død seg hen skal give,
Så giver Gud den gudhengivne ånd
Dog overhånd.

Strofen følger den danske oversettelsen. Det er kun enkelte partier i strofen som er fornorsket. Det gjelder også Brorsons opprinnelige tekst. Men antall strofer og plasseringen av salmen i salmeboken er forskjellig fra norsk. På dansk står salmen plassert under temaet ”Kristenlivet – Trøst og fred”. Den danske salmeboken har sitert salmen med seks strofer. Opprinnelig er samen på åtte strofer. Første og siste strofe er like på norsk og på dansk.

Vi siterer strofe to (LR):

Gjør som et barn og legg deg ned
I Jesu favn og i hans sterke armer,
Han skal deg som et barn med kjærlighet
Da ved sitt frelserhjerte gjennomvarme.
Mon det er svart når man er ham så nær,
Å få ham kjær?

Denne strofen, samt strofe tre, finnes ikke i den danske salmeboken. Den danske utgaven har imidlertid en strofe som vi ikke har på norsk. Rekkefølgen på de andre strofene avviker noe fra den danske oversettelsen av salmen. Noen halve strofer har byttet plass. I denne strofen har Brorson ”Jesu skjød” i stedet for ”Jesu favn”. Vi siterer strofen: ”Giør som et barn, og leg dig ned / I JEsu skiød og hiertens hulde arme / Hand skal dig som et barn med kierlighed / I sine vunders lye snart giennemvarme / Mon det er svart, naar man er ham saa nær / At faae ham kier?”

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud intet ondt deg gjøre vil,
Men all din ve, den gjør din egen vilje;
Byd Gud ditt arme, bange hjerte til,
Han skal det snart med trøst og glede stille.
Gi Gud din vilje, all din vilje snart,
Så er det klart!

I Dansk Salmebok er salmen nummer 669 og her står den oppført med seks strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Det står oppført fem salmer av Richter i den danske salmeboken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Vær stille i tålmodighet
Når du din Faders hjelp ei straks kan finne;
Forser deg ei, så gå den vei du vet,
Og la deg straks ved Jesu kors forbinde,
Så er hva du har feilet, evig glemt,
I havet gjemt.

Verset gjenfinnes som strofe tre i dagens danske salmebok: ”Vær stille i tålmodighed, når du din Faders hjælp ej straks kan finde / Forsér du dig, så gå den vej, du ved / og lad dig straks i Jesu blod forbinde / Så er din fejl, og hvad du har forsøt / som aldrig sket”. Vi har sløyfet skilletegnene for lesbarhetens skyld i sitatet. Første delen av den norske strofen følger den danske versjonen, men avslutningen er, som vi ser, annerledes. Men i sak er strofene identiske. Gud tilgir oss våre synder for Jesus skyld. Han kaster dem i glemselens hav. Fordi Gud har sendt Jesus i vårt sted, blir vi tilregnet hans rettferdighet. Gud ser ikke våre synder. Han ser bare Jesu rettferdighet. Vi kommer til kort i alt. Men det regnes ikke med. Det er som om det aldri har skjedd.

Vi siterer strofe fem (LR):

I troen ha en hjertens ro
Når trengsels natt og mørke vil deg dekke;
Din Fader kan du alltid sikkert tro,
La deg kun ingen storm og fare skrekke!
Si: Fader ta mitt hjertes trengsel bort!
Så er det gjort.

Strofen bygger på første del av strofe fire og andre del av strofe to i den danske utgaven av salmen. Det er spesielt i denne strofen at avvikene fra dansk er store. Slik finer vi strofen hos Brorson: ”I troen lad dit hierte roe / Naar trængsels nat og mørkhed dig vil dække / Din fader kand du altid sikker troe / Lad dig kun ingen vind og fare skrekke / Ja seer det suurt og mørkt i hver en krog / Saa troe kun dog.” Christian Friedrich Richter er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så skal ditt lys igjen oppgå
Og solen skinne efter nattens skygge;
Hva du har trodd, skal synlig for deg stå,
På Gud du kan frimodig alltid bygge,
En kristen i en salig tilstand står
Hvordan det går.

Som Richter’s mestersalme regnes Es glänzet der Christen inweges Leben”, skriver Aanestad. Men den salmen som er best kjent hos oss er Vår sjel er dertil født og båret (LR 509), forteller han videre. Vi finner fire salmer av Christian Friedrich Richter i Landstads reviderte salmebok. Men salmen Det koster ei for megen strid ”er hos Brorson i højere grad end hos Richter bleven en Jesus-salme”, leser vi Arkiv for Dansk Litteratur. Det er bibelsk og rett. ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile”, sier Jesus (Matt 11,28). Og slik uttrykker Brorson det: ”Med al din nød dig i hans arme kast / Hand holder fast”.

Vi siterer strofe syv (LR):

Opp, opp, min sjel, i håp og tro,
Så god en Gud deg fullt å overgive!
Gå inn, min sjel, og nyt den søte ro,
For Jesus all din trang skal lett fordrive.
Med all din nød deg i hans armer kast,
Han holder fast!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 47 og 354
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 743-745

Christian Friedrich Richter på Wikipedia
Christian Richter på Danske Salmebog Online

Min heimstad i det høge er

Publisert av
Svar

Min heimstad i det høge er.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Den ble publisert både i Nokre Salmar fra 1870, 1883 og 1891. I tillegg finner vi salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 388 med tre strofer. Den står plassert under “4. søndag etter påske”. Nynorsk Salmebok har salmen under samme fanen, men her står salmen som nummer 302.

Vi siterer strofe en (LR):

Min heimstad i det høge er,
Til himmels stend mi lengsla.
Vel veit eg at min heimveg ber
Igjenom myki trengsla.
Men Jesus vegen drog,
Det er meg tryggja nog.
Eg er hans fylgjesvein,
So gjeng eg utan mein,
Ved honom skal eg sigra!

Himmelen er aldri langt borte i en Blix-salme, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Men selv om pilegrims- og vandrermotivet ofte går igjen i Blix-salmene, er det vanskelig å trekke noen slutning fra verk til liv, skriver han videre. Aschim finner det likevel sannsynlig at siden Blix benytter motivet så ofte i salmene sine, må det ligge noe dypt personlig bak. Skulle jeg selv kanskje gjette på noen grunn, måtte det være sykdom. Blix hadde mange plager gjennom hele sitt liv og han ble heller ikke noen gammel mann. Og at Blix har opplevd mye trengsler og motgang i livet, ser vi klart av første delen av strofe en: “Min heimstad i det høge er / Til himmels stend mi lengsla / Vel veit eg at min heimveg ber / Igjenom myki trengsla.” Salmen har likevel en tvers igjennom optimistisk og fremtidsrettet tone. Blix er sikker på at han skal seire og en dag få livsens krone.

Vi siterer strofe to (LR):

Um hugsår her eg stundom sit,
Eg og ein fred fær smaka
Som stiger yver von og vit,
Den verdi ei kann taka.
Til målet fram det gjeng,
Der livsens krona heng.
Når den eg fær til arv,
Eg ikkje syrgja tarv,
Eg heve meir enn vunne.

Vi finner igjen stoff fra Jesus avskjedstale til sine disipler i salmen hos Blix. Vi tar med et avsnitt fra Joh 16, 5-15: “Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” Siste strofen av salmen Min heimstad i det høge er har en klar parallell til Rom 8, 38-39: “For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Her er so mykjen storm og strid,
Men der er stormen stilna.
Der ser eg Gud til evig tid
Og ottast ingen skilnad.
Der ikkje tid og rom
Og makt og herredom
Og daude eller liv
Meg frå Guds kjærleik riv
I Jesu Krist, min Herre.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth (1989), s. 169-186

Dagens Blix for 11.9.03
Dagens Blix for 13.2.04
Dagens Blix for 24.4.05

Salmen i originalutgaven

I Edens sæle sumar

Publisert av
Svar

I Edens sæle sumar.

Salmen I Edens sæle sumar er skrevet av Elias Blix i 1870. Den foreligger i to versjoner. Den første utgaven ble publisert i Nokre Salmar, hefte II, med fjorten strofer. Neste versjon kom ut i 1883 og i 1891 i Nokre Salmar, 2. utgave og 4. utgave. Her var tre og tre strofer slått sammen til en. I tillegg ble salmen kortet ned noe slik at den til sammen ble på fire strofer. Salmen er sitert etter Nokre Salmar II (NoS II), men forsiktig modernisert.

Vi siterer strofe en (NoS II):

I Edens sæle sumar
Eit tre av rotom rann,
Og fram av kvar ein kumar
Sprang evigt liv fyr alle mann.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 280 med fire strofer. Her står salmen plassert under ”2. påskedag”. Salmen I Edens sæle sumar står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 360 med samme antall strofer og plassert under samme tema.

Vi siterer strofe to (NoS II):

So treet stod i hagen
I livsens rike blom
Alt til den myrke dagen,
Då ormen inn i Eden kom.

Elias Blix er en poet som er blitt sunget mer enn han er blitt lest, skriver Einar Økland om ham. Og vi kaller gjerne Blix-salmene for klassiske fordi de er så formgode og slitesterke. Mange av salmene hans er fast knyttet til kirkelige høytider og festdager. Og en kjenner salmene igjen selv om en ikke vet at de er skrevet av av Blix, skriver han videre i forordet til boken “Elias Blix’ beste” (1995).

Vi siterer strofe tre (NoS II):

Då Herren vegen stengde,
Som gjekk til livsens tre,
Og dauden inn seg trengde
Frå mannen ned til minste fe.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er ikke noe unntak. Bilder fra Bibelen er knyttet sammen med motiver fra norsk natur. I denne salmen møter vi ellers et sentralt motiv hos Elias Blix. Det livstreet. Livsens tre finner vi i mange av salmene til Elias Blix. Men det er sjelden det er så gjennomført som i denne salmen. Livstreet går igjen som en rød tråd fra første til siste strofe.

Vi siterer strofe fire (NoS II):

So verdi treet misste,
Det vardt ei lenger spurt,
Og ingen staden visste;
For Eden kvarv frå jordi burt.

Vi møter livsens tre allerede i 1. Mosebok. Det var treet i Paradishagen som menneskene ikke skulle spise av: ”Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.” (1. Mos 2, 8-9). Adam og Eva spiste og falt i synd. De ble drevet ut av Paradishagen. Med dette kom også døden inn i verden. Paradiset var tapt.

Vi siterer strofe fem (NoS II):

Men livet, verdi vantad,
Ei evig burte var;
For Herren atter plantad
På jord ein livsens aldegard.

Men Gud hadde tenkt ut en plan for å redde menneskene. Jesus skulle rette opp det som fallet førte med seg. Det som er nytt, er at Elias Blix også bruker bildet med treet om Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Jesus er den gode hyrde. Han er livets vann, men Jesus som livets tre leser vi ikke om i Bibelen. Dette er et flott bilde. Herren plantet et nytt tre på jorden. På denne måten binder Blix sammen det nye og det gamle testamentet i Bibelen. Jesus er livsens tre: ”Men livet, verdi vantad / Ei evig burte var / For Herren atter plantad / På jord ein livsens aldegard.” Ordet aldegard er en gammel benevnelse for frukthage.

Vi siterer strofe seks (NoS II):

Or Kristi grav er runnet
Det tre på herleg vis,
Og livet atter funnet,
Som døydde ut i Paradis.

Ved Jesu oppstandelse fra de døde, er tilstanden fra Paradis gjenopprettet. Døden har ikke lenger makt over livet. Oppstandelsens krefter er sterkere enn dødens makt: ”Or Kristi grav er runnet / Det tre på herleg vis / Og livet atter funnet / Som døydde ut i Paradis.”

Vi siterer strofe syv (NoS II):

Det med si kruna skygger
So vida yver jord.
Og reid i greinom bygger
Dei fuglar små i sud og nord.

Fuglene som bygger reder i treet peker trolig på beretning fra det nye testamentet der Jesus forteller om sennepsfrøet. ”En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» (Matt 13, 31-32).

Vi siterer strofe åtte (NoS II):

Det stend med evig trygge,
Er fredlyst ved Guds Ord;
Og Gud er sol og skygge,
Og Anden fell som dogg til jord.

I fire strofer skildrer så dikteren egenskapene ved dette treet. Dets grener breder seg ut over jorden (Det med si kruna skygger / So vida yver jord), det står evig trygt, det står om alle stormer og det står imellom graver. Det er naturlig å tolke dette på Guds rike og kraften i Guds Ord: ”Det stend med evig trygge / Er fredlyst ved Guds Ord / Og Gud er sol og skygge / Og Anden fell som dogg til jord.”

Vi siterer strofe ni (NoS II):

Det stend, um alle stormar
For fram og mot det fall.
Og aldri eiterormar
Den dyre frugt forgifta skal.

Trolig kan vi også lese dette sakramentalt. Ormen (den vonde) forgiftet frukten på livets tre. Synden kom inn i verden. Men treet står også i dødens hage. Det har røde druer som kan vekke liv av døde opp. Elias Blix tenker her sannsynligvis på nattverden som gir oss livsfellesskapet med Kristus.

Vi siterer strofe ti (NoS II):

Det stend imillom graver,
Men ned frå kvar ein knupp
Dei raude druvor laver,
Som vekkja liv av daude upp.

Eden kommer igjen i slutten av salmen. Det gjør den også i Bibelen. Paradis som inneholdt livsens tre skal igjen blir sentrum i Guds hage. Vi finner det i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.” (Åp 22, 1-5).

Vi siterer strofe elleve (NoS II):

So bløma daudens hagar
Som Eden fyrr i aust,
Og Herrens åker lagar
Seg til ein herleg livsens haust.

Lenger nede i kapittelet i Johannes åpenbaring møter vi igjen livets tre. Bare de som har vasket sine kåper rene får spise av livets frukt og gå inn gjennom portene til Guds evige bolig. Det er et bilde på frelsen. Forsoningen i Kristus er inngangsbilletten. Den som har tatt imot Jesus, får del i Guds rike: ”Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.” (Åp 22, 14-17).

Vi siterer strofe tolv (NoS II):

Ein engel treet gjæter
Med severdet gjort av eld
Men inn kvar syndar læter,
Som seg i tru til Jesum held.

Blix setter en engel til å vokte livsens tre. Han har et sverd av ild. Vi møter engelen i 1. Mosebok. Der fikk ingen komme tilbake etter fallet. I strofe tolv lar dikteren alle syndere som har tatt sin tilflukt til Jesus, komme inn.

Vi siterer strofe tretten (NoS II):

Men den som fyrst fekk smaka
Den druva, treet ber,
Han lengtar ei tilbaka,
Han liva vil og døya der.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er en favoritt mellom hymnologer, men så lite sunget i norske menigheter at den ikke kom med i Norsk Salmebok, skriver Anders Aschim om salmen. Det synes vi er litt synd. Salmen er så gjennomført i sitt motiv og så optimistsk i sin tone at den absolutt burde høre hjemme i salmeboken. Men vi undrer oss kanskje litt over hvorfor scenen er sommer og ikke våren. Det betyr vel kanskje at at gudsrikes krefter allerede er brutt frem. Livet står allerede i full blomst. Sommeren er et bilde på det fullendte Guds rike. Det er Jesus, treet fra Golgata, som gir det evige liv. Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fjorten (NoS II):

So bløm med evig æra,
Du tre frå Golgata!
I Paradis me læra
At lova deg, Halleluja!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Anders Aschim (2008), side 171-175
Einar Økland (red), (1995): Elias Blix’ beste

Dagens Blix for 27.8.03
Dagens Blix for 22.9.08

Min hyrde det er Herren god

Publisert av
Svar

Min hyrde, det er Herren god.

Salmen er skrevet av Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 374. Her står salmen plassert under 2. søndag etter påske og den er sitert med seks strofer. Tittelen på salmen er ”Herren han er min hyrde god”. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 518 plassert under ”7. søndag efter trefoldighet”. Salmen har opprinnelig seks strofer som hos Landstad.

Vi siterer strofe en (LR):

Min hyrde, det er Herren god,
Min vekter og min nærer;
Ti har jeg alltid trøstig mod
Han meg alt godt beskjærer.
Jeg skal ei fattes livets brød
Med hjelp og glede i all nød –
Vel meg for sådan Herre!

Salmen er skrevet med bakgrunn i Salme 23 i Bibelen: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.” (Salme 23, 1-3). Det virker kanskje litt merkelig for moderne mennesker å skrive en salme med utgangspunkt i en salme fra Bibelen. Men på Arrebos tid var dette nytt. Hans salmesamling over kong Davids salmer kom til å bli epokegjørende. Ikke bare innholdsmessig, men også i form kom hans arbeid til å få stor betydning. Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far. Diktningen ble videreført av Kingo i Danmark. Og Arrebos arbeid med salmene fikk stor betydning for den norske salmediktningen. Dikteren Petter Dass satte Arrebo meget høyt.

Vi siterer strofe to (LR):

Som hyrden driver sine får
På deilig gressgang grønne
Og med dem hen til bekken går
Og til de vanne skjønne,
Så gjør min hyrde, Jesus Krist;
Han føder sjel og legem visst,
Hver får sin mat og drikke.

Arrebo satte seg som mål å innføre salmesangen blant fiskerne i Nord-Norge. Han skriver at nordmennene er glade i sang og musikk og han håpte på at han skulle få dem til å bruke sine instrumenter til salmesang. Flere av Arrebro’s bearbeidelser av David’s salmer gikk inn i det syttende hundreårs salmebøker. Tre av dem havnet til slutt i Kingo’s salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi to, LR 356: Om salighet og glede (Salme 118) og LR 518: Min hyrde, det er Herren god (Salme 23).

Vi siterer strofe tre (LR):

Om lyst til syndig ting jeg får,
Min sjel skal han omvende
Og lege hvert mitt hjertesår,
Selv tage meg ved hende
Og lede meg så trygg og fri
Ved ordet på rettvishets sti
For sitt navns skyld og ære.

Arrebo ble avsatt fra sitt bispeembete etter en rettssak. Mange mener at han ble uskyldig fradømt kappe og krage. Arrebo flyttet til Malmø hvor han bodde fra 1623-1626. Her kom han til å arbeide mye med diktning. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Han er kanskje mest kjent for sin gjendikting av Davids salmer. Men Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637. Her døde han også 12. mars 1637, 50 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvi skulle jeg da frykte mer
Når du går meg til hånde
Og rette vei meg nådig ter
Alt med ditt ord og ånde?
Tross motgang og all verdens nød,
Tross helved og den bitre død
Din kjepp og stav meg trøster.

For mange av dagens mennesker er det trolig salmebok og Bibel som er den viktigste kilden til kunnskap om hyrde og hjord. Det står som et bilde på forholdet mellom Herren og hans menighet her på denne jorden: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.” Hyrden passer på at sauene får mat, drikke og hvile. Og han beskytter dem mot farer: ”Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.” (Salme 23, 4-6).

Vi siterer strofe fem (LR):

Du er min vert, jeg er din gjest,
Din duk du for meg breder,
Og metter meg med føde best
Og intet ondt tilsteder;
Din salve er meg sjelebot,
Fra hovded flyter den til fot,
Mitt beger og går over.

En av bibeltekstene for andre søndag etter påske er hentet fra Joh 10, 11-16. Jesus omtaler seg selv som den gode hyrde. I den nyeste Bibelen er dette oversatt med den gode gjeteren. Om nødvendig gir han sitt eget liv for sauene sine: ”Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én gjeter.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Så skal jeg nyte mangelund
Din godhet her i live,
Din store nåde og miskunn
Hos meg skal stetse blive,
Og siden skal til evig tid
Jeg se i lys ditt ansikt blid –
Ei ende får de dager.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Den frie norske salmesiden
Anders Christensen Arrebo på Wikipeda
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online

All ære til Gud for hans kjærlighet stor

Publisert av
Svar

All ære til Gud for hans kjærlighet stor.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875. Vi finner den i Misjonsforbundets sangbok, Nye Salmer og Sanger (SoS), fra 1984 som nummer 356 med tre strofer og refreng. Den engelske tittelen er To God be the glory. Salmebloggeren (LeH) har oversatt strofe en og koret til norsk i 2012. Sangen er ellers oversatt til norsk av Ingulf Diesen i 1955.

Vi siterer strofe en (LeH):

All ære til Gud for hans kjærlighet stor,
han elsket oss høyt, sin Sønn ga til jord.
Han ofret sitt liv slik at frelsen ble min
Og åpnet den port som til himlen går inn.

Selv om hun var blind hele sitt liv, takket Fanny Crosby Gud for alt. Hun kunne ikke tenke seg noe annet liv. Selv om hun til tider slet økonomisk, levde hun fullt og helt etter ordene i Fil 4, 4-6: ”Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse” Det gjorde Fanny. Hun la sin sak i Herrens hånd og ventet på ham. Derfor kunne hun prise Gud for alt.

Vi siterer koret (LeH):

Pris skje Gud, pris skje Gud,
syng lovsang her nede.
Pris skje Gud, pris skje Gud,
la folket seg glede
Å kom nå til Jesus, Guds Sønn og vår bror
Og gi ham all ære, hans frelse er stor.

Guds kjærlighet til oss og vår omsorg for hverandre er omtalt mange steder i Bibelen. Apostelen Peter uttrykker det slik: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfolighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!” (1. Pet 4, 8-9). Også Paulus skriver om kjærligheten: ”Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor 13, 13). Ja, kjærligheten skjuler virkelig en mangfoldighet av synder.

Vi siterer strofe to:

O perfect redemption, the purchase of blood,
To every believer the promise of God;
The vilest offender who truly believes,
That moment from Jesus a pardon receives.

Jesus frelser oss ikke bare delvis. Det er fullkommen forløsning i Jesus Kristus. Den som vender seg bort fra sin synd, får et helt nytt liv i Jesus. Store ting han har lært oss og store ting han har gjort for oss. Derfor kan også vår glede i Jesus Guds Sønn være fullkommen. Men renere, høyere og større er undringen, synger Fanny Crosby, når hun etter den siste transportetappen skal få se Jesus som han er. Da skal hun også fysisk få se ham selv om hun her på denne jorden var blind og omgitt av jordisk mørke.

Vi siterer strofe tre:

Great things He has taught us, great things He has done,
And great our rejoicing through Jesus the Son;
But purer, and higher, and greater will be
Our wonder, our transport, when Jesus we see.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Sangen på CyberHymnal

Gud signe vårt dyre fedreland

Publisert av
Svar

Gud signe vårt dyre fedreland.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og publisert første gang i Nokre Salmar, fjerde utgave, som kom ut i 1891. Gud signe vårt dyre fedreland synges vel nesten like ofte som nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet. Salmen blir ofte omtalt som fedrelandssalmen. Det er en salme som forener norskdom og kristendom med natur og nasjonalfølelse. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 739 med syv strofer under temaet «Folk og fedreland».

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!

Det Norske Samlaget skriver på en forfatterlink til Arne Garborg at Gud signe vårt dyre fedreland er skrevet av Arne Garborg. Men det er nok en misforståelse. Arne Garborgs salme heter Gud signe Noregs land og kom ut i 1878. Men denne salmen fikk på langt nær samme utbredelse som Gud signe vårt dyre fedreland. En engelskspråklig side kaller Gud signe vårt dyre fedreland for Norges National Hymn, men det er heller ikke riktig. Vår National Hymn er Ja, vi elsker dette landet. Og etter Riksmålsordboken er Ja, vi elsker Norges nasjonalsang og Gud signe vårt dyre fedreland, Norges fedrelandssalme.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

«En nasjonalsang eller fedrelandssang er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørigheten med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler,» skriver Wikipedia om nasjonalsangen. «Mange land har flere sanger av nasjonalsangkarakter, men som regel er bare en av dem er anerkjent av landets myndigheter som landets offisielle nasjonalsang,» står det videre. Det merkelige er at «i 1819 ble Sønner av Norge kåret til Norges nasjonalsang. Ja, vi elsker dette landet som kom i 1864, er aldri formelt erklært som nasjonalsang, selv om den gjennom bruk i dag er etablert som Nasjonalsangen. Til tider har flere vært i bruk. Etter Ole Vig lever diktet Blant alle lande, som han skrev som en fedrelandssang,» heter det videre hos Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

Elias Blix har skrevet flere salmer av nasjonal karakter. No livnar det i lundar ble utgitt i 1875 og synges svært ofte hos oss under feiringen av nasjonaldagen. Det samme kan en vel til en viss grad også si om Å, eg veit meg eit land fra 1896. Men denne siste fedrelandssalmen taler mer spesielt om nordnorsk natur og er ikke så samlende for landet som de tre første vi har nevnt her.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

Hos Elias Blix går naturen hånd i hånd med både det nasjonale og det kristelige. Det er ingen motsetning mellom naturen og Gud, men Gud er heller ikke i naturen. Den naturlige gudsåpenbaring vitner bare om at det finnes en Gud som har skapt naturen. Hos Blix finner vi at landet kan blomstre som en hage. Landets folk kan bo sammen som brødre fordi Gud binder dem sammen. Og salmene til Elias Blix er ofte fulle av natursymbolikk. Vinter må vike for vårsol. Og lyset og livet er sterkere enn vinter og mørke. Guds Ord er som vårsolen. Lysets krefter vil seire: «Men, Gud, du i nåde til oss såg / Din kjærleik oss ikkje gløymde / Du sende ditt ord til Noregs fjell / Og ljos over landet strøymde.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

Det er en enkel og folkelig symbolikk i salmen som folk flest forstår. Dette forklarer vel også noe av den enestående popularitet som salmen fikk. Symbolikken med ljoset og livet går igjen i flere av strofene: «Og Noreg det ligg vel langt i nord / Og vinteren varer lenge / Men ljoset og livet i ditt ord / Det ingen kan setja stenge».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

Vi ser også at allitterasjonene understreker budskapet i salmen. Ligg – langt, vinteren – varer, ljoset – livet, setja – stenge er alle bokstavrim hvor første konsonant i hvert trykksterkt ord begynner på samme bokstav. Igjen er det de lyse, livgivende kreftene som seirer. Så er da også Elias Blix vårens dikter fremfor noen. Og feiringen av nasjonaldagen faller sammen med våren og den lyse årstiden: «No livnar det i lundar / No lauvast det i li / Den heile skapning stundar / No fram til sumars tid.»

I denne salmen står vårens krefter som et symbol på hvordan Guds Ord skaper liv og lys i mennesket. I No livnar det i lundar er ikke det nasjonale bygd så sterkt ut som i Gud signe vårt dyre fedreland. Men Blix benytter her et annet symbol. Han bruker den «tørre jord» som et bilde på vårt fattige hjerte uten Guds Ord: «Så sende Gud sin Ande / Som dogg på tørre jord / Då vakna liv i landet / Då grøddest vent Guds ord» Men naturen har ingen egenverdi hos Elias Blix. Den vitner om at det er en Skaper, men det kan aldri skape. Det er bare Gud som kan skape liv gjennom den Hellige Ånd. Men våren hos Elias Blix peker utover seg selv og på det evige Guds rike: «Du vår med ljose dagar / Med lengting, liv og song / Du spår at Gud oss lagar / Ein betre vår ein gong».

Den samlingen av salmer som kom ut i 1891, var faktisk en hel liten salmebok. Og denne gangen hadde Elias Blix satt sitt navn på den. Her hadde han samlet hele 150 originale salmer. Året etter ble den godkjent til kirkebruk ved siden av Landstads Kirkesalmebog. For første gang i vår historie ble salmer diktet, gjendiktet og oversatt av bare en mann autorisert som kirkesalmebok. Og i tillegg til dette var den altså skrevet på landsmål (nynorsk). I salmen Gud signe vårt dyre fedreland er det Gud som står vakt om vårt land og gir oss fred: «Du verna vårt folk og gav oss fred / Og landet med lov me bygde». Men hvis Gud ikke får bygge landet, så er vårt arbeid forgjeves. Salmen avsluttes like optimistisk som den begynte med ønske om Guds velsignelse over land og folk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signa då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)
Riksmålsordboken (1977)

Om nasjonalsangen
Gud signe vårt dyre fedreland i original